Lars Reinton - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 11. des. 2024 kl. 12:42

2024-12-11T12:42:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2024 kl. 12:42
Linje 22:		Linje 22:
	Etter folkeskolen gikk Lars Reinton vinteren 1909-1910 på en kveldsskole som den unge læreren og dikteren og sambygdingen [[Olav Sletto]] stod for. Fagene var norsk landsmål og regning. Som 17-åring gikk han på [[Buskerud folkehøgskole]] på [[Fiskum]] i [[Eiker]] (1913-1914).		Etter folkeskolen gikk Lars Reinton vinteren 1909-1910 på en kveldsskole som den unge læreren og dikteren og sambygdingen [[Olav Sletto]] stod for. Fagene var norsk landsmål og regning. Som 17-åring gikk han på [[Buskerud folkehøgskole]] på [[Fiskum]] i [[Eiker]] (1913-1914).

	I [[1917]] tok Reinton lærerprøven ved [[Volda lærarskule\|lærerskolen i Volda]]. Etter det tok han middelskole og artiumskurs i Kristiania, og fikk examen artium i 1919. På oppfordring fra skolestyrer [[Olav Langeland]] virket Reinton som lærer ved Buskerud folkehøgskole i to år, før han høsten 1919 flyttet til Kristiania igjen og begynte på filologistudier. Han ble cand.philol. med historie hovedfag i 1928, og fikk lektorkompetanse etter pedagogisk eksamen i 1929. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]].		I [[1917]] tok Reinton lærerprøven ved [[Volda lærarskule\|lærerskolen i Volda]]. Etter det tok han middelskole og artiumskurs i Kristiania, og fikk examen artium i 1919. På oppfordring fra skolestyrer [[Olav Langeland (1866–1936)\|Olav Langeland]] virket Reinton som lærer ved Buskerud folkehøgskole i to år, før han høsten 1919 flyttet til Kristiania igjen og begynte på filologistudier. Han ble cand.philol. med historie hovedfag i 1928, og fikk lektorkompetanse etter pedagogisk eksamen i 1929. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]].

	== Studentaktivisme og målsak ==		== Studentaktivisme og målsak ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:40:23Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Reinton, Lars portr O Medhus.jpg\|Lars Reinton.\|[[Osvald Medhus]]}}'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune\|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han [[statsstipendiat]]. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om lokalhistorien, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans [[bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nært knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. Det gjelder definitivt hans doktoravhandling fra 1939 om ''[[Villandane]]'', og kan med god rett sies også om hans seinere store arbeid om seterdrift i Norge.</onlyinclude>		{{Thumb\|Reinton, Lars portr O Medhus.jpg\|Lars Reinton.\|[[Osvald Medhus]]}}'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune\|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han [[statsstipendiat]]. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om lokalhistorien, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans [[bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nært knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. Det gjelder definitivt hans doktoravhandling fra 1939 om ''[[Villandane]]'', og kan med god rett sies også om hans seinere store arbeid om seterdrift i Norge.</onlyinclude>

	== Bakgrunn, familie og oppvekst ==		== Bakgrunn, familie og oppvekst ==

Marianne Wiig: /* Lærer og lektor */ korr.

2021-10-17T08:25:03Z

Lærer og lektor: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2021 kl. 08:25
Linje 32:		Linje 32:
	Som nevnt hadde Reinton to års erfaring fra undervisning ved en folkehøyskole. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]]. Som ferdig utdannet lektor fikk Reinton stilling ved [[Arendal offentlige høyere almennskole]], der han var fra 1929-1934. Fra 1934 var han lektor ved [[Nordstrand høyere skole]] og andre gymnas i Oslo og [[Aker kommune\|Aker]]. Under krigen ble han avsatt av NS-myndighetene, og hadde da engasjementer for [[Riksarkivet]] og [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] (IFSK). Samtidig drev Lars og Torgny Reinton morsgarden Skattebøl i Ål i åra 1941-1945.		Som nevnt hadde Reinton to års erfaring fra undervisning ved en folkehøyskole. I studietiden arbeidet han i timelærerstilling ved den toårige lærerskolen ved [[Hallings gymnasium]]. Som ferdig utdannet lektor fikk Reinton stilling ved [[Arendal offentlige høyere almennskole]], der han var fra 1929-1934. Fra 1934 var han lektor ved [[Nordstrand høyere skole]] og andre gymnas i Oslo og [[Aker kommune\|Aker]]. Under krigen ble han avsatt av NS-myndighetene, og hadde da engasjementer for [[Riksarkivet]] og [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]] (IFSK). Samtidig drev Lars og Torgny Reinton morsgarden Skattebøl i Ål i åra 1941-1945.

	Etter krigen gjenopptok Reinton arbeidet i skolen, og hadde sin siste arbeidsplass som lektor ved [[~~Berle~~ skole]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Oslo. Han søkte avskjed fra skolen i 1955 for å drive forskningsarbeid på heltid som statsstipendiat. Han hadde for øvrig også kombinert skolearbeidet med selvstendig forskning og en dedikasjon til frivillig kulturarbeid. Han skrev i denne tida to lærebøker, ''Den norrøne litteraturen'' (1946) og ''Gamalnorsk og gamalislandsk'' (1949).		Etter krigen gjenopptok Reinton arbeidet i skolen, og hadde sin siste arbeidsplass som lektor ved [[Berles skole]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Oslo. Han søkte avskjed fra skolen i 1955 for å drive forskningsarbeid på heltid som statsstipendiat. Han hadde for øvrig også kombinert skolearbeidet med selvstendig forskning og en dedikasjon til frivillig kulturarbeid. Han skrev i denne tida to lærebøker, ''Den norrøne litteraturen'' (1946) og ''Gamalnorsk og gamalislandsk'' (1949).

	== Folk og fortid i Hol ==		== Folk og fortid i Hol ==

Hans P. Hosar: /* Kilder */ Lenke

2019-10-25T05:20:57Z

Kilder: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2019 kl. 05:20
Linje 94:		Linje 94:
	*[[Randi Bjørkvik\|Bjørkvik, Randi]]: «Gards og slektshistorie 1920-1969. Undervegs mot den konkrete og levende gardshistorie», i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		*[[Randi Bjørkvik\|Bjørkvik, Randi]]: «Gards og slektshistorie 1920-1969. Undervegs mot den konkrete og levende gardshistorie», i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	*[[Rolf Fladby\|Fladby, Rolf]]: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		*[[Rolf Fladby\|Fladby, Rolf]]: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	*Rime, Rolv (psevdonym for Lars Reinton): ''Rolv Rimes dagbok: fra det 10.til det 24. år''. Utg. ved Helga Eng, Oslo 1935.		*Rime, Rolv (psevdonym for Lars Reinton): ''Rolv Rimes dagbok: fra det 10.til det 24. år''. Utg. ved [[Helga Eng]], Oslo 1935.
	*[[Kåre Olav Solhjell\|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år'', bd. 1.		*[[Kåre Olav Solhjell\|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år'', bd. 1.
	*Studentene fra 1919. ''Biografiske opplysninger m.v. samlet til 30-års jubileet 1949'', ved O. Delphin Amundsen. Oslo 1950.		*Studentene fra 1919. ''Biografiske opplysninger m.v. samlet til 30-års jubileet 1949'', ved O. Delphin Amundsen. Oslo 1950.

Cnyborg: hbr

2018-12-18T09:13:34Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 09:13
Linje 87:		Linje 87:

	==Kilder==		==Kilder==
			*{{hbr1-1\|pf01037116000895\|Lars Reinton}}.
	*Almenningen, O., Hoel, O.L., Pilskog, G.M. og Tangen, H. (red.): Studentar i målstrid. Studentmållaget i Oslo 1900-2000. Utg. av Studentmållaget i Oslo, i kommisjon hjå Det Norske Samlaget. Oslo 2003.		*Almenningen, O., Hoel, O.L., Pilskog, G.M. og Tangen, H. (red.): Studentar i målstrid. Studentmållaget i Oslo 1900-2000. Utg. av Studentmållaget i Oslo, i kommisjon hjå Det Norske Samlaget. Oslo 2003.
	*[[Alsvik, Ola]]: «Fornuft og følelser. To linjer i norsk lokalhistorisk forskning på 1900-tallet» i Aune, Anne og Valderhaug, Gudmund (red.) ''Undervegs''. Festskrift til Egil Nysæter, ABM-media AS 2009.		*[[Alsvik, Ola]]: «Fornuft og følelser. To linjer i norsk lokalhistorisk forskning på 1900-tallet» i Aune, Anne og Valderhaug, Gudmund (red.) ''Undervegs''. Festskrift til Egil Nysæter, ABM-media AS 2009.

Havre: /* Bakgrunn, familie og oppvekst */ lagt inn dødsår hentet fra "gravminner i Norge"

2018-09-10T07:52:57Z

Bakgrunn, familie og oppvekst: lagt inn dødsår hentet fra "gravminner i Norge"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2018 kl. 07:52
Linje 15:		Linje 15:
	Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen [[Helga Eng]], som brukte dagboka som utgangspunkt for en utviklingspsykologisk studie gjengitt i den samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal.		Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen [[Helga Eng]], som brukte dagboka som utgangspunkt for en utviklingspsykologisk studie gjengitt i den samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal.

	Lars Reinton giftet seg i 1939 med lektor [[Ingrid Evang]] (1904-?), datter av byråsjef Jens Ingolf Evang og adjunkt Anna Beata Wexelsen. Ingrid var aktiv i akademiske og andre kvinneorganisasjoner, til dels på internasjonalt nivå. Hun var søster til seinere helsedirektør [[Karl Evang]] og den seinere etterretningssjef [[Vilhelm Evang]]. De to brødrene tilhørte i 1920-åra den venstreradikale [[Mot Dag]]-grupperingen, som Lars fikk nær kontakt med gjennom [[Studentmållaget]] og engasjement i [[Det Norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]](se nedenfor). Gjennomgåtte kilder røper imidlertid ikke noe om Ingrid Evang Reintons politiske holdninger og eventuelle aktivisme.		Lars Reinton giftet seg i 1939 med lektor [[Ingrid Evang]] (1904-1984), datter av byråsjef Jens Ingolf Evang og adjunkt Anna Beata Wexelsen. Ingrid var aktiv i akademiske og andre kvinneorganisasjoner, til dels på internasjonalt nivå. Hun var søster til seinere helsedirektør [[Karl Evang]] og den seinere etterretningssjef [[Vilhelm Evang]]. De to brødrene tilhørte i 1920-åra den venstreradikale [[Mot Dag]]-grupperingen, som Lars fikk nær kontakt med gjennom [[Studentmållaget]] og engasjement i [[Det Norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]](se nedenfor). Gjennomgåtte kilder røper imidlertid ikke noe om Ingrid Evang Reintons politiske holdninger og eventuelle aktivisme.

	Lars og Ingrid Reinton fikk tre barn.		Lars og Ingrid Reinton fikk tre barn.

PaulVIF på 14. mai 2018 kl. 13:18

2018-05-14T13:18:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 13:18
Linje 52:		Linje 52:
	Lars Reintons vitenskapelige produksjon består ellers av artikler i [[Heimen]] og i andre tidsskrifter, årbøker, festskrifter og oppslagsverk.		Lars Reintons vitenskapelige produksjon består ellers av artikler i [[Heimen]] og i andre tidsskrifter, årbøker, festskrifter og oppslagsverk.

	Han hadde en rekke studie- og forskningsopphold i flere land, blant annet med Fulbright-Smidt Mundt-stipend i USA 1953-1954, stipend fra Universitetet i Glasgow til studieopphold i Skottland og de britiske øyer.		Han hadde en rekke studie- og forskningsopphold i flere land, blant annet med Fulbright-Smidt Mundt-stipend i USA 1953-1954, stipend fra Universitetet i Glasgow til studieopphold i [[Skottland]] og [[de britiske øyer]].

	Han ble medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i [[1953]]		Han ble medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i [[1953]]

PaulVIF på 13. mai 2017 kl. 15:07

2017-05-13T15:07:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2017 kl. 15:07
Linje 5:		Linje 5:
	Lars Reinton var sønn av Sjugurd (Sigurd) Olson (oftest omtalt som [[Sjugurd O. Reinton\|S. Reinton]]) fra nedre søre Reinton i Moen, Hol, (1855-1932) og Ågot Tolleivsdt. fra Skattebøl i [[Ål i Hallingdal\|Ål]] (1860-1938). Lars hadde ti søsken som vokste opp (sju brødre og tre søstre).		Lars Reinton var sønn av Sjugurd (Sigurd) Olson (oftest omtalt som [[Sjugurd O. Reinton\|S. Reinton]]) fra nedre søre Reinton i Moen, Hol, (1855-1932) og Ågot Tolleivsdt. fra Skattebøl i [[Ål i Hallingdal\|Ål]] (1860-1938). Lars hadde ti søsken som vokste opp (sju brødre og tre søstre).

	Faren var lærer og kirkesanger i Hol fra 1884 til 1919, og en drivende kraft i mye av det som foregikk i Hol både hva gjaldt kulturvirksomhet, næringsutvikling og politikk. Han var ordfører i flere perioder (Venstre). Oppvekstmiljøet til Lars og søskenflokken var preget av farens sentrale posisjon i bygda. Hele familien følte seg knyttet til norskdomsrørsla og den frilynte ungdomsbevegelsen som var inspirert av [[Grundtvig]] og [[Christopher Bruun]]. Kjærligheten til nasjonen, jorda og bondekulturen var overordnede verdier. Merkesaker var norskdom i språk og kultur, avholdssak og (frilynt) kristendom.		Faren var lærer og kirkesanger i Hol fra 1884 til 1919, og en drivende kraft i mye av det som foregikk i Hol både hva gjaldt kulturvirksomhet, næringsutvikling og politikk. Han var ordfører i flere perioder (Venstre). Oppvekstmiljøet til Lars og søskenflokken var preget av farens sentrale posisjon i bygda. Hele familien følte seg knyttet til norskdomsrørsla og den frilynte ungdomsbevegelsen som var inspirert av [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvig]] og [[Christopher Bruun]]. Kjærligheten til nasjonen, jorda og bondekulturen var overordnede verdier. Merkesaker var norskdom i språk og kultur, avholdssak og (frilynt) kristendom.

	Lesing og skriving, musikk og annen kunstnerisk virksomhet og håndverksferdigheter ble framelsket i familien Reinton. Flere av søsknene til Lars spilte instrumenter. Broren [[Olav Reinton\|Olav]] (1886-1916) var organist i Hols-kirkene. Han var også fotograf ved siden av hovedyrket som herredskasserer. Broren [[Sigurd Reinton\|Sigurd]] dirigerte sangkoret i bygda, [[Einar Reinton\|Einar]] dirigerte hornmusikken. Søster [[Ågot Reinton\|Ågot]] tok utdannelse i søm og veving. Lars selv spilte også orgel, og vikarierte gjerne for broren som organist ved gudstjenestene. Lars var også en habil langeleiksspiller, og han var dyktig i sløyd og tegning.		Lesing og skriving, musikk og annen kunstnerisk virksomhet og håndverksferdigheter ble framelsket i familien Reinton. Flere av søsknene til Lars spilte instrumenter. Broren [[Olav Reinton\|Olav]] (1886-1916) var organist i Hols-kirkene. Han var også fotograf ved siden av hovedyrket som herredskasserer. Broren [[Sigurd Reinton\|Sigurd]] dirigerte sangkoret i bygda, [[Einar Reinton\|Einar]] dirigerte hornmusikken. Søster [[Ågot Reinton\|Ågot]] tok utdannelse i søm og veving. Lars selv spilte også orgel, og vikarierte gjerne for broren som organist ved gudstjenestene. Lars var også en habil langeleiksspiller, og han var dyktig i sløyd og tegning.

Hans P. Hosar: /* Bakgrunn, familie og oppvekst */

2016-11-29T11:41:07Z

Bakgrunn, familie og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2016 kl. 11:41
Linje 15:		Linje 15:
	Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen [[Helga Eng]], som brukte dagboka som utgangspunkt for en utviklingspsykologisk studie gjengitt i den samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal.		Vi får et enestående innblikk i Lars Reintons oppvekst i og med at han skrev dagbok alt fra niårsalderen. Dagboka ble utgitt i 1935 ved pedagogen [[Helga Eng]], som brukte dagboka som utgangspunkt for en utviklingspsykologisk studie gjengitt i den samme utgivelsen. I den trykte dagboka ble det brukt psevdonym for hovedpersonen og hans nærmeste. Dagbokskriveren fikk navnet Rolv Rime. Også de mest sentrale stedsnavn ble forandret, Hol ble for eksempel til Vaal.

	Lars Reinton giftet seg i 1939 med lektor [[Ingrid Evang]] (1904-?), datter av byråsjef Jens Ingolf Evang og adjunkt Anna Beata Wexelsen. Ingrid var aktiv i akademiske og andre kvinneorganisasjoner, til dels på internasjonalt nivå. Hun var søster til seinere helsedirektør [[Karl Evang]] og den seinere etterretningssjef [[Vilhelm Evang]]. De tilhørte i 1920-åra den venstreradikale [[Mot Dag]]-grupperingen, som Lars fikk nær kontakt med gjennom [[Studentmållaget]] og engasjement i [[Det Norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]](se nedenfor). Gjennomgåtte kilder røper imidlertid ikke noe om Ingrid Evang Reintons politiske holdninger og eventuelle aktivisme.		Lars Reinton giftet seg i 1939 med lektor [[Ingrid Evang]] (1904-?), datter av byråsjef Jens Ingolf Evang og adjunkt Anna Beata Wexelsen. Ingrid var aktiv i akademiske og andre kvinneorganisasjoner, til dels på internasjonalt nivå. Hun var søster til seinere helsedirektør [[Karl Evang]] og den seinere etterretningssjef [[Vilhelm Evang]]. De to brødrene tilhørte i 1920-åra den venstreradikale [[Mot Dag]]-grupperingen, som Lars fikk nær kontakt med gjennom [[Studentmållaget]] og engasjement i [[Det Norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]](se nedenfor). Gjennomgåtte kilder røper imidlertid ikke noe om Ingrid Evang Reintons politiske holdninger og eventuelle aktivisme.

	Lars og Ingrid Reinton fikk tre barn.		Lars og Ingrid Reinton fikk tre barn.

Hans P. Hosar: Språkvask

2016-10-20T08:27:09Z

Språkvask

Vis endringer