Lars Slagsvold - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://da.digitalarkivet.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-16T10:37:39Z

Teksterstatting – «http://da.digitalarkivet.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 10:37
Linje 34:		Linje 34:
	*Aftenposten 3. september 1959: nekrolog over Lars Slagsvold (usignert).		*Aftenposten 3. september 1959: nekrolog over Lars Slagsvold (usignert).
	*[https://nbl.snl.no/Lars_Slagsvold Weiert Vellom om Lars Slagsvold i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Lars_Slagsvold Weiert Vellom om Lars Slagsvold i Norsk biografisk leksikon]
	*[~~http~~://da.digitalarkivet.no~~/ft/person~~/pf01037053000449 Folketellingen for Romedal herred 1900]		*[https://www.digitalarkivet.no/pf01037053000449 Folketellingen for Romedal herred 1900]
	*[~~http~~://da.digitalarkivet.no~~/ft/person~~/pf01036412004316 Folketellingen for Trysil herred 1910]. NB: Fødeåret er her feilaktig oppgitt til 1886.		*[https://www.digitalarkivet.no/pf01036412004316 Folketellingen for Trysil herred 1910]. NB: Fødeåret er her feilaktig oppgitt til 1886.
	* {{hbr1-1\|pf01036412004316\|Lars Slagsvold}}		* {{hbr1-1\|pf01036412004316\|Lars Slagsvold}}

Stigrp: faksimile

2024-11-05T07:55:03Z

faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2024 kl. 07:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lars Slagsvold faksimile ~~Aftenposten nekrolog~~ 1959.jpg\|Faksimile fra ~~Aftenposten~~ 3. september 1959; ~~utsnitt~~ av ~~nekrolog over~~ Lars Slagsvold.}}		{{thumb\|Lars Slagsvold faksimile 1959.jpg\|Faksimile fra ''Drammens Tidende'' 3. september 1959; omtale av Lars Slagsvold ved hans bortgang.}}
	'''[[Lars Slagsvold\|Lars Magnussen Slagsvold]]''' (født 24. april 1887 i [[Romedal]] i dagens [[Stange kommune]], død 2. september 1959 i [[Oslo]]) var veterinær. Mellom 1936 og 1945 var han den første professor i indremedisin og bestyrer av de medisinske klinikker ved [[Norges veterinærhøgskole]], deretter var han direktør for det sivile veterinærvesen og sjef for Veterinærdirektoratet under [[Landbruksdepartementet]] fram til 1957. Han bidro sterkt til bekjempelsen av smittsomme og parasittære sykdommer i den norske husdyrbestanden, og til at tuberkulose og brucellose hos storfe i praksis ble utryddet i Norge i 1930-årene.		'''[[Lars Slagsvold\|Lars Magnussen Slagsvold]]''' (født 24. april 1887 i [[Romedal]] i dagens [[Stange kommune]], død 2. september 1959 i [[Oslo]]) var veterinær. Mellom 1936 og 1945 var han den første professor i indremedisin og bestyrer av de medisinske klinikker ved [[Norges veterinærhøgskole]], deretter var han direktør for det sivile veterinærvesen og sjef for Veterinærdirektoratet under [[Landbruksdepartementet]] fram til 1957. Han bidro sterkt til bekjempelsen av smittsomme og parasittære sykdommer i den norske husdyrbestanden, og til at tuberkulose og brucellose hos storfe i praksis ble utryddet i Norge i 1930-årene.

Stigrp på 5. nov. 2024 kl. 07:50

2024-11-05T07:50:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2024 kl. 07:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lars Slagsvold faksimile Aftenposten nekrolog 1959.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 3. september 1959; utsnitt av nekrolog over Lars Slagsvold.}}		{{thumb\|Lars Slagsvold faksimile Aftenposten nekrolog 1959.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 3. september 1959; utsnitt av nekrolog over Lars Slagsvold.}}
	[[Lars Slagsvold\|Lars Magnussen Slagsvold]] (født 24. april 1887 i [[Romedal]] i dagens [[Stange kommune]], død 2. september 1959 i [[Oslo]]) var veterinær. Mellom 1936 og 1945 var han den første professor i indremedisin og bestyrer av de medisinske klinikker ved [[Norges veterinærhøgskole]], deretter var han direktør for det sivile veterinærvesen og sjef for Veterinærdirektoratet under [[Landbruksdepartementet]] fram til 1957. Han bidro sterkt til bekjempelsen av smittsomme og parasittære sykdommer i den norske husdyrbestanden, og til at tuberkulose og brucellose hos storfe i praksis ble utryddet i Norge i 1930-årene.		'''[[Lars Slagsvold\|Lars Magnussen Slagsvold]]''' (født 24. april 1887 i [[Romedal]] i dagens [[Stange kommune]], død 2. september 1959 i [[Oslo]]) var veterinær. Mellom 1936 og 1945 var han den første professor i indremedisin og bestyrer av de medisinske klinikker ved [[Norges veterinærhøgskole]], deretter var han direktør for det sivile veterinærvesen og sjef for Veterinærdirektoratet under [[Landbruksdepartementet]] fram til 1957. Han bidro sterkt til bekjempelsen av smittsomme og parasittære sykdommer i den norske husdyrbestanden, og til at tuberkulose og brucellose hos storfe i praksis ble utryddet i Norge i 1930-årene.

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Romedal» til «Kategori:Romedal (tidligere kommune)»

2024-01-16T11:24:11Z

Teksterstatting – «Kategori:Romedal» til «Kategori:Romedal (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2024 kl. 11:24
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Romedal]]		[[Kategori:Romedal (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1887]]		[[Kategori:Fødsler i 1887]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:10:20Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:10
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[~~kategori~~:Romedal]]		[[Kategori:Romedal]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1887]]		[[Kategori:Fødsler i 1887]]

Kallrustad: /* Enkelte bosteder */

2023-08-23T11:55:06Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 11:55
Linje 17:		Linje 17:

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
	Ved folketellingen for 1900 er Lars Slagsvold oppført på ~~gårdens Slagsvold i Romedal herred~~. Ved folketellingen for Trysil herred ~~i1910~~ er han oppført som ''Dyrlæge i Trysil'' på Hammeren. I adresseboka for Oslo er Slagsvold oppført som dyrlege og avdelingssjef ved Veterinærinstituttet på adressen [[Ullevålsveien]] 68, som også var instituttets adresse. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført som dyrlege, professor og bestyrer med adresse [[Pavels' gate]] 7. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1955, da som veterinærdirektør.		Ved folketellingen for 1900 er Lars Slagsvold oppført på gården Slagsvoll. Ved folketellingen for Trysil herred i 1910 er han oppført som ''Dyrlæge i Trysil'' på Hammeren. I adresseboka for Oslo er Slagsvold oppført som dyrlege og avdelingssjef ved Veterinærinstituttet på adressen [[Ullevålsveien]] 68, som også var instituttets adresse. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført som dyrlege, professor og bestyrer med adresse [[Pavels' gate]] 7. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1955, da som veterinærdirektør.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Kallrustad: lenker

2023-08-23T11:54:32Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lars Slagsvold faksimile Aftenposten nekrolog 1959.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 3. september 1959; utsnitt av nekrolog over Lars Slagsvold.}}		{{thumb\|Lars Slagsvold faksimile Aftenposten nekrolog 1959.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 3. september 1959; utsnitt av nekrolog over Lars Slagsvold.}}
	[[Lars Slagsvold\|Lars Magnussen Slagsvold]] (født 24. april 1887 i [[Romedal]] i dagens [[Stange kommune]], død 2. september 1959 i Oslo) var veterinær. Mellom 1936 og 1945 var han den første professor i indremedisin og bestyrer av de medisinske klinikker ved Norges veterinærhøgskole, deretter var han direktør for det sivile veterinærvesen og sjef for Veterinærdirektoratet under Landbruksdepartementet fram til 1957. Han bidro sterkt til bekjempelsen av smittsomme og parasittære sykdommer i den norske husdyrbestanden, og til at tuberkulose og brucellose hos storfe i praksis ble utryddet i Norge i 1930-årene.		[[Lars Slagsvold\|Lars Magnussen Slagsvold]] (født 24. april 1887 i [[Romedal]] i dagens [[Stange kommune]], død 2. september 1959 i [[Oslo]]) var veterinær. Mellom 1936 og 1945 var han den første professor i indremedisin og bestyrer av de medisinske klinikker ved [[Norges veterinærhøgskole]], deretter var han direktør for det sivile veterinærvesen og sjef for Veterinærdirektoratet under [[Landbruksdepartementet]] fram til 1957. Han bidro sterkt til bekjempelsen av smittsomme og parasittære sykdommer i den norske husdyrbestanden, og til at tuberkulose og brucellose hos storfe i praksis ble utryddet i Norge i 1930-årene.

	== Familie ==		== Familie ==
	Lars Slagsvold var sønn av gårdbruker Magnus Slagsvold (1854-1921) og Inger Krogstie (1855-1924), og ble gift i 1924 med Polly Paulsen (1888-1966).		Lars Slagsvold var sønn av gårdbruker Magnus Slagsvold (1854-1921) og Inger Krogstie (1855-1924), og ble gift i 1924 med Polly Paulsen (1888-1966).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Lars Slagsvold vokste opp på familiegården ~~Slagsvold~~ i Romedal i dagens Stange kommune. I 1909 tok han eksamen ved Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Senere i karrieren foretok han en rekke studiereiser til utlandet.		Lars Slagsvold vokste opp på familiegården Slagsvoll i Romedal i dagens Stange kommune. I 1909 tok han eksamen ved Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i [[København]]. Senere i karrieren foretok han en rekke studiereiser til utlandet.

	Etter endt utdannelse i København var Slagsvold assistentveterinær på den Bornholm en kort periode, før han var amtsdyrlege i Trysil og Engerdal 1909-1917. I 1917 ble han knyttet til Veterinærinstituttet i Oslo som vitenskapelig assistent, fra 1919 som avdelingssjef. Mellom 1921 og 1923 var han stadsdyrlege på Gjøvik, men returnerte i 1924 til sin stilling ved Veterinærinstituttet.		Etter endt utdannelse i København var Slagsvold assistentveterinær på den Bornholm en kort periode, før han var amtsdyrlege i Trysil og Engerdal 1909-1917. I 1917 ble han knyttet til Veterinærinstituttet i Oslo som vitenskapelig assistent, fra 1919 som avdelingssjef. Mellom 1921 og 1923 var han stadsdyrlege på Gjøvik, men returnerte i 1924 til sin stilling ved Veterinærinstituttet.

Kallrustad: Teksterstatting – «han han» til «han»

2022-08-03T09:02:00Z

Teksterstatting – «han han» til «han»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 09:02
Linje 10:		Linje 10:
	Etter endt utdannelse i København var Slagsvold assistentveterinær på den Bornholm en kort periode, før han var amtsdyrlege i Trysil og Engerdal 1909-1917. I 1917 ble han knyttet til Veterinærinstituttet i Oslo som vitenskapelig assistent, fra 1919 som avdelingssjef. Mellom 1921 og 1923 var han stadsdyrlege på Gjøvik, men returnerte i 1924 til sin stilling ved Veterinærinstituttet.		Etter endt utdannelse i København var Slagsvold assistentveterinær på den Bornholm en kort periode, før han var amtsdyrlege i Trysil og Engerdal 1909-1917. I 1917 ble han knyttet til Veterinærinstituttet i Oslo som vitenskapelig assistent, fra 1919 som avdelingssjef. Mellom 1921 og 1923 var han stadsdyrlege på Gjøvik, men returnerte i 1924 til sin stilling ved Veterinærinstituttet.

	De første bygningene ved Norges veterinærhøgskole i Oslo sto ferdig i 1929, og ble da tatt i bruk som Statens veterinærklinikk med Slagsvold som bestyrer. I 1936 overtok ~~han~~ han professoratet i indremedisin ved Veterinærhøgskolen, i tillegg til at han fortsatte som bestyrer av de medisinske klinikkene, som da ble del av høgskolen. Slagsvold satt i stillingen til 1945, da han ble utnevnt til direktør for det sivile veterinærvesen og sjef for Veterinærdirektoratet under Landbruksdepartementet, en posisjon han hadde fram til 1957.		De første bygningene ved Norges veterinærhøgskole i Oslo sto ferdig i 1929, og ble da tatt i bruk som Statens veterinærklinikk med Slagsvold som bestyrer. I 1936 overtok han professoratet i indremedisin ved Veterinærhøgskolen, i tillegg til at han fortsatte som bestyrer av de medisinske klinikkene, som da ble del av høgskolen. Slagsvold satt i stillingen til 1945, da han ble utnevnt til direktør for det sivile veterinærvesen og sjef for Veterinærdirektoratet under Landbruksdepartementet, en posisjon han hadde fram til 1957.

	I Slagsvolds tid som veterinærdirektør ble store deler av den veterinære lovgivning forandret og modernisert, blant annet ble stillinger som fylkesveterinærer ble opprettet, distriktsveterinærordningen ble utbygd, og loven om kjøttkontroll ble utvidet.		I Slagsvolds tid som veterinærdirektør ble store deler av den veterinære lovgivning forandret og modernisert, blant annet ble stillinger som fylkesveterinærer ble opprettet, distriktsveterinærordningen ble utbygd, og loven om kjøttkontroll ble utvidet.

Cnyborg: Kategori:St. Olavs Orden

2018-03-07T07:53:57Z

Kategori:St. Olavs Orden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 07:53
Linje 36:		Linje 36:
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037053000449 Folketellingen for Romedal herred 1900]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037053000449 Folketellingen for Romedal herred 1900]
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036412004316 Folketellingen for Trysil herred 1910]. NB: Fødeåret er her feilaktig oppgitt til 1886.		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036412004316 Folketellingen for Trysil herred 1910]. NB: Fødeåret er her feilaktig oppgitt til 1886.
			* {{hbr1-1\|pf01036412004316\|Lars Slagsvold}}

	{{DEFAULTSORT:Slagsvold,Lars}}		{{DEFAULTSORT:Slagsvold,Lars}}
Linje 43:		Linje 44:
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
			[[kategori:Romedal]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1887]]		[[Kategori:Fødsler i 1887]]
Linje 48:		Linje 50:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]]
	[[Kategori:Trysil kommune]]		[[Kategori:Trysil kommune]]
	[[Kategori:~~Riddere av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-11-08T11:06:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2015 kl. 11:06
Linje 10:		Linje 10:
	Etter endt utdannelse i København var Slagsvold assistentveterinær på den Bornholm en kort periode, før han var amtsdyrlege i Trysil og Engerdal 1909-1917. I 1917 ble han knyttet til Veterinærinstituttet i Oslo som vitenskapelig assistent, fra 1919 som avdelingssjef. Mellom 1921 og 1923 var han stadsdyrlege på Gjøvik, men returnerte i 1924 til sin stilling ved Veterinærinstituttet.		Etter endt utdannelse i København var Slagsvold assistentveterinær på den Bornholm en kort periode, før han var amtsdyrlege i Trysil og Engerdal 1909-1917. I 1917 ble han knyttet til Veterinærinstituttet i Oslo som vitenskapelig assistent, fra 1919 som avdelingssjef. Mellom 1921 og 1923 var han stadsdyrlege på Gjøvik, men returnerte i 1924 til sin stilling ved Veterinærinstituttet.

	De første bygningene ved Norges veterinærhøgskole i Oslo sto ferdig i 1929, og ble da tatt i bruk som Statens veterinærklinikk med Slagsvold som bestyrer. I 1936 overtok han han professoratet i indremedisin ved Veterinærhøgskolen, i tillegg til at han ~~bestyrte de~~ bestyrer av de medisinske klinikkene. Slagsvold satt i stillingen til 1945, da han ble utnevnt til direktør for det sivile veterinærvesen og sjef for Veterinærdirektoratet under Landbruksdepartementet, en posisjon han hadde fram til 1957.		De første bygningene ved Norges veterinærhøgskole i Oslo sto ferdig i 1929, og ble da tatt i bruk som Statens veterinærklinikk med Slagsvold som bestyrer. I 1936 overtok han han professoratet i indremedisin ved Veterinærhøgskolen, i tillegg til at han fortsatte som bestyrer av de medisinske klinikkene, som da ble del av høgskolen. Slagsvold satt i stillingen til 1945, da han ble utnevnt til direktør for det sivile veterinærvesen og sjef for Veterinærdirektoratet under Landbruksdepartementet, en posisjon han hadde fram til 1957.

	I Slagsvolds tid som veterinærdirektør ble store deler av den veterinære lovgivning forandret og modernisert, blant annet ble stillinger som fylkesveterinærer ble opprettet, distriktsveterinærordningen ble utbygd, og loven om kjøttkontroll ble utvidet.		I Slagsvolds tid som veterinærdirektør ble store deler av den veterinære lovgivning forandret og modernisert, blant annet ble stillinger som fylkesveterinærer ble opprettet, distriktsveterinærordningen ble utbygd, og loven om kjøttkontroll ble utvidet.