Larvik grevskap - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Litteratur */

2024-12-31T11:30:09Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2024 kl. 11:30
Linje 58:		Linje 58:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Rian, Øystein: ''Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821''. Utg. Vestfold fylkeskommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.		* Rian, Øystein: ''Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821''. Utg. Vestfold fylkeskommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.
	* Wasberg, Gunnar Christie, ''I takt med Europa, Larvik grevskap'', Oslo 1970~~. S~~. 34 - 44		* Wasberg, Gunnar Christie, ''I takt med Europa, Larvik grevskap'', Oslo 1970, s. 34-44.
	* Wasberg, Gunnar Christie, ''Larvik 300 år'', Larvik 1971~~. S~~. 45 - 53		* Wasberg, Gunnar Christie, ''Larvik 300 år'', Larvik 1971, s. 45-53
	* Wasberg, Gunnar Christie, ''En arv som forplikter, Larvik og Omegns Museumsforening 1916-1991'', Utgitt av Foreningens styre, Larvik 1991, S. 15 - 19.		* Wasberg, Gunnar Christie, ''En arv som forplikter, Larvik og Omegns Museumsforening 1916-1991'', Utgitt av Foreningens styre, Larvik 1991, s. 15-19.
	* Wasberg, Gunnar Christie, ''Fritzøe Jernverk – Historiske hovedlinjer'', Nesjar heftet 2005 – 2006, utgitt av Brunlanes Historielag, S. 20.		* Wasberg, Gunnar Christie, ''Fritzøe Jernverk – Historiske hovedlinjer'', Nesjar heftet 2005 – 2006, utgitt av Brunlanes Historielag, s. 20.


	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Compliance99+: Nye kilder

2024-12-28T13:21:22Z

Nye kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2024 kl. 13:21
Linje 58:		Linje 58:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Rian, Øystein: ''Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821''. Utg. Vestfold fylkeskommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.		* Rian, Øystein: ''Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821''. Utg. Vestfold fylkeskommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.
			* Wasberg, Gunnar Christie, ''I takt med Europa, Larvik grevskap'', Oslo 1970. S. 34 - 44
			* Wasberg, Gunnar Christie, ''Larvik 300 år'', Larvik 1971. S. 45 - 53
			* Wasberg, Gunnar Christie, ''En arv som forplikter, Larvik og Omegns Museumsforening 1916-1991'', Utgitt av Foreningens styre, Larvik 1991, S. 15 - 19.
			* Wasberg, Gunnar Christie, ''Fritzøe Jernverk – Historiske hovedlinjer'', Nesjar heftet 2005 – 2006, utgitt av Brunlanes Historielag, S. 20.


	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Birk|» til «[[birk|»

2024-09-26T07:32:53Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Birk|» til «[[birk|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2024 kl. 07:32
Linje 13:		Linje 13:
	En rekke bestemmelser var hentet fra dansk lovgivning om adelige gods:		En rekke bestemmelser var hentet fra dansk lovgivning om adelige gods:

	*''[[~~Leksikon:Birk~~\|Birkerett]]''. Grevskapet ble en egen rettskrets, ''birk'', der greven utnevnte dommerne i 1. og 2. instans: I 1. instans en sorenbirkeskriver i stedet for sorenskriveren. Han var også byfogd i Larvik. I 2. instans en overbirkedommer i stedet for lagmannen i Tønsberg.		*''[[birk\|Birkerett]]''. Grevskapet ble en egen rettskrets, ''birk'', der greven utnevnte dommerne i 1. og 2. instans: I 1. instans en sorenbirkeskriver i stedet for sorenskriveren. Han var også byfogd i Larvik. I 2. instans en overbirkedommer i stedet for lagmannen i Tønsberg.
	*''[[Leksikon:Hals- og håndsrett\|Hals og håndsrett]]''. Greven fikk påtalemakt i straffesaker og myndighet til å iverksette straffer. Bøter tilfalt greven.		*''[[Leksikon:Hals- og håndsrett\|Hals og håndsrett]]''. Greven fikk påtalemakt i straffesaker og myndighet til å iverksette straffer. Bøter tilfalt greven.
	*''[[Leksikon:Patronatsrett\|Patronatsrett]]'' til kirkene i grevskapet, dvs. eiendomsretten til kirkene og ''kallsrett'' til de fire sokneprestembetene.		*''[[Leksikon:Patronatsrett\|Patronatsrett]]'' til kirkene i grevskapet, dvs. eiendomsretten til kirkene og ''kallsrett'' til de fire sokneprestembetene.

PaulVIF på 15. mai 2024 kl. 21:38

2024-05-15T21:38:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 21:38
Linje 22:		Linje 22:

	== Tilliggende jordegods, bruk og verk ==		== Tilliggende jordegods, bruk og verk ==
	Greven bygde opp et gods som fra 1750 omfattet over halvparten av matrikkelskylda i Larvik grevskap (55 prosent), med over 600 leilendinger. Dessuten hadde greven over hundre leilendinger utenfor grevskapet. Kjernen i godset var de store bedriftene, Fritsø jernverk og Fritsø sagbruk. Til dem var knyttet ''driftsprivilegier'', mest omfattende til jernverket med en sirkumferens på fire norske mil og forrettigheter til skogen og til ytelser fra bøndene. Sagbruket hadde forkjøpsrett til tømmer i Numedal og Sandsvær, avgrenset av Kongsberg sølvverks rettigheter. Gyldenløve sikret seg dessuten rike jerngruver nær Arendal, som sammen med sikker tilførsel av trekull fra bøndene i Larvik grevskap gjorde Fritsø jernverk til Norges største jernverk. Sagbruket var også blant de største sagbrukene i landet.		Greven bygde opp et gods som fra 1750 omfattet over halvparten av matrikkelskylda i Larvik grevskap (55 prosent), med over 600 leilendinger. Dessuten hadde greven over hundre leilendinger utenfor grevskapet. Kjernen i godset var de store bedriftene, Fritsø jernverk og Fritsø sagbruk. Til dem var knyttet ''driftsprivilegier'', mest omfattende til jernverket med en [[sirkumferens]] på fire norske mil og forrettigheter til skogen og til ytelser fra bøndene. Sagbruket hadde forkjøpsrett til tømmer i Numedal og Sandsvær, avgrenset av Kongsberg sølvverks rettigheter. Gyldenløve sikret seg dessuten rike jerngruver nær Arendal, som sammen med sikker tilførsel av trekull fra bøndene i Larvik grevskap gjorde Fritsø jernverk til Norges største jernverk. Sagbruket var også blant de største sagbrukene i landet.

	== Administrasjonen ==		== Administrasjonen ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Vestfold» til «Kategori:Vestfold fylke»

2024-01-01T10:09:06Z

Teksterstatting – «Kategori:Vestfold» til «Kategori:Vestfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 10:09
Linje 65:		Linje 65:


	[[Kategori:Vestfold]]		[[Kategori:Vestfold fylke]]
	[[Kategori:Færder kommune]]		[[Kategori:Færder kommune]]
	[[Kategori:Tjøme]]		[[Kategori:Tjøme]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Vestfold og Telemark fylke» til «»

2024-01-01T07:57:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Vestfold og Telemark fylke» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 07:57
Linje 64:		Linje 64:
	*[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/larvik-grevskaps-arkiv-1671-1821 Om Larvik grevskaps arkiv på Arkivverkets nettsider]		*[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/larvik-grevskaps-arkiv-1671-1821 Om Larvik grevskaps arkiv på Arkivverkets nettsider]

	~~[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]~~
	[[Kategori:Vestfold]]		[[Kategori:Vestfold]]
	[[Kategori:Færder kommune]]		[[Kategori:Færder kommune]]

PaulVIF: /* Avviklingen */

2021-04-06T08:57:52Z

Avviklingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 08:57
Linje 39:		Linje 39:
	I åra 1805-14 administrerte en amtmann i et naboamt Larvik grevskap.		I åra 1805-14 administrerte en amtmann i et naboamt Larvik grevskap.

	Etter 1814 beholdt den danske kongen, [[Frederik ~~6. \|Frederik 6~~]]., eiendommene i Larvik grevskap. Han solgte dette godset først til en gruppe Larvik-borgere i 1817, og fra dem videre til Treschow i 1835.		Etter 1814 beholdt den danske kongen [[Frederik VI]] eiendommene i Larvik grevskap. Han solgte dette godset først til en gruppe Larvik-borgere i 1817, og fra dem videre til Treschow i 1835.

	Distriktet Larvik grevskap ble i 1821 slått sammen med Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Larvik amt.		Distriktet Larvik grevskap ble i 1821 slått sammen med Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Larvik amt.

Or: en tilleggsopplysning

2021-03-04T11:16:29Z

en tilleggsopplysning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2021 kl. 11:16
Linje 22:		Linje 22:

	== Tilliggende jordegods, bruk og verk ==		== Tilliggende jordegods, bruk og verk ==
	Greven bygde opp et gods som ~~fra~~ 1750 omfattet over halvparten av matrikkelskylda i Larvik grevskap (55 prosent). Kjernen i godset var de store bedriftene, Fritsø jernverk og Fritsø sagbruk. Til dem var knyttet ''driftsprivilegier'', mest omfattende til jernverket med en sirkumferens på fire norske mil og forrettigheter til skogen og til ytelser fra bøndene. Sagbruket hadde forkjøpsrett til tømmer i Numedal og Sandsvær, avgrenset av Kongsberg sølvverks rettigheter. Gyldenløve sikret seg dessuten rike jerngruver nær Arendal, som sammen med sikker tilførsel av trekull fra bøndene i Larvik grevskap gjorde Fritsø jernverk til Norges største jernverk. Sagbruket var også blant de største sagbrukene i landet.		Greven bygde opp et gods som fra 1750 omfattet over halvparten av matrikkelskylda i Larvik grevskap (55 prosent), med over 600 leilendinger. Dessuten hadde greven over hundre leilendinger utenfor grevskapet. Kjernen i godset var de store bedriftene, Fritsø jernverk og Fritsø sagbruk. Til dem var knyttet ''driftsprivilegier'', mest omfattende til jernverket med en sirkumferens på fire norske mil og forrettigheter til skogen og til ytelser fra bøndene. Sagbruket hadde forkjøpsrett til tømmer i Numedal og Sandsvær, avgrenset av Kongsberg sølvverks rettigheter. Gyldenløve sikret seg dessuten rike jerngruver nær Arendal, som sammen med sikker tilførsel av trekull fra bøndene i Larvik grevskap gjorde Fritsø jernverk til Norges største jernverk. Sagbruket var også blant de største sagbrukene i landet.

	== Administrasjonen ==		== Administrasjonen ==

Hans P. Hosar på 4. mar. 2021 kl. 04:55

2021-03-04T04:55:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2021 kl. 04:55
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	'''[[Larvik grevskap]]''' eller «Grevskab Laurvigen», oppkalt etter [[Ladested\|ladestedet]] [[Larvik]], ble opprettet av kong [[Kristian 5.]] den 29. september 1671. Dette ble kunngjort i et [[lensbrev]] der [[Brunla amt]] ble overdratt som grevskap til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. Grevskapet var et stamhus og skulle gå videre i udelt arv til den av Gyldenløves etterkommere som hadde førsterett til arven.		'''[[Larvik grevskap]]''' eller «Grevskab Laurvigen», oppkalt etter [[Ladested\|ladestedet]] [[Larvik]], ble opprettet av kong [[Kristian 5.]] den 29. september 1671. Dette ble kunngjort i et [[lensbrev]] der [[Brunla amt]] ble overdratt som grevskap til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. Grevskapet var et stamhus og skulle gå videre i udelt arv til den av Gyldenløves etterkommere som hadde førsterett til arven.

Linje 62:		Linje 61:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*[https://www.arkivverket.no/om-oss/vare-publikasjoner/arkivmagasinet Arkivmagasinet 2/12 - Norges dokumentarv]		*[https://www.arkivverket.no/om-oss/vare-publikasjoner/arkivmagasinet Arkivmagasinet 2/12 - Norges dokumentarv]
	*[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Birk Norsk historisk leksikon - Birk]
	*[http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-04000000000724 Katalog over arkivmaterialet - Larvik grevskap]		*[http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-04000000000724 Katalog over arkivmaterialet - Larvik grevskap]
	*[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/larvik-grevskaps-arkiv-1671-1821 Om Larvik grevskaps arkiv på Arkivverkets nettsider]		*[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/larvik-grevskaps-arkiv-1671-1821 Om Larvik grevskaps arkiv på Arkivverkets nettsider]

Hans P. Hosar på 3. mar. 2021 kl. 16:09

2021-03-03T16:09:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 16:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}
	~~<onlyinclude>Kong~~ Kristian 5. ~~gjorde~~ 29. september 1671 ~~Brunla amt til «Grevskab Laurvigen», oppkalt etter ladestedet Larvik~~. Dette ble kunngjort i et lensbrev der Brunla amt ble overdratt som grevskap til Ulrik Frederik Gyldenløve. Grevskapet var et stamhus og skulle gå videre i udelt arv til den av Gyldenløves etterkommere som hadde førsterett til arven.		'''[[Larvik grevskap]]''' eller «Grevskab Laurvigen», oppkalt etter [[Ladested\|ladestedet]] [[Larvik]], ble opprettet av kong [[Kristian 5.]] den 29. september 1671. Dette ble kunngjort i et [[lensbrev]] der [[Brunla amt]] ble overdratt som grevskap til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. Grevskapet var et stamhus og skulle gå videre i udelt arv til den av Gyldenløves etterkommere som hadde førsterett til arven.

	Grevskapet omfattet nåværende Larvik og Sandefjord kommune, tidligere Tjøme kommune og deler av tidligere Andebu kommune.		== Administrativ utstrekning ==
			Grevskapet omfattet nåværende Larvik og [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]] kommune, tidligere [[Tjøme kommune]] og deler av tidligere [[Andebu kommune]].
			Med den tids administrative enheter dreide det seg om [[Brunlanes]], [[Tjølling]], [[Sandar]] (Sandeherred) og [[Hedrum]] prestegjeld samt [[Tjøme]], som var kirkeanneks til [[Nøtterøy prestegjeld]] og deler av [[Kodal]] som var kirkeanneks til Andebu prestegjeld. Nøtterøy og i tillegg deler av Andebu lå i Tønsberg len, som seinere ble Jarlsberg grevskap. Larvik og Jarlsberg grevskap var de eneste grevskapene i Norge.

	Med den tids administrative enheter dreide det seg om Brunlanes, Tjølling, Sandar (Sandeherred) og Hedrum prestegjeld samt Tjøme, som var kirkeanneks til Nøtterøy prestegjeld og deler av Kodal som var kirkeanneks til Andebu prestegjeld. Nøtterøy og i tillegg deler av Andebu lå i Tønsberg len, som seinere ble Jarlsberg grevskap. Larvik og Jarlsberg grevskap var de eneste grevskapene i Norge.		Larvik og Sandefjord hadde inntil 1671 vært ladesteder under [[Kjøpstad\|kjøpstaden]] Tønsberg. I lensbrevet til Gyldenløve gjorde kongen Larvik til kjøpstad med Sandefjord som ladested under Larvik. Larvik fikk ikke som andre kjøpsteder et eget privilegiebrev utstedt til byen og dens borgere.

	Larvik og Sandefjord hadde inntil 1671 vært ladesteder under kjøpstaden Tønsberg. I lensbrevet til Gyldenløve gjorde kongen Larvik til kjøpstad med Sandefjord som ladested under Larvik. Larvik fikk ikke som andre kjøpsteder et eget privilegiebrev utstedt til byen og dens borgere.

	Om omstendighetene ved grevskapsopprettelsen, se artikkel om Ulrik Frederik Gyldenløve.		Om omstendighetene ved grevskapsopprettelsen, se artikkel om Ulrik Frederik Gyldenløve.

	Bestemmelsene i lensbrevet		== Bestemmelsene i lensbrevet ==

	En rekke bestemmelser var hentet fra dansk lovgivning om adelige gods:		En rekke bestemmelser var hentet fra dansk lovgivning om adelige gods:

	''Birkerett''. Grevskapet ble en egen rettskrets, ''birk'', der greven utnevnte dommerne i 1. og 2. instans: I 1. instans en sorenbirkeskriver i stedet for sorenskriveren. Han var også byfogd i Larvik. I 2. instans en overbirkedommer i stedet for lagmannen i Tønsberg.		*''[[Leksikon:Birk\|Birkerett]]''. Grevskapet ble en egen rettskrets, ''birk'', der greven utnevnte dommerne i 1. og 2. instans: I 1. instans en sorenbirkeskriver i stedet for sorenskriveren. Han var også byfogd i Larvik. I 2. instans en overbirkedommer i stedet for lagmannen i Tønsberg.
			*''[[Leksikon:Hals- og håndsrett\|Hals og håndsrett]]''. Greven fikk påtalemakt i straffesaker og myndighet til å iverksette straffer. Bøter tilfalt greven.
	''Hals og håndsrett''. Greven fikk påtalemakt i straffesaker og myndighet til å iverksette straffer. Bøter tilfalt greven.		*''[[Leksikon:Patronatsrett\|Patronatsrett]]'' til kirkene i grevskapet, dvs. eiendomsretten til kirkene og ''kallsrett'' til de fire sokneprestembetene.
			*Greven fikk overdratt retten til å kreve inn og beholde en rekke ''kongelige skatter''.
	''Patronatsrett'' til kirkene i grevskapet, dvs. eiendomsretten til kirkene og ''kallsrett'' til de fire sokneprestembetene.		*Greven fikk ''skattefrihet'' for en del av sitt gods.
			*Grevskapet omfattet ''hele Brunla amt'', ikke bare grevens eget gods, slik som grevskapene i Danmark. Også Larvik og Sandefjord var en del av grevskapet.
	Greven fikk overdratt retten til å kreve inn og beholde en rekke ''kongelige skatter''.		*Greven fikk rett til å ''innløse gods'' som tidligere hadde tilhørt adelsfamilien Lange eller hadde vært krongods.

	Greven fikk ''skattefrihet'' for en del av sitt gods.

	Grevskapet omfattet ''hele Brunla amt'', ikke bare grevens eget gods, slik som grevskapene i Danmark. Også Larvik og Sandefjord var en del av grevskapet.

	Greven fikk rett til å ''innløse gods'' som tidligere hadde tilhørt adelsfamilien Lange eller hadde vært krongods.

			== Tilliggende jordegods, bruk og verk ==
	Greven bygde opp et gods som fra 1750 omfattet over halvparten av matrikkelskylda i Larvik grevskap (55 prosent). Kjernen i godset var de store bedriftene, Fritsø jernverk og Fritsø sagbruk. Til dem var knyttet ''driftsprivilegier'', mest omfattende til jernverket med en sirkumferens på fire norske mil og forrettigheter til skogen og til ytelser fra bøndene. Sagbruket hadde forkjøpsrett til tømmer i Numedal og Sandsvær, avgrenset av Kongsberg sølvverks rettigheter. Gyldenløve sikret seg dessuten rike jerngruver nær Arendal, som sammen med sikker tilførsel av trekull fra bøndene i Larvik grevskap gjorde Fritsø jernverk til Norges største jernverk. Sagbruket var også blant de største sagbrukene i landet.		Greven bygde opp et gods som fra 1750 omfattet over halvparten av matrikkelskylda i Larvik grevskap (55 prosent). Kjernen i godset var de store bedriftene, Fritsø jernverk og Fritsø sagbruk. Til dem var knyttet ''driftsprivilegier'', mest omfattende til jernverket med en sirkumferens på fire norske mil og forrettigheter til skogen og til ytelser fra bøndene. Sagbruket hadde forkjøpsrett til tømmer i Numedal og Sandsvær, avgrenset av Kongsberg sølvverks rettigheter. Gyldenløve sikret seg dessuten rike jerngruver nær Arendal, som sammen med sikker tilførsel av trekull fra bøndene i Larvik grevskap gjorde Fritsø jernverk til Norges største jernverk. Sagbruket var også blant de største sagbrukene i landet.

			== Administrasjonen ==
	Greven organiserte et ''byråkrati'' av betjenter som sørget for at befolkningen i Larvik grevskap ivaretok sine forpliktelser, særlig når det gjaldt leveransene av trekull til jernverket og restriksjonene på bruken av skogene til andre formål (særlig trelast). Greven hadde bare korte opphold i Herregården som han bygde i Larvik 1674-77. Han bodde i et stort palé i København. Der hadde han kontorpersonale ledet av en overinspektør. Lederen for betjentene i grevskapet hadde også tittelen overinspektør. Under overinspektøren rangerte en rekke sidestilte tjenestemenn: amtsforvalteren (fogden), jernverksforvalteren, sagbruksforvalteren, proviantforvalteren, prokuratoren og revisoren. Disse tjenestemennene hadde i sin tur underordnede tjenestemenn, særlig skrivere.		Greven organiserte et ''byråkrati'' av betjenter som sørget for at befolkningen i Larvik grevskap ivaretok sine forpliktelser, særlig når det gjaldt leveransene av trekull til jernverket og restriksjonene på bruken av skogene til andre formål (særlig trelast). Greven hadde bare korte opphold i Herregården som han bygde i Larvik 1674-77. Han bodde i et stort palé i København. Der hadde han kontorpersonale ledet av en overinspektør. Lederen for betjentene i grevskapet hadde også tittelen overinspektør. Under overinspektøren rangerte en rekke sidestilte tjenestemenn: amtsforvalteren (fogden), jernverksforvalteren, sagbruksforvalteren, proviantforvalteren, prokuratoren og revisoren. Disse tjenestemennene hadde i sin tur underordnede tjenestemenn, særlig skrivere.

	Det største korpset av betjenter fantes i skogforvaltningen. Sagbruket hadde tømmerfogder i Numedal og Sandsvær, jernverket hadde opp til et dusin skogridere og underordnede skogløpere som overvåket bøndenes skogbruk. Fram til midten av 1700-tallet var de fleste betjentene rekruttert fra Danmark. Etter 1750 økte innslaget av norskfødte sønner og svigersønner i betjentkorpset.		Det største korpset av betjenter fantes i skogforvaltningen. Sagbruket hadde tømmerfogder i Numedal og Sandsvær, jernverket hadde opp til et dusin skogridere og underordnede skogløpere som overvåket bøndenes skogbruk. Fram til midten av 1700-tallet var de fleste betjentene rekruttert fra Danmark. Etter 1750 økte innslaget av norskfødte sønner og svigersønner i betjentkorpset.

			== Store inntekter og høyt forbruk ==
	Larvik grevskap gav greven store inntekter, ca. 20.000 riksdaler på begynnelsen av 1700-tallet og 40.000 rd. i andre halvdel av 1700-tallet. De to første grevene, Gyldenløve og hans sønn Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig, var effektive og nøyeregnende sjefer fram til 1754. Grevene som fulgte etter dem hadde ikke samme grep på styret. Først kom de to sønnene til Ferdinand Anton, Frederik Ludvig og Christian Conrad, fram til 1783. I deres tid gled mer myndighet over til betjentene i Larvik som sikret seg lån fra kassene og bestikkelser fra befolkningen.		Larvik grevskap gav greven store inntekter, ca. 20.000 riksdaler på begynnelsen av 1700-tallet og 40.000 rd. i andre halvdel av 1700-tallet. De to første grevene, Gyldenløve og hans sønn Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig, var effektive og nøyeregnende sjefer fram til 1754. Grevene som fulgte etter dem hadde ikke samme grep på styret. Først kom de to sønnene til Ferdinand Anton, Frederik Ludvig og Christian Conrad, fram til 1783. I deres tid gled mer myndighet over til betjentene i Larvik som sikret seg lån fra kassene og bestikkelser fra befolkningen.

	Christian Conrad Danneskiold Laurvig hadde et tøylesløst forbruk som førte til at grevskapet ble satt under administrasjon i 1767 og greven ble umyndiggjort i 1771. Da måtte han som eneste Larvik-greve bosette seg i grevskapet, på gården Roligheten i Hedrum.		[[Christian Conrad Danneskiold Laurvig]] hadde et tøylesløst forbruk som førte til at grevskapet ble satt under administrasjon i 1767 og greven ble umyndiggjort i 1771. Da måtte han som eneste Larvik-greve bosette seg i grevskapet, på gården Roligheten i Hedrum.

	De to siste Larvik-grevene, far og sønn Christian og Frederik Ahlefeldt-Laurvig, markerte seg lite i styret. Grev Frederik gjorde situasjonen uholdbar for seg med et svimlende pengeforbruk som fikk Christian Conrads forbruk til å blekne. I 1805 kom hans gjeld opp i 2 millioner riksdaler, tilsvarende alle statsinntekter i Norge det året. Gjelden ble da halvert ved salg av Larvik grevskap til kongen, samtidig som grev Frederik beholdt sitt andre grevskap, den sørdanske øya Langeland.		De to siste Larvik-grevene, far og sønn Christian og Frederik Ahlefeldt-Laurvig, markerte seg lite i styret. Grev Frederik gjorde situasjonen uholdbar for seg med et svimlende pengeforbruk som fikk Christian Conrads forbruk til å blekne. I 1805 kom hans gjeld opp i 2 millioner riksdaler, tilsvarende alle statsinntekter i Norge det året. Gjelden ble da halvert ved salg av Larvik grevskap til kongen, samtidig som grev Frederik beholdt sitt andre grevskap, den sørdanske øya Langeland.

	1805-14 administrerte en amtmann i et naboamt Larvik grevskap.		== Avviklingen ==
			I åra 1805-14 administrerte en amtmann i et naboamt Larvik grevskap.

	Etter 1814 beholdt den danske kongen, Frederik 6., eiendommene i Larvik grevskap. Han solgte dette godset først til en gruppe Larvik-borgere i 1817, og fra dem videre til Treschow i 1835.		Etter 1814 beholdt den danske kongen, [[Frederik 6. \|Frederik 6]]., eiendommene i Larvik grevskap. Han solgte dette godset først til en gruppe Larvik-borgere i 1817, og fra dem videre til Treschow i 1835.

	Distriktet Larvik grevskap ble i 1821 slått sammen med Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Larvik amt.		Distriktet Larvik grevskap ble i 1821 slått sammen med Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Larvik amt.
Linje 59:		Linje 57:
	* Kongen av Danmark (1805–1817)		* Kongen av Danmark (1805–1817)

	~~'''~~Litteratur~~'''~~		== Litteratur ==
			* Rian, Øystein: ''Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821''. Utg. Vestfold fylkeskommune. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.
	Øystein ~~Rian~~: Vestfolds historie. Grevskapstiden ~~1671-1821~~. ~~Tønsberg~~ 1980.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==