Laup Teglverk - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Produksjonen */ retting av skrivefeil

2025-05-26T15:14:46Z

Produksjonen: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 15:14
Linje 39:		Linje 39:
	Tørkeprosessen kunne variere, avhengig av temperatur og værlag, men det normale var ca 14 dager. Etter lufttørkinga ble røra flytta over i ovnen for brenning. Drensrørene ble satt på enden i 4-5 høyder. Mursteinene ble lagt i kryss. Det var særs viktig å være nøyaktig med stablinga, så varmen ikke ble stengt ute fra enkelte steder i ovnen.		Tørkeprosessen kunne variere, avhengig av temperatur og værlag, men det normale var ca 14 dager. Etter lufttørkinga ble røra flytta over i ovnen for brenning. Drensrørene ble satt på enden i 4-5 høyder. Mursteinene ble lagt i kryss. Det var særs viktig å være nøyaktig med stablinga, så varmen ikke ble stengt ute fra enkelte steder i ovnen.

	Fyringsveden henta man i egen skog – altså i andelshavernes dertil egnede teiger. Det gikk med ca 10 – 12 favner ~~ved~~ ved hver brenning som varte i 5 – 6 døgn. Til å begynne med med svak varme, for å bli økt suksessivt etter som prosessen skred fram. Til vanlig var det 4 –6 mann i arbeid når produksjonen gikk for fullt – som i denne sammenheng vil si fem ganger i sesongen juni – september. Det vil igjen si at det gikk med om lag 60 favner ved per sesong. Men i en sesong ble det benyttet flis og kapp fra Jarle Hatling sitt sagbruk på [[Binde i Stod\|Binde]].		Fyringsveden henta man i egen skog – altså i andelshavernes dertil egnede teiger. Det gikk med ca 10 – 12 favner ved hver brenning som varte i 5 – 6 døgn. Til å begynne med med svak varme, for å bli økt suksessivt etter som prosessen skred fram. Til vanlig var det 4 –6 mann i arbeid når produksjonen gikk for fullt – som i denne sammenheng vil si fem ganger i sesongen juni – september. Det vil igjen si at det gikk med om lag 60 favner ved per sesong. Men i en sesong ble det benyttet flis og kapp fra Jarle Hatling sitt sagbruk på [[Binde i Stod\|Binde]].

	== Musikalsk teglverksarbeider ==		== Musikalsk teglverksarbeider ==

Simen1995: /* Oppstart */ retting av skrivefeil

2025-05-04T21:59:13Z

Oppstart: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 21:59
Linje 20:		Linje 20:
	Høsten 1897 startet produksjonen med Theodor Bentsen i ledelsen fram til at Peter Halseth overtok i [[1904]]. I de første åra; fram til [[1920]] ble verket drevet av et [[vannhjul]] montert i [[Laupsfossen]], men da la man om til elektrisk drift.		Høsten 1897 startet produksjonen med Theodor Bentsen i ledelsen fram til at Peter Halseth overtok i [[1904]]. I de første åra; fram til [[1920]] ble verket drevet av et [[vannhjul]] montert i [[Laupsfossen]], men da la man om til elektrisk drift.

	Ved oppstarten omfattet produktene murstein ([[teglstein]]), takstein og drensrør. Taksteinsproduksjonen ble avviklet etter noen tid, da etterspørselen ikke forsvarte den innsats som produksjonen krevde. Murstein ble framstilt i forskjellige kvaliteter: lysbrent, mellombrent, hardbrent og klinkert. Og drensrør som ble det viktigste produktet, ble etter hvert framstilt i både en en og en halv, to og tre tommers diameter for å kunne tjene til de forskjellig formål.		Ved oppstarten omfattet produktene murstein ([[teglstein]]), takstein og drensrør. Taksteinsproduksjonen ble avviklet etter noen tid, da etterspørselen ikke forsvarte den innsats som produksjonen krevde. Murstein ble framstilt i forskjellige kvaliteter: lysbrent, mellombrent, hardbrent og klinkert. Og drensrør som ble det viktigste produktet, ble etter hvert framstilt i både en og en halv, to og tre tommers diameter for å kunne tjene til de forskjellig formål.

	== Bygninger ==		== Bygninger ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:19:09Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:19
Linje 50:		Linje 50:
	== Varig verdi ==		== Varig verdi ==
	For å illustrere hvilken verdi teglstein (mursteinen) har hatt har vi henta to gode eksempler fra protokollene til [[Sunnan Samvirkelag]]:		For å illustrere hvilken verdi teglstein (mursteinen) har hatt har vi henta to gode eksempler fra protokollene til [[Sunnan Samvirkelag]]:
	*12.september 1927 rapporterte byggekomiteen til styret om rydding på tomta etter brannen på [[Naustvolden (Sunnan)\|Naustvolden]]. Blant annet hadde man rengjort teglstein, da denne kunne benyttes på nytt.		*12. september 1927 rapporterte byggekomiteen til styret om rydding på tomta etter brannen på [[Naustvolden (Sunnan)\|Naustvolden]]. Blant annet hadde man rengjort teglstein, da denne kunne benyttes på nytt.
	* 1. november 1943 forelå skriv fra NN om å få låne 1000 murstein fra den nedrevne bakerovnen – til sommeren 1944 da han skulle få levert stein fra Laup teglverk. Vedtaket styret landa på ble:«NN får kjøpe 1000 murstein av [[Samvirkelag]]et til samme pris som steinen koster fra Laup Teglverk». – Videre vedtokes å selge resten av steinen til dagens pris.		* 1. november 1943 forelå skriv fra NN om å få låne 1000 murstein fra den nedrevne bakerovnen – til sommeren 1944 da han skulle få levert stein fra Laup teglverk. Vedtaket styret landa på ble:«NN får kjøpe 1000 murstein av [[Samvirkelag]]et til samme pris som steinen koster fra Laup Teglverk». – Videre vedtokes å selge resten av steinen til dagens pris.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:54:07Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 08:50

2023-11-30T08:50:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:50
Linje 18:		Linje 18:

	== Oppstart ==		== Oppstart ==
	Høsten 1897 startet produksjonen med Theodor Bentsen i ledelsen fram til at Peter Halseth overtok i [[1904]]. I de første åra; fram til [[1920]] ble verket drevet av et vannhjul montert i [[Laupsfossen]], men da la man om til elektrisk drift.		Høsten 1897 startet produksjonen med Theodor Bentsen i ledelsen fram til at Peter Halseth overtok i [[1904]]. I de første åra; fram til [[1920]] ble verket drevet av et [[vannhjul]] montert i [[Laupsfossen]], men da la man om til elektrisk drift.
	Ved oppstarten omfattet produktene murstein ([[teglstein]]), takstein og drensrør. Taksteinsproduksjonen ble avviklet etter noen tid, da etterspørselen ikke forsvarte den innsats som produksjonen krevde. Murstein ble framstilt i forskjellige kvaliteter: lysbrent, mellombrent, hardbrent og klinkert. Og drensrør som ble det viktigste produktet, ble etter hvert framstilt i både en en og en halv, to og tre tommers diameter for å kunne tjene til de forskjellig formål.
			Ved oppstarten omfattet produktene murstein ([[teglstein]]), takstein og drensrør. Taksteinsproduksjonen ble avviklet etter noen tid, da etterspørselen ikke forsvarte den innsats som produksjonen krevde. Murstein ble framstilt i forskjellige kvaliteter: lysbrent, mellombrent, hardbrent og klinkert. Og drensrør som ble det viktigste produktet, ble etter hvert framstilt i både en en og en halv, to og tre tommers diameter for å kunne tjene til de forskjellig formål.

	== Bygninger ==		== Bygninger ==

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 06:50

2023-10-10T06:50:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 06:50
Linje 57:		Linje 57:

	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	~~[[Kategori:Industri og handverk]]~~

	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Stod]]		[[Kategori:Stod]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:42:31Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:42
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Stod]]		[[Kategori:Stod]]

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T10:40:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:40
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Opphør i 1956]]		[[Kategori:Opphør i 1956]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF på 15. jul. 2017 kl. 06:20

2017-07-15T06:20:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2017 kl. 06:20
Linje 38:		Linje 38:
	Tørkeprosessen kunne variere, avhengig av temperatur og værlag, men det normale var ca 14 dager. Etter lufttørkinga ble røra flytta over i ovnen for brenning. Drensrørene ble satt på enden i 4-5 høyder. Mursteinene ble lagt i kryss. Det var særs viktig å være nøyaktig med stablinga, så varmen ikke ble stengt ute fra enkelte steder i ovnen.		Tørkeprosessen kunne variere, avhengig av temperatur og værlag, men det normale var ca 14 dager. Etter lufttørkinga ble røra flytta over i ovnen for brenning. Drensrørene ble satt på enden i 4-5 høyder. Mursteinene ble lagt i kryss. Det var særs viktig å være nøyaktig med stablinga, så varmen ikke ble stengt ute fra enkelte steder i ovnen.

	Fyringsveden henta man i egen skog – altså i andelshavernes dertil egnede teiger. Det gikk med ca 10 – 12 favner ved ved hver brenning som varte i 5 – 6 døgn. Til å begynne med med svak varme, for å bli økt suksessivt etter som prosessen skred fram. Til vanlig var det 4 –6 mann i arbeid når produksjonen gikk for fullt – som i denne sammenheng vil si fem ganger i sesongen juni – september. Det vil igjen si at det gikk med om lag 60 favner ved per sesong. Men i en sesong ble det benyttet flis og kapp fra Jarle Hatling sitt sagbruk på Binde.		Fyringsveden henta man i egen skog – altså i andelshavernes dertil egnede teiger. Det gikk med ca 10 – 12 favner ved ved hver brenning som varte i 5 – 6 døgn. Til å begynne med med svak varme, for å bli økt suksessivt etter som prosessen skred fram. Til vanlig var det 4 –6 mann i arbeid når produksjonen gikk for fullt – som i denne sammenheng vil si fem ganger i sesongen juni – september. Det vil igjen si at det gikk med om lag 60 favner ved per sesong. Men i en sesong ble det benyttet flis og kapp fra Jarle Hatling sitt sagbruk på [[Binde i Stod\|Binde]].

	== Musikalsk teglverksarbeider ==		== Musikalsk teglverksarbeider ==

Kallrustad: lenke

2017-02-13T07:43:25Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2017 kl. 07:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Laup Teglverk 1952.jpg\|Laup Teglverk 1952\|Widerøes}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Laup Teglverk 1952.jpg\|Laup Teglverk i 1952.\|[[Widerøes Flyveselskap\|Widerøe]]}}
	'''[[Laup Teglverk ]]''' på [[Stod]] i det som fra 1964 ble [[Steinkjer kommune]] startet sin første produksjon høsten [[1897]] og stengte ikke ovnen før i [[1956]]. Da hadde flere titalls arbeidere hatt sitt virke gjennom fyrings- og produksjonssesongen fra juni til september på verket som for det meste produserte drensrør i forskjellig dimensjoner for å dekke bøndenes behov for «ny-land». Det starta som aksjeselskap, la om til andelslag etter [[andre verdenskrig]], men avslutta i privat regi – drevet som arbeiderkollektiv.</onlyinclude>		'''[[Laup Teglverk ]]''' på [[Stod]] i det som fra 1964 ble [[Steinkjer kommune]] startet sin første produksjon høsten [[1897]] og stengte ikke ovnen før i [[1956]]. Da hadde flere titalls arbeidere hatt sitt virke gjennom fyrings- og produksjonssesongen fra juni til september på verket som for det meste produserte drensrør i forskjellig dimensjoner for å dekke bøndenes behov for «ny-land». Det starta som aksjeselskap, la om til andelslag etter [[andre verdenskrig]], men avslutta i privat regi – drevet som arbeiderkollektiv.</onlyinclude>

Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb høyre\|Arne Vollan.jpg\|[[Arne Vollan]], plassguten fra Vollan under [[For prestegård]] dro det hele i gang i 1895. Seinere ble han ordfører i Stod\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Arne Vollan.jpg\|[[Arne Vollan]], plassguten fra Vollan under [[For prestegård]] dro det hele i gang i 1895. Seinere ble han ordfører i Stod\|Ukjent}}
	«[[Det store hamskiftet]]» i Norge som starta med omlegginga av landbruket ved inngangen til andre halvdel av 1800-tallet, virket naturlig nok også inn på folk og fe i Stod. Den nye tida førte blant annet til en intensivering av nydyrkinga som krevde nye metoder til å forenkle og øke kapasiteten innen landbruksproduksjonen.		«[[Det store hamskiftet]]» i Norge som starta med omlegginga av landbruket ved inngangen til andre halvdel av 1800-tallet, virket naturlig nok også inn på folk og fe i Stod. Den nye tida førte blant annet til en intensivering av nydyrkinga som krevde nye metoder til å forenkle og øke kapasiteten innen landbruksproduksjonen.
	Ved inngangen til 1890-åra økte etterspørselen etter det nyeste nye innen drenering av ny jord; drensrør var på god vei til å utkonkurrere trelyrer og steingrøfter som dreneringsmiddel i myr og anna ~~«vass-sjuk»~~ jord.		Ved inngangen til 1890-åra økte etterspørselen etter det nyeste nye innen drenering av ny jord; drensrør var på god vei til å utkonkurrere trelyrer og steingrøfter som dreneringsmiddel i myr og anna «vassjuk» jord.
	Det ble [[Arne Vollan]] og Erik Volden som tok initiativet på Stod-sida av [[Snåsavatnet]]. De innkalte til møte hos Mathias Skjerve der formålet var å få dannet et andelslag til bygging og drift av et teglverk i Stod.		Det ble [[Arne Vollan]] og Erik Volden som tok initiativet på Stod-sida av [[Snåsavatnet]]. De innkalte til møte hos Mathias Skjerve der formålet var å få dannet et andelslag til bygging og drift av et teglverk i Stod.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Laup Teglverk 1952.jpg\|Laup Teglverk i 1952.\|[[Widerøes Flyveselskap\|Widerøe]]}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Laup Teglverk 1952.jpg\|Laup Teglverk i 1952.\|[[Widerøes Flyveselskap\|Widerøe]]}}
	'''[[Laup Teglverk ]]''' på [[Stod]] i det som fra 1964 ble [[Steinkjer kommune]] startet sin første produksjon høsten [[1897]] og stengte ikke ovnen før i [[1956]]. Da hadde flere titalls arbeidere hatt sitt virke gjennom fyrings- og produksjonssesongen fra juni til september på verket som for det meste produserte drensrør i forskjellig dimensjoner for å dekke bøndenes behov for «ny-land». Det starta som aksjeselskap, la om til andelslag etter [[andre verdenskrig]], men avslutta i privat regi – drevet som arbeiderkollektiv.</onlyinclude>		'''[[Laup Teglverk ]]''' på [[Stod]] i det som fra 1964 ble [[Steinkjer kommune]] startet sin første produksjon høsten [[1897]] og stengte ikke ovnen før i [[1956]]. Da hadde flere titalls arbeidere hatt sitt virke gjennom fyrings- og produksjonssesongen fra juni til september på verket som for det meste produserte drensrør i forskjellig dimensjoner for å dekke bøndenes behov for «ny-land». Det starta som aksjeselskap, la om til andelslag etter [[andre verdenskrig]], men avslutta i privat regi – drevet som arbeiderkollektiv.</onlyinclude>

	== Forhistorien ==		== Forhistorien ==
	{{~~thumb høyre~~\|Arne Vollan.jpg\|[[Arne Vollan]], plassguten fra Vollan under [[For prestegård]] dro det hele i gang i 1895. Seinere ble han ordfører i Stod\|Ukjent}}		{{Thumb\|Arne Vollan.jpg\|[[Arne Vollan]], plassguten fra Vollan under [[For prestegård]] dro det hele i gang i 1895. Seinere ble han ordfører i Stod\|Ukjent}}
	«[[Det store hamskiftet]]» i Norge som starta med omlegginga av landbruket ved inngangen til andre halvdel av 1800-tallet, virket naturlig nok også inn på folk og fe i Stod. Den nye tida førte blant annet til en intensivering av nydyrkinga som krevde nye metoder til å forenkle og øke kapasiteten innen landbruksproduksjonen.		«[[Det store hamskiftet]]» i Norge som starta med omlegginga av landbruket ved inngangen til andre halvdel av 1800-tallet, virket naturlig nok også inn på folk og fe i Stod. Den nye tida førte blant annet til en intensivering av nydyrkinga som krevde nye metoder til å forenkle og øke kapasiteten innen landbruksproduksjonen.
	Ved inngangen til 1890-åra økte etterspørselen etter det nyeste nye innen drenering av ny jord; drensrør var på god vei til å utkonkurrere trelyrer og steingrøfter som dreneringsmiddel i myr og anna «vassjuk» jord.		Ved inngangen til 1890-åra økte etterspørselen etter det nyeste nye innen drenering av ny jord; drensrør var på god vei til å utkonkurrere trelyrer og steingrøfter som dreneringsmiddel i myr og anna «vassjuk» jord.
Linje 23:		Linje 23:

	== Bygninger ==		== Bygninger ==
	{{~~thumb høyre~~\|Rester av grunnmur under ovnen.jpg\|Restene etter grunnmuren under ovnen på Laup Teglverk slik de framsto i 2009\|Jens Bjarne Mohrsen}}		{{Thumb\|Rester av grunnmur under ovnen.jpg\|Restene etter grunnmuren under ovnen på Laup Teglverk slik de framsto i 2009\|Jens Bjarne Mohrsen}}
	Verket ble anlagt om lag 300 meter øst for Laup søndre, på Tor Jonstads grunn, og fikk adkomst bak fjøset på Laup nordre som den gang var eid av Leif Laup. Produksjonslokalet var et enkelt hus med takoverbygg, men uten vegger. Maskinene og utstyret der leira ble elta, og rør og stein ble kappa, lå i høyre ende. Det øvrige av huset hadde hyller der produktene ble tørket før de ble plassert i ovnen. I forlengelsen av produksjonslokalet lå den 6 x 6 meter store og ca 3 meter høge ovnen som var oppmurt av flatstein i tillegg til at det var hardbrent stein (klinkert) oppmurt innvendig. Murene var om lag 50 cm tykke. Selve ovnen var to-delt med et nedre rom for vedfyring og øvre rom der rør og stein ble stablet for brenning. Fyrrommet hadde to ilegg for ved og var ellers utstyrt med fem åpninger i taket til rommet der produktene skulle brennes. Det var plass til om lag 10.000 drensrør for hver brenning. I tillegg omfattet bygningene også et spartansk innredet bolighus som i hovedsak ble benyttet som spise- og oppholdsrom for arbeiderne, men også til soverom for fyringsvaktene i produksjonssesosongen, som gjerne varte fra juni til og med september. Enkelte sesonger bodde noen av arbeiderne i huset med sine familier. Blant annet gjaldt det Peter Halseth og Johan Røli.		Verket ble anlagt om lag 300 meter øst for Laup søndre, på Tor Jonstads grunn, og fikk adkomst bak fjøset på Laup nordre som den gang var eid av Leif Laup. Produksjonslokalet var et enkelt hus med takoverbygg, men uten vegger. Maskinene og utstyret der leira ble elta, og rør og stein ble kappa, lå i høyre ende. Det øvrige av huset hadde hyller der produktene ble tørket før de ble plassert i ovnen. I forlengelsen av produksjonslokalet lå den 6 x 6 meter store og ca 3 meter høge ovnen som var oppmurt av flatstein i tillegg til at det var hardbrent stein (klinkert) oppmurt innvendig. Murene var om lag 50 cm tykke. Selve ovnen var to-delt med et nedre rom for vedfyring og øvre rom der rør og stein ble stablet for brenning. Fyrrommet hadde to ilegg for ved og var ellers utstyrt med fem åpninger i taket til rommet der produktene skulle brennes. Det var plass til om lag 10.000 drensrør for hver brenning. I tillegg omfattet bygningene også et spartansk innredet bolighus som i hovedsak ble benyttet som spise- og oppholdsrom for arbeiderne, men også til soverom for fyringsvaktene i produksjonssesosongen, som gjerne varte fra juni til og med september. Enkelte sesonger bodde noen av arbeiderne i huset med sine familier. Blant annet gjaldt det Peter Halseth og Johan Røli.

Linje 35:		Linje 35:

	== Produksjonen ==		== Produksjonen ==
	{{~~thumb høyre~~\|Teglprodukter fra Laup.jpg\|Noen av de nyere produktene fra Laup Teglverk slik de ble utstilt av Forr Historielag i Samfunnshuset 2001 \|Jens Bjarne Mohrsen}}		{{Thumb\|Teglprodukter fra Laup.jpg\|Noen av de nyere produktene fra Laup Teglverk slik de ble utstilt av Forr Historielag i Samfunnshuset 2001 \|Jens Bjarne Mohrsen}}
	Leira ble tatt ut i skråningen sørvest for bygningsmassen. I de første åra foregikk det per trillebår på «vandringer». Etter som trillebårhjulet var av støpjern og temmelig smalt; neppe mer enn en tomme bredt, brukte man relativt stødige planker lagt direkte på bakken med «oppstivere» under der leira eller andre naturgitte årsaker kunne forårsake forsenkning i landskapet. Men etter noen tid ble det konstruert ei vogn som som gikk på en skinnegang. Da vogna var mye større enn trillebårene, og siden det ikke var bremseanordninger på den, måtte ikke vogna lastes så full at det var fare for å miste kontroll. Uaktet vogn eller trillebår, så måtte leira lastes og losses med handmakt; fra bakken og opp i vogna og derfra over i eltemaskina. Om det var nødvendig ble massen tilsatt vann for å få rett konsistens. Til murstein kunne kvaliteten på leira gjerne være noe dårligere enn den som skulle benyttes til rørproduksjonen. Fra elta ble massen kjørt inn i ei formpresse der man brukte forskjellig «munnstykker», avhengig av hvilken form og dimensjon produktet skulle ha (rør og stein). Kapping av rør og stein ble foretatt med ståltråd. Rørene ble lagt til tørk i hyller i ca to døgn, da ble det tredd en trekjepp inn i røra som så ble rulla rundt før de ble lagt tilbake i tørkehylla. Denne prosessen ga to ønskede resultat: «Grader» etter kappinga ble fjernet og sig som ville medført deformasjon ble forhindret.		Leira ble tatt ut i skråningen sørvest for bygningsmassen. I de første åra foregikk det per trillebår på «vandringer». Etter som trillebårhjulet var av støpjern og temmelig smalt; neppe mer enn en tomme bredt, brukte man relativt stødige planker lagt direkte på bakken med «oppstivere» under der leira eller andre naturgitte årsaker kunne forårsake forsenkning i landskapet. Men etter noen tid ble det konstruert ei vogn som som gikk på en skinnegang. Da vogna var mye større enn trillebårene, og siden det ikke var bremseanordninger på den, måtte ikke vogna lastes så full at det var fare for å miste kontroll. Uaktet vogn eller trillebår, så måtte leira lastes og losses med handmakt; fra bakken og opp i vogna og derfra over i eltemaskina. Om det var nødvendig ble massen tilsatt vann for å få rett konsistens. Til murstein kunne kvaliteten på leira gjerne være noe dårligere enn den som skulle benyttes til rørproduksjonen. Fra elta ble massen kjørt inn i ei formpresse der man brukte forskjellig «munnstykker», avhengig av hvilken form og dimensjon produktet skulle ha (rør og stein). Kapping av rør og stein ble foretatt med ståltråd. Rørene ble lagt til tørk i hyller i ca to døgn, da ble det tredd en trekjepp inn i røra som så ble rulla rundt før de ble lagt tilbake i tørkehylla. Denne prosessen ga to ønskede resultat: «Grader» etter kappinga ble fjernet og sig som ville medført deformasjon ble forhindret.
	Tørkeprosessen kunne variere, avhengig av temperatur og værlag, men det normale var ca 14 dager. Etter lufttørkinga ble røra flytta over i ovnen for brenning. Drensrørene ble satt på enden i 4-5 høyder. Mursteinene ble lagt i kryss. Det var særs viktig å være nøyaktig med stablinga, så varmen ikke ble stengt ute fra enkelte steder i ovnen.		Tørkeprosessen kunne variere, avhengig av temperatur og værlag, men det normale var ca 14 dager. Etter lufttørkinga ble røra flytta over i ovnen for brenning. Drensrørene ble satt på enden i 4-5 høyder. Mursteinene ble lagt i kryss. Det var særs viktig å være nøyaktig med stablinga, så varmen ikke ble stengt ute fra enkelte steder i ovnen.
Linje 42:		Linje 42:

	== Musikalsk teglverksarbeider ==		== Musikalsk teglverksarbeider ==
	{{~~thumb høyre~~\|Det legges i ovnen.jpg\| Teglproduktene stables inn i ovnen av Peter Halseth, Berton Utgård og Ole B. Utgård. \|Ukjent ca 1920. Eier: Forr Historielag}}		{{Thumb\|Det legges i ovnen.jpg\| Teglproduktene stables inn i ovnen av Peter Halseth, Berton Utgård og Ole B. Utgård. \|Ukjent ca 1920. Eier: Forr Historielag}}
	[[Egil Fjeldstad]], som i tillegg til jobben på teglverket, var en habil musiker – og hadde godt gehør, oppdaget at rørene hadde forskjellig tonehøyde, alt etter hvor hardt brent de var. Han plukket ut et knippe som tilsvarte skalaen – og satte de etter hverandre. Ved å slå på dem med et metallstykke kunne han spille enkle melodier på dem. Kan hende var «Rørfløytenes dans» fra ''Trylleløyten'' av Pjotr Tsjaikovskij også på repertoaret?		[[Egil Fjeldstad]], som i tillegg til jobben på teglverket, var en habil musiker – og hadde godt gehør, oppdaget at rørene hadde forskjellig tonehøyde, alt etter hvor hardt brent de var. Han plukket ut et knippe som tilsvarte skalaen – og satte de etter hverandre. Ved å slå på dem med et metallstykke kunne han spille enkle melodier på dem. Kan hende var «Rørfløytenes dans» fra ''Trylleløyten'' av Pjotr Tsjaikovskij også på repertoaret?