Laura Lie (1837-1911) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: just

2026-01-21T07:32:19Z

just

Simen1995: La til bilde

2026-01-21T00:04:25Z

La til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2026 kl. 00:04
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Laura Lie faksimile 1907.png\|Laura Lie faksimile fra Andet Tillæg til Illustreret Familieblad. 1907 Vol. 22 Nr. 4}}

	'''[[Laura Lie (1837-1911)\|Laura Lie]]''' (født 4. oktober 1837 i [[Nordfjordeid]], død 26. september 1911 i [[Oslo\|Kristiania]]) var i over tjue år bestyrer for [[Eugenia stiftelse]], som drev barneasyl, barnehage og skole for barn og unge jenter. Lie virket også som lærer ved Kristiania-skolene [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen]] og [[Ruseløkka skole\|Ruseløkka]].		'''[[Laura Lie (1837-1911)\|Laura Lie]]''' (født 4. oktober 1837 i [[Nordfjordeid]], død 26. september 1911 i [[Oslo\|Kristiania]]) var i over tjue år bestyrer for [[Eugenia stiftelse]], som drev barneasyl, barnehage og skole for barn og unge jenter. Lie virket også som lærer ved Kristiania-skolene [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen]] og [[Ruseløkka skole\|Ruseløkka]].

Linje 26:		Linje 28:
	I takt med det generelle oppsvinget for veving i samfunnet, ble dette faget viktig også ved Eugenia stiftelse. De konfirmerte elevene produserte i 1902 632 meter tøy, 44 meter [[dreil]] og 5 sengetepper. I tillegg sydde de 10 kåper, 100 kjoler og 586 undertøyplagg. Dette dekket husets behov.		I takt med det generelle oppsvinget for veving i samfunnet, ble dette faget viktig også ved Eugenia stiftelse. De konfirmerte elevene produserte i 1902 632 meter tøy, 44 meter [[dreil]] og 5 sengetepper. I tillegg sydde de 10 kåper, 100 kjoler og 586 undertøyplagg. Dette dekket husets behov.

	=== Samarbeid med andre institusjoner ===		===Samarbeid med andre institusjoner===
	Våren 1891 dro Laura Lie, sammen med [[Sofie Borchgrevink]], bestyrer for [[Den kvindelige industriskole i Christiania\|Den kvindelige industriskole]], og [[Caroline Halvorsen (1853–1926)\|Caroline Halvorsen]] til Stockholm for å studere hvordan folkeskolene underviste i håndarbeid.<ref>''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1891.03.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianianyheds_null_null_18910302_31_57_1\|side=1}}.</ref> Borchgrevink tok etter dette, i samråd med Lie, initiativ til et tremåneders kurs for håndarbeidslærerinner. Det kom i stand på høsten samme år. Halvorsen ble ansatt som lærer, og kurset ble populært.<ref>''Kvinnelige industriskole i Oslo ''. Utg. Cappelen. Oslo. 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017062948022\|side=65}}.</ref>		Våren 1891 dro Laura Lie, sammen med [[Sofie Borchgrevink]], bestyrer for [[Den kvindelige industriskole i Christiania\|Den kvindelige industriskole]], og [[Caroline Halvorsen (1853–1926)\|Caroline Halvorsen]] til Stockholm for å studere hvordan folkeskolene underviste i håndarbeid.<ref>''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1891.03.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianianyheds_null_null_18910302_31_57_1\|side=1}}.</ref> Borchgrevink tok etter dette, i samråd med Lie, initiativ til et tremåneders kurs for håndarbeidslærerinner. Det kom i stand på høsten samme år. Halvorsen ble ansatt som lærer, og kurset ble populært.<ref>''Kvinnelige industriskole i Oslo ''. Utg. Cappelen. Oslo. 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017062948022\|side=65}}.</ref>

Linje 37:		Linje 39:

	Hun var også med i religiøse foreninger. I 1886 satte faren inn en oppfordring i Moss Tilskuer til å levere inn håndarbeid for salg på en basar til inntekt for misjonen. Laura Lie var da en av kontaktpersonene i Den kvindelige Forening for den indre Mission.<ref>''Moss Tilskuer 1866.11.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mosstilskuer_null_null_18661110_28_89_1\|side=1}}.</ref> I 1902 ble Lie valgt inn i styret for Gamle Akers Menighedsforening.<ref>''Morgenbladet 1902.02.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19020214_84_89_1\|side=0}}.</ref>		Hun var også med i religiøse foreninger. I 1886 satte faren inn en oppfordring i Moss Tilskuer til å levere inn håndarbeid for salg på en basar til inntekt for misjonen. Laura Lie var da en av kontaktpersonene i Den kvindelige Forening for den indre Mission.<ref>''Moss Tilskuer 1866.11.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mosstilskuer_null_null_18661110_28_89_1\|side=1}}.</ref> I 1902 ble Lie valgt inn i styret for Gamle Akers Menighedsforening.<ref>''Morgenbladet 1902.02.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19020214_84_89_1\|side=0}}.</ref>
	==Interesser==		==Interesser ==

	===Håndarbeid===		===Håndarbeid===
Linje 47:		Linje 49:
	Som moren var Laura svært opptatt av blomster. Blant annet skal hun ha dyrket fram 24 ulike akasiesorter da hun bodde i Moss.		Som moren var Laura svært opptatt av blomster. Blant annet skal hun ha dyrket fram 24 ulike akasiesorter da hun bodde i Moss.

	===Fotturer===		=== Fotturer===
	Laura var også en "lidenskabelig Tourist" ifølge broren Sophus,<ref>Stubhaug: s. 125</ref> som selv hadde begynt å vandre i fjellet og marka som student, og som satt i styret for den nystiftede [[Den Norske Turistforening\|Turistforeningen]]. De to søsknene vandret sommeren 1869 gjennom Telemark for å besøke søsteren Mathilde i Tvedestrand. Sommeren 1873 ble også Sophus' kone med på en fjelltur gjennom Valdres, Jotunheimen og ned til Sognefjorden. De tre overnattet blant annet på DNTs hytter ved Tyin og Gjende. Sommeren etter gikk Laura på nytt gjennom Telemark til Tvedestrand, denne gangen med en venninne.		Laura var også en "lidenskabelig Tourist" ifølge broren Sophus,<ref>Stubhaug: s. 125</ref> som selv hadde begynt å vandre i fjellet og marka som student, og som satt i styret for den nystiftede [[Den Norske Turistforening\|Turistforeningen]]. De to søsknene vandret sommeren 1869 gjennom Telemark for å besøke søsteren Mathilde i Tvedestrand. Sommeren 1873 ble også Sophus' kone med på en fjelltur gjennom Valdres, Jotunheimen og ned til Sognefjorden. De tre overnattet blant annet på DNTs hytter ved Tyin og Gjende. Sommeren etter gikk Laura på nytt gjennom Telemark til Tvedestrand, denne gangen med en venninne.

Marianne Wiig: formatering

2026-01-20T22:52:04Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2026 kl. 22:52
Linje 26:		Linje 26:
	I takt med det generelle oppsvinget for veving i samfunnet, ble dette faget viktig også ved Eugenia stiftelse. De konfirmerte elevene produserte i 1902 632 meter tøy, 44 meter [[dreil]] og 5 sengetepper. I tillegg sydde de 10 kåper, 100 kjoler og 586 undertøyplagg. Dette dekket husets behov.		I takt med det generelle oppsvinget for veving i samfunnet, ble dette faget viktig også ved Eugenia stiftelse. De konfirmerte elevene produserte i 1902 632 meter tøy, 44 meter [[dreil]] og 5 sengetepper. I tillegg sydde de 10 kåper, 100 kjoler og 586 undertøyplagg. Dette dekket husets behov.

	====Samarbeid med andre institusjoner====		=== Samarbeid med andre institusjoner ===
	Våren 1891 dro Laura Lie, sammen med [[Sofie Borchgrevink]], bestyrer for [[Den kvindelige industriskole i Christiania\|Den kvindelige industriskole]], og [[Caroline Halvorsen (1853–1926)\|Caroline Halvorsen]] til Stockholm for å studere hvordan folkeskolene underviste i håndarbeid.<ref>''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1891.03.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianianyheds_null_null_18910302_31_57_1\|side=1}}.</ref> Borchgrevink tok etter dette, i samråd med Lie, initiativ til et tremåneders kurs for håndarbeidslærerinner. Det kom i stand på høsten samme år. Halvorsen ble ansatt som lærer, og kurset ble populært.<ref>''Kvinnelige industriskole i Oslo ''. Utg. Cappelen. Oslo. 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017062948022\|side=65}}.</ref>		Våren 1891 dro Laura Lie, sammen med [[Sofie Borchgrevink]], bestyrer for [[Den kvindelige industriskole i Christiania\|Den kvindelige industriskole]], og [[Caroline Halvorsen (1853–1926)\|Caroline Halvorsen]] til Stockholm for å studere hvordan folkeskolene underviste i håndarbeid.<ref>''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1891.03.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianianyheds_null_null_18910302_31_57_1\|side=1}}.</ref> Borchgrevink tok etter dette, i samråd med Lie, initiativ til et tremåneders kurs for håndarbeidslærerinner. Det kom i stand på høsten samme år. Halvorsen ble ansatt som lærer, og kurset ble populært.<ref>''Kvinnelige industriskole i Oslo ''. Utg. Cappelen. Oslo. 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017062948022\|side=65}}.</ref>

Marianne Wiig: Ny side: '''Laura Lie''' (født 4. oktober 1837 i Nordfjordeid, død 26. september 1911 i Kristiania) var i over tjue år bestyrer for Eugenia stiftelse, som drev barneasyl, barnehage og skole for barn og unge jenter. Lie virket også som lærer ved Kristiania-skolene Kampen og Ruseløkka. ==Familiebakgrunn== Foreldrene til Laura var Mette Maren f. Stabell (1807–1852) fra Trondheim og Johan Her…

2026-01-20T22:51:12Z

Ny side: '''Laura Lie''' (født 4. oktober 1837 i Nordfjordeid, død 26. september 1911 i Kristiania) var i over tjue år bestyrer for Eugenia stiftelse, som drev barneasyl, barnehage og skole for barn og unge jenter. Lie virket også som lærer ved Kristiania-skolene Kampen og Ruseløkka. ==Familiebakgrunn== Foreldrene til Laura var Mette Maren f. Stabell (1807–1852) fra Trondheim og Johan Her…

Ny side

'''[[Laura Lie (1837-1911)|Laura Lie]]''' (født 4. oktober 1837 i [[Nordfjordeid]], død 26. september 1911 i [[Oslo|Kristiania]]) var i over tjue år bestyrer for [[Eugenia stiftelse]], som drev barneasyl, barnehage og skole for barn og unge jenter. Lie virket også som lærer ved Kristiania-skolene [[Kampen skole (Oslo)|Kampen]] og [[Ruseløkka skole|Ruseløkka]].

==Familiebakgrunn==
Foreldrene til Laura var Mette Maren f. Stabell (1807–1852) fra [[Trondheim]] og Johan Hermann Lie (1803–1873) fra [[Høland prestegjeld|Høland]]. Paret giftet seg i 1832 og flyttet til Molde, der Johan virket som lærer. De fikk her tre barn, men ett døde som spedbarn.

I 1836 flyttet familien til Nordfjordeid, der faren hadde fått stilling som sogneprest. På [[Eid prestegard]] ble Laura og hennes fire yngre søsken født. Faren var ved siden av prestegjerningen aktiv i bygdas skolestell og ble også ordfører i bygda. Moren bidro sammen med gårdsbestyreren, Batolf Nilsen Gausemel, til at prestegården ble ansett som et mønsterbruk. Hun var ellers kjent for sin gode vin og blant de første i bygda som brukte potteplanter i vinduskarmene.

Sommeren 1851 la familien ut på den lange reisen fra Nordfjordeid til [[Moss]] og en ny sogneprest-stilling for faren. Ferden gikk med robåt ut gjennom fjordene, hest og vogn gjennom Hallingdal og til sist dampbåt fra Holmestrand. Moren fant seg ikke til rette i Moss, og mindre enn et år etter at familien kom dit, ble hun syk og døde, bare 45 år gammel. Laura, som da var femten år, tok dødsfallet svært tungt.

To år senere døde også den ti år gamle yngstebroren, Ludvig Adler. Den eldste av søsknene, Fredrik Gill, hadde da flyttet til hovedstaden for å studere realfag og ble senere lærer. Lauras eldre søster, Mathilde, giftet seg i 1856 med legen Fredrik Vogt og flyttet til Tvedestrand. Året etter flyttet også Johan Herman og Sophus til Kristiania. Johan Herman for å studere ved Krigsskolen, Sophus ved Universitetet, der han senere ble professor i matematikk. Dorothea (Thea) giftet seg i 1866 med Johan Vogt, som var militær og bror av søsteren Mathildes mann. Laura ble boende hjemme og styrte huset til faren døde i 1873.
==Virke==

===Husbestyrer===
I 1874, året etter at faren døde, søkte Laura en lærerstilling, som hun ikke fikk. I 1875 flyttet hun til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] i Kristiania, for å bestyre huset til en rik forretningsmann. Han var enkemann med fire barn.

===Lærerinne i allmueskolen===
I 1878 ble hun ansatt som lærerinne ved Kristiania almueskoler, samtidig med blant andre Sofie Borchgrevink, som hun senere kom til å samarbeide med om håndarbeidsfaget.<ref>''Norsk skoletidende''. Hamar. 1878. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052281001_001|side=49}}.</ref> Lie virket som lærer i 8,5 år. Først på Kampen skole, deretter på Ruseløkka skole, der hun var i sju år. I 1885 bodde Lie i [[Hegdehaugsveien]] 33.

===Bestyrer ved Eugenia stiftelse===
Lie ble i 1886 ansatt som bestyrer for Eugenia stiftelse, som da holdt til i en bygning i [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]] 3. Det var lagt opp til at hun skulle bo på skolen og ha felles husholdning og måltider med lærerne og barna. Noe hun også gjorde fram til hun gikk av med pensjon i 1908. I 1887 ble stiftelsens gårdsdrift forpaktet bort til en gartner.

Fram til Lie overtok, ble skolen drevet svært spartansk. Den nye bestyreren tillot mer luksus, som gardiner og annen pynt, lagd av elevene selv. Til Ørebladet uttalte hun ved stiftelsens 75-årsjubileum i 1902 at "Det er just det, vi har bestræbt os for – : at gjøre mindst mulig af Asyl og mest mulig af Hjem ud af Stiftelsen". Dette året hadde stiftelsen 75 elever. Av dem var 37 "voksne", det vil si konfirmert. Og alle gledet seg til jubileumsfesten. "Ja, de gaar saamæn som i Fæber allesammen, (...) for den Festens Skyld. Vi har maattet rydde ud af Legestuen deres baade Dukkerne og alt det andet, men de er saa optat med Festen, at de ikke savner det i mindste Maade".<ref>Ørebladet 1902</ref>

Som sin mor, hadde Lie gode administrative evner, og som sin far, var hun opptatt av skolesak. I hennes periode drev stiftelsen, i tillegg til barneasyl og barnehage, også skole for barn og ungdom. Ifølge stiftelsens årsrapport for 1886 skulle den teoretiske undervisningen tilsvare Kristiania Almueskolers Betalingsklassers sin. I tillegg skulle barna få alderstilpasset undervisning i huslige sysler. Elever som var konfirmert fikk to års læretid med både teoretisk og praktisk undervisning hus- og håndarbeid. I 1890 fikk skolen fagutdannet lærerinne i linsøm. Det var også egne lærere i kjøkkenstell og i de teoretiske fagene.

I takt med det generelle oppsvinget for veving i samfunnet, ble dette faget viktig også ved Eugenia stiftelse. De konfirmerte elevene produserte i 1902 632 meter tøy, 44 meter [[dreil]] og 5 sengetepper. I tillegg sydde de 10 kåper, 100 kjoler og 586 undertøyplagg. Dette dekket husets behov.

====Samarbeid med andre institusjoner====
Våren 1891 dro Laura Lie, sammen med [[Sofie Borchgrevink]], bestyrer for [[Den kvindelige industriskole i Christiania|Den kvindelige industriskole]], og [[Caroline Halvorsen (1853–1926)|Caroline Halvorsen]] til Stockholm for å studere hvordan folkeskolene underviste i håndarbeid.<ref>''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1891.03.02''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_christianianyheds_null_null_18910302_31_57_1|side=1}}.</ref> Borchgrevink tok etter dette, i samråd med Lie, initiativ til et tremåneders kurs for håndarbeidslærerinner. Det kom i stand på høsten samme år. Halvorsen ble ansatt som lærer, og kurset ble populært.<ref>''Kvinnelige industriskole i Oslo ''. Utg. Cappelen. Oslo. 1925. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017062948022|side=65}}.</ref>

I 1892 annonserte Borchgrevink og Lie ledige plasser i et nyopprettet hjem, der "Mindre bemidlede unge Piger, der skal uddanne sig for Selverhverv, kan, medens de opholder sig i Christiania, faa Alt i Huset for 30 kr. maanedl. (...)".<ref>''Morgenbladet 1892.10.30''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18921030_74_587_1|side=1}}.</ref> Tilbudet var trolig rettet mot blant annet kommende håndarbeidslærerinner.

I 1899 deltok Christiania Folkeskole på Pariserutstillingen med flere håndarbeider. Borchgrevink og Lie var valgt som overjury, og det var de som sto for den endelige godkjennelsen og ordningen av arbeidene.<ref>''Morgenbladet 1899.10.29''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18991029_81_756_1|side=0}}.</ref>

==Frivillig arbeid==
Fra 1866 drev Laura frivillig arbeid i Moss. Hun tok blant annet initiativ til og drev den private [[Moss understøttelsesforening]], som ble et supplement til den offentlige ordningen, som hadde sprengt kapasitet. Også etter at hun fikk jobb som lærer i Kristiania, drev hun veldedig arbeid overfor barn og voksne i området rundt Kampen og Ruseløkka.

Hun var også med i religiøse foreninger. I 1886 satte faren inn en oppfordring i Moss Tilskuer til å levere inn håndarbeid for salg på en basar til inntekt for misjonen. Laura Lie var da en av kontaktpersonene i Den kvindelige Forening for den indre Mission.<ref>''Moss Tilskuer 1866.11.10''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_mosstilskuer_null_null_18661110_28_89_1|side=1}}.</ref> I 1902 ble Lie valgt inn i styret for Gamle Akers Menighedsforening.<ref>''Morgenbladet 1902.02.14''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19020214_84_89_1|side=0}}.</ref>
==Interesser==

===Håndarbeid===
Laura viste tidlig interesse for strikking og sying. I 1861 var hun blant dem som organiserte brodering av alterduk som dugnad.<ref>''Moss Tilskuer 1861.09.11''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_mosstilskuer_null_null_18610911_23_73_1|side=1}}.</ref> I 1873 vant Moss understøttelsesforening, som hun var primus motor for, sølvmedalje for sine strikkede mossevanter på en stor industriutstilling i Drammen, som ble åpnet av kong Oscar II og sett av 80 000 mennesker. Vantene var strikket av Laura og søsteren Thea, og etter utstillingen ble etterspørselen så stor at også broren Sophus og hans kone, Anna, måtte hjelpe til med distribueringen.

Suksessen med vantene ga Laura lyst til å etablere en husflidsskole for tjenestejenter i Moss. Det ble ikke noe av dette, men undervisning og husflid gikk som en rød tråd gjennom virket hennes. I 1887 var hun også blant de første som tegnet seg som medlem i den nyopprettede foreningen Norsk husflids venner, en av forløperne til [[Den Norske Husflidsforening]].<ref>Nordby, Ragnar. ''Romantikk og realitet''. Utg. Norsk husflidsforening. <Oslo>. 1966. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052204015|side=19}}.</ref>

===Blomsterdyrking===
Som moren var Laura svært opptatt av blomster. Blant annet skal hun ha dyrket fram 24 ulike akasiesorter da hun bodde i Moss.

===Fotturer===
Laura var også en "lidenskabelig Tourist" ifølge broren Sophus,<ref>Stubhaug: s. 125</ref> som selv hadde begynt å vandre i fjellet og marka som student, og som satt i styret for den nystiftede [[Den Norske Turistforening|Turistforeningen]]. De to søsknene vandret sommeren 1869 gjennom Telemark for å besøke søsteren Mathilde i Tvedestrand. Sommeren 1873 ble også Sophus' kone med på en fjelltur gjennom Valdres, Jotunheimen og ned til Sognefjorden. De tre overnattet blant annet på DNTs hytter ved Tyin og Gjende. Sommeren etter gikk Laura på nytt gjennom Telemark til Tvedestrand, denne gangen med en venninne.

I 1897 var Laura og Sophus på fottur i de sveitsiske og italienske alpene. Dette ble Lauras "grand tour" i Europa. De to gikk langs sjøene Lugano og Como til Milano og videre til Torino, Firenze og Roma.

Laura var den av søsknene Sophus hadde mest kontakt med. Etter at han ble professor i Leipzig, bodde han av og til hos søsteren på Eugenie stiftelse når han var i hjemlandet, før han fikk egen leilighet i nærheten. En dag kom Fridtjof Nansen oppom stiftelsen for å diskutere Abel-monumentet. Ved hans hjemkomst et par år tidligere lagde Sophus og Laura fest for Nansen. https://www.nb.no/items/948f88f955b03e89f892225a4c0241fa?page=503&searchText=laura*

==Ettermæle==
Da Lie gikk av med pensjon i 1908, overtok niesen, [[Anette Vogt (1869–1935)|Anette Vogt]], som bestyrer ved Eugenia stiftelse. Lie flyttet da til [[Geitmyrsveien]] 47.

I 1911 døde Lie. Stiftelsens årsfest ble dette året også en minnefest for Lie. Vogt holdt minnetale over tanten, som ble "savnet af Festens Deltagere, som var det et Stykke af Eugenia Stiftelse selv, der var borte.", skrev Nora Nor i Morgenposten.<ref>''Morgenposten 1911.11.09''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagensnytt_null_null_19111109_4_261_1|side=1}}.</ref>
==Fotnoter==
<references />

==Kilder og litteratur==

*''Dagbladet (Oslo: 1869-) 1888.11.10''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18881110_20_369_1|side=1}}.
*''Eugenia stiftelse gjennem 100 år''. Oslo. 1927. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014100738005}}. S. 21 ff
*{{Hbr1-1|pf01052055002288|Laura Lie}}.
*Stubhaug, Arild. ''Det var mine tankers djervhet''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032805061}}.
*Vogt, Adler. ''Slegten Lie''. Drammen. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101007095|side=73}}.
*''Urd''. Oslo. 1937. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021883349_001|side=7}}.
*''Ørebladet 1902.11.06''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_19021106_12_260_1|side=0}}.
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Barnehjemsansatte]]
[[Kategori:Barnehageansatte]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Nordfjord]]
[[Kategori:Fødsler i 1837]]
[[Kategori:Dødsfall i 1911]]
{{DEFAULTSORT:Lie, Laura}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}