Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T12:36:13Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 12:36
Linje 26:		Linje 26:
	*''Årbok for''. Utg. Nord-Trøndelag historielag. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781058_001\|side=96}}.		*''Årbok for''. Utg. Nord-Trøndelag historielag. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781058_001\|side=96}}.
	*		*
	{{DEFAULTSORT:~~STABEL; LAURITZ~~}}		{{DEFAULTSORT:Stabel, Lauritz}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kunnskapsforl..» til «Kunnskapsforlaget.»

2025-04-23T11:35:58Z

Teksterstatting – «Kunnskapsforl..» til «Kunnskapsforlaget.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 11:35
Linje 22:		Linje 22:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Bratberg, Terje T.V.: ''Trondheim byleksikon''. Utg. ~~Kunnskapsforl.~~. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021071948561\|side=461}}.		*Bratberg, Terje T.V.: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021071948561\|side=461}}.
	*Castberg, A. St.: ''Slekten Stabel - Stabell''. Utg. Det Mallingske boktr. 1955. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090708005\|side=173}}.		*Castberg, A. St.: ''Slekten Stabel - Stabell''. Utg. Det Mallingske boktr. 1955. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090708005\|side=173}}.
	*''Årbok for''. Utg. Nord-Trøndelag historielag. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781058_001\|side=96}}.		*''Årbok for''. Utg. Nord-Trøndelag historielag. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781058_001\|side=96}}.

Janes på 12. okt. 2023 kl. 19:45

2023-10-12T19:45:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 19:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669)\|Lauritz Bastiansen Stabel]]''' (født ca. 1604, død 18. januar 1669 i [[Trondheim]]) var [[fogd]], forretningsmann og [[borgermester]] i Trondheim. Han var en fremtredende trondheimsborger på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og aktiviteter.		'''[[Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669)\|Lauritz Bastiansen Stabel]]''' (født ca. 1604, død 18. januar 1669 i [[Trondheim]]) var [[fogd]], forretningsmann og [[borgermester]] i Trondheim. Han var en fremtredende trondheimsborger på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og aktiviteter.

	Stabel var fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34, et embete han ble fradømt. Mellom 1636 og 1645 var han fogd i [[Stjørdal kommune\|Stjørdal]] og bodde da på [[Værnes ~~hovedgård~~]]. Fra 1642 var han kongens ombudsmann for [[Reins kloster len]]. Han ble senere borgermester i Trondheim, et embete han besatt til sin død.		Stabel var fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34, et embete han ble fradømt. Mellom 1636 og 1645 var han fogd i [[Stjørdal kommune\|Stjørdal]] og bodde da på [[Værnes gård]]. Fra 1642 var han kongens ombudsmann for [[Reins kloster len]]. Han ble senere borgermester i Trondheim, et embete han besatt til sin død.

	Stabel ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store [[Meråker gods\|Meråkergodset]]. Stabel eide også flere gårder i [[Strinda kommune\|Strinda]], som Leangen, Brøset, [[Rønningen]] og [[Persaunet]].		Stabel ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store [[Meråker gods\|Meråkergodset]]. Stabel eide også flere gårder i [[Strinda kommune\|Strinda]], som Leangen, Brøset, [[Rønningen]] og [[Persaunet]].
Linje 13:		Linje 13:
	I 1661 deltok Stabel i arvehyllingen i Christiania, som senere dannet grunnlaget for eneveldet.		I 1661 deltok Stabel i arvehyllingen i Christiania, som senere dannet grunnlaget for eneveldet.

	Stabel førte et våpen som var et dødningehode med kors og slange.		Stabel førte et våpen som var et dødningehode med kors og slange.

	==Familie==		==Familie==

Marianne Wiig: litt omred., lenker, kilder

2022-04-05T14:21:15Z

litt omred., lenker, kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2022 kl. 14:21
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger kildereferanser}}~~		'''[[Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669)\|Lauritz Bastiansen Stabel]]''' (født ca. 1604, død 18. januar 1669 i [[Trondheim]]) var [[fogd]], forretningsmann og [[borgermester]] i Trondheim. Han var en fremtredende trondheimsborger på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og aktiviteter.
	'''[[Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669)\|Lauritz Bastiansen Stabel]]''' (1604 - 18. januar 1669 i [[Trondheim]]) var [[fogd]] ~~og senere~~ forretningsmann og [[borgermester]] i Trondheim. Han ~~ble~~ en ~~av de mest betydningsfulle og~~ fremtredende ~~trondheimsborgere~~ på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og ~~en rekke økonomiske~~ aktiviteter.

	~~Han~~ var ~~først~~ fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34~~. Dette embetet~~ ble ~~han~~ fradømt. ~~Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal~~ og ~~ble~~ fogd ~~der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder~~ i Stjørdal og ~~hele det store Meråkergodset~~. ~~Han~~ var ~~andelseier i Ytterøens kobberverk~~. Han ~~drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken~~ i ~~1641. De flyttet til~~ Trondheim og han ~~ble borgermester frem~~ til sin død~~. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642~~.		Stabel var fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34, et embete han ble fradømt. Mellom 1636 og 1645 var han fogd i [[Stjørdal kommune\|Stjørdal]] og bodde da på [[Værnes hovedgård]]. Fra 1642 var han kongens ombudsmann for [[Reins kloster len]]. Han ble senere borgermester i Trondheim, et embete han besatt til sin død.

	~~Han~~ eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Brøset, [[Rønningen]] og [[Persaunet]]. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.		Stabel ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store [[Meråker gods\|Meråkergodset]]. Stabel eide også flere gårder i [[Strinda kommune\|Strinda]], som Leangen, Brøset, [[Rønningen]] og [[Persaunet]].

	Han ~~deltok~~ ved ~~arvehyllingen~~ i ~~Christiania~~ i ~~1661~~ som ~~senere dannet grunnlaget for eneveldet~~.		Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Dette var blant de få bygningene i stein på denne tiden, som, enda sjeldnere, ble brukt som privatbolig. Bygningen gikk tapt i bybrannen i 1651, og Stabel bodde etter dette i et trehus lengre ned i sognet.

	~~Gift 1632~~ og ~~hadde syv barn med Karen Eilersdatter Schøller (1615-1646). Gift på ny i 1649~~ og hadde ti barn med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700). Det fortelles at hun hadde et forhold til en huslærer ved navn Johan Hegermann. Hun fikk barn med han. Den gamle borgermester tok henne til nåde og beskyttet henne. Når han døde fortsatte forholdet til Hegermann men han ble utvist i 1671. Susanne flyttet til prestegården i Aure der hennes far var prest. Her ble hennes uekte datter oppdratt. Hun døde her på en husmannsplass i stor fattigdom.		Stabel var også andelseier i [[Ytterøens kobberverk]]. Han drev dessuten stort innen sagbruk og trelast og eide blant annet [[Ulstad og Vigden sagbruk]].

	Han ~~førte et våpen~~ som ~~var et dødningehode med et kors~~ og ~~en slange~~.		Som kirkeverge for [[Værnes kirke]], var han pålagt å besørge drift og vedlikehold. Han og kona Karen forærte i 1639 kirken en altertavle, som skal ha vært av høy kunstnerisk og håndverksmessig verdi. Paret ga også alterstaker til kirken i 1641.

			I 1661 deltok Stabel i arvehyllingen i Christiania, som senere dannet grunnlaget for eneveldet.

			Stabel førte et våpen som var et dødningehode med kors og slange.

			==Familie==
			Stabel giftet seg i 1632 med Karen Eilersdatter Schøller (1615–1646), som han fikk syv barn med. I 1649 giftet han seg på nytt med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700). Paret fikk ti barn. Ifølge Castberg hadde Susanne et forhold til familiens huslærer, den senere salmedikteren Johan Hegermann, som hun fikk en datter med. Mannen skal imidlertid ha tatt henne til nåde og beskyttet henne. Etter hans død videreførte Susanne forholdet til Hegermann, inntil han i 1671 ble utvist fra Trondheim. Susanne flyttet da til Aure, der hennes far var prest, med datteren hun hadde med Hegermann. Her skal hun ha levd og dødd i fattigdom på en husmannsplass under prestegården.<ref>Castberg: 175</ref>

			==Fotnoter==
			<references />

			==Kilder og litteratur==
			*Bratberg, Terje T.V.: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforl.. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021071948561\|side=461}}.
			*Castberg, A. St.: ''Slekten Stabel - Stabell''. Utg. Det Mallingske boktr. 1955. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090708005\|side=173}}.
			*''Årbok for''. Utg. Nord-Trøndelag historielag. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781058_001\|side=96}}.
			*
	{{DEFAULTSORT:STABEL; LAURITZ}}		{{DEFAULTSORT:STABEL; LAURITZ}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Futer]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Stjørdal kommune]]		[[Kategori:Stjørdal kommune]]
	~~[[Kategori:Futer]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1604]]		[[Kategori:Fødsler i 1604]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1669]]		[[Kategori:Dødsfall i 1669]]
	{{bm}}		{{bm}}

Janes på 13. jul. 2020 kl. 16:17

2020-07-13T16:17:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2020 kl. 16:17
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669)\|Lauritz Bastiansen Stabel]]''' (1604 - 18. januar 1669 i [[Trondheim]]) var [[fogd]] og senere forretningsmann og [[borgermester]] i Trondheim. Han ble en av de mest betydningsfulle og fremtredende trondheimsborgere på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og en rekke økonomiske aktiviteter.		'''[[Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669)\|Lauritz Bastiansen Stabel]]''' (1604 - 18. januar 1669 i [[Trondheim]]) var [[fogd]] og senere forretningsmann og [[borgermester]] i Trondheim. Han ble en av de mest betydningsfulle og fremtredende trondheimsborgere på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og en rekke økonomiske aktiviteter.

	Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. ~~Flyttet~~ til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642.		Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. De flyttet til Trondheim og han ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642.

	Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Brøset, [[Rønningen]] og [[Persaunet]]. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.		Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Brøset, [[Rønningen]] og [[Persaunet]]. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.

Janes på 13. jul. 2020 kl. 16:15

2020-07-13T16:15:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2020 kl. 16:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kildereferanser}}		{{Trenger kildereferanser}}
	'''[[Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669)\|Lauritz Bastiansen Stabel]]''' (1604 - 18. januar 1669 i [[Trondheim]]) var [[fogd]] og senere forretningsmann og [[borgermester]] i Trondheim. Han ble en av de mest betydningsfulle og fremtredende trondheimsborgere på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og en rekke økonomiske aktiviteter.		'''[[Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669)\|Lauritz Bastiansen Stabel]]''' (1604 - 18. januar 1669 i [[Trondheim]]) var [[fogd]] og senere forretningsmann og [[borgermester]] i Trondheim. Han ble en av de mest betydningsfulle og fremtredende trondheimsborgere på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og en rekke økonomiske aktiviteter.

	Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. Flyttet til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642.		Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. Flyttet til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642.

	Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Brøset,[[Rønningen]] og [[Persaunet]]. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.		Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Brøset, [[Rønningen]] og [[Persaunet]]. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.

	Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.		Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.

Janes på 13. jul. 2020 kl. 16:14

2020-07-13T16:14:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2020 kl. 16:14
Linje 4:		Linje 4:
	Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. Flyttet til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642.		Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. Flyttet til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642.

	Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, [[~~Persaunet~~]]~~, Brøset~~ og [[~~Rønningen~~]]. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.		Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Brøset,[[Rønningen]] og [[Persaunet]]. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.

	Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.		Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.

Janes på 13. jul. 2020 kl. 16:11

2020-07-13T16:11:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2020 kl. 16:11
Linje 8:		Linje 8:
	Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.		Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.

	Gift 1632 og hadde syv barn med Karen Eilersdatter Schøller (1615-1646). Gift på ny i 1649 og hadde ti barn med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700)		Gift 1632 og hadde syv barn med Karen Eilersdatter Schøller (1615-1646). Gift på ny i 1649 og hadde ti barn med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700). Det fortelles at hun hadde et forhold til en huslærer ved navn Johan Hegermann. Hun fikk barn med han. Den gamle borgermester tok henne til nåde og beskyttet henne. Når han døde fortsatte forholdet til Hegermann men han ble utvist i 1671. Susanne flyttet til prestegården i Aure der hennes far var prest. Her ble hennes uekte datter oppdratt. Hun døde her på en husmannsplass i stor fattigdom.

	Han førte et våpen som var et dødningehode med et kors og en slange.		Han førte et våpen som var et dødningehode med et kors og en slange.

Janes på 13. jul. 2020 kl. 11:34

2020-07-13T11:34:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2020 kl. 11:34
Linje 8:		Linje 8:
	Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.		Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.

	Gift 1632 og hadde syv barn med Karen Eilersdatter Schøller (1615-1646). Gift 1649 og hadde ti barn med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700)		Gift 1632 og hadde syv barn med Karen Eilersdatter Schøller (1615-1646). Gift på ny i 1649 og hadde ti barn med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700)

	Han førte et våpen som var et dødningehode med et kors og en slange.		Han førte et våpen som var et dødningehode med et kors og en slange.

Janes på 13. jul. 2020 kl. 11:33

2020-07-13T11:33:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2020 kl. 11:33
Linje 4:		Linje 4:
	Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. Flyttet til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642.		Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. Flyttet til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642.

	Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Persaunet, Brøset og Rønningen. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.		Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, [[Persaunet]], Brøset og [[Rønningen]]. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.

	Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.		Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.