Lauritz Gustav Larsen (1837-1892) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-28T09:19:24Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 09:19
Linje 6:		Linje 6:

	==Overlevelse i Kristiania==		==Overlevelse i Kristiania==
	Lauritz konfirmerte seg [[1852]] som 15-åring i [[Vår Frelsers kirke]], og fikk etter hvert tjeneste som lærling hos [[Leksikon:Gjørtler\|gjørtlere]] (metallstøpere) i Kristiania. Men det var ikke enkelt å få arbeid som gjørtler, og i [[1863]] ble han arrestert og dømt for første gang, til 8 dagers fengsel på vann og brød. Han hadde stjålet et stykke brød fra en sovende mann. Året etter fikk han en 12-årig gutt til å gjøre innbrudd for seg, og ble dømt<ref>~~[https://www.nb.no/items/03767995369649596ce8206c351e8fc9?page=595&searchText=%22laurits%20gustav%20larsen%22\|~~ ''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1864. side 590] {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481362_001}}</ref> for dette til 3 år og 3 måneders straffearbeid. Situasjonen til Lauritz ble ikke endret mye etter at han ble løslatt, og i [[1869]] blir han igjen dømt for tyveri i Kristiania. Denne gang fikk han 8 måneder for tyveridelaktighet. Etter løslatelsen ble han i [[1870]] på nytt dømt for delaktighet i tyveri og fikk en dom på 3 år, som han sonet på [[Christiania tukthus\|tukthuset]] i Storgata 33.		Lauritz konfirmerte seg [[1852]] som 15-åring i [[Vår Frelsers kirke]], og fikk etter hvert tjeneste som lærling hos [[Leksikon:Gjørtler\|gjørtlere]] (metallstøpere) i Kristiania. Men det var ikke enkelt å få arbeid som gjørtler, og i [[1863]] ble han arrestert og dømt for første gang, til 8 dagers fengsel på vann og brød. Han hadde stjålet et stykke brød fra en sovende mann. Året etter fikk han en 12-årig gutt til å gjøre innbrudd for seg, og ble dømt<ref>''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1864. side 590. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481362_001}}.</ref> for dette til 3 år og 3 måneders straffearbeid. Situasjonen til Lauritz ble ikke endret mye etter at han ble løslatt, og i [[1869]] blir han igjen dømt for tyveri i Kristiania. Denne gang fikk han 8 måneder for tyveridelaktighet. Etter løslatelsen ble han i [[1870]] på nytt dømt for delaktighet i tyveri og fikk en dom på 3 år, som han sonet på [[Christiania tukthus\|tukthuset]] i Storgata 33.

	==Familieliv==		==Familieliv==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:14Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 6:		Linje 6:

	==Overlevelse i Kristiania==		==Overlevelse i Kristiania==
	Lauritz konfirmerte seg [[1852]] som 15-åring i [[Vår Frelsers kirke]], og fikk ~~etterhvert~~ tjeneste som lærling hos [[Leksikon:Gjørtler\|gjørtlere]] (metallstøpere) i Kristiania. Men det var ikke enkelt å få arbeid som gjørtler, og i [[1863]] ble han arrestert og dømt for første gang, til 8 dagers fengsel på vann og brød. Han hadde stjålet et stykke brød fra en sovende mann. Året etter fikk han en 12-årig gutt til å gjøre innbrudd for seg, og ble dømt<ref>[https://www.nb.no/items/03767995369649596ce8206c351e8fc9?page=595&searchText=%22laurits%20gustav%20larsen%22\| ''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1864. side 590] {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481362_001}}</ref> for dette til 3 år og 3 måneders straffearbeid. Situasjonen til Lauritz ble ikke endret mye etter at han ble løslatt, og i [[1869]] blir han igjen dømt for tyveri i Kristiania. Denne gang fikk han 8 måneder for tyveridelaktighet. Etter løslatelsen ble han i [[1870]] på nytt dømt for delaktighet i tyveri og fikk en dom på 3 år, som han sonet på [[Christiania tukthus\|tukthuset]] i Storgata 33.		Lauritz konfirmerte seg [[1852]] som 15-åring i [[Vår Frelsers kirke]], og fikk etter hvert tjeneste som lærling hos [[Leksikon:Gjørtler\|gjørtlere]] (metallstøpere) i Kristiania. Men det var ikke enkelt å få arbeid som gjørtler, og i [[1863]] ble han arrestert og dømt for første gang, til 8 dagers fengsel på vann og brød. Han hadde stjålet et stykke brød fra en sovende mann. Året etter fikk han en 12-årig gutt til å gjøre innbrudd for seg, og ble dømt<ref>[https://www.nb.no/items/03767995369649596ce8206c351e8fc9?page=595&searchText=%22laurits%20gustav%20larsen%22\| ''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1864. side 590] {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481362_001}}</ref> for dette til 3 år og 3 måneders straffearbeid. Situasjonen til Lauritz ble ikke endret mye etter at han ble løslatt, og i [[1869]] blir han igjen dømt for tyveri i Kristiania. Denne gang fikk han 8 måneder for tyveridelaktighet. Etter løslatelsen ble han i [[1870]] på nytt dømt for delaktighet i tyveri og fikk en dom på 3 år, som han sonet på [[Christiania tukthus\|tukthuset]] i Storgata 33.

	==Familieliv==		==Familieliv==
	Da han ble løslatt denne gang bestemte han seg for å dra bort fra Kristiania for å prøve lykken utenbys. Han dro først til [[Stavanger]], og fikk både litt arbeid, og traff Anne Marthe Jakobsdatter<ref>{{hbr1-1\|pv00000006036806\|Anne Marthe Jakobsdatter Osmundsen}}</ref>, som han giftet<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000006036805\|Laurtis Gustav Larsen som brugdom\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1857-1877 (1103M1)}}</ref> seg med i [[11. juli]] [[1875]]. I oktober samme år fikk Anne og Lauritz også en sønn, Fredrik Oskar. Men livet i Stavanger var også vanskelig, spesielt for nyfødte, og Fredrik Oskar døde 4 måneder senere av "krampe". Mindre enn 1 år senere fødte Anne nok en sønn, som også ble gitt navnet Fredrik Oskar, men også han døde etter bare noen måneder. 10 måneder deretter, i februar [[1878]], ble Lauritz Gustav Jr<ref>{{hbr1-1\|pg00000002372854\|Lauritz Gustav Larsen (jr)}}</ref> født, og han overlevde sine første år. Lauritz Gustav Jr dro ~~etterhvert~~ til sjøs, men i januar [[1902]], som 24-åring, ble han meldt savnet og druknet i Middelhavet, utenfor Italias kyst, med forklaring "''antagelig sprunget overbord''"<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060519060289\|St. Petri sokneprestkontor, Ministerialbok, nr. A 22 /1895 - 1919, linje 1}}</ref>.		Da han ble løslatt denne gang bestemte han seg for å dra bort fra Kristiania for å prøve lykken utenbys. Han dro først til [[Stavanger]], og fikk både litt arbeid, og traff Anne Marthe Jakobsdatter<ref>{{hbr1-1\|pv00000006036806\|Anne Marthe Jakobsdatter Osmundsen}}</ref>, som han giftet<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000006036805\|Laurtis Gustav Larsen som brugdom\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1857-1877 (1103M1)}}</ref> seg med i [[11. juli]] [[1875]]. I oktober samme år fikk Anne og Lauritz også en sønn, Fredrik Oskar. Men livet i Stavanger var også vanskelig, spesielt for nyfødte, og Fredrik Oskar døde 4 måneder senere av "krampe". Mindre enn 1 år senere fødte Anne nok en sønn, som også ble gitt navnet Fredrik Oskar, men også han døde etter bare noen måneder. 10 måneder deretter, i februar [[1878]], ble Lauritz Gustav Jr<ref>{{hbr1-1\|pg00000002372854\|Lauritz Gustav Larsen (jr)}}</ref> født, og han overlevde sine første år. Lauritz Gustav Jr dro etter hvert til sjøs, men i januar [[1902]], som 24-åring, ble han meldt savnet og druknet i Middelhavet, utenfor Italias kyst, med forklaring "''antagelig sprunget overbord''"<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060519060289\|St. Petri sokneprestkontor, Ministerialbok, nr. A 22 /1895 - 1919, linje 1}}</ref>.

	==Tilbakefall==		==Tilbakefall==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:15:39Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:15
Linje 33:		Linje 33:
	{{DEFAULTSORT:Larsen, Lauritz Larsen}}		{{DEFAULTSORT:Larsen, Lauritz Larsen}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1837]]		[[Kategori:Fødsler i 1837]]

Pwinther på 25. jul. 2023 kl. 19:50

2023-07-25T19:50:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 19:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lauritz Gustav Larsen\|Lauritz Gustav ~~larsen~~]]''' (født [[27. mars]] [[1837]] i [[Kristiania]], død [[16. mai]] [[1892]] i Kristiania), var straffefange og fattig innbygger i Kristiania.		'''[[Lauritz Gustav Larsen (1837-1892)\|Lauritz Gustav Larsen]]''' (født [[27. mars]] [[1837]] i [[Kristiania]], død [[16. mai]] [[1892]] i Kristiania), var straffefange og fattig innbygger i Kristiania.
	[[Fil:Larsen, Lauritz Gustav - 1870 - 624.jpg\|alt=\|miniatyr\|Lauritz Gustav Larsen. Forbryterportrett fra Kristiania, 1870 {{byline\|[https://digitaltmuseum.no/021017282989/lauritz-gustav-larsen Digitalt fargelagt (originalbilde hos Justismuseumet)]}}]]		[[Fil:Larsen, Lauritz Gustav - 1870 - 624.jpg\|alt=\|miniatyr\|Lauritz Gustav Larsen. Forbryterportrett fra Kristiania, 1870 {{byline\|[https://digitaltmuseum.no/021017282989/lauritz-gustav-larsen Digitalt fargelagt (originalbilde hos Justismuseumet)]}}]]

Pwinther: Pwinther flyttet siden Lauritz Gustav Larsen til Lauritz Gustav Larsen (1837-1892): Leveår i tittel

2023-07-25T16:03:49Z

Pwinther flyttet siden Lauritz Gustav Larsen til Lauritz Gustav Larsen (1837-1892): Leveår i tittel

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 16:03

Marianne Wiig: lenker, språkpirk

2022-12-12T11:37:07Z

lenker, språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2022 kl. 11:37
Linje 3:		Linje 3:

	==Oppvekst==		==Oppvekst==
	Lauritz Gustav Larsen ble født på [[Hammersborg]] i Kristiania av foreldrene Anders Larsen<ref>{{hbr1-1\|pd00000039250479\|Anders Larsen}}</ref> og Karen Marie Guldbrandsdatter<ref>{{hbr1-1\|pd00000039250480\|Karen Marie Gulbrandsdatter}}</ref>. Faren var dagarbeider som var å ta de tilfeldige jobbene han kunne få, og familien flyttet rundt i Kristiania der hvor de fikk leie rom. Lauritz var eldste sønn i familien, og vokste opp med en 5 år yngre søster, Laura<ref>{{hbr1-1\|pd00000039247175\|Laura Kristensen, f. Larsen}}</ref>. Famlien fikk også 2 jentebarn til, men barna døde etter få år.		Lauritz Gustav Larsen ble født på [[Hammersborg]] i Kristiania av foreldrene Anders Larsen<ref>{{hbr1-1\|pd00000039250479\|Anders Larsen}}</ref> og Karen Marie Guldbrandsdatter<ref>{{hbr1-1\|pd00000039250480\|Karen Marie Gulbrandsdatter}}</ref>. Faren var [[dagarbeider]], som var å ta de tilfeldige jobbene han kunne få, og familien flyttet rundt i Kristiania der hvor de fikk leie rom. Lauritz var eldste sønn i familien, og vokste opp med en 5 år yngre søster, Laura<ref>{{hbr1-1\|pd00000039247175\|Laura Kristensen, f. Larsen}}</ref>. Famlien fikk også 2 jentebarn til, men barna døde etter få år.

	==Overlevelse i Kristiania==		==Overlevelse i Kristiania==
	Lauritz konfirmerte seg [[1852]] som 15-åring i [[Vår Frelsers kirke]], og fikk etterhvert tjeneste som lærling hos gjørtlere (metallstøpere) i Kristiania. Men det var ikke enkelt å få arbeid som gjørtler, og i [[1863]] ble han arrestert og dømt for første gang, til 8 dagers fengsel på vann og brød. Han hadde stjålet et stykke brød fra en sovende mann. Året etter fikk han en 12-årig gutt til å gjøre innbrudd for seg, og ble dømt<ref>[https://www.nb.no/items/03767995369649596ce8206c351e8fc9?page=595&searchText=%22laurits%20gustav%20larsen%22\| ''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1864. side 590] {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481362_001}}</ref> for dette til 3 år og 3 måneders straffearbeid. Situasjonen til Lauritz ble ikke endret mye etter at han ble løslatt, og i [[1869]] blir han igjen dømt for tyveri i Kristiania. Denne gang fikk han 8 måneder for tyveridelaktighet. ~~Dette gjentas igjen etter løslatelse, og fikk igjen,~~ i [[1870]], en ~~ny tyveridom~~ på 3 år, som han ~~soner~~ på [[Christiania tukthus\|tukthuset]] i Storgata 33.		Lauritz konfirmerte seg [[1852]] som 15-åring i [[Vår Frelsers kirke]], og fikk etterhvert tjeneste som lærling hos [[Leksikon:Gjørtler\|gjørtlere]] (metallstøpere) i Kristiania. Men det var ikke enkelt å få arbeid som gjørtler, og i [[1863]] ble han arrestert og dømt for første gang, til 8 dagers fengsel på vann og brød. Han hadde stjålet et stykke brød fra en sovende mann. Året etter fikk han en 12-årig gutt til å gjøre innbrudd for seg, og ble dømt<ref>[https://www.nb.no/items/03767995369649596ce8206c351e8fc9?page=595&searchText=%22laurits%20gustav%20larsen%22\| ''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1864. side 590] {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481362_001}}</ref> for dette til 3 år og 3 måneders straffearbeid. Situasjonen til Lauritz ble ikke endret mye etter at han ble løslatt, og i [[1869]] blir han igjen dømt for tyveri i Kristiania. Denne gang fikk han 8 måneder for tyveridelaktighet. Etter løslatelsen ble han i [[1870]] på nytt dømt for delaktighet i tyveri og fikk en dom på 3 år, som han sonet på [[Christiania tukthus\|tukthuset]] i Storgata 33.

	==Familieliv==		==Familieliv==
	~~Når~~ han ~~løslates~~ denne gang ~~bestemmer~~ han seg for å dra bort fra Kristiania for å prøve lykken utenbys. Han ~~drar~~ først til [[Stavanger]], og ~~får~~ både litt arbeid, og ~~treffer~~ Anne Marthe Jakobsdatter<ref>{{hbr1-1\|pv00000006036806\|Anne Marthe Jakobsdatter Osmundsen}}</ref>, som han ~~gifter~~<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000006036805\|Laurtis Gustav Larsen som brugdom\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1857-1877 (1103M1)}}</ref> seg med i [[11. juli]] [[1875]]. I oktober samme år fikk Anne og Lauritz også en sønn, Fredrik Oskar. Men livet i Stavanger var også vanskelig, spesielt for nyfødte, og Fredrik Oskar døde 4 måneder senere av "krampe". Mindre enn 1 år senere fødte Anne nok en sønn, som også ble gitt navnet Fredrik Oskar, men også han døde etter bare noen måneder. 10 måneder deretter, i februar [[1878]], ble Lauritz Gustav Jr<ref>{{hbr1-1\|pg00000002372854\|Lauritz Gustav Larsen (jr)}}</ref> født, og han overlevde sine første år. Lauritz Gustav Jr dro etterhvert til sjøs, men i januar [[1902]], som 24-åring, ble han meldt savnet og druknet i Middelhavet, utenfor ~~[https://www.google.com/maps/place/41%C2%B022'48.0%22N+10%C2%B023'24.0%22E/@40.5122998,7.467406,6z/data=!4m5!3m4!1s0x0:0x68b5c803aa60e5f7!8m2!3d41.38!4d10.39~~ Italias kyst], med forklaring "''antagelig sprunget overbord''"<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060519060289\|St. Petri sokneprestkontor, Ministerialbok, nr. A 22 /1895 - 1919, linje 1}}</ref>.		Da han ble løslatt denne gang bestemte han seg for å dra bort fra Kristiania for å prøve lykken utenbys. Han dro først til [[Stavanger]], og fikk både litt arbeid, og traff Anne Marthe Jakobsdatter<ref>{{hbr1-1\|pv00000006036806\|Anne Marthe Jakobsdatter Osmundsen}}</ref>, som han giftet<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000006036805\|Laurtis Gustav Larsen som brugdom\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1857-1877 (1103M1)}}</ref> seg med i [[11. juli]] [[1875]]. I oktober samme år fikk Anne og Lauritz også en sønn, Fredrik Oskar. Men livet i Stavanger var også vanskelig, spesielt for nyfødte, og Fredrik Oskar døde 4 måneder senere av "krampe". Mindre enn 1 år senere fødte Anne nok en sønn, som også ble gitt navnet Fredrik Oskar, men også han døde etter bare noen måneder. 10 måneder deretter, i februar [[1878]], ble Lauritz Gustav Jr<ref>{{hbr1-1\|pg00000002372854\|Lauritz Gustav Larsen (jr)}}</ref> født, og han overlevde sine første år. Lauritz Gustav Jr dro etterhvert til sjøs, men i januar [[1902]], som 24-åring, ble han meldt savnet og druknet i Middelhavet, utenfor Italias kyst, med forklaring "''antagelig sprunget overbord''"<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060519060289\|St. Petri sokneprestkontor, Ministerialbok, nr. A 22 /1895 - 1919, linje 1}}</ref>.

	==Tilbakefall==		==Tilbakefall==
	I mellomtiden fortsatte det harde livet for familien i Stavanger, og [[17. april]] [[1880]] døde<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004808354\|Anne Marthe Jakobsdtr\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1878-1896 (1103M1)}}</ref> Anne av tuberkulose. Lauritz Jr ble satt på barnehjem i Stavanger, hvor han ble til han ble konfirmert, mens Lauritz Gustav gav opp Stavanger, og flyttet til [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Her fortsatte Lauritz med å forsøke å overleve, og endte uunngåelig opp med nye dommer for tyveri, og dertil opphold i [[Tukthus\|tukthusene]] i begge byer i perioden [[1881]]-[[1885]]. Etter dette dro Lauritz tilbake til Kristiania, men ble snart igjen, i [[1887]], arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1886. 87-D1 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581006_001}}</ref> og dømt til 8 måneders straffearbeid på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] for tyveri av mat. Signalementet hans ~~lyder~~ ''"1.62, mørkt haar, blaa øine, middels størrelse"''. Det neste året ble han igjen arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 76-B4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> for betleri (tigging), og deretter tyveri, før han ble tvangsinnsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 86-C5 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> på den beryktede tvangsarbeidsanstalten i [[Prinds Christian Augusts Minde\|Mangelsgården]] i Storgata 36. Her satt han i 2 måneder. Lauritz hadde nå forlengst oppgitt muligheten til å leve et alternativt liv, og det tok bare 1 måned ~~etter at~~ han ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 101-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> 1. juledadg [[1888]], ~~før~~ han igjen ble innsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1889. 44-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581010_001}}</ref> på samme anstalt, igjen dømt for betleri. Lauritz ble løslatt etter 4 måneder~~, klarer~~ seg en liten tid i frihet, før han igjen ~~insettes~~ på Mangelsgården.		I mellomtiden fortsatte det harde livet for familien i Stavanger, og [[17. april]] [[1880]] døde<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004808354\|Anne Marthe Jakobsdtr\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1878-1896 (1103M1)}}</ref> Anne av tuberkulose. Lauritz Jr ble satt på barnehjem i Stavanger, hvor han ble til han ble konfirmert, mens Lauritz Gustav gav opp Stavanger, og flyttet til [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Her fortsatte Lauritz med å forsøke å overleve, og endte uunngåelig opp med nye dommer for tyveri, og dertil opphold i [[Tukthus\|tukthusene]] i begge byer i perioden [[1881]]-[[1885]]. Etter dette dro Lauritz tilbake til Kristiania, men ble snart igjen, i [[1887]], arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1886. 87-D1 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581006_001}}</ref> og dømt til 8 måneders straffearbeid på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] for tyveri av mat. Signalementet hans lød ''"1.62, mørkt haar, blaa øine, middels størrelse"''. Det neste året ble han igjen arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 76-B4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> for betleri (tigging), og deretter tyveri, før han ble tvangsinnsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 86-C5 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> på den beryktede tvangsarbeidsanstalten i [[Prinds Christian Augusts Minde\|Mangelsgården]] i Storgata 36. Her satt han i 2 måneder. Lauritz hadde nå forlengst oppgitt muligheten til å leve et alternativt liv, og det tok bare 1 måned fra han ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 101-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> 1. juledadg [[1888]], til han igjen ble innsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1889. 44-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581010_001}}</ref> på samme anstalt, igjen dømt for betleri. Lauritz ble løslatt etter 4 måneder og klarte seg en liten tid i frihet, før han igjen ble satt inn på Mangelsgården.

	==Dødsfall==		==Dødsfall==
	I [[1891]] ble han løslatt for siste gang, og noen måneder senere, [[16. mai]] [[1892]], ble han funnet død<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060227030814\|Laurits Gustav Larsen, dødsfall}}</ref> i sin seng i rommet sitt i [[Elvegata (Oslo)\|Elvegata]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i Kristiania. Dødsårsaken ~~blir~~ registrert som "ubekjendt", som ikke var så uvanlig for utslitte og fattige i Norges byer på slutten av 1800-tallet. Lauritz Gustav levde 55 harde år.		I [[1891]] ble han løslatt for siste gang, og noen måneder senere, [[16. mai]] [[1892]], ble han funnet død<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060227030814\|Laurits Gustav Larsen, dødsfall}}</ref> i sin seng i rommet sitt i [[Elvegata (Oslo)\|Elvegata]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i Kristiania. Dødsårsaken ble registrert som "ubekjendt", som ikke var så uvanlig for utslitte og fattige i Norges byer på slutten av 1800-tallet. Lauritz Gustav levde 55 harde år.

	==Bilder==		==Bilder==

Olve Utne: {{bm}}

2022-12-08T11:28:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2022 kl. 11:28
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Pwinther: Lagt til overskrifter, samt noen korreksjoner

2022-11-30T14:31:43Z

Lagt til overskrifter, samt noen korreksjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2022 kl. 14:31
Linje 12:		Linje 12:

	==Tilbakefall==		==Tilbakefall==
	I mellomtiden fortsatte det harde livet for familien i Stavanger, og [[17. april]] [[1880]] døde<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004808354\|Anne Marthe Jakobsdtr\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1878-1896 (1103M1)}}</ref> Anne av tuberkulose. Lauritz Jr ble satt på barnehjem i Stavanger, hvor han ble til han ble konfirmert, mens Lauritz Gustav gav opp Stavanger, og flyttet til [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Her fortsatte Lauritz med å forsøke å overleve, og endte uunngåelig opp med nye dommer for tyveri, og dertil opphold i [[Tukthus\|tukthusene]] i begge byer i perioden [[1881]]-[[1885]]. Etter dette dro Lauritz tilbake til Kristiania, men ble snart igjen, i [[1887]], arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1886. 87-D1 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581006_001}}</ref> og dømt til 8 måneders straffearbeid på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] for tyveri av mat. Det neste året ble han igjen arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 76-B4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> for betleri (tigging), og deretter tyveri, før han ble tvangsinnsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 86-C5 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> på den beryktede tvangsarbeidsanstalten i [[Prinds Christian Augusts Minde\|Mangelsgården]] i Storgata 36. Her satt han i 2 måneder. Lauritz hadde nå forlengst oppgitt muligheten til å leve et alternativt liv, og det tok bare 1 måned etter at han ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 101-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> 1. juledadg [[1888]], før han igjen ble innsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1889. 44-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581010_001}}</ref> på samme anstalt, igjen dømt for betleri. Lauritz ble løslatt etter 4 måneder, klarer seg en liten tid i frihet, før han igjen insettes på Mangelsgården.		I mellomtiden fortsatte det harde livet for familien i Stavanger, og [[17. april]] [[1880]] døde<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004808354\|Anne Marthe Jakobsdtr\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1878-1896 (1103M1)}}</ref> Anne av tuberkulose. Lauritz Jr ble satt på barnehjem i Stavanger, hvor han ble til han ble konfirmert, mens Lauritz Gustav gav opp Stavanger, og flyttet til [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Her fortsatte Lauritz med å forsøke å overleve, og endte uunngåelig opp med nye dommer for tyveri, og dertil opphold i [[Tukthus\|tukthusene]] i begge byer i perioden [[1881]]-[[1885]]. Etter dette dro Lauritz tilbake til Kristiania, men ble snart igjen, i [[1887]], arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1886. 87-D1 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581006_001}}</ref> og dømt til 8 måneders straffearbeid på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] for tyveri av mat. Signalementet hans lyder ''"1.62, mørkt haar, blaa øine, middels størrelse"''. Det neste året ble han igjen arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 76-B4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> for betleri (tigging), og deretter tyveri, før han ble tvangsinnsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 86-C5 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> på den beryktede tvangsarbeidsanstalten i [[Prinds Christian Augusts Minde\|Mangelsgården]] i Storgata 36. Her satt han i 2 måneder. Lauritz hadde nå forlengst oppgitt muligheten til å leve et alternativt liv, og det tok bare 1 måned etter at han ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 101-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> 1. juledadg [[1888]], før han igjen ble innsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1889. 44-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581010_001}}</ref> på samme anstalt, igjen dømt for betleri. Lauritz ble løslatt etter 4 måneder, klarer seg en liten tid i frihet, før han igjen insettes på Mangelsgården.

	==Dødsfall==		==Dødsfall==

Pwinther på 30. nov. 2022 kl. 14:27

2022-11-30T14:27:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2022 kl. 14:27
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Larsen, Lauritz Gustav - 1870 - 624.jpg\|alt=\|miniatyr\|Lauritz Gustav Larsen. Forbryterportrett fra Kristiania, 1870 {{byline\|[https://digitaltmuseum.no/021017282989/lauritz-gustav-larsen Digitalt fargelagt (originalbilde hos Justismuseumet)]}}]]		[[Fil:Larsen, Lauritz Gustav - 1870 - 624.jpg\|alt=\|miniatyr\|Lauritz Gustav Larsen. Forbryterportrett fra Kristiania, 1870 {{byline\|[https://digitaltmuseum.no/021017282989/lauritz-gustav-larsen Digitalt fargelagt (originalbilde hos Justismuseumet)]}}]]

			==Oppvekst==
	Lauritz Gustav Larsen ble født på [[Hammersborg]] i Kristiania av foreldrene Anders Larsen<ref>{{hbr1-1\|pd00000039250479\|Anders Larsen}}</ref> og Karen Marie Guldbrandsdatter<ref>{{hbr1-1\|pd00000039250480\|Karen Marie Gulbrandsdatter}}</ref>. Faren var dagarbeider som var å ta de tilfeldige jobbene han kunne få, og familien flyttet rundt i Kristiania der hvor de fikk leie rom. Lauritz var eldste sønn i familien, og vokste opp med en 5 år yngre søster, Laura<ref>{{hbr1-1\|pd00000039247175\|Laura Kristensen, f. Larsen}}</ref>. Famlien fikk også 2 jentebarn til, men barna døde etter få år.		Lauritz Gustav Larsen ble født på [[Hammersborg]] i Kristiania av foreldrene Anders Larsen<ref>{{hbr1-1\|pd00000039250479\|Anders Larsen}}</ref> og Karen Marie Guldbrandsdatter<ref>{{hbr1-1\|pd00000039250480\|Karen Marie Gulbrandsdatter}}</ref>. Faren var dagarbeider som var å ta de tilfeldige jobbene han kunne få, og familien flyttet rundt i Kristiania der hvor de fikk leie rom. Lauritz var eldste sønn i familien, og vokste opp med en 5 år yngre søster, Laura<ref>{{hbr1-1\|pd00000039247175\|Laura Kristensen, f. Larsen}}</ref>. Famlien fikk også 2 jentebarn til, men barna døde etter få år.

			==Overlevelse i Kristiania==
	Lauritz konfirmerte seg [[1852]] som 15-åring i [[Vår Frelsers kirke]], og fikk etterhvert tjeneste som lærling hos gjørtlere (metallstøpere) i Kristiania. Men det var ikke enkelt å få arbeid som gjørtler, og i [[1863]] ble han arrestert og dømt for første gang, til 8 dagers fengsel på vann og brød. Han hadde stjålet et stykke brød fra en sovende mann. Året etter fikk han en 12-årig gutt til å gjøre innbrudd for seg, og ble dømt<ref>[https://www.nb.no/items/03767995369649596ce8206c351e8fc9?page=595&searchText=%22laurits%20gustav%20larsen%22\| ''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1864. side 590] {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481362_001}}</ref> for dette til 3 år og 3 måneders straffearbeid. Situasjonen til Lauritz ble ikke endret mye etter at han ble løslatt, og i [[1869]] blir han igjen dømt for tyveri i Kristiania. Denne gang fikk han 8 måneder for tyveridelaktighet. Dette gjentas igjen etter løslatelse, og fikk igjen, i [[1870]], en ny tyveridom på 3 år, som han soner på [[Christiania tukthus\|tukthuset]] i Storgata 33.		Lauritz konfirmerte seg [[1852]] som 15-åring i [[Vår Frelsers kirke]], og fikk etterhvert tjeneste som lærling hos gjørtlere (metallstøpere) i Kristiania. Men det var ikke enkelt å få arbeid som gjørtler, og i [[1863]] ble han arrestert og dømt for første gang, til 8 dagers fengsel på vann og brød. Han hadde stjålet et stykke brød fra en sovende mann. Året etter fikk han en 12-årig gutt til å gjøre innbrudd for seg, og ble dømt<ref>[https://www.nb.no/items/03767995369649596ce8206c351e8fc9?page=595&searchText=%22laurits%20gustav%20larsen%22\| ''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1864. side 590] {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481362_001}}</ref> for dette til 3 år og 3 måneders straffearbeid. Situasjonen til Lauritz ble ikke endret mye etter at han ble løslatt, og i [[1869]] blir han igjen dømt for tyveri i Kristiania. Denne gang fikk han 8 måneder for tyveridelaktighet. Dette gjentas igjen etter løslatelse, og fikk igjen, i [[1870]], en ny tyveridom på 3 år, som han soner på [[Christiania tukthus\|tukthuset]] i Storgata 33.

			==Familieliv==
			Når han løslates denne gang bestemmer han seg for å dra bort fra Kristiania for å prøve lykken utenbys. Han drar først til [[Stavanger]], og får både litt arbeid, og treffer Anne Marthe Jakobsdatter<ref>{{hbr1-1\|pv00000006036806\|Anne Marthe Jakobsdatter Osmundsen}}</ref>, som han gifter<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000006036805\|Laurtis Gustav Larsen som brugdom\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1857-1877 (1103M1)}}</ref> seg med i [[11. juli]] [[1875]]. I oktober samme år fikk Anne og Lauritz også en sønn, Fredrik Oskar. Men livet i Stavanger var også vanskelig, spesielt for nyfødte, og Fredrik Oskar døde 4 måneder senere av "krampe". Mindre enn 1 år senere fødte Anne nok en sønn, som også ble gitt navnet Fredrik Oskar, men også han døde etter bare noen måneder. 10 måneder deretter, i februar [[1878]], ble Lauritz Gustav Jr<ref>{{hbr1-1\|pg00000002372854\|Lauritz Gustav Larsen (jr)}}</ref> født, og han overlevde sine første år. Lauritz Gustav Jr dro etterhvert til sjøs, men i januar [[1902]], som 24-åring, ble han meldt savnet og druknet i Middelhavet, utenfor [https://www.google.com/maps/place/41%C2%B022'48.0%22N+10%C2%B023'24.0%22E/@40.5122998,7.467406,6z/data=!4m5!3m4!1s0x0:0x68b5c803aa60e5f7!8m2!3d41.38!4d10.39 Italias kyst], med forklaring "''antagelig sprunget overbord''"<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060519060289\|St. Petri sokneprestkontor, Ministerialbok, nr. A 22 /1895 - 1919, linje 1}}</ref>.

	Når han løslates denne gang bestemmer han seg for å dra bort fra Kristiania for å prøve lykken utenbys. Han drar først til [[Stavanger]], og får både litt arbeid, og treffer Anne Marthe Jakobsdatter<ref>{{hbr1-1\|pv00000006036806\|Anne Marthe Jakobsdatter Osmundsen}}</ref>, som han gifter<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000006036805\|Laurtis Gustav Larsen som brugdom\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1857-1877 (1103M1)}}</ref> seg med i [[11. juli]] [[1875]]. I oktober samme år fikk Anne og Lauritz også en sønn, Fredrik Oskar. Men livet i Stavanger var også vanskelig, spesielt for nyfødte, og Fredrik Oskar døde 4 måneder senere av "krampe". Mindre enn 1 år senere fødte Anne nok en sønn, som også ble gitt navnet Fredrik Oskar, men også han døde etter bare noen måneder. 10 måneder deretter, i februar [[1878]], ble Lauritz Gustav Jr<ref>{{hbr1-1\|pg00000002372854\|Lauritz Gustav Larsen (jr)}}</ref> født, og han overlevde sine første år. Lauritz Gustav Jr dro etterhvert til sjøs, men i januar [[1902]], som 24-åring, ble han meldt savnet og druknet i Middelhavet, utenfor Italias kyst<ref>[https://www.google.com/maps/place/41%C2%B022'48.0%22N+10%C2%B023'24.0%22E/@40.5122998,7.467406,6z/data=!4m5!3m4!1s0x0:0x68b5c803aa60e5f7!8m2!3d41.38!4d10.39 Koordinater 49.38 N, 10.39 Ø]</ref>, med forklaring "antagelig sprunget overbord"<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060519060289\|St. Petri sokneprestkontor, Ministerialbok, nr. A 22 /1895 - 1919, linje 1}}</ref>.		==Tilbakefall==

	I mellomtiden fortsatte det harde livet for familien i Stavanger, og [[17. april]] [[1880]] døde<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004808354\|Anne Marthe Jakobsdtr\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1878-1896 (1103M1)}}</ref> Anne av tuberkulose. Lauritz Jr ble satt på barnehjem i Stavanger, hvor han ble til han ble konfirmert, mens Lauritz Gustav gav opp Stavanger, og flyttet til [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Her fortsatte Lauritz med å forsøke å overleve, og endte uunngåelig opp med nye dommer for tyveri, og dertil opphold i [[Tukthus\|tukthusene]] i begge byer i perioden [[1881]]-[[1885]]. Etter dette dro Lauritz tilbake til Kristiania, men ble snart igjen, i [[1887]], arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1886. 87-D1 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581006_001}}</ref> og dømt til 8 måneders straffearbeid på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] for tyveri av mat. Det neste året ble han igjen arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 76-B4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> for betleri (tigging), og deretter tyveri, før han ble tvangsinnsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 86-C5 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> på den beryktede tvangsarbeidsanstalten i [[Prinds Christian Augusts Minde\|Mangelsgården]] i Storgata 36. Her satt han i 2 måneder. Lauritz hadde nå forlengst oppgitt muligheten til å leve et alternativt liv, og det tok bare 1 måned etter at han ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 101-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> 1. juledadg [[1888]], før han igjen ble innsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1889. 44-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581010_001}}</ref> på samme anstalt, igjen dømt for betleri. Lauritz ble løslatt etter 4 måneder, klarer seg en liten tid i frihet, før han igjen insettes på Mangelsgården.		I mellomtiden fortsatte det harde livet for familien i Stavanger, og [[17. april]] [[1880]] døde<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004808354\|Anne Marthe Jakobsdtr\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1878-1896 (1103M1)}}</ref> Anne av tuberkulose. Lauritz Jr ble satt på barnehjem i Stavanger, hvor han ble til han ble konfirmert, mens Lauritz Gustav gav opp Stavanger, og flyttet til [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Her fortsatte Lauritz med å forsøke å overleve, og endte uunngåelig opp med nye dommer for tyveri, og dertil opphold i [[Tukthus\|tukthusene]] i begge byer i perioden [[1881]]-[[1885]]. Etter dette dro Lauritz tilbake til Kristiania, men ble snart igjen, i [[1887]], arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1886. 87-D1 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581006_001}}</ref> og dømt til 8 måneders straffearbeid på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] for tyveri av mat. Det neste året ble han igjen arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 76-B4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> for betleri (tigging), og deretter tyveri, før han ble tvangsinnsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 86-C5 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> på den beryktede tvangsarbeidsanstalten i [[Prinds Christian Augusts Minde\|Mangelsgården]] i Storgata 36. Her satt han i 2 måneder. Lauritz hadde nå forlengst oppgitt muligheten til å leve et alternativt liv, og det tok bare 1 måned etter at han ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 101-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> 1. juledadg [[1888]], før han igjen ble innsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1889. 44-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581010_001}}</ref> på samme anstalt, igjen dømt for betleri. Lauritz ble løslatt etter 4 måneder, klarer seg en liten tid i frihet, før han igjen insettes på Mangelsgården.

			==Dødsfall==
	I [[1891]] ble han løslatt for siste gang, og noen måneder senere, [[16. mai]] [[1892]], ble han funnet død<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060227030814\|Laurits Gustav Larsen, dødsfall}}</ref> i sin seng i rommet sitt i [[Elvegata (Oslo)\|Elvegata]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i Kristiania. Dødsårsaken blir registrert som "ubekjendt", som ikke var så uvanlig for utslitte og fattige i Norges byer på slutten av 1800-tallet. Lauritz Gustav levde 55 harde år.		I [[1891]] ble han løslatt for siste gang, og noen måneder senere, [[16. mai]] [[1892]], ble han funnet død<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060227030814\|Laurits Gustav Larsen, dødsfall}}</ref> i sin seng i rommet sitt i [[Elvegata (Oslo)\|Elvegata]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i Kristiania. Dødsårsaken blir registrert som "ubekjendt", som ikke var så uvanlig for utslitte og fattige i Norges byer på slutten av 1800-tallet. Lauritz Gustav levde 55 harde år.


	==Bilder==		==Bilder==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Larsen, Lauritz Gustav - 1887 - 2428.jpg\|Forbryterbilde fra Kristiania politikammer, 1870{{byline\|{{Digitalarkivet-skann\|db10011700020002\|Digitalt fargelagt. Originalbilde}}}}		Fil:Larsen, Lauritz Gustav - 1887 - 2428.jpg\|Forbryterbilde fra Kristiania politikammer, 1870{{byline\|{{Digitalarkivet-skann\|db10011700020002\|Digitalt fargelagt. Originalbilde}}}}
	Fil:Tugthuset, Kristiania, 1900 - Severin Worm-Petersen.jpg\|~~Tugthuset~~ i Storgata 33, hvor Lauritz sonet to 3-års dommer fra 1864 og 1870{{byline\|[[Severin Worm-Petersen]]\|1900}}		Fil:Tugthuset, Kristiania, 1900 - Severin Worm-Petersen.jpg\|Tukthuset i Storgata 33, hvor Lauritz sonet to 3-års dommer fra 1864 og 1870{{byline\|[[Severin Worm-Petersen]]\|1900}}
	Fil:Elvagata.jpg\|Elvegata fra Lilletorget. Lauritz bodde i nr 28, som er siste murhus på venstre hånd, da han døde i 1892{{byline\|[[Ruth Raabe]]\|1931}}		Fil:Elvagata.jpg\|Elvegata fra Lilletorget. Lauritz bodde i nr 28, som er siste murhus på venstre hånd, da han døde i 1892{{byline\|[[Ruth Raabe]]\|1931}}
	</gallery>		</gallery>
Linje 36:		Linje 37:
	[[Kategori:Fødsler i 1837]]		[[Kategori:Fødsler i 1837]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1892]]		[[Kategori:Dødsfall i 1892]]
	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Pwinther på 29. nov. 2022 kl. 21:06

2022-11-29T21:06:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 21:06
Linje 5:		Linje 5:


	Lauritz konfirmerte seg [[1852]] som 15-åring i [[Vår Frelsers kirke]], og fikk etterhvert tjeneste som lærling hos ~~gjørlere~~ (metallstøpere) i Kristiania. Men det var ikke enkelt å få arbeid som gjørtler, og i [[1863]] ble han arrestert og dømt for første gang, til 8 dagers fengsel på vann og brød. Han hadde stjålet et stykke brød fra en sovende mann. Året etter fikk han en 12-årig gutt til å gjøre innbrudd for seg, og ble dømt<ref>[https://www.nb.no/items/03767995369649596ce8206c351e8fc9?page=595&searchText=%22laurits%20gustav%20larsen%22\| ''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1864. side 590] {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481362_001}}</ref> for dette til 3 år og 3 måneders straffearbeid. Situasjonen til Lauritz ble ikke endret mye etter at han ble løslatt, og i [[1869]] blir han igjen dømt for tyveri i Kristiania. Denne gang fikk han 8 måneder for tyveridelaktighet. Dette gjentas igjen etter løslatelse, og fikk igjen, i [[1870]], en ny tyveridom på 3 år, som han soner på [[Christiania tukthus\|tukthuset]] i Storgata 33.		Lauritz konfirmerte seg [[1852]] som 15-åring i [[Vår Frelsers kirke]], og fikk etterhvert tjeneste som lærling hos gjørtlere (metallstøpere) i Kristiania. Men det var ikke enkelt å få arbeid som gjørtler, og i [[1863]] ble han arrestert og dømt for første gang, til 8 dagers fengsel på vann og brød. Han hadde stjålet et stykke brød fra en sovende mann. Året etter fikk han en 12-årig gutt til å gjøre innbrudd for seg, og ble dømt<ref>[https://www.nb.no/items/03767995369649596ce8206c351e8fc9?page=595&searchText=%22laurits%20gustav%20larsen%22\| ''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1864. side 590] {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481362_001}}</ref> for dette til 3 år og 3 måneders straffearbeid. Situasjonen til Lauritz ble ikke endret mye etter at han ble løslatt, og i [[1869]] blir han igjen dømt for tyveri i Kristiania. Denne gang fikk han 8 måneder for tyveridelaktighet. Dette gjentas igjen etter løslatelse, og fikk igjen, i [[1870]], en ny tyveridom på 3 år, som han soner på [[Christiania tukthus\|tukthuset]] i Storgata 33.


	Når han løslates denne gang bestemmer han seg for å dra bort fra Kristiania for å prøve lykken utenbys. Han drar først til [[Stavanger]], og får både litt arbeid, og treffer Anne Marthe Jakobsdatter<ref>{{hbr1-1\|pv00000006036806\|Anne Marthe Jakobsdatter Osmundsen}}</ref>, som han gifter<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000006036805\|Laurtis Gustav Larsen som brugdom\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1857-1877 (1103M1)}}</ref> seg med i [[11. juli]] [[1875]]. I oktober samme år fikk Anne og Lauritz også en sønn, Fredrik Oskar. Men livet i Stavanger var også vanskelig, spesielt for nyfødte, og Fredrik Oskar døde 4 måneder senere av "krampe". Mindre enn 1 år senere fødte Anne nok en sønn, som også ble gitt navnet Fredrik Oskar, men også han døde etter bare noen måneder. 10 måneder deretter, i februar [[1878]], ble Lauritz ~~Gustsav~~ Jr<ref>{{hbr1-1\|pg00000002372854\|Lauritz Gustav Larsen (jr)}}</ref> født, og han overlevde sine første år. Lauritz Gustav Jr dro etterhvert til sjøs, men i januar [[1902]], som 24-åring, ble han meldt savnet og druknet i Middelhavet, utenfor Italias kyst<ref>[https://www.google.com/maps/place/41%C2%B022'48.0%22N+10%C2%B023'24.0%22E/@40.5122998,7.467406,6z/data=!4m5!3m4!1s0x0:0x68b5c803aa60e5f7!8m2!3d41.38!4d10.39 Koordinater 49.38 N, 10.39 Ø]</ref>, med forklaring "antagelig sprunget overbord"<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060519060289\|St. Petri sokneprestkontor, Ministerialbok, nr. A 22 /1895 - 1919, linje 1}}</ref>.		Når han løslates denne gang bestemmer han seg for å dra bort fra Kristiania for å prøve lykken utenbys. Han drar først til [[Stavanger]], og får både litt arbeid, og treffer Anne Marthe Jakobsdatter<ref>{{hbr1-1\|pv00000006036806\|Anne Marthe Jakobsdatter Osmundsen}}</ref>, som han gifter<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000006036805\|Laurtis Gustav Larsen som brugdom\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1857-1877 (1103M1)}}</ref> seg med i [[11. juli]] [[1875]]. I oktober samme år fikk Anne og Lauritz også en sønn, Fredrik Oskar. Men livet i Stavanger var også vanskelig, spesielt for nyfødte, og Fredrik Oskar døde 4 måneder senere av "krampe". Mindre enn 1 år senere fødte Anne nok en sønn, som også ble gitt navnet Fredrik Oskar, men også han døde etter bare noen måneder. 10 måneder deretter, i februar [[1878]], ble Lauritz Gustav Jr<ref>{{hbr1-1\|pg00000002372854\|Lauritz Gustav Larsen (jr)}}</ref> født, og han overlevde sine første år. Lauritz Gustav Jr dro etterhvert til sjøs, men i januar [[1902]], som 24-åring, ble han meldt savnet og druknet i Middelhavet, utenfor Italias kyst<ref>[https://www.google.com/maps/place/41%C2%B022'48.0%22N+10%C2%B023'24.0%22E/@40.5122998,7.467406,6z/data=!4m5!3m4!1s0x0:0x68b5c803aa60e5f7!8m2!3d41.38!4d10.39 Koordinater 49.38 N, 10.39 Ø]</ref>, med forklaring "antagelig sprunget overbord"<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060519060289\|St. Petri sokneprestkontor, Ministerialbok, nr. A 22 /1895 - 1919, linje 1}}</ref>.

	I mellomtiden fortsatte det harde livet for familien i Stavanger, og [[17. april]] [[1880]] døde<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004808354\|Anne Marthe Jakobsdtr\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1878-1896 (1103M1)}}</ref> Anne av tuberkulose. Lauritz Jr ble satt på barnehjem i Stavanger, hvor han ble til han ble konfirmert, mens Lauritz Gustav gav opp Stavanger, og flyttet til [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Her fortsatte Lauritz med å forsøke å overleve, og endte uunngåelig opp med nye dommer for tyveri, og dertil opphold i [[Tukthus\|tukthusene]] i begge byer i perioden [[1881]]-[[1885]]. Etter dette dro Lauritz tilbake til Kristiania, men ble snart igjen, i [[1887]], arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1886. 87-D1 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581006_001}}</ref> og dømt til 8 måneders straffearbeid på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] for tyveri av mat. Det neste året ble han igjen arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 76-B4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> for betleri (tigging), og deretter tyveri, før han ble tvangsinnsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 86-C5 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> på den beryktede tvangsarbeidsanstalten i [[Prinds Christian Augusts Minde\|Mangelsgården]] i Storgata 36. Her satt han i 2 måneder. Lauritz hadde nå forlengst oppgitt muligheten til å leve et alternativt liv, og det tok bare 1 måned etter at han ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 101-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> 1. juledadg [[1888]], før han igjen ble innsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1889. 44-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581010_001}}</ref> på samme anstalt, igjen dømt for betleri. Lauritz ble løslatt etter 4 måneder, klarer seg en liten tid i frihet, før han igjen insettes på Mangelsgården.		I mellomtiden fortsatte det harde livet for familien i Stavanger, og [[17. april]] [[1880]] døde<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004808354\|Anne Marthe Jakobsdtr\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1878-1896 (1103M1)}}</ref> Anne av tuberkulose. Lauritz Jr ble satt på barnehjem i Stavanger, hvor han ble til han ble konfirmert, mens Lauritz Gustav gav opp Stavanger, og flyttet til [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Her fortsatte Lauritz med å forsøke å overleve, og endte uunngåelig opp med nye dommer for tyveri, og dertil opphold i [[Tukthus\|tukthusene]] i begge byer i perioden [[1881]]-[[1885]]. Etter dette dro Lauritz tilbake til Kristiania, men ble snart igjen, i [[1887]], arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1886. 87-D1 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581006_001}}</ref> og dømt til 8 måneders straffearbeid på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] for tyveri av mat. Det neste året ble han igjen arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 76-B4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> for betleri (tigging), og deretter tyveri, før han ble tvangsinnsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 86-C5 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> på den beryktede tvangsarbeidsanstalten i [[Prinds Christian Augusts Minde\|Mangelsgården]] i Storgata 36. Her satt han i 2 måneder. Lauritz hadde nå forlengst oppgitt muligheten til å leve et alternativt liv, og det tok bare 1 måned etter at han ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 101-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> 1. juledadg [[1888]], før han igjen ble innsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1889. 44-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581010_001}}</ref> på samme anstalt, igjen dømt for betleri. Lauritz ble løslatt etter 4 måneder, klarer seg en liten tid i frihet, før han igjen insettes på Mangelsgården.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 21:06
Linje 5:		Linje 5:


	Lauritz konfirmerte seg [[1852]] som 15-åring i [[Vår Frelsers kirke]], og fikk etterhvert tjeneste som lærling hos ~~gjørlere~~ (metallstøpere) i Kristiania. Men det var ikke enkelt å få arbeid som gjørtler, og i [[1863]] ble han arrestert og dømt for første gang, til 8 dagers fengsel på vann og brød. Han hadde stjålet et stykke brød fra en sovende mann. Året etter fikk han en 12-årig gutt til å gjøre innbrudd for seg, og ble dømt<ref>[https://www.nb.no/items/03767995369649596ce8206c351e8fc9?page=595&searchText=%22laurits%20gustav%20larsen%22\| ''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1864. side 590] {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481362_001}}</ref> for dette til 3 år og 3 måneders straffearbeid. Situasjonen til Lauritz ble ikke endret mye etter at han ble løslatt, og i [[1869]] blir han igjen dømt for tyveri i Kristiania. Denne gang fikk han 8 måneder for tyveridelaktighet. Dette gjentas igjen etter løslatelse, og fikk igjen, i [[1870]], en ny tyveridom på 3 år, som han soner på [[Christiania tukthus\|tukthuset]] i Storgata 33.		Lauritz konfirmerte seg [[1852]] som 15-åring i [[Vår Frelsers kirke]], og fikk etterhvert tjeneste som lærling hos gjørtlere (metallstøpere) i Kristiania. Men det var ikke enkelt å få arbeid som gjørtler, og i [[1863]] ble han arrestert og dømt for første gang, til 8 dagers fengsel på vann og brød. Han hadde stjålet et stykke brød fra en sovende mann. Året etter fikk han en 12-årig gutt til å gjøre innbrudd for seg, og ble dømt<ref>[https://www.nb.no/items/03767995369649596ce8206c351e8fc9?page=595&searchText=%22laurits%20gustav%20larsen%22\| ''Norsk retstidende''. Utg. Den norske advokatforening. no. 1864. side 590] {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100481362_001}}</ref> for dette til 3 år og 3 måneders straffearbeid. Situasjonen til Lauritz ble ikke endret mye etter at han ble løslatt, og i [[1869]] blir han igjen dømt for tyveri i Kristiania. Denne gang fikk han 8 måneder for tyveridelaktighet. Dette gjentas igjen etter løslatelse, og fikk igjen, i [[1870]], en ny tyveridom på 3 år, som han soner på [[Christiania tukthus\|tukthuset]] i Storgata 33.


	Når han løslates denne gang bestemmer han seg for å dra bort fra Kristiania for å prøve lykken utenbys. Han drar først til [[Stavanger]], og får både litt arbeid, og treffer Anne Marthe Jakobsdatter<ref>{{hbr1-1\|pv00000006036806\|Anne Marthe Jakobsdatter Osmundsen}}</ref>, som han gifter<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000006036805\|Laurtis Gustav Larsen som brugdom\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1857-1877 (1103M1)}}</ref> seg med i [[11. juli]] [[1875]]. I oktober samme år fikk Anne og Lauritz også en sønn, Fredrik Oskar. Men livet i Stavanger var også vanskelig, spesielt for nyfødte, og Fredrik Oskar døde 4 måneder senere av "krampe". Mindre enn 1 år senere fødte Anne nok en sønn, som også ble gitt navnet Fredrik Oskar, men også han døde etter bare noen måneder. 10 måneder deretter, i februar [[1878]], ble Lauritz ~~Gustsav~~ Jr<ref>{{hbr1-1\|pg00000002372854\|Lauritz Gustav Larsen (jr)}}</ref> født, og han overlevde sine første år. Lauritz Gustav Jr dro etterhvert til sjøs, men i januar [[1902]], som 24-åring, ble han meldt savnet og druknet i Middelhavet, utenfor Italias kyst<ref>[https://www.google.com/maps/place/41%C2%B022'48.0%22N+10%C2%B023'24.0%22E/@40.5122998,7.467406,6z/data=!4m5!3m4!1s0x0:0x68b5c803aa60e5f7!8m2!3d41.38!4d10.39 Koordinater 49.38 N, 10.39 Ø]</ref>, med forklaring "antagelig sprunget overbord"<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060519060289\|St. Petri sokneprestkontor, Ministerialbok, nr. A 22 /1895 - 1919, linje 1}}</ref>.		Når han løslates denne gang bestemmer han seg for å dra bort fra Kristiania for å prøve lykken utenbys. Han drar først til [[Stavanger]], og får både litt arbeid, og treffer Anne Marthe Jakobsdatter<ref>{{hbr1-1\|pv00000006036806\|Anne Marthe Jakobsdatter Osmundsen}}</ref>, som han gifter<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000006036805\|Laurtis Gustav Larsen som brugdom\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1857-1877 (1103M1)}}</ref> seg med i [[11. juli]] [[1875]]. I oktober samme år fikk Anne og Lauritz også en sønn, Fredrik Oskar. Men livet i Stavanger var også vanskelig, spesielt for nyfødte, og Fredrik Oskar døde 4 måneder senere av "krampe". Mindre enn 1 år senere fødte Anne nok en sønn, som også ble gitt navnet Fredrik Oskar, men også han døde etter bare noen måneder. 10 måneder deretter, i februar [[1878]], ble Lauritz Gustav Jr<ref>{{hbr1-1\|pg00000002372854\|Lauritz Gustav Larsen (jr)}}</ref> født, og han overlevde sine første år. Lauritz Gustav Jr dro etterhvert til sjøs, men i januar [[1902]], som 24-åring, ble han meldt savnet og druknet i Middelhavet, utenfor Italias kyst<ref>[https://www.google.com/maps/place/41%C2%B022'48.0%22N+10%C2%B023'24.0%22E/@40.5122998,7.467406,6z/data=!4m5!3m4!1s0x0:0x68b5c803aa60e5f7!8m2!3d41.38!4d10.39 Koordinater 49.38 N, 10.39 Ø]</ref>, med forklaring "antagelig sprunget overbord"<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060519060289\|St. Petri sokneprestkontor, Ministerialbok, nr. A 22 /1895 - 1919, linje 1}}</ref>.

	I mellomtiden fortsatte det harde livet for familien i Stavanger, og [[17. april]] [[1880]] døde<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004808354\|Anne Marthe Jakobsdtr\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1878-1896 (1103M1)}}</ref> Anne av tuberkulose. Lauritz Jr ble satt på barnehjem i Stavanger, hvor han ble til han ble konfirmert, mens Lauritz Gustav gav opp Stavanger, og flyttet til [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Her fortsatte Lauritz med å forsøke å overleve, og endte uunngåelig opp med nye dommer for tyveri, og dertil opphold i [[Tukthus\|tukthusene]] i begge byer i perioden [[1881]]-[[1885]]. Etter dette dro Lauritz tilbake til Kristiania, men ble snart igjen, i [[1887]], arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1886. 87-D1 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581006_001}}</ref> og dømt til 8 måneders straffearbeid på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] for tyveri av mat. Det neste året ble han igjen arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 76-B4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> for betleri (tigging), og deretter tyveri, før han ble tvangsinnsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 86-C5 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> på den beryktede tvangsarbeidsanstalten i [[Prinds Christian Augusts Minde\|Mangelsgården]] i Storgata 36. Her satt han i 2 måneder. Lauritz hadde nå forlengst oppgitt muligheten til å leve et alternativt liv, og det tok bare 1 måned etter at han ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 101-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> 1. juledadg [[1888]], før han igjen ble innsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1889. 44-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581010_001}}</ref> på samme anstalt, igjen dømt for betleri. Lauritz ble løslatt etter 4 måneder, klarer seg en liten tid i frihet, før han igjen insettes på Mangelsgården.		I mellomtiden fortsatte det harde livet for familien i Stavanger, og [[17. april]] [[1880]] døde<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004808354\|Anne Marthe Jakobsdtr\|Ministerialbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1878-1896 (1103M1)}}</ref> Anne av tuberkulose. Lauritz Jr ble satt på barnehjem i Stavanger, hvor han ble til han ble konfirmert, mens Lauritz Gustav gav opp Stavanger, og flyttet til [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Her fortsatte Lauritz med å forsøke å overleve, og endte uunngåelig opp med nye dommer for tyveri, og dertil opphold i [[Tukthus\|tukthusene]] i begge byer i perioden [[1881]]-[[1885]]. Etter dette dro Lauritz tilbake til Kristiania, men ble snart igjen, i [[1887]], arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1886. 87-D1 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581006_001}}</ref> og dømt til 8 måneders straffearbeid på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] for tyveri av mat. Det neste året ble han igjen arrestert<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 76-B4 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> for betleri (tigging), og deretter tyveri, før han ble tvangsinnsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 86-C5 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> på den beryktede tvangsarbeidsanstalten i [[Prinds Christian Augusts Minde\|Mangelsgården]] i Storgata 36. Her satt han i 2 måneder. Lauritz hadde nå forlengst oppgitt muligheten til å leve et alternativt liv, og det tok bare 1 måned etter at han ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 101-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001}}</ref> 1. juledadg [[1888]], før han igjen ble innsatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1889. 44-D2 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581010_001}}</ref> på samme anstalt, igjen dømt for betleri. Lauritz ble løslatt etter 4 måneder, klarer seg en liten tid i frihet, før han igjen insettes på Mangelsgården.