Lauritz Nilssøn - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 24. feb. 2026 kl. 13:45

2026-02-24T13:45:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 13:45
Linje 38:		Linje 38:
	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	{{thumb\|Klosterlasse minneplate Tønsberg.jpeg\|Minneplate avduket 5. mai 2022 utenfor St. Olav kirke i fødebyen Tønsberg.\|Den katolske kirke\|2022}}		{{thumb\|Klosterlasse minneplate Tønsberg.jpeg\|Minneplate avduket 5. mai 2022 utenfor St. Olav kirke i fødebyen Tønsberg.\|Den katolske kirke\|2022}}
	Lauritz Nilssøn utpeker seg som en av ytterst få nordmenn som var internasjonalt kjent i sin tid. Etter hans død ble han gradvis glemt av de fleste, men på 1900-tallet ble han trukket fram igjen av kirkehistorikere som [[Oluf Kolsrud]] og [[Oskar Garstein]]. Han har også blitt trukket fram som et negativt eksempel. I Andreas Brandruds bok ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden'' fra 1895 gjentas eldre protestantisk propaganda omkring jesuittordenen, og denne boka var medvirkende til at forbudet mot at jesuitter kunne oppholde seg i Norge ble opprettholdt da andre ordener ble tillatt i 1897.		Lauritz Nilssøn utpeker seg som en av ytterst få nordmenn som var internasjonalt kjent i sin tid. Etter hans død ble han gradvis glemt av de fleste, men på 1900-tallet ble han trukket fram igjen av kirkehistorikere som [[Oluf Kolsrud]] og [[Oskar Garstein (1924–1996)\|Oskar Garstein]]. Han har også blitt trukket fram som et negativt eksempel. I Andreas Brandruds bok ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden'' fra 1895 gjentas eldre protestantisk propaganda omkring jesuittordenen, og denne boka var medvirkende til at forbudet mot at jesuitter kunne oppholde seg i Norge ble opprettholdt da andre ordener ble tillatt i 1897.

	I 1998 avduka [[Harald V]] ei minneplate over Lauritz Nilssøn i Johanneskirken i Vilnius. Plata har tekst på norsk og litauisk, den norske teksten lyder slik:		I 1998 avduka [[Harald V]] ei minneplate over Lauritz Nilssøn i Johanneskirken i Vilnius. Plata har tekst på norsk og litauisk, den norske teksten lyder slik:

Cnyborg på 4. mar. 2025 kl. 11:35

2025-03-04T11:35:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2025 kl. 11:35
Linje 62:		Linje 62:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [[Andreas Brandrud\|Brandrud, Andreas]]: ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden''. Utg. Th. Steens Forlagsexpedition. Kristiania. 1895. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031003026}}		* [[Andreas Brandrud (1868–1957)\|Brandrud, Andreas]]: ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden''. Utg. Th. Steens Forlagsexpedition. Kristiania. 1895. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031003026}}
	* Garstein, Oskar: ''Klosterlasse : stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen''. Oslo. 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030900032}}		* Garstein, Oskar: ''Klosterlasse : stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen''. Oslo. 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030900032}}
	* Langslet, Lars Roar: [http://nbl.snl.no/Laurentius_Nicolai_Norvegus Laurentius Nicolai Norvegus] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Langslet, Lars Roar: [http://nbl.snl.no/Laurentius_Nicolai_Norvegus Laurentius Nicolai Norvegus] i ''Norsk biografisk leksikon''

PaulVIF: /* Utdanning */

2025-01-27T14:36:15Z

Utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 14:36
Linje 12:		Linje 12:
	Nils Lauritzsøn var velstående, og kunne dermed sende sønnen på skole. Da Lauritz var omkring ti år gammel ble han elev ved [[Oslo katedralskole]]. Blant hans lærere var den senere rektoren [[Rasmus Hjort]], hvis sønner reverterte til Den katolske kirke; to av dem ble munker. Det er usikkert hvor Hjort selv sto, men både det at sønnene ble katolikker og at han hadde undervist Lauritz har blitt sett som tegn på at også han kan ha hatt sympati for katolsk kristendom. Den senere Oslobisp Jens Nilssøn var forøvrig en medelev av Lauritz.		Nils Lauritzsøn var velstående, og kunne dermed sende sønnen på skole. Da Lauritz var omkring ti år gammel ble han elev ved [[Oslo katedralskole]]. Blant hans lærere var den senere rektoren [[Rasmus Hjort]], hvis sønner reverterte til Den katolske kirke; to av dem ble munker. Det er usikkert hvor Hjort selv sto, men både det at sønnene ble katolikker og at han hadde undervist Lauritz har blitt sett som tegn på at også han kan ha hatt sympati for katolsk kristendom. Den senere Oslobisp Jens Nilssøn var forøvrig en medelev av Lauritz.

	Da han var seksten eller sytten år gammel ble Lauritz sendt til [[København]], hvor han gikk på Metropolianskolen. Da moren døde, antagelig i 1557, måtte han reise hjem. Etter en tid i Norge kunne han igjen reise ut, men han dro nå til det katolske [[Belgia]], hvor han ankom Universitetet i Leuven (Louvain) i 1558. Han studerte filosofi og teologi, blant annet under jesuitten Roberto Bellarmino, som senere ble helgenkåra. I 1564 trådte Lauritz inn i jesuitterordenen som lekbror, og i 1565 ble han [[Ordinasjon\|prestevia]].		Da han var seksten eller sytten år gammel ble Lauritz sendt til [[København]], hvor han gikk på Metropolianskolen. Da moren døde, antagelig i 1557, måtte han reise hjem. Etter en tid i Norge kunne han igjen reise ut, men han dro nå til det katolske [[Belgia]], hvor han ankom Universitetet i Leuven (Louvain) i [[Flandern]] i 1558. Han studerte filosofi og teologi, blant annet under jesuitten Roberto Bellarmino, som senere ble helgenkåra. I 1564 trådte Lauritz inn i jesuitterordenen som lekbror, og i 1565 ble han [[Ordinasjon\|prestevia]].

	Det er vanlig blant jesuitter at man fortsetter med en tillegsutdanning etter seminaret, og Lauritz gjorde også dette. Han skal ha hatt helt spesielle evner, og ble kjent som en dyktig vitenskapsmann og foreleser. Som prest fikk han også godt ry som sjelesørger og predikant. Han gjorde godt fra seg i disputaser, hvor han viste at han beherska stoffet fullt ut og var både pågående og presis.		Det er vanlig blant jesuitter at man fortsetter med en tillegsutdanning etter seminaret, og Lauritz gjorde også dette. Han skal ha hatt helt spesielle evner, og ble kjent som en dyktig vitenskapsmann og foreleser. Som prest fikk han også godt ry som sjelesørger og predikant. Han gjorde godt fra seg i disputaser, hvor han viste at han beherska stoffet fullt ut og var både pågående og presis.

PaulVIF: /* Utdanning */

2024-11-28T19:39:43Z

Utdanning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 19:39
Linje 12:		Linje 12:
	Nils Lauritzsøn var velstående, og kunne dermed sende sønnen på skole. Da Lauritz var omkring ti år gammel ble han elev ved [[Oslo katedralskole]]. Blant hans lærere var den senere rektoren [[Rasmus Hjort]], hvis sønner reverterte til Den katolske kirke; to av dem ble munker. Det er usikkert hvor Hjort selv sto, men både det at sønnene ble katolikker og at han hadde undervist Lauritz har blitt sett som tegn på at også han kan ha hatt sympati for katolsk kristendom. Den senere Oslobisp Jens Nilssøn var forøvrig en medelev av Lauritz.		Nils Lauritzsøn var velstående, og kunne dermed sende sønnen på skole. Da Lauritz var omkring ti år gammel ble han elev ved [[Oslo katedralskole]]. Blant hans lærere var den senere rektoren [[Rasmus Hjort]], hvis sønner reverterte til Den katolske kirke; to av dem ble munker. Det er usikkert hvor Hjort selv sto, men både det at sønnene ble katolikker og at han hadde undervist Lauritz har blitt sett som tegn på at også han kan ha hatt sympati for katolsk kristendom. Den senere Oslobisp Jens Nilssøn var forøvrig en medelev av Lauritz.

	Da han var seksten eller sytten år gammel ble Lauritz sendt til [[København]], hvor han gikk på Metropolianskolen. Da moren døde, antagelig i 1557, måtte han reise hjem. Etter en tid i Norge kunne han igjen reise ut, men han dro nå til det katolske [[Belgia]], hvor han ankom Universitetet i Leuven (Louvain) i 1558. Han studerte filosofi og teologi, blant annet under jesuitten Roberto Bellarmino, som senere ble helgenkåra. I 1564 trådte Lauritz inn i jesuitterordenen som lekbror, og i 1565 ble han prestevia.		Da han var seksten eller sytten år gammel ble Lauritz sendt til [[København]], hvor han gikk på Metropolianskolen. Da moren døde, antagelig i 1557, måtte han reise hjem. Etter en tid i Norge kunne han igjen reise ut, men han dro nå til det katolske [[Belgia]], hvor han ankom Universitetet i Leuven (Louvain) i 1558. Han studerte filosofi og teologi, blant annet under jesuitten Roberto Bellarmino, som senere ble helgenkåra. I 1564 trådte Lauritz inn i jesuitterordenen som lekbror, og i 1565 ble han [[Ordinasjon\|prestevia]].

	Det er vanlig blant jesuitter at man fortsetter med en tillegsutdanning etter seminaret, og Lauritz gjorde også dette. Han skal ha hatt helt spesielle evner, og ble kjent som en dyktig vitenskapsmann og foreleser. Som prest fikk han også godt ry som sjelesørger og predikant. Han gjorde godt fra seg i disputaser, hvor han viste at han beherska stoffet fullt ut og var både pågående og presis.		Det er vanlig blant jesuitter at man fortsetter med en tillegsutdanning etter seminaret, og Lauritz gjorde også dette. Han skal ha hatt helt spesielle evner, og ble kjent som en dyktig vitenskapsmann og foreleser. Som prest fikk han også godt ry som sjelesørger og predikant. Han gjorde godt fra seg i disputaser, hvor han viste at han beherska stoffet fullt ut og var både pågående og presis.

	==Misjonsvirksomhet==		==Misjonsvirksomhet==

PaulVIF: /* Misjonsvirksomhet */

2024-11-26T16:47:13Z

Misjonsvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 16:47
Linje 22:		Linje 22:
	Lauritz vant raskt kongens tillit, og fikk opprette en høgskole i et tidligere [[Fransiskanerordenen\|fransiskanerkloster]] på Riddarholmen. Det ble holdt åpne forelesninger, og Laurtiz fikk snart sine første konvertitter. Det var i denne tida han fikk tilnavnet Klosterlasse. I 1577 fikk han ansvaret for de høyere skolene, «gymnasene», i Vadstena og Stockholm, og var i realiteten leder for det høyere utdannelsesvesenet i landet.		Lauritz vant raskt kongens tillit, og fikk opprette en høgskole i et tidligere [[Fransiskanerordenen\|fransiskanerkloster]] på Riddarholmen. Det ble holdt åpne forelesninger, og Laurtiz fikk snart sine første konvertitter. Det var i denne tida han fikk tilnavnet Klosterlasse. I 1577 fikk han ansvaret for de høyere skolene, «gymnasene», i Vadstena og Stockholm, og var i realiteten leder for det høyere utdannelsesvesenet i landet.

	Forholdet mellom kongen og Lauritz Nilssøn ble noe vanskeligere etter hvert som teologiske forskjeller slo inn. Riktignok var Lauritz selv villig til å strekke seg langt. Han aksepterte messe på svensk i stedet for latin, og utdeling av både brød og vin ved [[Nattverd\|nattverden]]. Han var også villig til å fire på kravet om [[sølibat]], i hvert fall for ~~sekularprester~~ (de som ikke tilhørte en orden). Dette fikk han ikke aksept for i kirkens ledelse, som ikke ville gjøre endringer av taktiske hensyn. I 1580 kom så en ordre fra den pavelige legat om at de katolske prestene i Sverige måtte stå fram offentlig. Dette hadde katastrofale følger, for det skapte en svært pinlig situasjon for kongen. Lauritz måtte forlate landet, og misjonen falt helt sammen.		Forholdet mellom kongen og Lauritz Nilssøn ble noe vanskeligere etter hvert som teologiske forskjeller slo inn. Riktignok var Lauritz selv villig til å strekke seg langt. Han aksepterte messe på svensk i stedet for latin, og utdeling av både brød og vin ved [[Nattverd\|nattverden]]. Han var også villig til å fire på kravet om [[sølibat]], i hvert fall for [[sekularprest]]er (som ikke tilhørte en orden). Dette fikk han ikke aksept for i kirkens ledelse, som ikke ville gjøre endringer av taktiske hensyn. I 1580 kom så en ordre fra den pavelige legat om at de katolske prestene i Sverige måtte stå fram offentlig. Dette hadde katastrofale følger, for det skapte en svært pinlig situasjon for kongen. Lauritz måtte forlate landet, og misjonen falt helt sammen.

	Lauritz oppholdt seg i åra etter 1580 først i Roma, og senere i Wien, Olmütz (nå Olomouc), Praha, Graz og Braunsberg (nå Braniewo). På sistnevnte sted lå jesuittenes utdanningssted for Nord- og Øst-Europa. Han drev mest med forskning og undervisning, og han var også sjelesørger for mange. Hans privatforelesninger over Loyolas ''Åndelige øvelser'', det mest sentrale skrift i jesuittenes spiritualitet, ble besøkt av mange. Han hadde også kontakt med mange nordiske studenter, både per brev og på skolen i Braunsberg.		Lauritz oppholdt seg i åra etter 1580 først i Roma, og senere i Wien, Olmütz (nå Olomouc), Praha, Graz og Braunsberg (nå Braniewo). På sistnevnte sted lå jesuittenes utdanningssted for Nord- og Øst-Europa. Han drev mest med forskning og undervisning, og han var også sjelesørger for mange. Hans privatforelesninger over Loyolas ''Åndelige øvelser'', det mest sentrale skrift i jesuittenes spiritualitet, ble besøkt av mange. Han hadde også kontakt med mange nordiske studenter, både per brev og på skolen i Braunsberg.

PaulVIF: /* Misjonsvirksomhet */

2024-11-26T16:19:33Z

Misjonsvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 16:19
Linje 22:		Linje 22:
	Lauritz vant raskt kongens tillit, og fikk opprette en høgskole i et tidligere [[Fransiskanerordenen\|fransiskanerkloster]] på Riddarholmen. Det ble holdt åpne forelesninger, og Laurtiz fikk snart sine første konvertitter. Det var i denne tida han fikk tilnavnet Klosterlasse. I 1577 fikk han ansvaret for de høyere skolene, «gymnasene», i Vadstena og Stockholm, og var i realiteten leder for det høyere utdannelsesvesenet i landet.		Lauritz vant raskt kongens tillit, og fikk opprette en høgskole i et tidligere [[Fransiskanerordenen\|fransiskanerkloster]] på Riddarholmen. Det ble holdt åpne forelesninger, og Laurtiz fikk snart sine første konvertitter. Det var i denne tida han fikk tilnavnet Klosterlasse. I 1577 fikk han ansvaret for de høyere skolene, «gymnasene», i Vadstena og Stockholm, og var i realiteten leder for det høyere utdannelsesvesenet i landet.

	Forholdet mellom kongen og Lauritz Nilssøn ble noe vanskeligere etter hvert som teologiske forskjeller slo inn. Riktignok var Lauritz selv villig til å strekke seg langt. Han aksepterte messe på svensk i stedet for latin, og utdeling av både brød og vin ved [[~~Leksikon:~~Nattverd\|nattverden]]. Han var også villig til å fire på kravet om [[sølibat]], i hvert fall for ~~sekulærprester~~ (de som ikke tilhørte en orden). Dette fikk han ikke aksept for i kirkens ledelse, som ikke ville gjøre endringer av taktiske hensyn. I 1580 kom så en ordre fra den pavelige legat om at de katolske prestene i Sverige måtte stå fram offentlig. Dette hadde katastrofale følger, for det skapte en svært pinlig situasjon for kongen. Lauritz måtte forlate landet, og misjonen falt helt sammen.		Forholdet mellom kongen og Lauritz Nilssøn ble noe vanskeligere etter hvert som teologiske forskjeller slo inn. Riktignok var Lauritz selv villig til å strekke seg langt. Han aksepterte messe på svensk i stedet for latin, og utdeling av både brød og vin ved [[Nattverd\|nattverden]]. Han var også villig til å fire på kravet om [[sølibat]], i hvert fall for sekularprester (de som ikke tilhørte en orden). Dette fikk han ikke aksept for i kirkens ledelse, som ikke ville gjøre endringer av taktiske hensyn. I 1580 kom så en ordre fra den pavelige legat om at de katolske prestene i Sverige måtte stå fram offentlig. Dette hadde katastrofale følger, for det skapte en svært pinlig situasjon for kongen. Lauritz måtte forlate landet, og misjonen falt helt sammen.

	Lauritz oppholdt seg i åra etter 1580 først i Roma, og senere i Wien, Olmütz (nå Olomouc), Praha, Graz og Braunsberg (nå Braniewo). På sistnevnte sted lå jesuittenes utdanningssted for Nord- og Øst-Europa. Han drev mest med forskning og undervisning, og han var også sjelesørger for mange. Hans privatforelesninger over Loyolas ''Åndelige øvelser'', det mest sentrale skrift i jesuittenes spiritualitet, ble besøkt av mange. Han hadde også kontakt med mange nordiske studenter, både per brev og på skolen i Braunsberg.		Lauritz oppholdt seg i åra etter 1580 først i Roma, og senere i Wien, Olmütz (nå Olomouc), Praha, Graz og Braunsberg (nå Braniewo). På sistnevnte sted lå jesuittenes utdanningssted for Nord- og Øst-Europa. Han drev mest med forskning og undervisning, og han var også sjelesørger for mange. Hans privatforelesninger over Loyolas ''Åndelige øvelser'', det mest sentrale skrift i jesuittenes spiritualitet, ble besøkt av mange. Han hadde også kontakt med mange nordiske studenter, både per brev og på skolen i Braunsberg.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:38:18Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 68:		Linje 68:

	<!-- Sorteres på fornavn -->		<!-- Sorteres på fornavn -->
			{{DEFAULTSORT:Nilssøn, Lauritz}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
Linje 75:		Linje 77:
	[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1622]]		[[Kategori:Dødsfall i 1622]]
	~~{{DEFAULTSORT:Nilssøn, Lauritz}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:28:15Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:28
Linje 62:		Linje 62:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [[Andreas Brandrud\|Brandrud, Andreas]]: ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden''. Utg. Th. Steens Forlagsexpedition. Kristiania. 1895. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009031003026}}		* [[Andreas Brandrud\|Brandrud, Andreas]]: ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden''. Utg. Th. Steens Forlagsexpedition. Kristiania. 1895. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031003026}}
	* Garstein, Oskar: ''Klosterlasse : stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen''. Oslo. 1998. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009030900032}}		* Garstein, Oskar: ''Klosterlasse : stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen''. Oslo. 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030900032}}
	* Langslet, Lars Roar: [http://nbl.snl.no/Laurentius_Nicolai_Norvegus Laurentius Nicolai Norvegus] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Langslet, Lars Roar: [http://nbl.snl.no/Laurentius_Nicolai_Norvegus Laurentius Nicolai Norvegus] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* Oftestad, Bernt T.: [http://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/norge-og-jesuittordenen-2013-et-stykke-av-antikatolisismens-historie#_edn14 Norge og jesuittordenen – et stykke av antikatolisismens historie] på Den katolske kirkes hjemmeside		* Oftestad, Bernt T.: [http://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/norge-og-jesuittordenen-2013-et-stykke-av-antikatolisismens-historie#_edn14 Norge og jesuittordenen – et stykke av antikatolisismens historie] på Den katolske kirkes hjemmeside

Stigrp: /* Kilder */ lenke

2023-10-12T20:25:43Z

Kilder: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 20:25
Linje 62:		Linje 62:
	==Kilder==		==Kilder==

	* Brandrud, Andreas: ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden''. Utg. Th. Steens Forlagsexpedition. Kristiania. 1895. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009031003026}}		* [[Andreas Brandrud\|Brandrud, Andreas]]: ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden''. Utg. Th. Steens Forlagsexpedition. Kristiania. 1895. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009031003026}}
	* Garstein, Oskar: ''Klosterlasse : stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen''. Oslo. 1998. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009030900032}}		* Garstein, Oskar: ''Klosterlasse : stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen''. Oslo. 1998. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009030900032}}
	* Langslet, Lars Roar: [http://nbl.snl.no/Laurentius_Nicolai_Norvegus Laurentius Nicolai Norvegus] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Langslet, Lars Roar: [http://nbl.snl.no/Laurentius_Nicolai_Norvegus Laurentius Nicolai Norvegus] i ''Norsk biografisk leksikon''

Cnyborg: defsort

2023-03-30T07:37:46Z

defsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 07:37
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1622]]		[[Kategori:Dødsfall i 1622]]
			{{DEFAULTSORT:Nilssøn, Lauritz}}