Lauritz Pedersen Sverdrup (1623–1695) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 13. jan. 2025 kl. 07:54

2025-01-13T07:54:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 07:54
Linje 3:		Linje 3:

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Han var sønn av fogd [[Peder Michelsen Sverdrup (fogd)\|Peder Michelsen Sverdrup]], som regnes som stamfar til den norske slekta [[Sverdrup]]. ~~Moras navn er ikke kjent~~.		Han var sønn av fogd [[Peder Michelsen Sverdrup (fogd)\|Peder Michelsen Sverdrup]], som regnes som stamfar til den norske slekta [[Sverdrup]] og [[Maren Andersdatter Sverdrup (d. ca. 1624)\|Maren Andersdatter Sverdrup]].

	Den 5. mars 1654 ble han gift i [[Christiania]] med [[Sofie Nilsdatter Toller (1629–1688)\|Sofie Nilsdatter Toller]], som var datter av [[Niels Toller den eldre]] og [[Karen Davidsdatter Lucht]]. Paret fikk ti barn. Av disse var det bare to som vokste opp:		Den 5. mars 1654 ble han gift i [[Christiania]] med [[Sofie Nilsdatter Toller (1629–1688)\|Sofie Nilsdatter Toller]], som var datter av [[Niels Toller den eldre]] og [[Karen Davidsdatter Lucht]]. Paret fikk ti barn. Av disse var det bare to som vokste opp:

Cnyborg på 10. jan. 2025 kl. 13:41

2025-01-10T13:41:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 13:41
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av fogd [[Peder Michelsen Sverdrup (fogd)\|Peder Michelsen Sverdrup]], som regnes som stamfar til den norske slekta [[Sverdrup]]. Moras navn er ikke kjent.		Han var sønn av fogd [[Peder Michelsen Sverdrup (fogd)\|Peder Michelsen Sverdrup]], som regnes som stamfar til den norske slekta [[Sverdrup]]. Moras navn er ikke kjent.

	Den 5. mars 1654 ble han gift i [[Christiania]] med [[Sofie Nilsdatter Toller (1629–1688)\|Sofie Nilsdatter Toller]], som var datter av [[Niels Toller den eldre]] og [[Karen Davidsdatter Lucht]]. Paret fikk ti barn. Av disse var det bare ~~tre~~ som vokste opp~~, og vi kjenner navnene til bare to av dem~~:		Den 5. mars 1654 ble han gift i [[Christiania]] med [[Sofie Nilsdatter Toller (1629–1688)\|Sofie Nilsdatter Toller]], som var datter av [[Niels Toller den eldre]] og [[Karen Davidsdatter Lucht]]. Paret fikk ti barn. Av disse var det bare to som vokste opp:

	* [[Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712)\|Niels Lauritzen Sverdrup]] (1655–1712), etterfulgte faren som sokneprest til Vang.		* [[Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712)\|Niels Lauritzen Sverdrup]] (1655–1712), etterfulgte faren som sokneprest til Vang.

Cnyborg på 10. jan. 2025 kl. 13:40

2025-01-10T13:40:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 13:40
Linje 8:		Linje 8:

	* [[Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712)\|Niels Lauritzen Sverdrup]] (1655–1712), etterfulgte faren som sokneprest til Vang.		* [[Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712)\|Niels Lauritzen Sverdrup]] (1655–1712), etterfulgte faren som sokneprest til Vang.
	* [[~~Kathrine Lauritzdatter~~ Sverdrup]] (~~leveår ukjent~~). Gift med festningskommandant [[Georg Reichwein (1630–1710)\|Georg Reichwein]].		* [[Anna Cathrine Sverdrup (1659–1701)\|Anna Cathrine Sverdrup]] (1659–1701). Gift med festningskommandant [[Georg Reichwein (1630–1710)\|Georg Reichwein]].

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2011092108061 0014 1.jpg|Lauritz Pedersen Sverdrup, etter maleri Vang kirke.}} '''Lauritz Pedersen Sverdrup''' (født 28. februar 1623, død 21. juli 1695) var sokneprest til Vang prestegjeld i Hedmark og prost samme sted. == Slekt og familie == Han var sønn av fogd Peder Michelsen Sverdrup, som regnes som stamfar til den norske slekta Sverdr…

2025-01-10T12:31:22Z

Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2011092108061 0014 1.jpg|Lauritz Pedersen Sverdrup, etter maleri Vang kirke.}} '''Lauritz Pedersen Sverdrup''' (født 28. februar 1623, død 21. juli 1695) var sokneprest til Vang prestegjeld i Hedmark og prost samme sted. == Slekt og familie == Han var sønn av fogd Peder Michelsen Sverdrup, som regnes som stamfar til den norske slekta Sverdr…

Ny side

{{thumb|No-nb digibok 2011092108061 0014 1.jpg|Lauritz Pedersen Sverdrup, etter maleri Vang kirke.}}
'''[[Lauritz Pedersen Sverdrup (1623–1695)|Lauritz Pedersen Sverdrup]]''' (født 28. februar 1623, død 21. juli 1695) var sokneprest til [[Vang prestegjeld (Hedmark)|Vang prestegjeld]] i [[Hedmark]] og prost samme sted.

== Slekt og familie ==
Han var sønn av fogd [[Peder Michelsen Sverdrup (fogd)|Peder Michelsen Sverdrup]], som regnes som stamfar til den norske slekta [[Sverdrup]]. Moras navn er ikke kjent.

Den 5. mars 1654 ble han gift i [[Christiania]] med [[Sofie Nilsdatter Toller (1629–1688)|Sofie Nilsdatter Toller]], som var datter av [[Niels Toller den eldre]] og [[Karen Davidsdatter Lucht]]. Paret fikk ti barn. Av disse var det bare tre som vokste opp, og vi kjenner navnene til bare to av dem:

* [[Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712)|Niels Lauritzen Sverdrup]] (1655–1712), etterfulgte faren som sokneprest til Vang.
* [[Kathrine Lauritzdatter Sverdrup]] (leveår ukjent). Gift med festningskommandant [[Georg Reichwein (1630–1710)|Georg Reichwein]].

== Liv og virke ==
Det er noe uklarthet rundt når han ble født. 28. februar blir flere steder nevnt som fødselsdag, uten at det er helt klart hvor dette kommer fra. I tillegg er det noe litteratur som nevner 1620, mens 1623 forekommer noe oftere. 1620 skyldes muligens at det ble oppgitt at han var 75 år gammel da han døde, men slike tall er svært ofte unøyaktige. Det er også noen som mener han ble født i [[Fredrikshald]], mens de fleste mener [[Moss]] var fødestedet.

I 1653 ble han [[residerende kapellan]] på Vang, med [[suksesjonsrett]]. Denne slo inn i 1659, da han ble sokneprest. To år senere ble han prost, og den stillinga hadde han til sin død. Han var kjent som en dyktig prest. Vi kjenner bare en publisert preken, nemlig en likpreken over [[Oluf Andersen Tonsberg]] som døde i 1669. Denne ble trykt i 1671, og i [[Skifte|skifter]] etter geistlige ser man flere som har eid et eksemplar.

I 163 ga ekteparet Sverdrup 500 [[riksdaler]] til opprettelse av fast skole ved [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]]. I 1693 ga han 34 riksdaler til nytt inventar i Vang kirke. Dette inkluderte en ny [[messehakel]] og en prekestol. [[Gerhard Schøning]] beskrev i 1775 en minnetavle over Lauritz Sverdrup og kona som hans i Vang kirke. Denne ser ut til å ha blitt ødelagt fra middelalderkirka brant i 1804. Prestebildene overlevde brannen, inkludert det som er gjengitt i denne artikkelen.

Det er overlevert en historie omkring hans død. I 1695 døde en kjøpmann fra Christiania som var på vei til [[Grundsetmarkedet]]. Han døde på [[Løten kommune|Løten]], og følget ville gjerne ha en rask begravelse. Ettersom presten der, [[Mentz Olsen Schjelderup]], var fraværende ble prost Sverdrup tilkalt. Da han kom til Løten viste det seg at prekestolen var låst med en hengelås. Sokneprest Schjelderup hadde i mellomtida kommet tilbake, og nekta å utlevere nøkkelen til prosten. I stedet gikk han selv opp på prekestolen og holdt likprekenen. Sverdrup skal ha tatt seg så nær av det at han følte at han ville dø av det. Han holdt en følelseslada avskjedspreken og la til rette for sin egen begravelse. Blant annet bestilte han likpreken fra biskop [[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]]. Bare fjorten dager senere døde han, og begravelsen fant sted den 7. august 1695 i Vang kirke. Han ble gravlagt under koret, der hans kone hadde blitt gravlagt i 1688.

== Kilder og litteratur ==

* Arnesen, Martin. ''Stamtavle over slægten Sverdrup''. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1885. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091308195}}.
* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
* Sverdrup, Olaf B.. ''"De gode gamle dage" : slekter som har satt spor''. Kristiansund. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021052048560}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Proster]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Fødsler i 1623]]
[[Kategori:Dødsfall i 1695]]
{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Lauritz Pedersen}}