Lauritz Weidemann - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:35:53Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:35
Linje 12:		Linje 12:

	== Politikeren ==		== Politikeren ==
	{{~~thumb høyre~~\|Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0045.jpg\|Garden Steinberg, der Weidemann bodde fra 1804 til sin død i 1856.\|[[Halvor Vreim]]}}		{{Thumb\|Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0045.jpg\|Garden Steinberg, der Weidemann bodde fra 1804 til sin død i 1856.\|[[Halvor Vreim]]}}
	<onlyinclude>I [[1814]] var han medlem av [[Riksforsamlinga]] på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist og slutta seg til det [[Selvstendighetspartiet\|Falsenske parti]]. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativt i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation».</onlyinclude>		<onlyinclude>I [[1814]] var han medlem av [[Riksforsamlinga]] på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist og slutta seg til det [[Selvstendighetspartiet\|Falsenske parti]]. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativt i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation».</onlyinclude>

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-30T19:17:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 19:17
Linje 40:		Linje 40:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01058419002254\|Lars Weidemann}}.		* {{hbr1-1\|pf01058419002254\|Lars Weidemann}}.

Linje 55:		Linje 54:
	[[Kategori:Dødsfall i 1856]]		[[Kategori:Dødsfall i 1856]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Heidi Froknestad på 2. mar. 2021 kl. 10:19

2021-03-02T10:19:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 10:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|L-Weidemann.jpg\|Lauritz Weidemann.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|L-Weidemann.jpg\|Lauritz Weidemann.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2008040204031 0121 1.jpg\|Weidemanns sorenskriveruniform. Fra boka ''Eidsvold Værks og Eidsvoldsbygningens historie gjennem tiderne'', 1902.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2008040204031 0121 1.jpg\|Weidemanns sorenskriveruniform. Fra boka ''Eidsvold Værks og Eidsvoldsbygningens historie gjennem tiderne'', 1902.}}
	<onlyinclude>'''[[Lauritz Weidemann]]''' (født [[27. november]] [[1775]] på [[Sukkestad]] på [[Toten]], død [[1. august]] [[1856]] på [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]] i [[Vestre Toten]]) var politiker og [[embetsmann]]. </onlyinclude> I 1814 var han medlem av [[Eidsvollsmann\|grunnlovsforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], der han la fram et omfattende grunnlovsutkast. Han kjøpte i 1804 garden [[Steinberg]], ~~som~~ nå er museum.		<onlyinclude>'''[[Lauritz Weidemann]]''' (født [[27. november]] [[1775]] på [[Sukkestad]] på [[Toten]], død [[1. august]] [[1856]] på [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]] i [[Vestre Toten]]) var politiker og [[embetsmann]]. </onlyinclude> I 1814 var han medlem av [[Eidsvollsmann\|grunnlovsforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], der han la fram et omfattende grunnlovsutkast. Han kjøpte i 1804 garden [[Steinberg]] som hadde vært i besteforeldrenes [[David Sommerfelt]] og Benedikte f. Hof, og onkelen [[Friderich Andreas Sommerfelt]]s eie. Eiendommen er nå museum.

	== Familie ==		== Familie ==
	Han var sønn av Lars Christophersen Weidemann, [[fogd]] i [[Nedenes fogderi]], og Marie ~~Sommerfeldt~~, f. 1754 på Toten, oppvokst på [[Sukkestad]]. En av Lauritz Weidemanns brødre var [[Christopher Christian Weidemann]].		Han var sønn av Lars Christophersen Weidemann, [[fogd]] i [[Nedenes fogderi]], og Marie Sommerfelt, f. 1754 på Toten, oppvokst på [[Sukkestad]]. En av Lauritz Weidemanns brødre var [[Christopher Christian Weidemann]].

	Weidemann ble 16. desember 1797 gift med Ditlevine Marie Qvist fra [[Sandstø]] ved [[Arendal]] (født 22. mai 1774, død på Steinberg 18. mars 1866). De fikk ti barn, hvorav fire døde små. Sønnen [[David Christopher Weidemann]] (1800-81) ble lege, ordfører og stortingsmann for [[Holmestrand]]. Weidemanns tre døtre giftet seg aldri, noen har ment at det var fordi faren ikke kunne godta noen av ektefellekandidatene. Det kan ha vært bakgrunnen for tradisjonen om at familien inspirerte [[Camilla Collett]] til å skrive ''[[Amtmandens Døtre]]''. Denne antagelsen er det ikke funnet bevis på når man har studert brevene i familiene.		Weidemann ble 16. desember 1797 gift med Ditlevine Marie Qvist fra [[Sandstø]] ved [[Arendal]] (født 22. mai 1774, død på Steinberg 18. mars 1866). De fikk ti barn, hvorav fire døde små. Sønnen [[David Christopher Weidemann]] (1800-81) ble lege, ordfører og stortingsmann for [[Holmestrand]]. Weidemanns tre døtre giftet seg aldri, noen har ment at det var fordi faren ikke kunne godta noen av ektefellekandidatene. Det kan ha vært bakgrunnen for tradisjonen om at familien inspirerte [[Camilla Collett]] til å skrive ''[[Amtmandens Døtre]]''. Denne antagelsen er det ikke funnet bevis på når man har studert brevene i familiene.

Heidi Froknestad på 2. mar. 2021 kl. 10:10

2021-03-02T10:10:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 10:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|L-Weidemann.jpg\|Lauritz Weidemann.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|L-Weidemann.jpg\|Lauritz Weidemann.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2008040204031 0121 1.jpg\|Weidemanns sorenskriveruniform. Fra boka ''Eidsvold Værks og Eidsvoldsbygningens historie gjennem tiderne'', 1902.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2008040204031 0121 1.jpg\|Weidemanns sorenskriveruniform. Fra boka ''Eidsvold Værks og Eidsvoldsbygningens historie gjennem tiderne'', 1902.}}
	<onlyinclude>'''[[Lauritz Weidemann]]''' (født [[27. november]] [[1775]] på [[Sukkestad]] på [[Toten]], død [[1. august]] [[1856]] på [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]] i [[Vestre Toten]]) var politiker og [[embetsmann]]. </onlyinclude> I 1814 var han medlem av [[Eidsvollsmann\|grunnlovsforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], der han la fram et omfattende grunnlovsutkast. Han kjøpte i 1804 garden Steinberg, som nå er museum.		<onlyinclude>'''[[Lauritz Weidemann]]''' (født [[27. november]] [[1775]] på [[Sukkestad]] på [[Toten]], død [[1. august]] [[1856]] på [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]] i [[Vestre Toten]]) var politiker og [[embetsmann]]. </onlyinclude> I 1814 var han medlem av [[Eidsvollsmann\|grunnlovsforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], der han la fram et omfattende grunnlovsutkast. Han kjøpte i 1804 garden [[Steinberg]], som nå er museum.

	== Familie ==		== Familie ==

Heidi Froknestad: /* Familie */

2021-03-02T10:09:01Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 10:09
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Han var sønn av Lars Christophersen Weidemann, [[fogd]] i [[Nedenes fogderi]], og Marie Sommerfeldt, f. 1754 på Toten, oppvokst på[[Sukkestad]]. En av Lauritz Weidemanns brødre var [[Christopher Christian Weidemann]].		Han var sønn av Lars Christophersen Weidemann, [[fogd]] i [[Nedenes fogderi]], og Marie Sommerfeldt, f. 1754 på Toten, oppvokst på [[Sukkestad]]. En av Lauritz Weidemanns brødre var [[Christopher Christian Weidemann]].

	Weidemann ble 16. desember 1797 gift med Ditlevine Marie Qvist fra [[Sandstø]] ved [[Arendal]] (født 22. mai 1774, død på Steinberg 18. mars 1866). De fikk ti barn, hvorav fire døde små. Sønnen [[David Christopher Weidemann]] (1800-81) ble lege, ordfører og stortingsmann for [[Holmestrand]]. Weidemanns tre døtre giftet seg aldri, noen har ment at det var fordi faren ikke kunne godta noen av ektefellekandidatene. Det kan ha vært bakgrunnen for tradisjonen om at familien inspirerte [[Camilla Collett]] til å skrive ''[[Amtmandens Døtre]]''. Denne antagelsen er det ikke funnet bevis på når man har studert brevene i familiene.		Weidemann ble 16. desember 1797 gift med Ditlevine Marie Qvist fra [[Sandstø]] ved [[Arendal]] (født 22. mai 1774, død på Steinberg 18. mars 1866). De fikk ti barn, hvorav fire døde små. Sønnen [[David Christopher Weidemann]] (1800-81) ble lege, ordfører og stortingsmann for [[Holmestrand]]. Weidemanns tre døtre giftet seg aldri, noen har ment at det var fordi faren ikke kunne godta noen av ektefellekandidatene. Det kan ha vært bakgrunnen for tradisjonen om at familien inspirerte [[Camilla Collett]] til å skrive ''[[Amtmandens Døtre]]''. Denne antagelsen er det ikke funnet bevis på når man har studert brevene i familiene.

Heidi Froknestad: /* Familie */

2021-03-02T10:08:37Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 10:08
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Han var sønn av Lars Christophersen Weidemann, [[fogd]] i [[Nedenes fogderi]], og Marie ~~Sommerfelt~~. En av Lauritz Weidemanns brødre var [[Christopher Christian Weidemann]].		Han var sønn av Lars Christophersen Weidemann, [[fogd]] i [[Nedenes fogderi]], og Marie Sommerfeldt, f. 1754 på Toten, oppvokst på[[Sukkestad]]. En av Lauritz Weidemanns brødre var [[Christopher Christian Weidemann]].

	Weidemann ble 16. desember 1797 gift med Ditlevine Marie Qvist fra [[Sandstø]] ved [[Arendal]] (født 22. mai 1774, død på Steinberg 18. mars 1866). De fikk ti barn, hvorav fire døde små. Sønnen [[David Christopher Weidemann]] (1800-81) ble lege, ordfører og stortingsmann for [[Holmestrand]]. ~~Weidemann~~ Weidemanns døtre ~~ble~~ aldri ~~gift~~, ~~angivelig~~ fordi faren ikke kunne godta noen av ektefellekandidatene. ~~Dette er nok~~ bakgrunnen for ~~den lokale~~ tradisjonen om at familien inspirerte [[Camilla Collett]] til å skrive ''[[Amtmandens Døtre]]''.		Weidemann ble 16. desember 1797 gift med Ditlevine Marie Qvist fra [[Sandstø]] ved [[Arendal]] (født 22. mai 1774, død på Steinberg 18. mars 1866). De fikk ti barn, hvorav fire døde små. Sønnen [[David Christopher Weidemann]] (1800-81) ble lege, ordfører og stortingsmann for [[Holmestrand]]. Weidemanns tre døtre giftet seg aldri, noen har ment at det var fordi faren ikke kunne godta noen av ektefellekandidatene. Det kan ha vært bakgrunnen for tradisjonen om at familien inspirerte [[Camilla Collett]] til å skrive ''[[Amtmandens Døtre]]''. Denne antagelsen er det ikke funnet bevis på når man har studert brevene i familiene.

	== Embetsmannen ==		== Embetsmannen ==

Kallrustad: /* Amtmannsgarden Steinberg */ lenke til artikkelen Privat gravsted

2020-06-15T09:28:09Z

Amtmannsgarden Steinberg: lenke til artikkelen Privat gravsted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2020 kl. 09:28
Linje 23:		Linje 23:
	== Amtmannsgarden Steinberg ==		== Amtmannsgarden Steinberg ==
	{{thumb\|Stenberg friluftsmuseum 2012.jpg\|Amtmannsgarden Steinberg i 2012.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Stenberg friluftsmuseum 2012.jpg\|Amtmannsgarden Steinberg i 2012.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	I 1804 kjøpte han garden Steinberg, som onkelen, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Fredrik Sommerfelt]], hadde begynt å bygge opp som embetsgard i 1791. Weidemann fikk oppført flere nye hus på garden, han la inn vatn på kjøkkenet og bygde om hagen til en park i engelsk landskapsstil. På garden oppretta han også et privat gravsted til seg og sin familie. Eiendommen kom i 1934 i Toten Museums eie og er nå er en del av [[Mjøsmuseet]].		I 1804 kjøpte han garden Steinberg, som onkelen, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Fredrik Sommerfelt]], hadde begynt å bygge opp som embetsgard i 1791. Weidemann fikk oppført flere nye hus på garden, han la inn vatn på kjøkkenet og bygde om hagen til en park i engelsk landskapsstil. På garden oppretta han også et [[privat gravsted]] til seg og sin familie. Eiendommen kom i 1934 i Toten Museums eie og er nå er en del av [[Mjøsmuseet]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 24. okt. 2018 kl. 09:14

2018-10-24T09:14:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2018 kl. 09:14
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Han var sønn av Lars Christophersen Weidemann, [[fogd]] i [[Nedenes]] ~~fogderi~~, og Marie Sommerfelt. En av Lauritz Weidemanns brødre var [[Christopher Christian Weidemann]].		Han var sønn av Lars Christophersen Weidemann, [[fogd]] i [[Nedenes fogderi]], og Marie Sommerfelt. En av Lauritz Weidemanns brødre var [[Christopher Christian Weidemann]].

	Weidemann ble 16. desember 1797 gift med Ditlevine Marie Qvist fra [[Sandstø]] ved [[Arendal]] (født 22. mai 1774, død på Steinberg 18. mars 1866). De fikk ti barn, hvorav fire døde små. Sønnen [[David Christopher Weidemann]] (1800-81) ble lege, ordfører og stortingsmann for [[Holmestrand]]. Weidemann Weidemanns døtre ble aldri gift, angivelig fordi faren ikke kunne godta noen av ektefellekandidatene. Dette er nok bakgrunnen for den lokale tradisjonen om at familien inspirerte [[Camilla Collett]] til å skrive ''[[Amtmandens Døtre]]''.		Weidemann ble 16. desember 1797 gift med Ditlevine Marie Qvist fra [[Sandstø]] ved [[Arendal]] (født 22. mai 1774, død på Steinberg 18. mars 1866). De fikk ti barn, hvorav fire døde små. Sønnen [[David Christopher Weidemann]] (1800-81) ble lege, ordfører og stortingsmann for [[Holmestrand]]. Weidemann Weidemanns døtre ble aldri gift, angivelig fordi faren ikke kunne godta noen av ektefellekandidatene. Dette er nok bakgrunnen for den lokale tradisjonen om at familien inspirerte [[Camilla Collett]] til å skrive ''[[Amtmandens Døtre]]''.

Cnyborg på 6. sep. 2017 kl. 13:30

2017-09-06T13:30:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2017 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|L-Weidemann.jpg\|Lauritz Weidemann.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|L-Weidemann.jpg\|Lauritz Weidemann.}}</onlyinclude>
			{{thumb\|No-nb digibok 2008040204031 0121 1.jpg\|Weidemanns sorenskriveruniform. Fra boka ''Eidsvold Værks og Eidsvoldsbygningens historie gjennem tiderne'', 1902.}}
	<onlyinclude>'''[[Lauritz Weidemann]]''' (født [[27. november]] [[1775]] på [[Sukkestad]] på [[Toten]], død [[1. august]] [[1856]] på [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]] i [[Vestre Toten]]) var politiker og [[embetsmann]]. </onlyinclude> I 1814 var han medlem av [[Eidsvollsmann\|grunnlovsforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], der han la fram et omfattende grunnlovsutkast. Han kjøpte i 1804 garden Steinberg, som nå er museum.		<onlyinclude>'''[[Lauritz Weidemann]]''' (født [[27. november]] [[1775]] på [[Sukkestad]] på [[Toten]], død [[1. august]] [[1856]] på [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]] i [[Vestre Toten]]) var politiker og [[embetsmann]]. </onlyinclude> I 1814 var han medlem av [[Eidsvollsmann\|grunnlovsforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], der han la fram et omfattende grunnlovsutkast. Han kjøpte i 1804 garden Steinberg, som nå er museum.

Kallrustad: /* Amtmannsgarden Steinberg */ lenke til onkel Sommerfelt

2016-10-13T09:19:08Z

Amtmannsgarden Steinberg: lenke til onkel Sommerfelt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2016 kl. 09:19
Linje 22:		Linje 22:
	== Amtmannsgarden Steinberg ==		== Amtmannsgarden Steinberg ==
	{{thumb\|Stenberg friluftsmuseum 2012.jpg\|Amtmannsgarden Steinberg i 2012.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Stenberg friluftsmuseum 2012.jpg\|Amtmannsgarden Steinberg i 2012.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	I 1804 kjøpte han garden Steinberg, som onkelen, sorenskriver Fredrik ~~Sommerfeldt~~, hadde begynt å bygge opp som embetsgard i 1791. Weidemann fikk oppført flere nye hus på garden, han la inn vatn på kjøkkenet og bygde om hagen til en park i engelsk landskapsstil. På garden oppretta han også et privat gravsted til seg og sin familie. Eiendommen kom i 1934 i Toten Museums eie og er nå er en del av [[Mjøsmuseet]].		I 1804 kjøpte han garden Steinberg, som onkelen, sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Fredrik Sommerfelt]], hadde begynt å bygge opp som embetsgard i 1791. Weidemann fikk oppført flere nye hus på garden, han la inn vatn på kjøkkenet og bygde om hagen til en park i engelsk landskapsstil. På garden oppretta han også et privat gravsted til seg og sin familie. Eiendommen kom i 1934 i Toten Museums eie og er nå er en del av [[Mjøsmuseet]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2017 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|L-Weidemann.jpg\|Lauritz Weidemann.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|L-Weidemann.jpg\|Lauritz Weidemann.}}</onlyinclude>
			{{thumb\|No-nb digibok 2008040204031 0121 1.jpg\|Weidemanns sorenskriveruniform. Fra boka ''Eidsvold Værks og Eidsvoldsbygningens historie gjennem tiderne'', 1902.}}
	<onlyinclude>'''[[Lauritz Weidemann]]''' (født [[27. november]] [[1775]] på [[Sukkestad]] på [[Toten]], død [[1. august]] [[1856]] på [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]] i [[Vestre Toten]]) var politiker og [[embetsmann]]. </onlyinclude> I 1814 var han medlem av [[Eidsvollsmann\|grunnlovsforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], der han la fram et omfattende grunnlovsutkast. Han kjøpte i 1804 garden Steinberg, som nå er museum.		<onlyinclude>'''[[Lauritz Weidemann]]''' (født [[27. november]] [[1775]] på [[Sukkestad]] på [[Toten]], død [[1. august]] [[1856]] på [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]] i [[Vestre Toten]]) var politiker og [[embetsmann]]. </onlyinclude> I 1814 var han medlem av [[Eidsvollsmann\|grunnlovsforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], der han la fram et omfattende grunnlovsutkast. Han kjøpte i 1804 garden Steinberg, som nå er museum.