Lauvås under Riggesum (Hobøl gnr. 851/1) - Sideversjonshistorikk

Gunnar A. Hjorthaug: 1773 Tommes

2026-03-02T20:18:21Z

1773 Tommes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 20:18
Linje 34:		Linje 34:

	1773 Tommes Løvaas var vidtne etter arveskifte etter avdøde Lars Foss. (Dokument avskrift på Riggesum)		1773 Tommes Løvaas var vidtne etter arveskifte etter avdøde Lars Foss. (Dokument avskrift på Riggesum)

			1782-1784 Tommes Løvaas. (Dokument avskrift på Riggesum)

	1801 Folketellingen har samlet alle familiene under gården og bare kalt dem Riggesempl. Dermed er det komplisert å skille ut hvem som bodde hvor.<ref>1801 FT		1801 Folketellingen har samlet alle familiene under gården og bare kalt dem Riggesempl. Dermed er det komplisert å skille ut hvem som bodde hvor.<ref>1801 FT

Gunnar A. Hjorthaug: 1773 Tommes Løvaas

2026-03-02T18:08:48Z

1773 Tommes Løvaas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 18:08
Linje 32:		Linje 32:
	== Folkene på plassen ==		== Folkene på plassen ==
	1723. Niels Hansen var bruker av plassen «Løfaas Nyryddet. Kan ei forbedres.»		1723. Niels Hansen var bruker av plassen «Løfaas Nyryddet. Kan ei forbedres.»

			1773 Tommes Løvaas var vidtne etter arveskifte etter avdøde Lars Foss. (Dokument avskrift på Riggesum)

	1801 Folketellingen har samlet alle familiene under gården og bare kalt dem Riggesempl. Dermed er det komplisert å skille ut hvem som bodde hvor.<ref>1801 FT		1801 Folketellingen har samlet alle familiene under gården og bare kalt dem Riggesempl. Dermed er det komplisert å skille ut hvem som bodde hvor.<ref>1801 FT

Henrikom på 27. feb. 2026 kl. 16:06

2026-02-27T16:06:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 16:06
Linje 176:		Linje 176:

	<references />		<references />
			{{artikkelkoord\|59.6119288\|N\|10.9757175\|Ø}}

Gunnar A. Hjorthaug: Korrektur

2026-02-23T08:21:01Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 08:21
Linje 24:		Linje 24:
	== Utsæd og husdyr ==		== Utsæd og husdyr ==

	* 1723 Skattematrikkelen. På ~~løvås~~ ble det sådd «1 qv. havre Løfaas Nyryddet. Kan ei forbedres».		* 1723 Skattematrikkelen. På Løvås ble det sådd «1 qv. havre Løfaas Nyryddet. Kan ei forbedres».

	* 1875 Folketelling: 3 kuer, 2 kalver og en sau. Det ble sådd 1/4 t rug, 1/8 t. bygg, 2 t. havre, 2 t. potet og 12 skålp. frø.		* 1875 Folketelling: 3 kuer, 2 kalver og en sau. Det ble sådd 1/4 t rug, 1/8 t. bygg, 2 t. havre, 2 t. potet og 12 skålp. frø.

Gunnar A. Hjorthaug: 1920 Anne Maries foreldre

2026-02-21T20:03:44Z

1920 Anne Maries foreldre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 20:03
Linje 163:		Linje 163:

	* Olaf Larsen f. 1914 Hobøl pleiesønn		* Olaf Larsen f. 1914 Hobøl pleiesønn
	* Anne Marie Gustavsen f. 1920 Hobøl pleiebarn ~~mor~~ er budeie		* Anne Marie Gustavsen f. 1920 Hobøl pleiebarn. Mor er ugift budeie/tjenestejente Elvine Teodora Gvarvsen?, Løvaas f. 1885, far Gustav Johanson Sverige, ugift arb.
	'''I 1930''' åra ble Lauvås stående uten faste beboere. Da var det mange loffere som herjet fælt med bygget. Tilslutt ble huset så ille at Ole Sæbø på Riggesum ikke så annen råd enn å rive ned Lauås hytta."		'''I 1930''' åra ble Lauvås stående uten faste beboere. Da var det mange loffere som herjet fælt med bygget. Tilslutt ble huset så ille at Ole Sæbø på Riggesum ikke så annen råd enn å rive ned Lauås hytta."

Gunnar A. Hjorthaug: Lenke

2026-02-20T10:43:51Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 10:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Lauvås fra sør.jpeg\|miniatyr\|2020 Lauvås fra sør 18. mars. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]		[[Fil:Lauvås fra sør.jpeg\|miniatyr\|2020 Lauvås fra sør 18. mars. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]
	'''Lauvås''' var en husmannsplass under Riggesum gård gnr. 51 i tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]], nå gnr. 851 [[Indre Østfold kommune]].		'''Lauvås''' var en husmannsplass under [[Riggesum (Hobøl gnr. 51)\|Riggesum]] gård gnr. 51 i tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]], nå gnr. 851 [[Indre Østfold kommune]].

	== Navn, beliggenhet og utvei ==		== Navn, beliggenhet og utvei ==

Gunnar A. Hjorthaug: Veien opp til Sterkehytta

2026-02-07T11:04:54Z

Veien opp til Sterkehytta

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2026 kl. 11:04
Linje 5:		Linje 5:
	Kåre Hoel sier at navnet ble skrevet som "Løfaas i 1723, Louaas i 1763, Løvaas 1791, Løvaas i 1800, Lavaas 1808, Løvaas i 1816, Lauaas i 1865 og 1875, Løvås i 1910. Navnet kommer av lauv og ås og har vært vanlig brukt fra middelalderen».		Kåre Hoel sier at navnet ble skrevet som "Løfaas i 1723, Louaas i 1763, Løvaas 1791, Løvaas i 1800, Lavaas 1808, Løvaas i 1816, Lauaas i 1865 og 1875, Løvås i 1910. Navnet kommer av lauv og ås og har vært vanlig brukt fra middelalderen».

	Plassen lå like sør for en ås som i dag har blandingsskog med godt innslag av lautrær. Lauvås ligger midt mellom [[Riggesum (Hobøl gnr. 51)\|Riggesum]] og Sterkehytta, like ved en skogsvei som gikk mellom disse stedene. Utveien for Lauvås gikk nordover Kalvehaga-jordet og opp på bygdeveien mellom Riggesum og Smeabøl.		Plassen lå like sør for en ås som i dag har blandingsskog med godt innslag av lautrær. Lauvås ligger midt mellom [[Riggesum (Hobøl gnr. 51)\|Riggesum]] og Sterkehytta, like ved en skogsvei som gikk mellom disse stedene. Utveien for Lauvås gikk nordover Kalvehaga-jordet og opp på bygdeveien mellom Riggesum og Smeabøl. Vestover fra Lauvås gikk veien til Sterkehytta og derfra og opp på bygdeveien.
	[[Fil:1804 Jægerkorpskart Løvaas.png\|miniatyr\|1804 Lauvås mellom Riggesem og Sterkehytta. Jægerkorpskart Statens Kartverk.]]		[[Fil:1804 Jægerkorpskart Løvaas.png\|miniatyr\|1804 Lauvås mellom Riggesem og Sterkehytta. Jægerkorpskart Statens Kartverk.]]
	Ingvar Hoff: ''"Det kunne være fattigslige kår hos familiene i hyttene. Det var slett ikke allesteder at det var et par støvler til hver av ungene. Hele sommeren gikk alle unger "bærrbeint". ...Om høsten gikk noen bærrbeint på skolen. Men når det ble rim i graset om høsten, så blei det kaldt på beina. Fra Høgås og ned til storveien var det gras i veien, det ble jo ikke kjørt der med hest så ofte. Og rimet var kaldt, derfor løp ungene fort ned til storveien. I de gamle veiene var det et hestetråkk midt i veien, og hjulspor på begge sider. I hestetråkket var det laus møll (jord), og mykt og godt å gå. Når en var bærrføtt kjentes det nesten varmt i mølla."''
	[[Fil:Lauvås- trappehella.jpeg\|miniatyr\|2020 Trapphella på Lauvås. 18. mars. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]		[[Fil:Lauvås- trappehella.jpeg\|miniatyr\|2020 Trapphella på Lauvås. 18. mars. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]
	Gunnar Hjorthaug: I dag finner vi stedet ved å følge skogsveien vestover fra den gamle "Skoletomta" sør for Riggesum. Selve hustuften er vanskelig å observere, men en fin firkanta hjørnestein ligger trolig i hjørnet av grunnmuren der Jægerkorpskartet av 1804 plasserte huset. Nedenfor i øst går en liten bekk, "Lauvåsbekken?" Mellom en stein og et tre liggger et stort mjølkespann halvveis nedgravd og vitner om gammel drift. Overfor et lite bekkefall er det en fin kulp i bekken som kan ha egnet seg godt for klesvask og som et "lite badekar".		Gunnar Hjorthaug: I dag finner vi stedet ved å følge skogsveien vestover fra den gamle "Skoletomta" sør for Riggesum. Selve hustuften er vanskelig å observere, men en fin firkanta hjørnestein ligger trolig i hjørnet av grunnmuren der Jægerkorpskartet av 1804 plasserte huset. Nedenfor i øst går en liten bekk, "Lauvåsbekken?" Mellom en stein og et tre liggger et stort mjølkespann halvveis nedgravd og vitner om gammel drift. Overfor et lite bekkefall er det en fin kulp i bekken som kan ha egnet seg godt for klesvask og som et "lite badekar".

Gunnar A. Hjorthaug: korrektur

2026-02-06T14:43:33Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2026 kl. 14:43
Linje 62:		Linje 62:
	Barn nr. 2 Alette fortalte i et avisintervju på en rusletur fra "Knapstad handelsforening" (Myrvang Landhandel) og til Foss skole: "Etter konfirmasjonen fikk hun tjeneste på Riggesum og var der i fire år. Arbeid fra kl 06.00 - 20.00. Først fikk hun fire daler om året, så steg lønna til 8 daler i året. Siden hun var jente fikk hun i tilegg til lønn: 15 alen vevnad, 12 alen lin, 3 alen strie, 3 par støvler og en halv lime lin ( Det er omtrent 12 merker. en limetot er en bundt). Min mor Helene gikk til fots til Hølen for å handle. Det tok en hel dag. Hun skulle handle smør og forskjellige varer. Hun tok bindingen (strikketøyet) med seg og så gikk hun og batt hele veien.		Barn nr. 2 Alette fortalte i et avisintervju på en rusletur fra "Knapstad handelsforening" (Myrvang Landhandel) og til Foss skole: "Etter konfirmasjonen fikk hun tjeneste på Riggesum og var der i fire år. Arbeid fra kl 06.00 - 20.00. Først fikk hun fire daler om året, så steg lønna til 8 daler i året. Siden hun var jente fikk hun i tilegg til lønn: 15 alen vevnad, 12 alen lin, 3 alen strie, 3 par støvler og en halv lime lin ( Det er omtrent 12 merker. en limetot er en bundt). Min mor Helene gikk til fots til Hølen for å handle. Det tok en hel dag. Hun skulle handle smør og forskjellige varer. Hun tok bindingen (strikketøyet) med seg og så gikk hun og batt hele veien.

	Hun ble ble gift med Martin Hansen. De hadde bryllup på Lauvås. Alette fikk med seg noe stentøy og ei gryte til å koke ~~noe~~ i.		Hun ble ble gift med Martin Hansen. De hadde bryllup på Lauvås. Alette fikk med seg noe stentøy og ei gryte til å koke i.
	[[Fil:Karl Theodor Hansen.png\|miniatyr\|Husmann Karl Theodor Hansen. Utlånt av Julia Azora Olsen.]]		[[Fil:Karl Theodor Hansen.png\|miniatyr\|Husmann Karl Theodor Hansen. Utlånt av Julia Azora Olsen.]]
	De fikk husmannskontrakt på husmannspl.Vestre Torp under Riggesum. De hadde krøtter og hest. Martin måtte "gå fremme på gården" for 6 shilling for dagen på vinteren og 8 shilling om sommeren. I de travleste onnene fikk han 12 shilling. Hun forteller at på husmannsplassen hadde vi ved og havn og greide oss godt når vi var sparsomme og forsiktige. Vi brukte "tyristikker og vasslys eller kjinnelys" og hadde det rent og fint. Alette arbeidet også på gården på dager med klesvask, brødbaking og slaktning. De ble på Torp i 22 år og fikk to barn. Hans Henrik som arbeidet på Nyland verksted i Oslo og ei jente Gunhild Mathea som kom i tjeneste på Østre Lilleby. Da Martin døde flyttet Alette som enke (ca 46 år gml) til Tingulstad til litt husarbeid og utearbeid på gården. (Hun er registrert der på folketelling 1910).		De fikk husmannskontrakt på husmannspl.Vestre Torp under Riggesum. De hadde krøtter og hest. Martin måtte "gå fremme på gården" for 6 shilling for dagen på vinteren og 8 shilling om sommeren. I de travleste onnene fikk han 12 shilling. Hun forteller at på husmannsplassen hadde vi ved og havn og greide oss godt når vi var sparsomme og forsiktige. Vi brukte "tyristikker og vasslys eller kjinnelys" og hadde det rent og fint. Alette arbeidet også på gården på dager med klesvask, brødbaking og slaktning. De ble på Torp i 22 år og fikk to barn. Hans Henrik som arbeidet på Nyland verksted i Oslo og ei jente Gunhild Mathea som kom i tjeneste på Østre Lilleby. Da Martin døde flyttet Alette som enke (ca 46 år gml) til Tingulstad til litt husarbeid og utearbeid på gården. (Hun er registrert der på folketelling 1910).

	Deretter begynte hun i pedelstilling på Foss skole og fikk en liten leilighet i første etasje med lønn kr 10/mnd. (Står under folketellingen registrert på Foss skole i 1920.) - I dag har de mange rare maskiner på gårdene, fortalte Alette, og folk har alt så lettvint.Tenk på disse rare trådene i lufta. Om folk som var lagt i gravene hadde stått opp og sett disse hadde de blitt forskrekket."		Deretter begynte hun i pedelstilling på Foss skole og fikk en liten leilighet i første etasje med lønn kr. 10/mnd. (Står under folketellingen registrert på Foss skole i 1920.) - I dag har de mange rare maskiner på gårdene, fortalte Alette, og folk har alt så lettvint.Tenk på disse rare trådene i lufta. Om folk som var lagt i gravene hadde stått opp og sett disse hadde de blitt forskrekket."
	1865 - 1891 Martin Hansen f.1842 i Hobøl er ugift «Husfader Husmand med Jord»		1865 - 1891 Martin Hansen f.1842 i Hobøl er ugift «Husfader Husmand med Jord»

	'''1865 - 1891''' Martin Hansen f.1842 i Hobøl er ugift «Husfader Husmand med Jord»		'''1865 - 1891''' Martin Hansen f.1842 i Hobøl er ugift «Husfader Husmand med Jord»

	1865 folketellingen dette året viste at på Lauvås bodde Martin og «hans Moder som bestyrer Hus». Sammen med dem bodde Martins tre brødre som ~~inderst~~:<ref>1865 FT		1865 folketellingen dette året viste at på Lauvås bodde Martin og «hans Moder som bestyrer Hus». Sammen med dem bodde Martins tre brødre som innerst:<ref>1865 FT

	https://media.digitalarkivet.no/view/38003/81</ref>		https://media.digitalarkivet.no/view/38003/81</ref>

	* Martin Hansen f.1842, ugift.		* Martin Hansen f.1842, ugift
	* Thore Olsdatter f.1817, enke,		* Thore Olsdatter f.1817, enke
	* Johan Hansen 27 år		* Johan Hansen 27 år
	* Anthon Hansen 17 år		* Anthon Hansen 17 år
	* Thorvald Hansen 10 år.		* Thorvald Hansen 10 år




	1875 Martin Hansen f.1842 i Hobøl var da gift «Husfader Husmand med Jord» på Lauvås.		1875 Martin Hansen f.1842 i Hobøl var da gift «Husfader Husmand med Jord» på Lauvås.

	Han ble 4. febr. 1871 gift med Alette Hansdatter f. 1848 i Hobøl ~~som~~ var vokst opp på Lauvås.<ref>1871 Vigsel Martin og Alette		Han ble 4. febr. 1871 gift med Alette Hansdatter f. 1848 i Hobøl. Hun var vokst opp på Lauvås.<ref>1871 Vigsel Martin og Alette

	https://media.digitalarkivet.no/view/5757/120</ref>		https://media.digitalarkivet.no/view/5757/120</ref>
Linje 108:		Linje 110:
	Hans og Hansine sitt barn:		Hans og Hansine sitt barn:

	# Alma Sophie Hansdatter f. 1888 Riggesempl.		1. Alma Sophie Hansdatter f. 1888 Riggesempl.

	'''1900 -1913''' Karl Theodor Hansen (1858 - 1946) i Aas. ”Husmand” ble i 1884 gift med Konstanse Johansdatter f. 1864 i Fredrikstad bosted Riggesem ble den neste husmannsfamilien på Lauvås. De kom fra Høgås hvor de bodde 1896-1899. Karl Theodor var selv født utenfor ekteskap av sin mor Trine Johanne Caspersdatter fra Fjellshytta (Casperhytta) med tj.dreng Hans Eriksen Furu, Ås. Karl sin morfar og mormor var Thranitten, Casper Trondsen og Karen Rakel.		'''1900 -1913''' Karl Theodor Hansen (1858 - 1946) i Aas. ”Husmand” ble i 1884 gift med Konstanse Johansdatter f.1864 i Fredrikstad bosted Riggesem ble den neste husmannsfamilien på Lauvås. De kom fra Høgås hvor de bodde 1896-1899. Karl Theodor var selv født utenfor ekteskap av sin mor Trine Johanne Caspersdatter fra Fjellshytta (Casperhytta) med tj.dreng Hans Eriksen Furu, Ås. Karl sin morfar og mormor var Thranitten Casper Trondsen og Karen Rakel.

	Karl Theodor og Konstanse sine barn:		Karl Theodor og Konstanse sine barn:
Linje 141:		Linje 143:

	https://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1900/01Ostfold/f00138_hefte.pdf</ref>		https://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1900/01Ostfold/f00138_hefte.pdf</ref>
	1910 Folketellingen. Karl Hansen er ”Husmand” og var ~~fortsatt~~ gift med Konstanse Johansdatter. De syv yngste barna bodde fortsatt hjemme på Lauvås. <ref>FT		1910 Folketellingen. Karl Hansen er ”Husmand” og var gift med Konstanse Johansdatter. De syv yngste barna bodde fortsatt hjemme på Lauvås. <ref>FT

	https://media.digitalarkivet.no/view/36361/404</ref>.		https://media.digitalarkivet.no/view/36361/404</ref>.
	1918/1919 Fikk Karl Hansen kjøpt skjøte på gården Hestehagen (Hobøl gnr.115/2) for kr 8500 og flyttet dit. Småbruk og Boligbanken invilget et obligasjonslån kr 5000 for å finansiere kjøpet. De bodde på Hestehagen i okt 1920 da sønnen Rolf Kristian ble konfirmert.		1918/1919 Fikk Karl Hansen kjøpt skjøte på gården Hestehagen (Hobøl gnr.115/2) for kr 8500 og flyttet dit. Småbruk og Boligbanken invilget et obligasjonslån kr 5000 for å finansiere kjøpet. De bodde på Hestehagen i okt 1920 da sønnen Rolf Kristian ble konfirmert.

	1918~~/1919 Fikk~~ Karl Hansen kjøpt skjøte på gården Hestehagen (Hobøl gnr.115/2) for kr 8500 og flyttet dit. Småbruk og Boligbanken ~~invilget~~ et obligasjonslån kr 5000 for å finansiere kjøpet. De bodde på Hestehagen i ~~okt~~ 1920 da sønnen Rolf Kristian ble konfirmert.		1918 Karl Hansen fikk kjøpt skjøte på gården Hestehagen (Hobøl gnr.115/2) for kr. 8500 og flyttet dit. Småbruk og Boligbanken innvilget et obligasjonslån kr. 5000 for å finansiere kjøpet. De bodde på Hestehagen i oktober 1920 da sønnen Rolf Kristian ble konfirmert.

	~~En notis i lokalavisen fortalte om Karl da han fylte 85 år i 1943.~~

	«Karl er født og oppvokst i Hobøl. Har arbeidet 30 år på Riggesem hvor han har brukt meste av sine kjempekrefter. Han har vært ansatt som bygdevekter:("Ståterkonge- lensmannens medhjelper") og har vært ansatt i postvesenet m.m. Han var velsett hvor han kom. Karl Hansen var en flink jeger og skogsmann.»



			En notis i lokalavisen fortalte om Karl da han fylte 85 år i 1943:

			«Karl er født og oppvokst i Hobøl. Har arbeidet 30 år på Riggesem hvor han har brukt meste av sine kjempekrefter. Han har vært ansatt som bygdevekter: "Ståterkonge- lensmannens medhjelper" og har vært ansatt i postvesenet m.m. Han var velsett hvor han kom. Karl Hansen var en flink jeger og skogsmann.»

	'''1920''' Nils Martinsen f. 1985 Ringerike Husmand på Lauvås. Han ble gift i 1918 med Anne Borgine Martinsen f. 1883 Kristiania og disse var trolig den siste husmannsfamilie på Lauvås.<ref>FT 1920		'''1920''' Nils Martinsen f. 1985 Ringerike Husmand på Lauvås. Han ble gift i 1918 med Anne Borgine Martinsen f. 1883 Kristiania og disse var trolig den siste husmannsfamilie på Lauvås.<ref>FT 1920
Linje 165:		Linje 163:

	* Olaf Larsen f. 1914 Hobøl pleiesønn		* Olaf Larsen f. 1914 Hobøl pleiesønn
	* Anne Marie ~~Gustasen~~ f. 1920 Hobøl pleiebarn mor er budeie.		* Anne Marie Gustavsen f. 1920 Hobøl pleiebarn mor er budeie
	I 1930 åra ble Lauvås ble stående uten faste beboere. Da var det mange loffere som herjet fælt med bygget. Tilslutt ble huset så ille at Ole Sæbø på Riggesum ikke så annen råd enn å rive ned Lauås hytta."		'''I 1930''' åra ble Lauvås stående uten faste beboere. Da var det mange loffere som herjet fælt med bygget. Tilslutt ble huset så ille at Ole Sæbø på Riggesum ikke så annen råd enn å rive ned Lauås hytta."

	'''I 1930''' åra ble Lauvås ~~ble~~ stående uten faste beboere. Da var det mange loffere som herjet fælt med bygget. Tilslutt ble huset så ille at Ole Sæbø på Riggesum ikke så annen råd enn å rive ned Lauås hytta."

	En 200 år gammel husmannsperiode på Lauvås var kommet til veis ende.		En 200 år gammel husmannsperiode på Lauvås var kommet til veis ende.

	2020. Gunnar Hjorthaug: På en befaring ~~kunne~~ vi ~~skimte~~ mulig hustuft ~~i terrenget~~ og ei trappehelle. Ved bekken ~~er det ei~~ kulp som kunne ~~være~~ vaskekulp og "brønnalternativ". Like ved sto et gammelt mjølkespann fastkilt mellom to steiner og vitnet om gårdsaktivitet.		2020. Gunnar Hjorthaug: På en befaring så vi en mulig hustuft og ei trappehelle. Ved bekken var en kulp som kunne ha vært en vaskekulp, mjølkespannkjøle og "brønnalternativ". Like ved bekken sto et gammelt mjølkespann fastkilt mellom to steiner og vitnet om tidligere gårdsaktivitet.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Gunnar A. Hjorthaug på 5. feb. 2026 kl. 21:50

2026-02-05T21:50:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2026 kl. 21:50
Linje 118:		Linje 118:
	2. Karen Karlsdatter f. 1886		2. Karen Karlsdatter f. 1886

	3. Gunda Marie Karlsdatter f. 1888 Riggesemplass		3. Gunda Marie Karlsdatter f. 1888 Riggesemplass. Konf. 1902

	4. Johan Oskar Karlsen f. 1890 Riggesempl. ble ca. 1947 gift med Emma Helene Grimsrød (1923 -1996) fra Lure. Til Stabberud Spydeberg. Barn: Reidun og Finn.		4. Johan Oskar Karlsen f. 1890 Riggesempl. ble ca. 1947 gift med Emma Helene Grimsrød (1923 -1996) fra Lure. Til Stabberud Spydeberg. Barn: Reidun og Finn.

Simen1995: kat

2026-02-04T18:59:35Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2026 kl. 18:59
Linje 3:		Linje 3:

	== Navn, beliggenhet og utvei ==		== Navn, beliggenhet og utvei ==
	Kåre Hoel sier at navnet ble skrevet som " Løfaas i 1723, Louaas i 1763, Løvaas 1791, Løvaas i 1800, Lavaas 1808, Løvaas i 1816, Lauaas i 1865 og 1875, Løvås i 1910. Navnet kommer av lauv og ås og har vært vanlig brukt fra middelalderen».		Kåre Hoel sier at navnet ble skrevet som "Løfaas i 1723, Louaas i 1763, Løvaas 1791, Løvaas i 1800, Lavaas 1808, Løvaas i 1816, Lauaas i 1865 og 1875, Løvås i 1910. Navnet kommer av lauv og ås og har vært vanlig brukt fra middelalderen».

	Plassen lå like sør for en ås som i dag har blandingsskog med godt innslag av lautrær. Lauvås ligger midt mellom [[Riggesum (Hobøl gnr. 51)\|Riggesum]] og Sterkehytta, like ved en skogsvei som gikk mellom disse stedene. Utveien for Lauvås gikk nordover Kalvehaga-jordet og opp på bygdeveien mellom Riggesum og Smeabøl.		Plassen lå like sør for en ås som i dag har blandingsskog med godt innslag av lautrær. Lauvås ligger midt mellom [[Riggesum (Hobøl gnr. 51)\|Riggesum]] og Sterkehytta, like ved en skogsvei som gikk mellom disse stedene. Utveien for Lauvås gikk nordover Kalvehaga-jordet og opp på bygdeveien mellom Riggesum og Smeabøl.
	[[Fil:1804 Jægerkorpskart Løvaas.png\|miniatyr\|1804 Lauvås mellom Riggesem og Sterkehytta. Jægerkorpskart Statens Kartverk.]]		[[Fil:1804 Jægerkorpskart Løvaas.png\|miniatyr\|1804 Lauvås mellom Riggesem og Sterkehytta. Jægerkorpskart Statens Kartverk.]]
	Ingvar Hoff: " Det kunne være fattigslige kår hos familiene i hyttene. Det var slett ikke allesteder at det var et par støvler til hver av ungene. Hele sommeren gikk alle unger "bærrbeint". ...Om høsten gikk noen bærrbeint på skolen. Men når det ble rim i graset om høsten, så blei det kaldt på beina. Fra Høgås og ned til storveien var det gras i veien, det ble jo ikke kjørt der med hest så ofte. Og rimet var kaldt, derfor løp ungene fort ned til storveien. I de gamle veiene var det et hestetråkk midt i veien, og hjulspor på begge sider. I hestetråkket var det laus møll (jord), og mykt og godt å gå. Når en var bærrføtt kjentes det nesten varmt i mølla."		Ingvar Hoff: ''"Det kunne være fattigslige kår hos familiene i hyttene. Det var slett ikke allesteder at det var et par støvler til hver av ungene. Hele sommeren gikk alle unger "bærrbeint". ...Om høsten gikk noen bærrbeint på skolen. Men når det ble rim i graset om høsten, så blei det kaldt på beina. Fra Høgås og ned til storveien var det gras i veien, det ble jo ikke kjørt der med hest så ofte. Og rimet var kaldt, derfor løp ungene fort ned til storveien. I de gamle veiene var det et hestetråkk midt i veien, og hjulspor på begge sider. I hestetråkket var det laus møll (jord), og mykt og godt å gå. Når en var bærrføtt kjentes det nesten varmt i mølla."''
	[[Fil:Lauvås- trappehella.jpeg\|miniatyr\|2020 Trapphella på Lauvås. 18. mars. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]		[[Fil:Lauvås- trappehella.jpeg\|miniatyr\|2020 Trapphella på Lauvås. 18. mars. Foto: Gunnar A. Hjorthaug]]
	Gunnar Hjorthaug: I dag finner vi stedet ved å følge skogsveien vestover fra den gamle "Skoletomta" sør for Riggesum. Selve hustuften er vanskelig å observere, men en fin firkanta hjørnestein ligger trolig i hjørnet av grunnmuren der Jægerkorpskartet av 1804 plasserte huset. Nedenfor i øst går en liten bekk, "Lauvåsbekken?" Mellom en stein og et tre liggger et stort mjølkespann halvveis nedgravd og vitner om gammel drift. Overfor et lite bekkefall er det en fin kulp i bekken som kan ha egnet seg godt for klesvask og som et "lite badekar".		Gunnar Hjorthaug: I dag finner vi stedet ved å følge skogsveien vestover fra den gamle "Skoletomta" sør for Riggesum. Selve hustuften er vanskelig å observere, men en fin firkanta hjørnestein ligger trolig i hjørnet av grunnmuren der Jægerkorpskartet av 1804 plasserte huset. Nedenfor i øst går en liten bekk, "Lauvåsbekken?" Mellom en stein og et tre liggger et stort mjølkespann halvveis nedgravd og vitner om gammel drift. Overfor et lite bekkefall er det en fin kulp i bekken som kan ha egnet seg godt for klesvask og som et "lite badekar".
Linje 175:		Linje 175:

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Indre Østfold kommune]]

			<references />