Ledaal - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: rettet overskrift til galleri

2026-02-02T08:49:59Z

rettet overskrift til galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 08:49
Linje 30:		Linje 30:
	Hagen ble i 1917 donert til Stavanger by og restaurert av [[Arno Berg]] rundt 1930. Denne tilbakeførte anlegget til en viss grad til den opprinnelige franske planen, men de gamle trærne ble beholdt. Dette var i tråd med en større restaurering der hovedbygningen og dens interiør ble tilbakeført til tiden omkring 1850. Parken er i dag fredet.		Hagen ble i 1917 donert til Stavanger by og restaurert av [[Arno Berg]] rundt 1930. Denne tilbakeførte anlegget til en viss grad til den opprinnelige franske planen, men de gamle trærne ble beholdt. Dette var i tråd med en større restaurering der hovedbygningen og dens interiør ble tilbakeført til tiden omkring 1850. Parken er i dag fredet.

	== Galleri ==		== Galleri: eldre bilder fra hagen ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:No-nb digibok 2014051408272 0123 1.jpg\|Fasaden som vender ut mot hagen. Fra ''Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede'' av Carl W. Schnitler.		Fil:No-nb digibok 2014051408272 0123 1.jpg\|Fasaden som vender ut mot hagen. Fra ''Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede'' av Carl W. Schnitler.

Emilhyttel: galleri

2026-02-02T08:46:25Z

galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 08:46
Linje 29:		Linje 29:

	Hagen ble i 1917 donert til Stavanger by og restaurert av [[Arno Berg]] rundt 1930. Denne tilbakeførte anlegget til en viss grad til den opprinnelige franske planen, men de gamle trærne ble beholdt. Dette var i tråd med en større restaurering der hovedbygningen og dens interiør ble tilbakeført til tiden omkring 1850. Parken er i dag fredet.		Hagen ble i 1917 donert til Stavanger by og restaurert av [[Arno Berg]] rundt 1930. Denne tilbakeførte anlegget til en viss grad til den opprinnelige franske planen, men de gamle trærne ble beholdt. Dette var i tråd med en større restaurering der hovedbygningen og dens interiør ble tilbakeført til tiden omkring 1850. Parken er i dag fredet.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2014051408272 0123 1.jpg\|Fasaden som vender ut mot hagen. Fra ''Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede'' av Carl W. Schnitler.
			Fil:No-nb digibok 2014051408272 0124 1.jpg\|Hageporten. Fra ''Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede'' av Carl W. Schnitler.
			Fil:No-nb digibok 2014051408272 0126 1.jpg\|Allé i hageanlegget. Fra ''Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede'' av Carl W. Schnitler.
			Fil:No-nb digibok 2014051408272 0127 2.jpg\|Hovedbygningen. Fra ''Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede'' av Carl W. Schnitler.
			Fil:No-nb digibok 2014051408272 0125 1.jpg\|Plan over hageanlegget ved Ledaal ca. 1830. Fra ''Norske haver i XVIII. og XIX. aarhundrede'' av Carl W. Schnitler.
			</gallery>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Axel Scheel: /* Historie */

2024-11-28T16:55:15Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 16:55
Linje 6:		Linje 6:
	Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru [[Johanna Margaretha Bull (1756–1818)\|Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''']] (1756-1818) som var byggherre for anlegget.		Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru [[Johanna Margaretha Bull (1756–1818)\|Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''']] (1756-1818) som var byggherre for anlegget.

	Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]], evt. dennes lillebror [[Anton Wilhelm Scheel]] (1763-1810). Kiellandfamilien brukte eiendommen ~~til~~ som representasjons-, fest- og sommerbolig.		Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]], evt. dennes lillebror [[Anton Wilhelm Scheel]] (1763-1810). Kiellandfamilien brukte eiendommen som representasjons-, fest- og sommerbolig.

	Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)\|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)\|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal.		Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)\|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)\|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal.

Axel Scheel: /* Historie */

2024-11-28T16:53:40Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 16:53
Linje 6:		Linje 6:
	Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru [[Johanna Margaretha Bull (1756–1818)\|Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''']] (1756-1818) som var byggherre for anlegget.		Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru [[Johanna Margaretha Bull (1756–1818)\|Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''']] (1756-1818) som var byggherre for anlegget.

	Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]], evt. dennes ~~bror~~ [[Anton Wilhelm Scheel]] (1763-1810). Kiellandfamilien brukte eiendommen til som representasjons-, fest- og sommerbolig.		Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]], evt. dennes lillebror [[Anton Wilhelm Scheel]] (1763-1810). Kiellandfamilien brukte eiendommen til som representasjons-, fest- og sommerbolig.

	Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)\|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)\|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal.		Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)\|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)\|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal.

Axel Scheel: /* Historie */ Én av disse to tegnet Ledaal.

2024-11-28T16:48:07Z

Historie: Én av disse to tegnet Ledaal.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 16:48
Linje 6:		Linje 6:
	Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru [[Johanna Margaretha Bull (1756–1818)\|Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''']] (1756-1818) som var byggherre for anlegget.		Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru [[Johanna Margaretha Bull (1756–1818)\|Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''']] (1756-1818) som var byggherre for anlegget.

	Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]]. Kiellandfamilien brukte eiendommen til som representasjons-, fest- og sommerbolig.		Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]], evt. dennes bror [[Anton Wilhelm Scheel]] (1763-1810). Kiellandfamilien brukte eiendommen til som representasjons-, fest- og sommerbolig.

	Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)\|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)\|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal.		Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)\|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)\|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal.

PaulVIF: /* Kilder */

2024-10-10T09:49:15Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2024 kl. 09:49
Linje 33:		Linje 33:
	* [http://ledaalmuseum.no/ Ledaal] hos [[Museum Stavanger]]		* [http://ledaalmuseum.no/ Ledaal] hos [[Museum Stavanger]]
	* [https://snl.no/Ledaal Ledaal] på ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Ledaal Ledaal] på ''[[Store norske leksikon]]''
	*Aas, Kaarina. ''Norske hager og parker'', s. 9. Utg. Landbruksforlaget. Ås. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110808090\|side=11}}.		*Aas, Kaarina. ''Norske hager og parker'', s. 9. Utg. Landbruksforlaget. Ås. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110808090\|side=9}}.
	* [https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27637&sek=26995 Kongehuset om Ledaal]		* [https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27637&sek=26995 Kongehuset om Ledaal]
	* {{Kulturminne\|87054}}		* {{Kulturminne\|87054}}

PaulVIF på 10. okt. 2024 kl. 06:40

2024-10-10T06:40:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2024 kl. 06:40
Linje 24:		Linje 24:
	== Hagen ==		== Hagen ==
	{{thumb\|Ledaal park.JPG\|Fra hagen foran hovedbygningen.\|Helge Høifødt\|2008}}		{{thumb\|Ledaal park.JPG\|Fra hagen foran hovedbygningen.\|Helge Høifødt\|2008}}
	Den opprinnelige hagen fra 1773 hadde buksbom og blomsterkvarterer, en omfattende treplanting og kjøkkenhage, men det er trolig ikke noe av denne hagen som er bevart. Etter at hovedbygningen var ferdig i 1803, ble hagen i løpet av dette tiåret anlagt som en franskinspirert aksial parterrhage i barokk stil med stramme linjer, med markert midtakse og utpreget bruk av symmetri og hadde bøkelund. Hagen ble omkranset av høye og tykke steingjerder.		Den opprinnelige hagen fra 1773, anlagt av den tyske gartneren Christian Galbus hadde buksbom og blomsterkvarterer, en omfattende treplanting og kjøkkenhage, men det er trolig ikke noe av denne hagen som er bevart. Etter at hovedbygningen var ferdig i 1803, ble hagen i løpet av dette tiåret anlagt som en franskinspirert aksial parterrhage i barokk stil med stramme linjer, med markert midtakse og utpreget bruk av symmetri og hadde bøkelund. Hagen ble omkranset av høye og tykke steingjerder.

	I forbindelse med at eiendommen ble helårsbolig, ble hagen i 1863 omlagt fra den franske barokkhagen til engelsk landskapsstil, og de rette gangveien ble slyngveier og rikt utvalg av eviggrønne busker og trær, blant annet taxus, rhododendron og araucaria.		I forbindelse med at eiendommen ble helårsbolig, ble hagen i 1863 omlagt fra den franske barokkhagen til engelsk landskapsstil, og de rette gangveien ble slyngveier og rikt utvalg av eviggrønne busker og trær, blant annet taxus, rhododendron og araucaria.

PaulVIF: /* Kilder */

2024-10-10T06:37:38Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2024 kl. 06:37
Linje 33:		Linje 33:
	* [http://ledaalmuseum.no/ Ledaal] hos [[Museum Stavanger]]		* [http://ledaalmuseum.no/ Ledaal] hos [[Museum Stavanger]]
	* [https://snl.no/Ledaal Ledaal] på ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Ledaal Ledaal] på ''[[Store norske leksikon]]''
			*Aas, Kaarina. ''Norske hager og parker'', s. 9. Utg. Landbruksforlaget. Ås. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110808090\|side=11}}.
	* [https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27637&sek=26995 Kongehuset om Ledaal]		* [https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27637&sek=26995 Kongehuset om Ledaal]
	* {{Kulturminne\|87054}}		* {{Kulturminne\|87054}}

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Kulturminner

2024-03-05T11:50:12Z

Robot: Fjerner ifra Kulturminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2024 kl. 11:50
Linje 36:		Linje 36:
	* {{Kulturminne\|87054}}		* {{Kulturminne\|87054}}
	{{Artikkelkoord\|58.96713\|N\|5.71999\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|58.96713\|N\|5.71999\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Museum Stavanger]]		[[Kategori:Museum Stavanger]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:Hager]]		[[Kategori:Hager]]
	~~[[Kategori:Kulturminner]]~~
	[[Kategori:Herregarder]]		[[Kategori:Herregarder]]
	[[Kategori:Kongelige residenser]]		[[Kategori:Kongelige residenser]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	~~{{bm}}~~

Siri Iversen: /* Historie */ lenke

2023-07-07T09:18:08Z

Historie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2023 kl. 09:18
Linje 4:		Linje 4:
	== Historie ==		== Historie ==
	{{thumb\|Familien Kielland på Ledaal ca. 1918.jpg\|Familien med blant andre [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]], hans hustru [[Helene Kielland f. Lorange\|Helene Kielland]] og sønnen, museumsmannen [[Thor Bendz Kielland]] på Ledaal.\|Paul Knoph Røhr/[[Norsk Folkemuseum]]\|ca 1918}}		{{thumb\|Familien Kielland på Ledaal ca. 1918.jpg\|Familien med blant andre [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]], hans hustru [[Helene Kielland f. Lorange\|Helene Kielland]] og sønnen, museumsmannen [[Thor Bendz Kielland]] på Ledaal.\|Paul Knoph Røhr/[[Norsk Folkemuseum]]\|ca 1918}}
	Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''' (1756-1818) som var byggherre for anlegget.		Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru [[Johanna Margaretha Bull (1756–1818)\|Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''']] (1756-1818) som var byggherre for anlegget.

	Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]]. Kiellandfamilien brukte eiendommen til som representasjons-, fest- og sommerbolig.		Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]]. Kiellandfamilien brukte eiendommen til som representasjons-, fest- og sommerbolig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 16:55
Linje 6:		Linje 6:
	Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru [[Johanna Margaretha Bull (1756–1818)\|Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''']] (1756-1818) som var byggherre for anlegget.		Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru [[Johanna Margaretha Bull (1756–1818)\|Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''']] (1756-1818) som var byggherre for anlegget.

	Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]], evt. dennes lillebror [[Anton Wilhelm Scheel]] (1763-1810). Kiellandfamilien brukte eiendommen ~~til~~ som representasjons-, fest- og sommerbolig.		Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]], evt. dennes lillebror [[Anton Wilhelm Scheel]] (1763-1810). Kiellandfamilien brukte eiendommen som representasjons-, fest- og sommerbolig.

	Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)\|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)\|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal.		Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)\|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)\|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 16:53
Linje 6:		Linje 6:
	Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru [[Johanna Margaretha Bull (1756–1818)\|Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''']] (1756-1818) som var byggherre for anlegget.		Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru [[Johanna Margaretha Bull (1756–1818)\|Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''']] (1756-1818) som var byggherre for anlegget.

	Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]], evt. dennes ~~bror~~ [[Anton Wilhelm Scheel]] (1763-1810). Kiellandfamilien brukte eiendommen til som representasjons-, fest- og sommerbolig.		Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]], evt. dennes lillebror [[Anton Wilhelm Scheel]] (1763-1810). Kiellandfamilien brukte eiendommen til som representasjons-, fest- og sommerbolig.

	Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)\|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)\|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal.		Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)\|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)\|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 16:48
Linje 6:		Linje 6:
	Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru [[Johanna Margaretha Bull (1756–1818)\|Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''']] (1756-1818) som var byggherre for anlegget.		Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)\|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru [[Johanna Margaretha Bull (1756–1818)\|Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''']] (1756-1818) som var byggherre for anlegget.

	Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]]. Kiellandfamilien brukte eiendommen til som representasjons-, fest- og sommerbolig.		Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrich Otto Scheel]], evt. dennes bror [[Anton Wilhelm Scheel]] (1763-1810). Kiellandfamilien brukte eiendommen til som representasjons-, fest- og sommerbolig.

	Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)\|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)\|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal.		Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)\|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)\|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)\|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal.