Leidang - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Sjøforsvaret */ retting av skrivefeil

2025-05-30T15:11:49Z

Sjøforsvaret: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 15:11
Linje 4:		Linje 4:
	Leidangen oppsto trolig i [[rikssamlingstida]]. Landet ble delt inn i [[Skipreide\|skipreider]], der bøndene var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreidene skulle også holde våpenting årlig, for å sørge for at bøndene hadde krigutrustning og at denne var i forsvarlig stand. På begynnelsen av 1300-tallet var dette fortsatt kjernen i det norske militærvesenet, og leidangen ble utkommandert flere ganger i løpet av dette århundret. Det ble også forsøkt å lage en tilsvarende ordning for landstyrker i 1370-åra, men dette mislyktes. Det var dermed ikke før på 1600-tallet at vi fikk en fungerende hærordning.		Leidangen oppsto trolig i [[rikssamlingstida]]. Landet ble delt inn i [[Skipreide\|skipreider]], der bøndene var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreidene skulle også holde våpenting årlig, for å sørge for at bøndene hadde krigutrustning og at denne var i forsvarlig stand. På begynnelsen av 1300-tallet var dette fortsatt kjernen i det norske militærvesenet, og leidangen ble utkommandert flere ganger i løpet av dette århundret. Det ble også forsøkt å lage en tilsvarende ordning for landstyrker i 1370-åra, men dette mislyktes. Det var dermed ikke før på 1600-tallet at vi fikk en fungerende hærordning.

	Rundt 1400 hadde ordninga begynte å forvitre, og siste gang leidangen ble kalt ut skal ha vært i 1429. Ordninga fikk allikevel en varig effekt på samfunnet, da skipreidene og [[Bygdeting\|bygdetingene]] knytta til dem var en viktig faktor for hvordan landet ble inndelt. Skipreidene var [[Oppebørsel\|oppebørselsenhet]] til inn på 1700-tallet, og det er mange steder en ~~tydlig~~ kobling mellom skipreider og [[prestegjeld]], og i forlengelse av det [[Kommune\|kommunene]] som ble oppretta i 1838.		Rundt 1400 hadde ordninga begynte å forvitre, og siste gang leidangen ble kalt ut skal ha vært i 1429. Ordninga fikk allikevel en varig effekt på samfunnet, da skipreidene og [[Bygdeting\|bygdetingene]] knytta til dem var en viktig faktor for hvordan landet ble inndelt. Skipreidene var [[Oppebørsel\|oppebørselsenhet]] til inn på 1700-tallet, og det er mange steder en tydelig kobling mellom skipreider og [[prestegjeld]], og i forlengelse av det [[Kommune\|kommunene]] som ble oppretta i 1838.

	==Leidangsskatt==		==Leidangsskatt==

Cnyborg på 7. aug. 2024 kl. 09:16

2024-08-07T09:16:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2024 kl. 09:16
Linje 13:		Linje 13:
	*I mange bygder i [[Trøndelag]], [[Nordmøre]], [[Hardanger]], [[Sunnhordland]] og på [[Voss herad\|Voss]] måtte sjøleiergods betale dobbelt leidang.		*I mange bygder i [[Trøndelag]], [[Nordmøre]], [[Hardanger]], [[Sunnhordland]] og på [[Voss herad\|Voss]] måtte sjøleiergods betale dobbelt leidang.
	*I [[Vika (Oslofjordområdet)\|Vika]] ble skatten betalt i to terminer, vår og høst. På våren ble det betalt kornleidang i korn eller mel, og på høsten smørleidang i smør og penger.		*I [[Vika (Oslofjordområdet)\|Vika]] ble skatten betalt i to terminer, vår og høst. På våren ble det betalt kornleidang i korn eller mel, og på høsten smørleidang i smør og penger.
	*I [[Nord-Norge]] fungerte leidangen som en personskatt, med forskjellige skatteklasser. Til ut på 1600-tallet ble den betalt i fisk. I [[Finnmark fylke\|Finnmark]] ble leidangsskatt innført langt senere enn ellers i landet. Leidangen ble i nord utlikna en gang i året.		*I [[Nord-Norge]] fungerte leidangen som en personskatt, med forskjellige skatteklasser. Til ut på 1600-tallet ble den betalt i fisk. I [[Finnmark fylke\|Finnmark]] ble leidangsskatt innført langt senere enn ellers i landet. Leidangen ble i nord utlikna en gang i året. Formen ''leding'' ble også brukt som betegnelse på det som var normalytelsen, 1 [[våg]] [[tørrfisk]].
	*I Eidsivatingslag, [[Valdres]] og [[Hallingdal]] ble det fra slutten av 1200-tallet krev inn en egen leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år. Den ble fra 1500-tallet stort sett utlikna etter [[gårdklasser]] med faste satser. I [[Østerdalen]], Valdres og Hallingdal ble ikke gårdklassene brukt til dette, så der måtte alle betale samme sats.		*I Eidsivatingslag, [[Valdres]] og [[Hallingdal]] ble det fra slutten av 1200-tallet krev inn en egen leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år. Den ble fra 1500-tallet stort sett utlikna etter [[gårdklasser]] med faste satser. I [[Østerdalen]], Valdres og Hallingdal ble ikke gårdklassene brukt til dette, så der måtte alle betale samme sats.
	*I [[Gudbrandsdalen]] ble skatten fra gårder som ikke var [[krongods]] kalt utfareleidang. I [[Akershus len]] og enkelte andre steder var dette navnet på en ekstraskatt som ble krevd inn noen år.		*I [[Gudbrandsdalen]] ble skatten fra gårder som ikke var [[krongods]] kalt utfareleidang. I [[Akershus len]] og enkelte andre steder var dette navnet på en ekstraskatt som ble krevd inn noen år.
Linje 24:		Linje 24:

	*[[Leksikon:Leidang\|Leidang]] i ''Norsk historisk leksikon''.		*[[Leksikon:Leidang\|Leidang]] i ''Norsk historisk leksikon''.
			*[[Leksikon:Leding\|Leding]] i ''Norsk historisk leksikon''.
	*[https://snl.no/leidang Leidang] i ''Store norske leksikon''.		*[https://snl.no/leidang Leidang] i ''Store norske leksikon''.
	{{Bm}}		{{Bm}}

Cnyborg på 25. jun. 2024 kl. 11:27

2024-06-25T11:27:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2024 kl. 11:27
Linje 24:		Linje 24:

	*[[Leksikon:Leidang\|Leidang]] i ''Norsk historisk leksikon''.		*[[Leksikon:Leidang\|Leidang]] i ''Norsk historisk leksikon''.
			*[https://snl.no/leidang Leidang] i ''Store norske leksikon''.
	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Leidang]]		[[Kategori:Leidang]]
	[[Kategori:Skatt]]		[[Kategori:Skatt]]
	[[Kategori:Sjøforsvaret]]		[[Kategori:Sjøforsvaret]]

Cnyborg: Ny side: '''Leidang''' var opprinnelig en ordning for å utruste skip til krigstjeneste, men allerede på 1100-tallet begynte man å gjøre om deler av ordninga til en årlig skatt. Denne skatten ble opprettholdt helt til 1836. ==Sjøforsvaret== Leidangen oppsto trolig i rikssamlingstida. Landet ble delt inn i skipreider, der bøndene var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreidene skulle også holde våpenting årlig, for å sørge for at bø…

2024-06-25T11:26:59Z

Ny side: '''Leidang''' var opprinnelig en ordning for å utruste skip til krigstjeneste, men allerede på 1100-tallet begynte man å gjøre om deler av ordninga til en årlig skatt. Denne skatten ble opprettholdt helt til 1836. ==Sjøforsvaret== Leidangen oppsto trolig i rikssamlingstida. Landet ble delt inn i skipreider, der bøndene var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreidene skulle også holde våpenting årlig, for å sørge for at bø…

Ny side

'''[[Leidang]]''' var opprinnelig en ordning for å utruste skip til krigstjeneste, men allerede på 1100-tallet begynte man å gjøre om deler av ordninga til en årlig skatt. Denne skatten ble opprettholdt helt til 1836.

==Sjøforsvaret==
Leidangen oppsto trolig i [[rikssamlingstida]]. Landet ble delt inn i [[Skipreide|skipreider]], der bøndene var kollektivt ansvarlige for å utruste og bemanne et skip. Skipreidene skulle også holde våpenting årlig, for å sørge for at bøndene hadde krigutrustning og at denne var i forsvarlig stand. På begynnelsen av 1300-tallet var dette fortsatt kjernen i det norske militærvesenet, og leidangen ble utkommandert flere ganger i løpet av dette århundret. Det ble også forsøkt å lage en tilsvarende ordning for landstyrker i 1370-åra, men dette mislyktes. Det var dermed ikke før på 1600-tallet at vi fikk en fungerende hærordning.

Rundt 1400 hadde ordninga begynte å forvitre, og siste gang leidangen ble kalt ut skal ha vært i 1429. Ordninga fikk allikevel en varig effekt på samfunnet, da skipreidene og [[Bygdeting|bygdetingene]] knytta til dem var en viktig faktor for hvordan landet ble inndelt. Skipreidene var [[Oppebørsel|oppebørselsenhet]] til inn på 1700-tallet, og det er mange steder en tydlig kobling mellom skipreider og [[prestegjeld]], og i forlengelse av det [[Kommune|kommunene]] som ble oppretta i 1838.

==Leidangsskatt==
I de gamle landskapslovene finner vi leidangsskatt, som var en årlig ytelse. I fredstid betalte man gjerne halv sats, mens det i krigstid ble krevd inn full betaling. Fredstidsleidangen ble også kalt bordleidang, ettersom den gikk til kongens bord, det vil si til hans husholdning. I områdene som tilhørte [[Gulatinget]] og [[Frostatinget]] ble skatten utlikna ut fra [[Landskyld|landskylda]]. I områdene som tilhørte [[Borgartinget]] er det noe uklart hva grunnlaget var, men vi vet at ytelsen var høyere der. Trolig inkluderte den en særskilt avgift som kan ha hatt sitt opphav i et forlik mellom bøndene og [[Sverre Sigurdsson]]. Det ser ikke ut til at det i Borgartingslag var noe samsvar mellom leidangsskatten og landskylda. Ordninga i [[Eidsivatinget|Eidsivatingslag]] er også uklar.

Det finnes en rekke lokale særegenheter, hvorav en del nevnes her:

*I mange bygder i [[Trøndelag]], [[Nordmøre]], [[Hardanger]], [[Sunnhordland]] og på [[Voss herad|Voss]] måtte sjøleiergods betale dobbelt leidang.
*I [[Vika (Oslofjordområdet)|Vika]] ble skatten betalt i to terminer, vår og høst. På våren ble det betalt kornleidang i korn eller mel, og på høsten smørleidang i smør og penger.
*I [[Nord-Norge]] fungerte leidangen som en personskatt, med forskjellige skatteklasser. Til ut på 1600-tallet ble den betalt i fisk. I [[Finnmark fylke|Finnmark]] ble leidangsskatt innført langt senere enn ellers i landet. Leidangen ble i nord utlikna en gang i året.
*I Eidsivatingslag, [[Valdres]] og [[Hallingdal]] ble det fra slutten av 1200-tallet krev inn en egen leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år. Den ble fra 1500-tallet stort sett utlikna etter [[gårdklasser]] med faste satser. I [[Østerdalen]], Valdres og Hallingdal ble ikke gårdklassene brukt til dette, så der måtte alle betale samme sats.
*I [[Gudbrandsdalen]] ble skatten fra gårder som ikke var [[krongods]] kalt utfareleidang. I [[Akershus len]] og enkelte andre steder var dette navnet på en ekstraskatt som ble krevd inn noen år.
*I [[Modum kommune|Modum]], [[Sigdal]], [[Eggedal]] og [[Krødsherad kommune|Krødsherad]] ble det ikke krevd inn leidangsskatt. I stedet ble det krev inn [[avråd]].
*På [[Opplanda]] hadde man ikke hatt den eldre formen for leidang, og leidangsskatten ble dermed innført som en [[jordeboksskatt]].

Leidangskatten ble endelig avvikla ved lov av 1836. I stedet ble ytelsen en del av den nye matrikkelskylda.

==Kilder og litteratur==

*[[Leksikon:Leidang|Leidang]] i ''Norsk historisk leksikon''.
{{Bm}}
[[Kategori:Leidang]]
[[Kategori:Skatt]]
[[Kategori:Sjøforsvaret]]