PaulVIF på 24. mai 2024 kl. 15:04

2024-05-24T15:04:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2024 kl. 15:04
Linje 9:		Linje 9:
	Leiermålsbøtene ble fjerna for første og andre gangs leiermål i 1812. Grunnen var at mange hadde store problemer med å betale, og dersom de betalte gikk dette ut over mulighetene til å fø på barnet. I [[kriminalloven av 1842]] forble leiermål straffbart, men også da først ved tredje gangs leiermål. Straffen ble satt til 8 dagers [[fengsel på vann og brød]]. I [[straffeloven av 1902]] ble bestemmelsene om leiermål oppheva.		Leiermålsbøtene ble fjerna for første og andre gangs leiermål i 1812. Grunnen var at mange hadde store problemer med å betale, og dersom de betalte gikk dette ut over mulighetene til å fø på barnet. I [[kriminalloven av 1842]] forble leiermål straffbart, men også da først ved tredje gangs leiermål. Straffen ble satt til 8 dagers [[fengsel på vann og brød]]. I [[straffeloven av 1902]] ble bestemmelsene om leiermål oppheva.

	I kirkebøkene er det gjerne notert om barn er [[Ekte og uekte barn\|ekte- ~~eler~~ uektefødt]], og man finner mange ganger også et notat om hvorvidt det er første leiermål eller om det har skjedd tidligere også. I noen kilder kan man også finne andre begreper. 'Hor' betydde leiermål der den ene parten var gift med en annen person, og 'dobbelt hor' betydde at begge parter var gift med andre.		I kirkebøkene er det gjerne notert om barn er [[Ekte og uekte barn\|ekte- eller uektefødt]], og man finner mange ganger også et notat om hvorvidt det er første leiermål eller om det har skjedd tidligere også. I noen kilder kan man også finne andre begreper. 'Hor' betydde leiermål der den ene parten var gift med en annen person, og 'dobbelt hor' betydde at begge parter var gift med andre.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: Ny side: '''Leiermål''' (norrønt ''legorð)'' er et eldre ord for et ulovlig og straffbart samleie. I praksis ble det mest brukt om de mange tilfellene der det kom et fysisk bevis for at samleie hadde funnet sted, i form av et barn. Leiermål var straffbart fra 1600-tallet og helt fram til 1902. I Magnus Lagabøtes landslov, fjerde bolk, er det flere bestemmelser omkring leiermål og konsekvenser for barnas status. Loven var da nokså mild på dette punktet, og la opp til at…

2024-05-24T10:38:09Z

Ny side: '''Leiermål''' (norrønt ''legorð)'' er et eldre ord for et ulovlig og straffbart samleie. I praksis ble det mest brukt om de mange tilfellene der det kom et fysisk bevis for at samleie hadde funnet sted, i form av et barn. Leiermål var straffbart fra 1600-tallet og helt fram til 1902. I Magnus Lagabøtes landslov, fjerde bolk, er det flere bestemmelser omkring leiermål og konsekvenser for barnas status. Loven var da nokså mild på dette punktet, og la opp til at…

Ny side

'''[[Leiermål]]''' ([[norrønt]] ''legorð)'' er et eldre ord for et ulovlig og straffbart samleie. I praksis ble det mest brukt om de mange tilfellene der det kom et fysisk bevis for at samleie hadde funnet sted, i form av et barn. Leiermål var straffbart fra 1600-tallet og helt fram til 1902.

I [[Magnus Lagabøtes landslov]], fjerde bolk, er det flere bestemmelser omkring leiermål og konsekvenser for barnas status. Loven var da nokså mild på dette punktet, og la opp til at familiene selv kunne håndtere det. Slik forble det gjennom [[middelalderen]], og det kan nevnes at i katolske land ble leiermål ikke tatt inn i verdslig lovgivning, men forble et kirkelig anliggende.

På 1600-tallet kom en merkbar innstramming. I en forordning fra 1617 ble både menn og kvinner strafferettslig ansvarlige ved leiermål, og skulle betale bøter til kongen. Menn skulle betale 12 [[riksdaler]] ved første leiermål, og kvinner skulle betale 6 riksdaler. Ved gjentatte leiermål ble bøtene høyere. Betalte man ikke bøtene kunne en vente kroppsstraff. I [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687 ble det også stilt krav om offentlig skrifte i kirka. Denne koblinga til kirka illustrerer at dette i stor grad er et spørsmål om offentlig moral. Gjennom flere forordninger fra siste halvdel av 1600-tallet ble militært personell fritatt fra både bøter og offentlig skrifte.

Fram til 1734 hadde mannen visse forpliktelser, men det året ble disse fjerna. Det skapte enorme vansker for mange kvinner og barn, og i 1763 kom en forordning som krevde at faren skulle bidra med minst halvparten av omkostningene til barnets underhold. Dette barnebidraget skulle betales til barnet var 10 år gammelt. I andre halvdel av 1700-tallet ble lovgivninga gradvis liberalisert.

Leiermålsbøtene ble fjerna for første og andre gangs leiermål i 1812. Grunnen var at mange hadde store problemer med å betale, og dersom de betalte gikk dette ut over mulighetene til å fø på barnet. I [[kriminalloven av 1842]] forble leiermål straffbart, men også da først ved tredje gangs leiermål. Straffen ble satt til 8 dagers [[fengsel på vann og brød]]. I [[straffeloven av 1902]] ble bestemmelsene om leiermål oppheva.

I kirkebøkene er det gjerne notert om barn er [[Ekte og uekte barn|ekte- eler uektefødt]], og man finner mange ganger også et notat om hvorvidt det er første leiermål eller om det har skjedd tidligere også. I noen kilder kan man også finne andre begreper. 'Hor' betydde leiermål der den ene parten var gift med en annen person, og 'dobbelt hor' betydde at begge parter var gift med andre.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Leiermål|Leiermål]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* [https://snl.no/leierm%C3%A5l Leiermål] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Leiermål|nb}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Samliv]]
[[Kategori:Juridiske termer]]

Leiermål - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 24. mai 2024 kl. 15:04