Leif Jørgensen (1887–1947) - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 18. sep. 2025 kl. 07:39

2025-09-18T07:39:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2025 kl. 07:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Leif Jørgensen (1887-1947).jpeg\|Leif Jørgensen.\|[[Halfdan Holm]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Leif Jørgensen (1887-1947).jpeg\|Leif Jørgensen.\|[[Halfdan Holm]]}}
	'''[[Leif Jørgensen (1887–1947)\|Leif Jørgensen]]''' (født 1. september 1887 i [[Medkila]], død 1947) vokste opp i Medkila, som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]]. Stedet ligger omtrent 4 km sør om [[Harstad]]. Han var tredje barn av [[Nilsine Bendikte Hartvigsdatter]] fra [[Kasfjord]] og [[Jørgen Tobias Hansen]] fra Medkila. Han ble døpt Torleif, men gjorde seg kjent under navnet Leif, og var forhandler for NEMAK, som seinere ble til Shell Norge. Hans store interesse for båter av alle slags ledet ham òg inn i en smått rederaktig virksomhet, både med mindre frakteskuter og sildeføringsfartøy.</onlyinclude>		'''[[Leif Jørgensen (1887–1947)\|Leif Jørgensen]]''' (født 1. september 1887 i [[Medkila]], død 30. mars 1947) vokste opp i Medkila, som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]]. Stedet ligger omtrent 4 km sør om [[Harstad]]. Han var tredje barn av [[Nilsine Bendikte Hartvigsdatter]] fra [[Kasfjord]] og [[Jørgen Tobias Hansen]] fra Medkila. Han ble døpt Torleif, men gjorde seg kjent under navnet Leif, og var forhandler for NEMAK, som seinere ble til Shell Norge. Hans store interesse for båter av alle slags ledet ham òg inn i en smått rederaktig virksomhet, både med mindre frakteskuter og sildeføringsfartøy.</onlyinclude>

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

2025-07-02T07:04:10Z

Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 07:04
Linje 74:		Linje 74:
	*http://www.fjordfaehren.de/no/fjord.htm (Fjordferger i Norge).		*http://www.fjordfaehren.de/no/fjord.htm (Fjordferger i Norge).
	*[[Sør-Troms museum]] /fotosamlingen – om sjøflyet «Mercur».		*[[Sør-Troms museum]] /fotosamlingen – om sjøflyet «Mercur».
	*«Tjeldsundbrua nærmer seg fullføring» i [[Nordlys]] 11. juli 1967.		*«Tjeldsundbrua nærmer seg fullføring» i [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] 11. juli 1967.
	*[[Hall-Hofsø, Bjørn]]: «Fløtmannen synger nå sin svanesang» i Nordlys 16. august 1967.		*[[Hall-Hofsø, Bjørn]]: «Fløtmannen synger nå sin svanesang» i Nordlys 16. august 1967.
	*[[Pedersen, Kåre]]: «Den gamle ønsker brua velkommen» i Nordlys 21. oktober 1967.		*[[Pedersen, Kåre]]: «Den gamle ønsker brua velkommen» i Nordlys 21. oktober 1967.

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T12:37:09Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 12:37
Linje 81:		Linje 81:
	*{{Hbr1-1\|pd00000043541031\|Leif Jørgensen}}.		*{{Hbr1-1\|pd00000043541031\|Leif Jørgensen}}.

	{{DEFAULTSORT:~~JØRGENSEN; LEIF~~}}		{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Leif}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 12. feb. 2025 kl. 12:03

2025-02-12T12:03:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 12:03
Linje 17:		Linje 17:

	== NEMAK ==		== NEMAK ==
	Norsk-Engelsk Mineralolie Aktieselskab; NEMAK ble stiftet i [[Kristiania]] i [[1912]]. Det var et datterselskap til Royal Dutch - Shell-group som var stiftet i [[1907]]. I Norge startet de med å levere lampeolje med hest og kjerre før det overtok tankanlegget til det amerikanske [[Indian Refining Company]] på [[Nesodden]] utenfor [[Oslo]]. Det ble utvidet, først med kystdepoter og seinere stasjoner langs hele kysten. Den norske fiskeflåtens satsing på petroleumsmotoren åpnet et marked og NEMAK utvidet raskt og ble særlig synlige i [[Nord-Norge]]. Allerede i [[1913]] sto anlegget i [[Svolvær]] klart. Herfra spredte de anlegg i [[Lofoten]], til [[Vesterålen]], [[Senja]], [[Nord-Troms]], [[Finnmark]] og [[Helgeland]]. På [[Gangsås]] på [[Hinnøya]], som enda var [[Trondenes herred]], fikk selskapet kontakt og avtale med båtbygger [[Hans M. Jensen]] i 1914. Da Leif og Ingeborg flyttet fra Medkila til Gangsås i 1916, overtok han som selskapets kommisjonær.		Norsk-Engelsk Mineralolie Aktieselskab; NEMAK ble stiftet i [[Kristiania]] i [[1912]]. Det var et datterselskap til Royal Dutch - Shell-group som var stiftet i [[1907]]. I Norge startet de med å levere lampeolje med hest og kjerre før det overtok tankanlegget til det amerikanske [[Indian Refining Company]] på [[Nesodden]] utenfor [[Oslo]]. Det ble utvidet, først med kystdepoter og seinere stasjoner langs hele kysten. Den norske fiskeflåtens satsing på petroleumsmotoren åpnet et marked og NEMAK utvidet raskt og ble særlig synlige i [[Nord-Norge]]. Allerede i [[1913]] sto anlegget i [[Svolvær]] klart. Herfra spredte de anlegg i [[Lofoten]], til [[Vesterålen]], [[Senja]], [[Nord-Troms]], [[Finnmark]] og [[Helgeland]]. På [[Gangsås]] på [[Hinnøya]], som enda var [[Trondenes herred]], fikk selskapet kontakt og avtale med båtbygger [[Hans M. Jensen (1861–1939)\|Hans M. Jensen]] i 1914. Da Leif og Ingeborg flyttet fra Medkila til Gangsås i 1916, overtok han som selskapets kommisjonær.

	Vi kjenner ikke omstendighetene rundt, men 15. juni 1916 ble kontrakten undertegnet mellom Leif Jørgensen og NEMAK sitt avdelingskontor i Svolvær. Kontrakten forteller at det fortsatt var båtbygger Jensen som leide ut arealet som tank og skur sto på til NEMAK. Som kommisjonær fikk Leif 10 % av den til enhver tid gjeldende pris for oljen han solgte, til gjengjeldt måtte Leif stille en garanti på 4000 kroner som sikkerhet for at han overholdt sine kontraktsforpliktelser overfor NEMAK. Her gikk det klart fram at han ikke hadde lov til å selge produkter fra andre enn NEMAK. Anlegget som båtbygger Jensen hadde fått i drift fra oktober 1914 besto av en liggende oljetank med rør til «oljehuset» med to like vektregulerte oljekar som med slange førte bunkers til fartøyer ved eiendommens kai. Virksomheten utviklet seg sterkt og spesielt innen fiskeflåten fikk Leif en svært stor kundekrets.		Vi kjenner ikke omstendighetene rundt, men 15. juni 1916 ble kontrakten undertegnet mellom Leif Jørgensen og NEMAK sitt avdelingskontor i Svolvær. Kontrakten forteller at det fortsatt var båtbygger Jensen som leide ut arealet som tank og skur sto på til NEMAK. Som kommisjonær fikk Leif 10 % av den til enhver tid gjeldende pris for oljen han solgte, til gjengjeldt måtte Leif stille en garanti på 4000 kroner som sikkerhet for at han overholdt sine kontraktsforpliktelser overfor NEMAK. Her gikk det klart fram at han ikke hadde lov til å selge produkter fra andre enn NEMAK. Anlegget som båtbygger Jensen hadde fått i drift fra oktober 1914 besto av en liggende oljetank med rør til «oljehuset» med to like vektregulerte oljekar som med slange førte bunkers til fartøyer ved eiendommens kai. Virksomheten utviklet seg sterkt og spesielt innen fiskeflåten fikk Leif en svært stor kundekrets.

Cnyborg på 12. feb. 2025 kl. 12:02

2025-02-12T12:02:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 12:02
Linje 10:		Linje 10:
	I [[1912]] finner vi ham som styremedlem i ungdomslaget «[[U.L Hinstein\|Hinstein]]», hvor han blant annet skal ha vært en av drivkreftene med å få i stand og tatt i bruk ungdomslagets hytte i Vestheia.		I [[1912]] finner vi ham som styremedlem i ungdomslaget «[[U.L Hinstein\|Hinstein]]», hvor han blant annet skal ha vært en av drivkreftene med å få i stand og tatt i bruk ungdomslagets hytte i Vestheia.
	[[Fil:Leth før hun ble ombygd.jpg\|miniatyr\|M/S Leth. Ei flott lita skute, bygd i Medkila i 1915, som gjorde befraktning mulig inn og ut av små og trange fjorder. Ukjent fotograf.]]		[[Fil:Leth før hun ble ombygd.jpg\|miniatyr\|M/S Leth. Ei flott lita skute, bygd i Medkila i 1915, som gjorde befraktning mulig inn og ut av små og trange fjorder. Ukjent fotograf.]]
	[[Fil:NEMAKs første oljetank på Gangsås.jpg\|miniatyr\|NEMAK fikk montert den første oljetanken hos [[Hans M. Jensen]] på Gangsås i 1914. Ukjent fotograf.]]		[[Fil:NEMAKs første oljetank på Gangsås.jpg\|miniatyr\|NEMAK fikk montert den første oljetanken hos [[Hans M. Jensen (1861–1939)\|Hans M. Jensen]] på Gangsås i 1914. Ukjent fotograf.]]
	[[Fil:Annonse fra Leif Jørgensen i Trondhjems adressebok 1918.jpg\|miniatyr\|Annose fra Trondhjems adressebok i 1918 viser at Jørgensen både var båtbygger, maskinmontør og NEMAK-forhandler.]]		[[Fil:Annonse fra Leif Jørgensen i Trondhjems adressebok 1918.jpg\|miniatyr\|Annose fra Trondhjems adressebok i 1918 viser at Jørgensen både var båtbygger, maskinmontør og NEMAK-forhandler.]]
	I 1915/16 fikk han bygd frakteskuta «[[M/S Leth\|Leth]]» på fjæra i Medkila. Den ble etter all sannsynlighet bygd av brødrene [[Johan L. Markussen\|Johan]] og [[Mareli Antoni Markussen]], som under [[Harstadutstillingen 1911]] fikk bronsemedalje for en båt de hadde utstilt der. I [[1915]] giftet Leif seg med nabojenta [[Ingeborg Elise Jørgensen (1895–1974)\|Ingeborg Elise]], datter av [[Maren Marie Eliassen (f. 1865)\|Maren Marie Eliassen]] og [[Andreas Marelius Olsen (f. 1859)\|Andreas Marelius Olsen]] som bodde på [[Osneset]], et lite stykke sør om der Leifs bror [[Hartvik L. Jørgensen]] seinere fortsatte med dagligvarehandelen. Nå er en av KIWI-kjedens grønne butikker plassert der far og sønn hadde drevet med trelast til i [[1909]] da Leif overtok og drev alene fram til i [[1916]].		I 1915/16 fikk han bygd frakteskuta «[[M/S Leth\|Leth]]» på fjæra i Medkila. Den ble etter all sannsynlighet bygd av brødrene [[Johan L. Markussen\|Johan]] og [[Mareli Antoni Markussen]], som under [[Harstadutstillingen 1911]] fikk bronsemedalje for en båt de hadde utstilt der. I [[1915]] giftet Leif seg med nabojenta [[Ingeborg Elise Jørgensen (1895–1974)\|Ingeborg Elise]], datter av [[Maren Marie Eliassen (f. 1865)\|Maren Marie Eliassen]] og [[Andreas Marelius Olsen (f. 1859)\|Andreas Marelius Olsen]] som bodde på [[Osneset]], et lite stykke sør om der Leifs bror [[Hartvik L. Jørgensen]] seinere fortsatte med dagligvarehandelen. Nå er en av KIWI-kjedens grønne butikker plassert der far og sønn hadde drevet med trelast til i [[1909]] da Leif overtok og drev alene fram til i [[1916]].

Kallrustad: fjerner lenke til Johan Olsen, vanlig navn

2025-02-03T10:11:05Z

fjerner lenke til Johan Olsen, vanlig navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 10:11
Linje 58:		Linje 58:
	Det gikk heller ikke lenge før reisendebåten «Leth» ble beslaglagt til formål for vernemakten. I kontrakten ble alt behørig registrert; bestikk, ostehøvel, kjeler, tallerkener, sengetøy og de mer driftsbetonte artikler som sjakler, wire, tauverk, oljepøser, kanner, verktøy og desslike. Så ble da heller ikke døgnprisen uteglemt før kontrakten ble undertegnet av den tyske havnekapteinen i Harstad. Da båten ble levert tilbake en tid før tyskerne kapitulerte, ble samme prosedyre gjentatt; alt ble talt opp og skadete artikler erstattet.		Det gikk heller ikke lenge før reisendebåten «Leth» ble beslaglagt til formål for vernemakten. I kontrakten ble alt behørig registrert; bestikk, ostehøvel, kjeler, tallerkener, sengetøy og de mer driftsbetonte artikler som sjakler, wire, tauverk, oljepøser, kanner, verktøy og desslike. Så ble da heller ikke døgnprisen uteglemt før kontrakten ble undertegnet av den tyske havnekapteinen i Harstad. Da båten ble levert tilbake en tid før tyskerne kapitulerte, ble samme prosedyre gjentatt; alt ble talt opp og skadete artikler erstattet.
	[[Fil:Tjeldsundfergen I.jpg\|miniatyr\|Tjeldsundfergen I, som opprinnelig het Prillarguri ble satt i drift fra innerst i Harstadbotn/Gangsåsbotn og til [[Harstadhamn]] fra [[1943]]. Hun byttet nå navn igjen; denne gang til «Gangsås II»]].		[[Fil:Tjeldsundfergen I.jpg\|miniatyr\|Tjeldsundfergen I, som opprinnelig het Prillarguri ble satt i drift fra innerst i Harstadbotn/Gangsåsbotn og til [[Harstadhamn]] fra [[1943]]. Hun byttet nå navn igjen; denne gang til «Gangsås II»]].
	Likevel, mens all denne uroen og vanskelige situasjonen vedvarte, fant Leif å ville engasjere seg i et nytt prosjekt; Det involverte nemlig båten M/F «[[Tjeldsundfergen I]]» som hadde gjort tjeneste som ferge over [[Tjeldsundet]] fra [[1930]] mellom [[Lilleng]] og [[Steinsland]] inntil nyferga «[[Tjeldsundfergen II]]» i [[1938]] ble overlevert [[Harstad Oplands Ferjeselskap]] A/S fra [[Gravdal Skibsbyggeri & Trelastforretning]], [[Sunde]] i [[Sunnhordland]]. «Tjeldsundfergen I» var identisk med M/S «Prillarguri», som skal ha vært bygd på det som da het [[Harstad mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]], seinere kjent som [[Kaarbøverkstedet]]. I 1930 ble fergen solgt fra [[Johan Olsen]] (Jon-Olsa), [[Harstadhamn]] som hadde driftet den som fløttmannsbåt mellom byen og Gangsås før det ble laget skikkelig veg utover på nedre Gangsås. Bilforhandler [[Edvin Thorbergsen]] betalte 3100 kroner for den og stilte seg i spissen for selskapet A/S [[Tjeldsundfergen]], som senere skiftet navn til [[Harstad Oplands Fergeselskap]] A/S, der Thorbergsen ble styreformann.		Likevel, mens all denne uroen og vanskelige situasjonen vedvarte, fant Leif å ville engasjere seg i et nytt prosjekt; Det involverte nemlig båten M/F «[[Tjeldsundfergen I]]» som hadde gjort tjeneste som ferge over [[Tjeldsundet]] fra [[1930]] mellom [[Lilleng]] og [[Steinsland]] inntil nyferga «[[Tjeldsundfergen II]]» i [[1938]] ble overlevert [[Harstad Oplands Ferjeselskap]] A/S fra [[Gravdal Skibsbyggeri & Trelastforretning]], [[Sunde]] i [[Sunnhordland]]. «Tjeldsundfergen I» var identisk med M/S «Prillarguri», som skal ha vært bygd på det som da het [[Harstad mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]], seinere kjent som [[Kaarbøverkstedet]]. I 1930 ble fergen solgt fra Johan Olsen (Jon-Olsa), [[Harstadhamn]] som hadde driftet den som fløttmannsbåt mellom byen og Gangsås før det ble laget skikkelig veg utover på nedre Gangsås. Bilforhandler [[Edvin Thorbergsen]] betalte 3100 kroner for den og stilte seg i spissen for selskapet A/S [[Tjeldsundfergen]], som senere skiftet navn til [[Harstad Oplands Fergeselskap]] A/S, der Thorbergsen ble styreformann.

	28. april [[1943]] møttes Leif Jørgensen, [[Kristian Bendiksen]] og Edvin Thorbergsen på advokat [[Jacob Ivar Olsen Kind]] bedre kjent som [[Jac. Ivar Kind]]s kontor i Harstad med det for øye å stifte et selskap med formål å drifte motorferga «Prillarguri» i «fraktfart, evt. annet erverv». Prillarguri ble kjøpt fra Harstad Opplands Fergeselskap av Bendiksen for 5000 kroner og han ble satt til å forestå selskapets drift. Thorbergsen og Jørgensen skjøt inn 2000 kroner hver til erverv og drift. Båten hadde nok ligget uvirksom en stund, kanskje helt fra 1938, da den ble erstattet av «Tjeldsundfergen II». Det ble slippsetting på [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Bach-verkstedet]] i [[Harstadhamn]] hvor bunnen ble skrapet, drevet og smurt. Kobling og regulator ble reparert, motoren rengjort, samt at skrog og overbygg ble pusset opp. 17. juni ble fartøyet flyttet til Gangsås og lagt til ankers med akterfortøyning til land. Allerede 29. juni ble «Gangsås II», som hun nå var døpt, chartret av [[Kriegsmarien Deutschland\|K.M.D.]] for 60 kroner per døgn. Skipper [[Kristoffer Hansen]] fungerer fram til 31. juli. Fra 5. august ble [[Magnulf Mikalsen]] ansatt og ny kontrakt blir inngått med samme K.M.D., men nå til en pris av 90 kroner døgnet og hyra til kaptein og mannskap blir økt med 2 kroner per dag. Midt i november gikk skuta inn i [[Gangsåsbotn]] for å bryte is. Det endte med hull i baugen som gjorde henne synkeferdig. [[Mathiassen Mek. Verksted\|Mathiassen mek.]] starta på oppdraget med å skifte fire planker, men overlot sluttarbeidene til Bach-verkstedet i Harstadhamn. Tyskerne sa opp kontrakten. Nå ble det bygd skott og lugar ombord før hun igjen ble lagt i bøyene ved Shells anlegg på Gangsås. Likevel ble det et overskudd på over 4000 kroner for den tida [[Gangsås II]] hadde vært i drift i 1943.		28. april [[1943]] møttes Leif Jørgensen, [[Kristian Bendiksen]] og Edvin Thorbergsen på advokat [[Jacob Ivar Olsen Kind]] bedre kjent som [[Jac. Ivar Kind]]s kontor i Harstad med det for øye å stifte et selskap med formål å drifte motorferga «Prillarguri» i «fraktfart, evt. annet erverv». Prillarguri ble kjøpt fra Harstad Opplands Fergeselskap av Bendiksen for 5000 kroner og han ble satt til å forestå selskapets drift. Thorbergsen og Jørgensen skjøt inn 2000 kroner hver til erverv og drift. Båten hadde nok ligget uvirksom en stund, kanskje helt fra 1938, da den ble erstattet av «Tjeldsundfergen II». Det ble slippsetting på [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Bach-verkstedet]] i [[Harstadhamn]] hvor bunnen ble skrapet, drevet og smurt. Kobling og regulator ble reparert, motoren rengjort, samt at skrog og overbygg ble pusset opp. 17. juni ble fartøyet flyttet til Gangsås og lagt til ankers med akterfortøyning til land. Allerede 29. juni ble «Gangsås II», som hun nå var døpt, chartret av [[Kriegsmarien Deutschland\|K.M.D.]] for 60 kroner per døgn. Skipper [[Kristoffer Hansen]] fungerer fram til 31. juli. Fra 5. august ble [[Magnulf Mikalsen]] ansatt og ny kontrakt blir inngått med samme K.M.D., men nå til en pris av 90 kroner døgnet og hyra til kaptein og mannskap blir økt med 2 kroner per dag. Midt i november gikk skuta inn i [[Gangsåsbotn]] for å bryte is. Det endte med hull i baugen som gjorde henne synkeferdig. [[Mathiassen Mek. Verksted\|Mathiassen mek.]] starta på oppdraget med å skifte fire planker, men overlot sluttarbeidene til Bach-verkstedet i Harstadhamn. Tyskerne sa opp kontrakten. Nå ble det bygd skott og lugar ombord før hun igjen ble lagt i bøyene ved Shells anlegg på Gangsås. Likevel ble det et overskudd på over 4000 kroner for den tida [[Gangsås II]] hadde vært i drift i 1943.

Cnyborg på 23. jan. 2025 kl. 09:10

2025-01-23T09:10:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 09:10
Linje 60:		Linje 60:
	Likevel, mens all denne uroen og vanskelige situasjonen vedvarte, fant Leif å ville engasjere seg i et nytt prosjekt; Det involverte nemlig båten M/F «[[Tjeldsundfergen I]]» som hadde gjort tjeneste som ferge over [[Tjeldsundet]] fra [[1930]] mellom [[Lilleng]] og [[Steinsland]] inntil nyferga «[[Tjeldsundfergen II]]» i [[1938]] ble overlevert [[Harstad Oplands Ferjeselskap]] A/S fra [[Gravdal Skibsbyggeri & Trelastforretning]], [[Sunde]] i [[Sunnhordland]]. «Tjeldsundfergen I» var identisk med M/S «Prillarguri», som skal ha vært bygd på det som da het [[Harstad mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]], seinere kjent som [[Kaarbøverkstedet]]. I 1930 ble fergen solgt fra [[Johan Olsen]] (Jon-Olsa), [[Harstadhamn]] som hadde driftet den som fløttmannsbåt mellom byen og Gangsås før det ble laget skikkelig veg utover på nedre Gangsås. Bilforhandler [[Edvin Thorbergsen]] betalte 3100 kroner for den og stilte seg i spissen for selskapet A/S [[Tjeldsundfergen]], som senere skiftet navn til [[Harstad Oplands Fergeselskap]] A/S, der Thorbergsen ble styreformann.		Likevel, mens all denne uroen og vanskelige situasjonen vedvarte, fant Leif å ville engasjere seg i et nytt prosjekt; Det involverte nemlig båten M/F «[[Tjeldsundfergen I]]» som hadde gjort tjeneste som ferge over [[Tjeldsundet]] fra [[1930]] mellom [[Lilleng]] og [[Steinsland]] inntil nyferga «[[Tjeldsundfergen II]]» i [[1938]] ble overlevert [[Harstad Oplands Ferjeselskap]] A/S fra [[Gravdal Skibsbyggeri & Trelastforretning]], [[Sunde]] i [[Sunnhordland]]. «Tjeldsundfergen I» var identisk med M/S «Prillarguri», som skal ha vært bygd på det som da het [[Harstad mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]], seinere kjent som [[Kaarbøverkstedet]]. I 1930 ble fergen solgt fra [[Johan Olsen]] (Jon-Olsa), [[Harstadhamn]] som hadde driftet den som fløttmannsbåt mellom byen og Gangsås før det ble laget skikkelig veg utover på nedre Gangsås. Bilforhandler [[Edvin Thorbergsen]] betalte 3100 kroner for den og stilte seg i spissen for selskapet A/S [[Tjeldsundfergen]], som senere skiftet navn til [[Harstad Oplands Fergeselskap]] A/S, der Thorbergsen ble styreformann.

	28. april [[1943]] møttes Leif Jørgensen, [[Kristian Bendiksen]] og Edvin Thorbergsen på advokat [[Jacob Ivar Olsen Kind]] bedre kjent som [[Jac. Ivar Kind]]s kontor i Harstad med det for øye å stifte et selskap med formål å drifte motorferga «Prillarguri» i «fraktfart, evt. annet erverv». Prillarguri ble kjøpt fra Harstad Opplands Fergeselskap av Bendiksen for 5000 kroner og han ble satt til å forestå selskapets drift. Thorbergsen og Jørgensen skjøt inn 2000 kroner hver til erverv og drift. Båten hadde nok ligget uvirksom en stund, kanskje helt fra 1938, da den ble erstattet av «Tjeldsundfergen II». Det ble slippsetting på [[Sigvart Bach\|Bach-verkstedet]] i [[Harstadhamn]] hvor bunnen ble skrapet, drevet og smurt. Kobling og regulator ble reparert, motoren rengjort, samt at skrog og overbygg ble pusset opp. 17. juni ble fartøyet flyttet til Gangsås og lagt til ankers med akterfortøyning til land. Allerede 29. juni ble «Gangsås II», som hun nå var døpt, chartret av [[Kriegsmarien Deutschland\|K.M.D.]] for 60 kroner per døgn. Skipper [[Kristoffer Hansen]] fungerer fram til 31. juli. Fra 5. august ble [[Magnulf Mikalsen]] ansatt og ny kontrakt blir inngått med samme K.M.D., men nå til en pris av 90 kroner døgnet og hyra til kaptein og mannskap blir økt med 2 kroner per dag. Midt i november gikk skuta inn i [[Gangsåsbotn]] for å bryte is. Det endte med hull i baugen som gjorde henne synkeferdig. [[Mathiassen Mek. Verksted\|Mathiassen mek.]] starta på oppdraget med å skifte fire planker, men overlot sluttarbeidene til Bach-verkstedet i Harstadhamn. Tyskerne sa opp kontrakten. Nå ble det bygd skott og lugar ombord før hun igjen ble lagt i bøyene ved Shells anlegg på Gangsås. Likevel ble det et overskudd på over 4000 kroner for den tida [[Gangsås II]] hadde vært i drift i 1943.		28. april [[1943]] møttes Leif Jørgensen, [[Kristian Bendiksen]] og Edvin Thorbergsen på advokat [[Jacob Ivar Olsen Kind]] bedre kjent som [[Jac. Ivar Kind]]s kontor i Harstad med det for øye å stifte et selskap med formål å drifte motorferga «Prillarguri» i «fraktfart, evt. annet erverv». Prillarguri ble kjøpt fra Harstad Opplands Fergeselskap av Bendiksen for 5000 kroner og han ble satt til å forestå selskapets drift. Thorbergsen og Jørgensen skjøt inn 2000 kroner hver til erverv og drift. Båten hadde nok ligget uvirksom en stund, kanskje helt fra 1938, da den ble erstattet av «Tjeldsundfergen II». Det ble slippsetting på [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Bach-verkstedet]] i [[Harstadhamn]] hvor bunnen ble skrapet, drevet og smurt. Kobling og regulator ble reparert, motoren rengjort, samt at skrog og overbygg ble pusset opp. 17. juni ble fartøyet flyttet til Gangsås og lagt til ankers med akterfortøyning til land. Allerede 29. juni ble «Gangsås II», som hun nå var døpt, chartret av [[Kriegsmarien Deutschland\|K.M.D.]] for 60 kroner per døgn. Skipper [[Kristoffer Hansen]] fungerer fram til 31. juli. Fra 5. august ble [[Magnulf Mikalsen]] ansatt og ny kontrakt blir inngått med samme K.M.D., men nå til en pris av 90 kroner døgnet og hyra til kaptein og mannskap blir økt med 2 kroner per dag. Midt i november gikk skuta inn i [[Gangsåsbotn]] for å bryte is. Det endte med hull i baugen som gjorde henne synkeferdig. [[Mathiassen Mek. Verksted\|Mathiassen mek.]] starta på oppdraget med å skifte fire planker, men overlot sluttarbeidene til Bach-verkstedet i Harstadhamn. Tyskerne sa opp kontrakten. Nå ble det bygd skott og lugar ombord før hun igjen ble lagt i bøyene ved Shells anlegg på Gangsås. Likevel ble det et overskudd på over 4000 kroner for den tida [[Gangsås II]] hadde vært i drift i 1943.
	Fra 12. januar [[1944]] ser vi at hun igjen er chartret, nå til en pris av 103 kroner døgnet. Overskuddet det året ble på gode 7700 kroner. I [[1945]] finner vi at det kun var utgifter; en del vedlikehold og skatt til kommune og stat, med unntak av salgssummen for båten som man oppnådde 1100 kroner for, slik at hver av partshaverne fikk 142 kroner utbetalt.		Fra 12. januar [[1944]] ser vi at hun igjen er chartret, nå til en pris av 103 kroner døgnet. Overskuddet det året ble på gode 7700 kroner. I [[1945]] finner vi at det kun var utgifter; en del vedlikehold og skatt til kommune og stat, med unntak av salgssummen for båten som man oppnådde 1100 kroner for, slik at hver av partshaverne fikk 142 kroner utbetalt.
	[[Fil:Jørgensen-barna.jpg\|miniatyr\|10 stk. Jørgensen.]]		[[Fil:Jørgensen-barna.jpg\|miniatyr\|10 stk. Jørgensen.]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:02Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

Cnyborg: lenkefiks

2023-07-19T08:55:42Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2023 kl. 08:55
Linje 12:		Linje 12:
	[[Fil:NEMAKs første oljetank på Gangsås.jpg\|miniatyr\|NEMAK fikk montert den første oljetanken hos [[Hans M. Jensen]] på Gangsås i 1914. Ukjent fotograf.]]		[[Fil:NEMAKs første oljetank på Gangsås.jpg\|miniatyr\|NEMAK fikk montert den første oljetanken hos [[Hans M. Jensen]] på Gangsås i 1914. Ukjent fotograf.]]
	[[Fil:Annonse fra Leif Jørgensen i Trondhjems adressebok 1918.jpg\|miniatyr\|Annose fra Trondhjems adressebok i 1918 viser at Jørgensen både var båtbygger, maskinmontør og NEMAK-forhandler.]]		[[Fil:Annonse fra Leif Jørgensen i Trondhjems adressebok 1918.jpg\|miniatyr\|Annose fra Trondhjems adressebok i 1918 viser at Jørgensen både var båtbygger, maskinmontør og NEMAK-forhandler.]]
	I 1915/16 fikk han bygd frakteskuta «[[M/S Leth\|Leth]]» på fjæra i Medkila. Den ble etter all sannsynlighet bygd av brødrene [[Johan L. Markussen\|Johan]] og [[Mareli Antoni Markussen]], som under [[Harstadutstillingen 1911]] fikk bronsemedalje for en båt de hadde utstilt der. I [[1915]] giftet Leif seg med nabojenta Ingeborg Elise, datter av [[Maren Marie Eliassen]] og [[Andreas Marelius Olsen]] som bodde på [[Osneset]], et lite stykke sør om der Leifs bror [[Hartvik L. Jørgensen]] seinere fortsatte med dagligvarehandelen. Nå er en av KIWI-kjedens grønne butikker plassert der far og sønn hadde drevet med trelast til i [[1909]] da Leif overtok og drev alene fram til i [[1916]].		I 1915/16 fikk han bygd frakteskuta «[[M/S Leth\|Leth]]» på fjæra i Medkila. Den ble etter all sannsynlighet bygd av brødrene [[Johan L. Markussen\|Johan]] og [[Mareli Antoni Markussen]], som under [[Harstadutstillingen 1911]] fikk bronsemedalje for en båt de hadde utstilt der. I [[1915]] giftet Leif seg med nabojenta [[Ingeborg Elise Jørgensen (1895–1974)\|Ingeborg Elise]], datter av [[Maren Marie Eliassen (f. 1865)\|Maren Marie Eliassen]] og [[Andreas Marelius Olsen (f. 1859)\|Andreas Marelius Olsen]] som bodde på [[Osneset]], et lite stykke sør om der Leifs bror [[Hartvik L. Jørgensen]] seinere fortsatte med dagligvarehandelen. Nå er en av KIWI-kjedens grønne butikker plassert der far og sønn hadde drevet med trelast til i [[1909]] da Leif overtok og drev alene fram til i [[1916]].

	[[Fil:Annonse for Arnotts motor og maskinoljer i Folkeviljen 07.11.1919.jpg\|miniatyr\|Denne annonsen fra [[Folkeviljen]] 7. november 1919 forteller oss at NEMAK enda ikke hadde fått motor- og maskinoljer inn i sitt sortement.]]		[[Fil:Annonse for Arnotts motor og maskinoljer i Folkeviljen 07.11.1919.jpg\|miniatyr\|Denne annonsen fra [[Folkeviljen]] 7. november 1919 forteller oss at NEMAK enda ikke hadde fått motor- og maskinoljer inn i sitt sortement.]]
Linje 65:		Linje 65:

	== Familien ==		== Familien ==
	Vi har sett at familien Jørgensen økte fra to i 1915 til sju i 1922. Men Leif og [[Ingeborg ~~Jørgensen\|Ingeborg]]~~ økte familien med fem til: I [[1924]] kom Astrid, så ble det [[Hanna Lovise Sundby\|Hanna]]s tur i [[1925]], deretter kom Anne i [[1929]], [[Torleif Jørgensen\|Torleif]] i 1932 og endelig Inger i [[1933]]. Ekteparet fikk altså 10 barn og etterhvert ble det 19 barnebarn.		Vi har sett at familien Jørgensen økte fra to i 1915 til sju i 1922. Men Leif og Ingeborg økte familien med fem til: I [[1924]] kom Astrid, så ble det [[Hanna Lovise Sundby\|Hanna]]s tur i [[1925]], deretter kom Anne i [[1929]], [[Torleif Jørgensen\|Torleif]] i 1932 og endelig Inger i [[1933]]. Ekteparet fikk altså 10 barn og etterhvert ble det 19 barnebarn.
	Leif Jørgensen døde brått og uventet i 1947 og mor Ingeborg ble da sittende igjen alene med ansvaret for å få avhendet båter og notbruk mm. samt sørge for nytt husly til seg og barna som enda bodde heime i Shells tjenestebolig. Shell måtte selvsagt sørge for å få en ny bestyrer til anlegget, men familien fikk velvillig ett år til å områ seg på og bygge ny bolig i Medkila. Der hadde Leif, til alt hell, laget grunnmuren ferdig med tanke på en aktiv pensjonisttid i bygda der han vaks opp. Høsten 1948 sto ny bolig klar og familien, uten Leif, sa takk for gode og travle år på Gangsås.		Leif Jørgensen døde brått og uventet i 1947 og mor Ingeborg ble da sittende igjen alene med ansvaret for å få avhendet båter og notbruk mm. samt sørge for nytt husly til seg og barna som enda bodde heime i Shells tjenestebolig. Shell måtte selvsagt sørge for å få en ny bestyrer til anlegget, men familien fikk velvillig ett år til å områ seg på og bygge ny bolig i Medkila. Der hadde Leif, til alt hell, laget grunnmuren ferdig med tanke på en aktiv pensjonisttid i bygda der han vaks opp. Høsten 1948 sto ny bolig klar og familien, uten Leif, sa takk for gode og travle år på Gangsås.
	Seinere ble tankanlegget Shell på Urvold avviklet og flyttet til ytre Gangsås.		Seinere ble tankanlegget Shell på Urvold avviklet og flyttet til ytre Gangsås.

Cnyborg på 19. jul. 2023 kl. 08:44

2023-07-19T08:44:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2023 kl. 08:44
Linje 79:		Linje 79:
	*[[Reppen, Gunnar]]: «Tjeldsundbrua – porten til øyriket» i [[Harstad Tidende]] 20. oktober 2017.		*[[Reppen, Gunnar]]: «Tjeldsundbrua – porten til øyriket» i [[Harstad Tidende]] 20. oktober 2017.
	*Diverse dokumenter utlånt av Torleif Jørgensen.		*Diverse dokumenter utlånt av Torleif Jørgensen.
			*{{Hbr1-1\|pd00000043541031\|Leif Jørgensen}}.

	{{DEFAULTSORT:JØRGENSEN; LEIF}}		{{DEFAULTSORT:JØRGENSEN; LEIF}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 12:02
Linje 10:		Linje 10:
	I [[1912]] finner vi ham som styremedlem i ungdomslaget «[[U.L Hinstein\|Hinstein]]», hvor han blant annet skal ha vært en av drivkreftene med å få i stand og tatt i bruk ungdomslagets hytte i Vestheia.		I [[1912]] finner vi ham som styremedlem i ungdomslaget «[[U.L Hinstein\|Hinstein]]», hvor han blant annet skal ha vært en av drivkreftene med å få i stand og tatt i bruk ungdomslagets hytte i Vestheia.
	[[Fil:Leth før hun ble ombygd.jpg\|miniatyr\|M/S Leth. Ei flott lita skute, bygd i Medkila i 1915, som gjorde befraktning mulig inn og ut av små og trange fjorder. Ukjent fotograf.]]		[[Fil:Leth før hun ble ombygd.jpg\|miniatyr\|M/S Leth. Ei flott lita skute, bygd i Medkila i 1915, som gjorde befraktning mulig inn og ut av små og trange fjorder. Ukjent fotograf.]]
	[[Fil:NEMAKs første oljetank på Gangsås.jpg\|miniatyr\|NEMAK fikk montert den første oljetanken hos [[Hans M. Jensen]] på Gangsås i 1914. Ukjent fotograf.]]		[[Fil:NEMAKs første oljetank på Gangsås.jpg\|miniatyr\|NEMAK fikk montert den første oljetanken hos [[Hans M. Jensen (1861–1939)\|Hans M. Jensen]] på Gangsås i 1914. Ukjent fotograf.]]
	[[Fil:Annonse fra Leif Jørgensen i Trondhjems adressebok 1918.jpg\|miniatyr\|Annose fra Trondhjems adressebok i 1918 viser at Jørgensen både var båtbygger, maskinmontør og NEMAK-forhandler.]]		[[Fil:Annonse fra Leif Jørgensen i Trondhjems adressebok 1918.jpg\|miniatyr\|Annose fra Trondhjems adressebok i 1918 viser at Jørgensen både var båtbygger, maskinmontør og NEMAK-forhandler.]]
	I 1915/16 fikk han bygd frakteskuta «[[M/S Leth\|Leth]]» på fjæra i Medkila. Den ble etter all sannsynlighet bygd av brødrene [[Johan L. Markussen\|Johan]] og [[Mareli Antoni Markussen]], som under [[Harstadutstillingen 1911]] fikk bronsemedalje for en båt de hadde utstilt der. I [[1915]] giftet Leif seg med nabojenta [[Ingeborg Elise Jørgensen (1895–1974)\|Ingeborg Elise]], datter av [[Maren Marie Eliassen (f. 1865)\|Maren Marie Eliassen]] og [[Andreas Marelius Olsen (f. 1859)\|Andreas Marelius Olsen]] som bodde på [[Osneset]], et lite stykke sør om der Leifs bror [[Hartvik L. Jørgensen]] seinere fortsatte med dagligvarehandelen. Nå er en av KIWI-kjedens grønne butikker plassert der far og sønn hadde drevet med trelast til i [[1909]] da Leif overtok og drev alene fram til i [[1916]].		I 1915/16 fikk han bygd frakteskuta «[[M/S Leth\|Leth]]» på fjæra i Medkila. Den ble etter all sannsynlighet bygd av brødrene [[Johan L. Markussen\|Johan]] og [[Mareli Antoni Markussen]], som under [[Harstadutstillingen 1911]] fikk bronsemedalje for en båt de hadde utstilt der. I [[1915]] giftet Leif seg med nabojenta [[Ingeborg Elise Jørgensen (1895–1974)\|Ingeborg Elise]], datter av [[Maren Marie Eliassen (f. 1865)\|Maren Marie Eliassen]] og [[Andreas Marelius Olsen (f. 1859)\|Andreas Marelius Olsen]] som bodde på [[Osneset]], et lite stykke sør om der Leifs bror [[Hartvik L. Jørgensen]] seinere fortsatte med dagligvarehandelen. Nå er en av KIWI-kjedens grønne butikker plassert der far og sønn hadde drevet med trelast til i [[1909]] da Leif overtok og drev alene fram til i [[1916]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 25:		Linje 25:

	== Selvstendig ==		== Selvstendig ==
	18. juli 1916 kjøpte Leif og svigerfar Andreas Olsen en ideell halvpart hver av slipanlegget/båtbyggeriet med fjøs, bolighus og tilliggende herligheter av Hans Martin Jensen, som hadde bygslet grunn av [[Kristian Ellefsen]] på nedre Gangsås en gang mellom [[1903]] og 1907. Andreas var nok mer av en «nothund» enn forretningsmann og i [[1922]] solgte han sin halvpart av eiendommen på gårdsnr. 56 br.nr. 13, kalt «Urvold» under Gangsås, til svigersønnen Leif Jørgensen for 17.000 kroner. Olsen var en godt holden fiskarbonde, med gårdsbruk, båt, redskaper, kai og stort sjøhus i Medkila. Nå var Leif blitt eneeier av to slipper, winch-hus, verkstedbygning med smie, lagerhus, kai og bolighus med fjøs. Den sterkt båtinteresserte sønn av en bonde og trelasthandler ble ~~etterhvert~~ småbruker med båtslipp og egne fartøy som solgte drivstoff til fiske- og fraktebåter fra det første tankanlegget på «Gangsås nedre». Han var blitt selvstendig næringsdrivende og pappa til fem: Maren ([[1917]]), Ninna ([[1918]]), Oddny (1919), Liv ([[1920]]) og [[Hjørdis Bergsås\|Hjørdis]] ([[1922]]). Samme året; 1922 solgte han hele eiendommen til NEMAK og gikk da fra å være kommisjonær til å bli ansatt som bestyrer på tankanlegget.		18. juli 1916 kjøpte Leif og svigerfar Andreas Olsen en ideell halvpart hver av slipanlegget/båtbyggeriet med fjøs, bolighus og tilliggende herligheter av Hans Martin Jensen, som hadde bygslet grunn av [[Kristian Ellefsen]] på nedre Gangsås en gang mellom [[1903]] og 1907. Andreas var nok mer av en «nothund» enn forretningsmann og i [[1922]] solgte han sin halvpart av eiendommen på gårdsnr. 56 br.nr. 13, kalt «Urvold» under Gangsås, til svigersønnen Leif Jørgensen for 17.000 kroner. Olsen var en godt holden fiskarbonde, med gårdsbruk, båt, redskaper, kai og stort sjøhus i Medkila. Nå var Leif blitt eneeier av to slipper, winch-hus, verkstedbygning med smie, lagerhus, kai og bolighus med fjøs. Den sterkt båtinteresserte sønn av en bonde og trelasthandler ble etter hvert småbruker med båtslipp og egne fartøy som solgte drivstoff til fiske- og fraktebåter fra det første tankanlegget på «Gangsås nedre». Han var blitt selvstendig næringsdrivende og pappa til fem: Maren ([[1917]]), Ninna ([[1918]]), Oddny (1919), Liv ([[1920]]) og [[Hjørdis Bergsås\|Hjørdis]] ([[1922]]). Samme året; 1922 solgte han hele eiendommen til NEMAK og gikk da fra å være kommisjonær til å bli ansatt som bestyrer på tankanlegget.
	I sin tjeneste i Harstad for Shell med hovedkontor i Svolvær, erfarte han nok at telefonforbindelsen i landsdelen var dårlig og upålitelig. Dette opptok han og for å gjøre en jobb i denne forbindelsen, finner vi han i 1919 som aksjonær og styremedlem i [[Harstad Telefoncompagni]].		I sin tjeneste i Harstad for Shell med hovedkontor i Svolvær, erfarte han nok at telefonforbindelsen i landsdelen var dårlig og upålitelig. Dette opptok han og for å gjøre en jobb i denne forbindelsen, finner vi han i 1919 som aksjonær og styremedlem i [[Harstad Telefoncompagni]].
	[[Fil:Torleif og mamma.jpg\|miniatyr\|Fru Ingeborg Elise Jørgensen med sønnen Torleif. Ukjent fotograf.]]		[[Fil:Torleif og mamma.jpg\|miniatyr\|Fru Ingeborg Elise Jørgensen med sønnen Torleif. Ukjent fotograf.]]
Linje 54:		Linje 54:
	Som en del av denne sikringen ble det lagt personellminefelt rundt anlegget. Lenger ute på Gangsås okkuperte tyskerne «brakka» som sildoljefabrikken [[Mercur (sildoljefabrikk)\|Mercur]] hadde bygget for en del av sine arbeidsfolk. Her ble en vaktstyrke på 50-60 mann forlagt for å bemanne tre bevepnede doble vaktposter på vei-strekningen sør for Shell til og med [[Kristian Holst\|Holst-anlegget]] på ytre Gangsås. De hadde også kontrollen med russefangene fra leiren i «Sangerhuset» ved gamle [[Kanebogen skole]] mens de arbeidet med ny og bedre adkomst til «Tankstelle Gangsås» som de sa. Stein til formålet ble hentet fra fjellrommet som organisasjon Todt tok ut i berget like sør for tankanlegget.		Som en del av denne sikringen ble det lagt personellminefelt rundt anlegget. Lenger ute på Gangsås okkuperte tyskerne «brakka» som sildoljefabrikken [[Mercur (sildoljefabrikk)\|Mercur]] hadde bygget for en del av sine arbeidsfolk. Her ble en vaktstyrke på 50-60 mann forlagt for å bemanne tre bevepnede doble vaktposter på vei-strekningen sør for Shell til og med [[Kristian Holst\|Holst-anlegget]] på ytre Gangsås. De hadde også kontrollen med russefangene fra leiren i «Sangerhuset» ved gamle [[Kanebogen skole]] mens de arbeidet med ny og bedre adkomst til «Tankstelle Gangsås» som de sa. Stein til formålet ble hentet fra fjellrommet som organisasjon Todt tok ut i berget like sør for tankanlegget.

	Vepnede soldater ble umiddelbart satt til å vokte over tanker, pumper og øvrige installasjoner som Leif Jørgensen hadde ansvaret for. I tillegg ble ~~etterhvert~~ to underoffiserer plassert med full kontortid for nærmere kontroll med flyten av de rasjonerte oljeproduktene. Skilderhuset til vaktpostene på anlegget sto kun 10 meter fra inngangen til bolighuset. Dette vaktholdet fortsatte gjennom hele okkupasjonstida og naturlig nok ikke uten enkelte alvorlige episoder. Det ble svært slitsomt i lengden, men heller ikke uten pussige og smått morsomme episoder. I løpet av åra ble de yngre soldatene sendt til fronten og vaktstyrken på Gangsås ble eldre menn. Mot slutten var de fleste faktisk i 70-årsalderen. En av disse veteranene snakket til Leif fordi han lurte på hvor det var blitt av notbåtene som til vanlig lå dratt opp på slippen. Jo, de var hentet av notmannskapet som drev sildefiske langt av gårde. Katastrofe; de noe tilårskomne vaktene hadde oppbevart sitt ulovlig ervervede brennevinslager i framskotten på en av båtene! Den ekstraordinære lasta kom nok til stor og velfortjent glede for de gode sildefiskere!		Vepnede soldater ble umiddelbart satt til å vokte over tanker, pumper og øvrige installasjoner som Leif Jørgensen hadde ansvaret for. I tillegg ble etter hvert to underoffiserer plassert med full kontortid for nærmere kontroll med flyten av de rasjonerte oljeproduktene. Skilderhuset til vaktpostene på anlegget sto kun 10 meter fra inngangen til bolighuset. Dette vaktholdet fortsatte gjennom hele okkupasjonstida og naturlig nok ikke uten enkelte alvorlige episoder. Det ble svært slitsomt i lengden, men heller ikke uten pussige og smått morsomme episoder. I løpet av åra ble de yngre soldatene sendt til fronten og vaktstyrken på Gangsås ble eldre menn. Mot slutten var de fleste faktisk i 70-årsalderen. En av disse veteranene snakket til Leif fordi han lurte på hvor det var blitt av notbåtene som til vanlig lå dratt opp på slippen. Jo, de var hentet av notmannskapet som drev sildefiske langt av gårde. Katastrofe; de noe tilårskomne vaktene hadde oppbevart sitt ulovlig ervervede brennevinslager i framskotten på en av båtene! Den ekstraordinære lasta kom nok til stor og velfortjent glede for de gode sildefiskere!

	Det gikk heller ikke lenge før reisendebåten «Leth» ble beslaglagt til formål for vernemakten. I kontrakten ble alt behørig registrert; bestikk, ostehøvel, kjeler, tallerkener, sengetøy og de mer driftsbetonte artikler som sjakler, wire, tauverk, oljepøser, kanner, verktøy og desslike. Så ble da heller ikke døgnprisen uteglemt før kontrakten ble undertegnet av den tyske havnekapteinen i Harstad. Da båten ble levert tilbake en tid før tyskerne kapitulerte, ble samme prosedyre gjentatt; alt ble talt opp og skadete artikler erstattet.		Det gikk heller ikke lenge før reisendebåten «Leth» ble beslaglagt til formål for vernemakten. I kontrakten ble alt behørig registrert; bestikk, ostehøvel, kjeler, tallerkener, sengetøy og de mer driftsbetonte artikler som sjakler, wire, tauverk, oljepøser, kanner, verktøy og desslike. Så ble da heller ikke døgnprisen uteglemt før kontrakten ble undertegnet av den tyske havnekapteinen i Harstad. Da båten ble levert tilbake en tid før tyskerne kapitulerte, ble samme prosedyre gjentatt; alt ble talt opp og skadete artikler erstattet.
Linje 65:		Linje 65:

	== Familien ==		== Familien ==
	Vi har sett at familien Jørgensen økte fra to i 1915 til sju i 1922. Men Leif og Ingeborg økte familien med fem til: I [[1924]] kom Astrid, så ble det [[Hanna Lovise Sundby\|Hanna]]s tur i [[1925]], deretter kom Anne i [[1929]], [[Torleif Jørgensen\|Torleif]] i 1932 og endelig Inger i [[1933]]. Ekteparet fikk altså 10 barn og ~~etterhvert~~ ble det 19 barnebarn.		Vi har sett at familien Jørgensen økte fra to i 1915 til sju i 1922. Men Leif og Ingeborg økte familien med fem til: I [[1924]] kom Astrid, så ble det [[Hanna Lovise Sundby\|Hanna]]s tur i [[1925]], deretter kom Anne i [[1929]], [[Torleif Jørgensen\|Torleif]] i 1932 og endelig Inger i [[1933]]. Ekteparet fikk altså 10 barn og etter hvert ble det 19 barnebarn.
	Leif Jørgensen døde brått og uventet i 1947 og mor Ingeborg ble da sittende igjen alene med ansvaret for å få avhendet båter og notbruk mm. samt sørge for nytt husly til seg og barna som enda bodde heime i Shells tjenestebolig. Shell måtte selvsagt sørge for å få en ny bestyrer til anlegget, men familien fikk velvillig ett år til å områ seg på og bygge ny bolig i Medkila. Der hadde Leif, til alt hell, laget grunnmuren ferdig med tanke på en aktiv pensjonisttid i bygda der han vaks opp. Høsten 1948 sto ny bolig klar og familien, uten Leif, sa takk for gode og travle år på Gangsås.		Leif Jørgensen døde brått og uventet i 1947 og mor Ingeborg ble da sittende igjen alene med ansvaret for å få avhendet båter og notbruk mm. samt sørge for nytt husly til seg og barna som enda bodde heime i Shells tjenestebolig. Shell måtte selvsagt sørge for å få en ny bestyrer til anlegget, men familien fikk velvillig ett år til å områ seg på og bygge ny bolig i Medkila. Der hadde Leif, til alt hell, laget grunnmuren ferdig med tanke på en aktiv pensjonisttid i bygda der han vaks opp. Høsten 1948 sto ny bolig klar og familien, uten Leif, sa takk for gode og travle år på Gangsås.
	Seinere ble tankanlegget Shell på Urvold avviklet og flyttet til ytre Gangsås.		Seinere ble tankanlegget Shell på Urvold avviklet og flyttet til ytre Gangsås.