Leif Juster - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-13T13:21:18Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 13:21
Linje 43:		Linje 43:
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Leif Juster/Anne-Lise Løvlie Schibbye: ''Mot norrmalt! : bilder fra et langt liv''. Oslo : Gyldendal, 1990]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112701041 Leif Juster/Anne-Lise Løvlie Schibbye: ''Mot norrmalt! : bilder fra et langt liv''. Oslo : Gyldendal, 1990]
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0293.html Hvem er Hvem 1973 om Leif Juster]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0293.html Hvem er Hvem 1973 om Leif Juster]
	*[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/person~~/pf01036392213502 Leif Norman Nilsen i folketellingen for Kristiania kjøpstad 1910]		*[https://www.digitalarkivet.no/pf01036392213502 Leif Norman Nilsen i folketellingen for Kristiania kjøpstad 1910]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-05-08T12:31:15Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 12:31
Linje 21:		Linje 21:
	I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad (1926–2022)\|Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.		I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad (1926–2022)\|Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.

	Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' (1941), ''[[Det æ'kke te å tru]]'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant ~~Juster~~ største suksesser.		Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' (1941), ''[[Det æ'kke te å tru]]'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Justers største suksesser.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Cnyborg på 10. mar. 2025 kl. 11:29

2025-03-10T11:29:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2025 kl. 11:29
Linje 15:		Linje 15:
	Juster fikk sitt gjennombrudd på [[Scala]] i 1935 i høstrevyen ''Vi har den ære''. I 1937 fulgte han med [[Chat Noir]] til [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 5, da teatret etablerte seg der (nåværende plassering).		Juster fikk sitt gjennombrudd på [[Scala]] i 1935 i høstrevyen ''Vi har den ære''. I 1937 fulgte han med [[Chat Noir]] til [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 5, da teatret etablerte seg der (nåværende plassering).

	Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på [[Grini fangeleir\|Grini]] under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i [[Søilen Teater]] i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) \|St. Olavs plass]].		Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på [[Grini fangeleir\|Grini]] under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i [[Søilen Teater]] i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland (1881–1960)\|Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) \|St. Olavs plass]].

	Juster drev Edderkoppen til 1966, da ''Fluer i nettet'' ble hans siste revy som teatersjef. Teateret fortsatte som [[ABC-teatret]] under ledelse av [[Einar Schanke]].		Juster drev Edderkoppen til 1966, da ''Fluer i nettet'' ble hans siste revy som teatersjef. Teateret fortsatte som [[ABC-teatret]] under ledelse av [[Einar Schanke]].

Stigrp på 29. nov. 2024 kl. 23:34

2024-11-29T23:34:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 23:34
Linje 19:		Linje 19:
	Juster drev Edderkoppen til 1966, da ''Fluer i nettet'' ble hans siste revy som teatersjef. Teateret fortsatte som [[ABC-teatret]] under ledelse av [[Einar Schanke]].		Juster drev Edderkoppen til 1966, da ''Fluer i nettet'' ble hans siste revy som teatersjef. Teateret fortsatte som [[ABC-teatret]] under ledelse av [[Einar Schanke]].

	I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.		I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad (1926–2022)\|Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.

	Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' (1941), ''[[Det æ'kke te å tru]]'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.		Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' (1941), ''[[Det æ'kke te å tru]]'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.

Stigrp på 21. nov. 2024 kl. 14:48

2024-11-21T14:48:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2024 kl. 14:48
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
			[[Kategori:Komikere]]
	[[Kategori:Revy]]		[[Kategori:Revy]]
	[[Kategori:Teatersjefer]]		[[Kategori:Teatersjefer]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:44:30Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:44
Linje 24:		Linje 24:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~ \| Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg \|Her ved ''nye'' Sagene brannstasjon fra 1914, med adresse [[Sandakerveien]] 58a, vokste Leif Juster opp. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb \| Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg \|Her ved ''nye'' Sagene brannstasjon fra 1914, med adresse [[Sandakerveien]] 58a, vokste Leif Juster opp. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	I en artikkel i Aftenposten 14. februar 1995 i forbindelse med Leif Justers 85-årsdag, noen måneder før han døde, ble han omtalt slik av journalist Jan E. Hansen (utdrag):		I en artikkel i Aftenposten 14. februar 1995 i forbindelse med Leif Justers 85-årsdag, noen måneder før han døde, ble han omtalt slik av journalist Jan E. Hansen (utdrag):

Linje 38:		Linje 38:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	{{~~thumb høyre~~ \| Leif Juster gravminne.jpg \|Leif Juster ble bisatt på Statens bekostning, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med ekskona Johanne og hennes foreldre. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{Thumb \| Leif Juster gravminne.jpg \|Leif Juster ble bisatt på Statens bekostning, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med ekskona Johanne og hennes foreldre. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*Aftenposten 14. februar 1995: artikkel av Jan E. Hansen i forbindelse med Leif Justers 85-årsdag.		*Aftenposten 14. februar 1995: artikkel av Jan E. Hansen i forbindelse med Leif Justers 85-årsdag.
	*[http://nbl.snl.no/Leif_Juster Svend Erik Løken Larsen om Leif Juster i Norsk biografisk leksikon]		*[http://nbl.snl.no/Leif_Juster Svend Erik Løken Larsen om Leif Juster i Norsk biografisk leksikon]

Stigrp: /* Liv og virke */ illustrasjon

2022-11-10T23:04:12Z

Liv og virke: illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2022 kl. 23:04
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Sagveien 23D Oslo blått skilt.jpg \|Leif Juster ble født på ''gamle'' Sagene brannstasjon, som lå i Sagveien 23d i Kristiania. En blå plakett på veggen forteller om begivenheten. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Sagveien 23D Oslo blått skilt.jpg \|Leif Juster ble født på ''gamle'' Sagene brannstasjon, som lå i Sagveien 23d i Kristiania. En blå plakett på veggen forteller om begivenheten. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
			{{thumb\|Den forsvundne pølsemaker annonse 1941.jpg\|Annonse for ''Den forsvundne pølsemaker'' i Hamar Stiftstidende 24. desember 1941.}}

	Juster ble født ved gamle Sagene brannstasjon i [[Sagveien (Oslo)\|Sagveien]] 23d i Kristiania, hvor faren var brannformann, og hvor familien også bodde på dette tidspunktet. Senere samme år (1910) flyttet familien til [[Thorvald Meyers gate]] 18 for å få bedre plass, og her er de registrert ved folketellingen i 1910. Etter et kortere opphold i Thorvald Meyers gate 18 bosatte de seg på den nærliggende adressen [[Paulus' plass (Oslo)\|Paulus' plass]] 3, vest for [[Birkelunden (Oslo)\|Birkelunden]]. Familien bodde ved Paulus plass fram til den ''nye'' Sagene brannstasjon sto ferdig i 1914 i [[Sandakerveien]] 58, hvor familien fikk disponere en leilighet, og her tilbrakte Juster resten av oppveksten.		Juster ble født ved gamle Sagene brannstasjon i [[Sagveien (Oslo)\|Sagveien]] 23d i Kristiania, hvor faren var brannformann, og hvor familien også bodde på dette tidspunktet. Senere samme år (1910) flyttet familien til [[Thorvald Meyers gate]] 18 for å få bedre plass, og her er de registrert ved folketellingen i 1910. Etter et kortere opphold i Thorvald Meyers gate 18 bosatte de seg på den nærliggende adressen [[Paulus' plass (Oslo)\|Paulus' plass]] 3, vest for [[Birkelunden (Oslo)\|Birkelunden]]. Familien bodde ved Paulus plass fram til den ''nye'' Sagene brannstasjon sto ferdig i 1914 i [[Sandakerveien]] 58, hvor familien fikk disponere en leilighet, og her tilbrakte Juster resten av oppveksten.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-08T16:14:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2022 kl. 16:14
Linje 20:		Linje 20:
	I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.		I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.

	Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941), ''[[Det æ'kke te å tru]]'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.		Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' (1941), ''[[Det æ'kke te å tru]]'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-04T16:25:53Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 16:25
Linje 20:		Linje 20:
	I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.		I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''.

	Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941), ''Det æ'kke te å tru'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.		Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)\|Gullfjellet]]'' (1941), ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941), ''[[Det æ'kke te å tru]]'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-02T07:43:24Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 07:43
Linje 12:		Linje 12:
	Juster vokste opp i en musikalsk familie, og tok som ung timer i klaverspill og harmonilære hos [[Lasse Flagstad]] i Kristiania. Han begynte som konfektgutt på [[Nationaltheatret]] i 1924. Fra 1927 var han på [[Chat Noir]], der han blant annet var påkleder for [[Victor Bernau]] i tillegg til spredte statistoppgaver. Juster debuterte i 1928 i farsen ''Erotikk og avrustning'' og var elev på nystartede [[Det Nye Teater]] 1929-1933.		Juster vokste opp i en musikalsk familie, og tok som ung timer i klaverspill og harmonilære hos [[Lasse Flagstad]] i Kristiania. Han begynte som konfektgutt på [[Nationaltheatret]] i 1924. Fra 1927 var han på [[Chat Noir]], der han blant annet var påkleder for [[Victor Bernau]] i tillegg til spredte statistoppgaver. Juster debuterte i 1928 i farsen ''Erotikk og avrustning'' og var elev på nystartede [[Det Nye Teater]] 1929-1933.

	Juster fikk sitt gjennombrudd på Scala i 1935 i høstrevyen ''Vi har den ære''. I 1937 fulgte han med [[Chat Noir]] til [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 5, da teatret etablerte seg der (nåværende plassering).		Juster fikk sitt gjennombrudd på [[Scala]] i 1935 i høstrevyen ''Vi har den ære''. I 1937 fulgte han med [[Chat Noir]] til [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 5, da teatret etablerte seg der (nåværende plassering).

	Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på [[Grini fangeleir\|Grini]] under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i [[Søilen Teater]] i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) \|St. Olavs plass]].		Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på [[Grini fangeleir\|Grini]] under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i [[Søilen Teater]] i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) \|St. Olavs plass]].