Leif Midthaug - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/» til «https://www.digitalarkivet.no/census/search/»

2025-06-16T08:39:06Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/» til «https://www.digitalarkivet.no/census/search/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 08:39
Linje 31:		Linje 31:
	*[http://www.edd.uio.no/ikos/heksearkiv/ Database over dokumenter som omhandler hekseprosesser (UiO)]		*[http://www.edd.uio.no/ikos/heksearkiv/ Database over dokumenter som omhandler hekseprosesser (UiO)]
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=04&mode=ko DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 2731251)]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=04&mode=ko DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 2731251)]
	*[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no/ft/~~sok~~/1910?fornavn=Leiv%7CLeif&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=1897-09-27&fodested=&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga 1910 for Søndre Land (Leif Larsen, f. 27/9 1897, identisk med Leif Midthaug?)]		*[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1910?fornavn=Leiv%7CLeif&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=1897-09-27&fodested=&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga 1910 for Søndre Land (Leif Larsen, f. 27/9 1897, identisk med Leif Midthaug?)]
	*Gjestrum, John Aage: ''Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-81'', Bøverbru 1984, s. 30 og 60.		*Gjestrum, John Aage: ''Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-81'', Bøverbru 1984, s. 30 og 60.
	*[http://www.wangensteen.net/Bibliotek/MIDTREG.pdf Privatarkiv 38, Statsarkivet i Hamar (arkivkatalog skanna av Lars Ove Wangensteen)]		*[http://www.wangensteen.net/Bibliotek/MIDTREG.pdf Privatarkiv 38, Statsarkivet i Hamar (arkivkatalog skanna av Lars Ove Wangensteen)]

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T12:37:29Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 12:37
Linje 39:		Linje 39:
	*{{hbr1-1\|pf01036449000840\|Leif Midthaug}}		*{{hbr1-1\|pf01036449000840\|Leif Midthaug}}

	{{DEFAULTSORT:~~MIDTHAUG~~, ~~LEIF~~}}		{{DEFAULTSORT:Midthaug, Leif}}
	[[Kategori:Arkivarer]]		[[Kategori:Arkivarer]]
	[[Kategori:Slektshistorikere]]		[[Kategori:Slektshistorikere]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:03:34Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Leif_Midthaug.jpg\|Arkivfullmektig Leif Midthaug.\|Hedmarksmuseet/Carl Normann (1947)}}'''[[Leif Midthaug]]''' (født 27. september 1897 i [[Oslo]], død 15. mars 1957) arbeidde ved [[Statsarkivet i Hamar]] i hele 40 år, fra 1917 til sin død i 1957. Først hadde han tittelen arkivassistent, men rykka i 1939 opp til arkivfullmektig. På slutten av yrkeskarrieren, i 1955, ble han arkivar. Han spilte ei viktig rolle i organiseringa av det lokal- og slektshistoriske arbeidet på [[Hedmarken]] og andre deler av distriktet til statsarkivet. Midthaug, som vokste opp i [[Vestoppland]] (Søndre Land?), skreiv også ei rekke publikasjoner, spesielt om slektshistorie.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Leif_Midthaug.jpg\|Arkivfullmektig Leif Midthaug.\|Hedmarksmuseet/Carl Normann (1947)}}'''[[Leif Midthaug]]''' (født 27. september 1897 i [[Oslo]], død 15. mars 1957) arbeidde ved [[Statsarkivet i Hamar]] i hele 40 år, fra 1917 til sin død i 1957. Først hadde han tittelen arkivassistent, men rykka i 1939 opp til arkivfullmektig. På slutten av yrkeskarrieren, i 1955, ble han arkivar. Han spilte ei viktig rolle i organiseringa av det lokal- og slektshistoriske arbeidet på [[Hedmarken]] og andre deler av distriktet til statsarkivet. Midthaug, som vokste opp i [[Vestoppland]] (Søndre Land?), skreiv også ei rekke publikasjoner, spesielt om slektshistorie.</onlyinclude>

	== Statsarkivet ==		== Statsarkivet ==
Linje 9:		Linje 9:

	== Slekts- og lokalhistoriker ==		== Slekts- og lokalhistoriker ==
	{{~~thumb høyre~~\|Vangs Sparebank.jpg\|[[Vangs Sparebank]], der Statsarkivet i Hamar hadde tilhold 1917-58.\|Jensens\|2008}}		{{Thumb\|Vangs Sparebank.jpg\|[[Vangs Sparebank]], der Statsarkivet i Hamar hadde tilhold 1917-58.\|Jensens\|2008}}
	Sammen med blant annet statsarkivarene Scheel og Christiansen bidrog Midthaug mye til tidsskriftet ''[[Bygd og Bonde]]'', som kom ut ti år ganger i perioden 1919-28. Statsarkivet så det som sin oppgave å levere inn avskrifter av eldre dokumenter.		Sammen med blant annet statsarkivarene Scheel og Christiansen bidrog Midthaug mye til tidsskriftet ''[[Bygd og Bonde]]'', som kom ut ti år ganger i perioden 1919-28. Statsarkivet så det som sin oppgave å levere inn avskrifter av eldre dokumenter.

Linje 28:		Linje 28:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	{{~~thumb høyre~~\|Halseth-villaen Hamar.jpg\|Barndom i det grønne på Hamar, i hagen til den såkalt Halsethvillaen ([[Ole Bulls gate (Hamar)\|Ole Bulls gate 31]]). De to ungene i midten er Gyda og Leiv Midthaug, barn av arkivfullmektig Midthaug.\|Hedmarksmuseet/Digitalt Museum}}		{{Thumb\|Halseth-villaen Hamar.jpg\|Barndom i det grønne på Hamar, i hagen til den såkalt Halsethvillaen ([[Ole Bulls gate (Hamar)\|Ole Bulls gate 31]]). De to ungene i midten er Gyda og Leiv Midthaug, barn av arkivfullmektig Midthaug.\|Hedmarksmuseet/Digitalt Museum}}
	*[http://www.edd.uio.no/ikos/heksearkiv/ Database over dokumenter som omhandler hekseprosesser (UiO)]		*[http://www.edd.uio.no/ikos/heksearkiv/ Database over dokumenter som omhandler hekseprosesser (UiO)]
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=04&mode=ko DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 2731251)]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=04&mode=ko DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 2731251)]

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-28T22:35:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2023 kl. 22:35
Linje 17:		Linje 17:

	Midthaug var gift med ''Ane'' (1897-1966). De hadde barna Gyda, Bjørg, Leiv og Anne. Leif Midthaug døde 15. mars 1957, etter at han lenge hadde slitt med dårlig hjerte. Urna ble satt ned på Hamar kirkegård 27. september, dagen Midthaug ville ha fylt 60 år. I tillegg til de trykte publikasjonene etterlot han seg et privatarkiv på nærmere fire hyllemeter, som oppbevares på Statsarkivet i Hamar.		Midthaug var gift med ''Ane'' (1897-1966). De hadde barna Gyda, Bjørg, Leiv og Anne. Leif Midthaug døde 15. mars 1957, etter at han lenge hadde slitt med dårlig hjerte. Urna ble satt ned på Hamar kirkegård 27. september, dagen Midthaug ville ha fylt 60 år. I tillegg til de trykte publikasjonene etterlot han seg et privatarkiv på nærmere fire hyllemeter, som oppbevares på Statsarkivet i Hamar.

			== Bibliografi (utdrag)==
			*«Kongsvinger leir 1720. Bebyggelse, innbyggere og grunnleie» (fra Solør og Østerdals tingbok nr 53), i ''Bygd og Bonde 1926'', s. 165-187.
			*[[Kjeldearkiv:Eit sidestykke til Kivlemøyane i Valdres\|«Eit sidestykke til Kivlemøyane i Valdres»]], artikkel i ''[[Tidsskrift for Valdres historielag]]'', 1952.
			*«Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 337-339, 345 og 354.
			*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041920010#2 ''Svaneapoteket i Hamar : Hamar apotek gjennom 100 år 1850 - 1950'', 1950.]
			*''[[Valdres bygdebok]]'', bind 1 (to deler), 1944 og 1945.

			For en komplett bibliografi, se Arvid Østbys artikkel i [[Hedmark Slektshistorielag]]s tidsskrift, bind IV, s. 174-182.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 27:		Linje 36:
	*Sandberg, Per-Øivind og Cæcilie Stang: «Statsarkivet i Hamar 1917-2007. Fra stille faglighet til performance-teater?», i ''Fortid og nåtid i samspill. Statsarkivet i Hamar 1917-2007'', Hamar Historielag 2009, s. 5-39 (se særlig s. 14, 16, 21 og 24).		*Sandberg, Per-Øivind og Cæcilie Stang: «Statsarkivet i Hamar 1917-2007. Fra stille faglighet til performance-teater?», i ''Fortid og nåtid i samspill. Statsarkivet i Hamar 1917-2007'', Hamar Historielag 2009, s. 5-39 (se særlig s. 14, 16, 21 og 24).

	== ~~Bibliografi (utdrag)~~==		== Lenker ==


	*«Kongsvinger leir 1720. Bebyggelse, innbyggere og grunnleie» (fra Solør og Østerdals tingbok nr 53), i ''Bygd og Bonde 1926'', s. 165-187.
	*[[Kjeldearkiv:Eit sidestykke til Kivlemøyane i Valdres\|«Eit sidestykke til Kivlemøyane i Valdres»]], artikkel i ''[[Tidsskrift for Valdres historielag]]'', 1952.
	*«Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 337-339, 345 og 354.
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041920010#2 ''Svaneapoteket i Hamar : Hamar apotek gjennom 100 år 1850 - 1950'', 1950.]
	*''[[Valdres bygdebok]]'', bind 1 (to deler), 1944 og 1945.
	*{{hbr1-1\|pf01036449000840\|Leif Midthaug}}		*{{hbr1-1\|pf01036449000840\|Leif Midthaug}}

	~~For en komplett bibliografi, se Arvid Østbys artikkel i [[Hedmark Slektshistorielag]]s tidsskrift, bind IV, s. 174-182.~~

	{{DEFAULTSORT:MIDTHAUG, LEIF}}		{{DEFAULTSORT:MIDTHAUG, LEIF}}

	[[Kategori:Arkivarer]]		[[Kategori:Arkivarer]]
	[[Kategori:Slektshistorikere]]		[[Kategori:Slektshistorikere]]
Linje 48:		Linje 47:
	[[Kategori:Fødsler i 1897]]		[[Kategori:Fødsler i 1897]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1957]]		[[Kategori:Dødsfall i 1957]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Gudmund Harildstad på 7. jul. 2020 kl. 18:29

2020-07-07T18:29:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2020 kl. 18:29
Linje 2:		Linje 2:

	== Statsarkivet ==		== Statsarkivet ==
	Assistenstillinga ble utlyst samme dag som statsarkivet (da kalt ''stiftsarkiv'') ble oppretta, 23. juli 1917. 20 år gamle Leif Midthaug ble av ansettelseskomiteen, som besto av riksarkivar [[Kristian Koren]] og stiftsarkivar [[Fredrik Scheel (1886–1932)\|Fredrik Scheel]], vurdert som den best kvalifiserte søkeren. Midthaug hadde sia sommeren 1916 vikariert i ulike assistenstillinger ved Stiftsarkivene i Kristiania, og stiftsarkivar [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|\|Erik A. Thomle]] ga han svært gode referanser. Thomle anså Midthaug som «særdeles vel skikket til en arkivpost».		Assistenstillinga ble utlyst samme dag som statsarkivet (da kalt ''stiftsarkiv'') ble oppretta, 23. juli 1917. 20 år gamle Leif Midthaug ble av ansettelseskomiteen, som besto av riksarkivar [[Kristian Koren]] og stiftsarkivar [[Fredrik Scheel (1886–1932)\|Fredrik Scheel]], vurdert som den best kvalifiserte søkeren. Midthaug hadde sia sommeren 1916 vikariert i ulike assistenstillinger ved Stiftsarkivene i Kristiania, og stiftsarkivar [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Erik A. Thomle]] ga han svært gode referanser. Thomle anså Midthaug som «særdeles vel skikket til en arkivpost».

	Midthaug fikk under statsarkivarene Fredrik Scheel og [[Gunnar E. Christiansen]] ansvar for mye av det praktiske arkivarbeidet på Hamar, som ordning og framfinning av materiale. Han skreiv også av dokumenter og protokoller, og noe av det mest spennende må ha vært det såkalte trolldomsprosjektet som Institutt for sammenliknende kulturforskning starta i 1927. Statsarkivene ble satt til å gå gjennom alle rettsprosesskilder for å finne spor etter trolldoms- og heksesaker, og på Hamar var det Midthaug som gjorde dette arbeidet.		Midthaug fikk under statsarkivarene Fredrik Scheel og [[Gunnar E. Christiansen]] ansvar for mye av det praktiske arkivarbeidet på Hamar, som ordning og framfinning av materiale. Han skreiv også av dokumenter og protokoller, og noe av det mest spennende må ha vært det såkalte trolldomsprosjektet som Institutt for sammenliknende kulturforskning starta i 1927. Statsarkivene ble satt til å gå gjennom alle rettsprosesskilder for å finne spor etter trolldoms- og heksesaker, og på Hamar var det Midthaug som gjorde dette arbeidet.

Vidariv: hbr

2019-08-13T15:52:40Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2019 kl. 15:52
Linje 35:		Linje 35:
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041920010#2 ''Svaneapoteket i Hamar : Hamar apotek gjennom 100 år 1850 - 1950'', 1950.]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041920010#2 ''Svaneapoteket i Hamar : Hamar apotek gjennom 100 år 1850 - 1950'', 1950.]
	*''[[Valdres bygdebok]]'', bind 1 (to deler), 1944 og 1945.		*''[[Valdres bygdebok]]'', bind 1 (to deler), 1944 og 1945.
			*{{hbr1-1\|pf01036449000840\|Leif Midthaug}}

	For en komplett bibliografi, se Arvid Østbys artikkel i [[Hedmark Slektshistorielag]]s tidsskrift, bind IV, s. 174-182.		For en komplett bibliografi, se Arvid Østbys artikkel i [[Hedmark Slektshistorielag]]s tidsskrift, bind IV, s. 174-182.

Kallrustad: /* Slekts- og lokalhistoriker */

2017-10-23T11:08:00Z

Slekts- og lokalhistoriker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2017 kl. 11:08
Linje 9:		Linje 9:

	== Slekts- og lokalhistoriker ==		== Slekts- og lokalhistoriker ==
	{{thumb høyre\|Vangs Sparebank.jpg\|Vangs Sparebank, der Statsarkivet i Hamar hadde tilhold 1917-58.\|Jensens ~~(Wikimedia Commons)~~ 2008}}		{{thumb høyre\|Vangs Sparebank.jpg\|[[Vangs Sparebank]], der Statsarkivet i Hamar hadde tilhold 1917-58.\|Jensens\|2008}}
	Sammen med blant annet statsarkivarene Scheel og Christiansen bidrog Midthaug mye til tidsskriftet [[Bygd og Bonde]], som kom ~~med~~ ti år ganger i perioden 1919-28. Statsarkivet så det som sin oppgave å levere inn avskrifter av eldre dokumenter.		Sammen med blant annet statsarkivarene Scheel og Christiansen bidrog Midthaug mye til tidsskriftet ''[[Bygd og Bonde]]'', som kom ut ti år ganger i perioden 1919-28. Statsarkivet så det som sin oppgave å levere inn avskrifter av eldre dokumenter.

	Midthaug utarbeidde mange slektstavler og skreiv slektshistoriske bøker. Han var dessuten en flittig skribent i tidsskriftet til [[Hedmark Slektshistorielag]]. Han bidrog også til bygdebøker, både med arkivmateriale og skriving av delkapitler. I ''[[Totens bygdebok]]'' var Midthaug ansvarlig for biografiene om embetsmennene, som han hadde rikelig med kildemateriale om på Statsarkivet. Et av hans mest omfattende verk var første bindet av ''[[Valdres bygdebok]]'', gards- og ættesoge, som kom ut i 1944/45. Boka fikk imidlertid svært dårlig mottakelse i bladet ''[[Heimen]]'', og ifølge [[John Aage Gjestrum]] var dette «det første regelrette slakt i Heimen av et gards- og slektshistorisk verk». Anmelderen var [[Andreas Holmsen]], som mente at Midthaugs bok mangla plan og system i oppstillinga og at gardshistorien mest var en gjengivelse av pantebøker og matrikler.		Midthaug utarbeidde mange slektstavler og skreiv slektshistoriske bøker. Han var dessuten en flittig skribent i tidsskriftet til [[Hedmark Slektshistorielag]]. Han bidrog også til bygdebøker, både med arkivmateriale og skriving av delkapitler. I ''[[Totens bygdebok]]'' var Midthaug ansvarlig for biografiene om embetsmennene, som han hadde rikelig med kildemateriale om på Statsarkivet. Et av hans mest omfattende verk var første bindet av ''[[Valdres bygdebok]]'', gards- og ættesoge, som kom ut i 1944/45. Boka fikk imidlertid svært dårlig mottakelse i bladet ''[[Heimen]]'', og ifølge [[John Aage Gjestrum]] var dette «det første regelrette slakt i Heimen av et gards- og slektshistorisk verk». Anmelderen var [[Andreas Holmsen]], som mente at Midthaugs bok mangla plan og system i oppstillinga og at gardshistorien mest var en gjengivelse av pantebøker og matrikler.

Cnyborg på 30. mar. 2017 kl. 15:48

2017-03-30T15:48:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 15:48
Linje 2:		Linje 2:

	== Statsarkivet ==		== Statsarkivet ==
	Assistenstillinga ble utlyst samme dag som statsarkivet (da kalt ''stiftsarkiv'') ble oppretta, 23. juli 1917. 20 år gamle Leif Midthaug ble av ansettelseskomiteen, som besto av riksarkivar [[Kristian Koren]] og stiftsarkivar [[Fredrik Scheel (1886–1932)\|Fredrik Scheel]], vurdert som den best kvalifiserte søkeren. Midthaug hadde sia sommeren 1916 vikariert i ulike assistenstillinger ved Stiftsarkivene i Kristiania, og stiftsarkivar [[Erik Andreas Thomle\|Erik A. Thomle]] ga han svært gode referanser. Thomle anså Midthaug som «særdeles vel skikket til en arkivpost».		Assistenstillinga ble utlyst samme dag som statsarkivet (da kalt ''stiftsarkiv'') ble oppretta, 23. juli 1917. 20 år gamle Leif Midthaug ble av ansettelseskomiteen, som besto av riksarkivar [[Kristian Koren]] og stiftsarkivar [[Fredrik Scheel (1886–1932)\|Fredrik Scheel]], vurdert som den best kvalifiserte søkeren. Midthaug hadde sia sommeren 1916 vikariert i ulike assistenstillinger ved Stiftsarkivene i Kristiania, og stiftsarkivar [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|\|Erik A. Thomle]] ga han svært gode referanser. Thomle anså Midthaug som «særdeles vel skikket til en arkivpost».

	Midthaug fikk under statsarkivarene Fredrik Scheel og [[Gunnar E. Christiansen]] ansvar for mye av det praktiske arkivarbeidet på Hamar, som ordning og framfinning av materiale. Han skreiv også av dokumenter og protokoller, og noe av det mest spennende må ha vært det såkalte trolldomsprosjektet som Institutt for sammenliknende kulturforskning starta i 1927. Statsarkivene ble satt til å gå gjennom alle rettsprosesskilder for å finne spor etter trolldoms- og heksesaker, og på Hamar var det Midthaug som gjorde dette arbeidet.		Midthaug fikk under statsarkivarene Fredrik Scheel og [[Gunnar E. Christiansen]] ansvar for mye av det praktiske arkivarbeidet på Hamar, som ordning og framfinning av materiale. Han skreiv også av dokumenter og protokoller, og noe av det mest spennende må ha vært det såkalte trolldomsprosjektet som Institutt for sammenliknende kulturforskning starta i 1927. Statsarkivene ble satt til å gå gjennom alle rettsprosesskilder for å finne spor etter trolldoms- og heksesaker, og på Hamar var det Midthaug som gjorde dette arbeidet.

Cnyborg på 15. jan. 2016 kl. 12:49

2016-01-15T12:49:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 12:49
Linje 2:		Linje 2:

	== Statsarkivet ==		== Statsarkivet ==
	Assistenstillinga ble utlyst samme dag som statsarkivet (da kalt ''stiftsarkiv'') ble oppretta, 23. juli 1917. 20 år gamle Leif Midthaug ble av ansettelseskomiteen, som besto av riksarkivar [[Kristian Koren]] og stiftsarkivar [[Fredrik Scheel]], vurdert som den best kvalifiserte søkeren. Midthaug hadde sia sommeren 1916 vikariert i ulike assistenstillinger ved Stiftsarkivene i Kristiania, og stiftsarkivar [[Erik Andreas Thomle\|Erik A. Thomle]] ga han svært gode referanser. Thomle anså Midthaug som «særdeles vel skikket til en arkivpost».		Assistenstillinga ble utlyst samme dag som statsarkivet (da kalt ''stiftsarkiv'') ble oppretta, 23. juli 1917. 20 år gamle Leif Midthaug ble av ansettelseskomiteen, som besto av riksarkivar [[Kristian Koren]] og stiftsarkivar [[Fredrik Scheel (1886–1932)\|Fredrik Scheel]], vurdert som den best kvalifiserte søkeren. Midthaug hadde sia sommeren 1916 vikariert i ulike assistenstillinger ved Stiftsarkivene i Kristiania, og stiftsarkivar [[Erik Andreas Thomle\|Erik A. Thomle]] ga han svært gode referanser. Thomle anså Midthaug som «særdeles vel skikket til en arkivpost».

	Midthaug fikk under statsarkivarene Fredrik Scheel og [[Gunnar E. Christiansen]] ansvar for mye av det praktiske arkivarbeidet på Hamar, som ordning og framfinning av materiale. Han skreiv også av dokumenter og protokoller, og noe av det mest spennende må ha vært det såkalte trolldomsprosjektet som Institutt for sammenliknende kulturforskning starta i 1927. Statsarkivene ble satt til å gå gjennom alle rettsprosesskilder for å finne spor etter trolldoms- og heksesaker, og på Hamar var det Midthaug som gjorde dette arbeidet.		Midthaug fikk under statsarkivarene Fredrik Scheel og [[Gunnar E. Christiansen]] ansvar for mye av det praktiske arkivarbeidet på Hamar, som ordning og framfinning av materiale. Han skreiv også av dokumenter og protokoller, og noe av det mest spennende må ha vært det såkalte trolldomsprosjektet som Institutt for sammenliknende kulturforskning starta i 1927. Statsarkivene ble satt til å gå gjennom alle rettsprosesskilder for å finne spor etter trolldoms- og heksesaker, og på Hamar var det Midthaug som gjorde dette arbeidet.

Kallrustad: et par lenker til

2015-05-19T07:30:03Z

et par lenker til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2015 kl. 07:30
Linje 12:		Linje 12:
	Sammen med blant annet statsarkivarene Scheel og Christiansen bidrog Midthaug mye til tidsskriftet [[Bygd og Bonde]], som kom med ti år ganger i perioden 1919-28. Statsarkivet så det som sin oppgave å levere inn avskrifter av eldre dokumenter.		Sammen med blant annet statsarkivarene Scheel og Christiansen bidrog Midthaug mye til tidsskriftet [[Bygd og Bonde]], som kom med ti år ganger i perioden 1919-28. Statsarkivet så det som sin oppgave å levere inn avskrifter av eldre dokumenter.

	Midthaug utarbeidde mange slektstavler og skreiv slektshistoriske bøker. Han var dessuten en flittig skribent i tidsskriftet til [[Hedmark Slektshistorielag]]. Han bidrog også til bygdebøker, både med arkivmateriale og skriving av delkapitler. I Totens bygdebok var Midthaug ansvarlig for biografiene om embetsmennene, som han hadde rikelig med kildemateriale om på Statsarkivet. Et av hans mest omfattende verk var første bindet av Valdres bygdebok, gards- og ættesoge, som kom ut i 1944/45. Boka fikk imidlertid svært dårlig mottakelse i bladet [[Heimen]], og ifølge [[John Aage Gjestrum]] var dette «det første regelrette slakt i Heimen av et gards- og slektshistorisk verk». Anmelderen var [[Andreas Holmsen]], som mente at Midthaugs bok mangla plan og system i oppstillinga og at gardshistorien mest var en gjengivelse av pantebøker og matrikler.		Midthaug utarbeidde mange slektstavler og skreiv slektshistoriske bøker. Han var dessuten en flittig skribent i tidsskriftet til [[Hedmark Slektshistorielag]]. Han bidrog også til bygdebøker, både med arkivmateriale og skriving av delkapitler. I ''[[Totens bygdebok]]'' var Midthaug ansvarlig for biografiene om embetsmennene, som han hadde rikelig med kildemateriale om på Statsarkivet. Et av hans mest omfattende verk var første bindet av ''[[Valdres bygdebok]]'', gards- og ættesoge, som kom ut i 1944/45. Boka fikk imidlertid svært dårlig mottakelse i bladet ''[[Heimen]]'', og ifølge [[John Aage Gjestrum]] var dette «det første regelrette slakt i Heimen av et gards- og slektshistorisk verk». Anmelderen var [[Andreas Holmsen]], som mente at Midthaugs bok mangla plan og system i oppstillinga og at gardshistorien mest var en gjengivelse av pantebøker og matrikler.

	== Familien ==		== Familien ==