Leif Sinding - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-27T17:48:08Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 17:48
Linje 55:		Linje 55:
	Etter å ha fratådt direktørstillingen i Filmdirektoratet fikk han tilbud om å overta Europeisk Film Import A/S (Efi-Film) som skulle distribuere filmer fra det tyske selskapet Tobis. Det sto i fare for å bli lagt ned, men her fikk Sinding en plattform for også å produsere egne filmer. Han fikk også utvidet rettighetene til også å omfatte skandinaviske filmer som ellers ville ha gått til Norsk Film. Den økonomiske plattformen ble bedre som både utleier, distributør og produsent.		Etter å ha fratådt direktørstillingen i Filmdirektoratet fikk han tilbud om å overta Europeisk Film Import A/S (Efi-Film) som skulle distribuere filmer fra det tyske selskapet Tobis. Det sto i fare for å bli lagt ned, men her fikk Sinding en plattform for også å produsere egne filmer. Han fikk også utvidet rettighetene til også å omfatte skandinaviske filmer som ellers ville ha gått til Norsk Film. Den økonomiske plattformen ble bedre som både utleier, distributør og produsent.

	Sinding hadde som direktør for Filmdirektoratet møtt stadig mer motstand fra NS-hold, noe som kom tydelig fram i striden om ''Unge viljer''. Dette gjaldt også synes på hva norsk spillefilmproduksjon skulle drive med, og da også Fuglesang støttet en visning av ''Unge viljer'' på vanlige kinoer hadde han fått nok. Dette kom i tillegg til at sønnen ble drept på Østfronten. Sinding sendte derfor 30. august 1943 et brev til Fuglesang der han forsøkte å melde seg ut av NS og begrunner dette med at han bare meldte seg inn i partiet for å styrke norsk film og at NS var det eneste partiet der han hadde mulighet for å gjøre nettopp dette. Fuglesang reagerte ikke på dette, og Sinding ble stående som medlem av NS resten av krigen. Selv hevdet han at dette ~~skyltes~~ at de norske sendingene fra London på den tid hånet NS-folk som prøvde å komme seg unna, etter at krigslykken hadde snudd.		Sinding hadde som direktør for Filmdirektoratet møtt stadig mer motstand fra NS-hold, noe som kom tydelig fram i striden om ''Unge viljer''. Dette gjaldt også synes på hva norsk spillefilmproduksjon skulle drive med, og da også Fuglesang støttet en visning av ''Unge viljer'' på vanlige kinoer hadde han fått nok. Dette kom i tillegg til at sønnen ble drept på Østfronten. Sinding sendte derfor 30. august 1943 et brev til Fuglesang der han forsøkte å melde seg ut av NS og begrunner dette med at han bare meldte seg inn i partiet for å styrke norsk film og at NS var det eneste partiet der han hadde mulighet for å gjøre nettopp dette. Fuglesang reagerte ikke på dette, og Sinding ble stående som medlem av NS resten av krigen. Selv hevdet han at dette skyldtes at de norske sendingene fra London på den tid hånet NS-folk som prøvde å komme seg unna, etter at krigslykken hadde snudd.

	De de resterende delen av krigen sto han bak filmen ''Sangen til livet'' fra 1943 hvor han hadde både regi og manus , basert på skuespillet ''Sigurd Braa'' av [[Johan Bojer]] fra 1916.		De de resterende delen av krigen sto han bak filmen ''Sangen til livet'' fra 1943 hvor han hadde både regi og manus , basert på skuespillet ''Sigurd Braa'' av [[Johan Bojer]] fra 1916.

	=== Rettsoppgjør ===		=== Rettsoppgjør ===
	Sinding ble arrestert og satt i varetekt allerede 12. mai 1945. Etterforskningen under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] var så omfattende at det ikke ble tatt ut tiltale for 21. mai 1949. Tiltalen fokuserte på medlemskapet i Nasjonal Samling, hvordan han hadde forholdt seg til partiet og dets hjelpeorganisasjoner og hans virke som direktør for Filmdirektoratet. I tillegg ble det lagt vekt på at han til egen vinning ~~profitert~~ på sine kontakter i hans virke etter at han hadde gått av som direktør. Dette ledet til et økonomisk krav til ham på til sammen 142 130,79 kroner.		Sinding ble arrestert og satt i varetekt allerede 12. mai 1945. Etterforskningen under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] var så omfattende at det ikke ble tatt ut tiltale for 21. mai 1949. Tiltalen fokuserte på medlemskapet i Nasjonal Samling, hvordan han hadde forholdt seg til partiet og dets hjelpeorganisasjoner og hans virke som direktør for Filmdirektoratet. I tillegg ble det lagt vekt på at han til egen vinning profitterte på sine kontakter i hans virke etter at han hadde gått av som direktør. Dette ledet til et økonomisk krav til ham på til sammen 142 130,79 kroner.

	Dom falt 2. desember 1950 i [[Oslo byrett]] på til fire års [[tvangsarbeid]]. Til fratrekk gikk tiden i varetekt, rundt et år og to måneder. Han ble dømt etter [[Straffeloven av 1902\|straffelovens]] § 86 som gjorde det rettsstridig å yte fienden bistand i form av handling eller rådgivning som kunne svekke Norges stilling. Dommen la lite vekt på hans rolle etter at han hadde gått av som direktør, heller ikke hans motstand mot at filmen skulle ble en arena for politisk propaganda og striden med Walter Fyrst.		Dom falt 2. desember 1950 i [[Oslo byrett]] på til fire års [[tvangsarbeid]]. Til fratrekk gikk tiden i varetekt, rundt et år og to måneder. Han ble dømt etter [[Straffeloven av 1902\|straffelovens]] § 86 som gjorde det rettsstridig å yte fienden bistand i form av handling eller rådgivning som kunne svekke Norges stilling. Dommen la lite vekt på hans rolle etter at han hadde gått av som direktør, heller ikke hans motstand mot at filmen skulle ble en arena for politisk propaganda og striden med Walter Fyrst.

Stigrp: /* Filmarbeid */ setter inn illustrasjon

2025-01-10T16:20:17Z

Filmarbeid: setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 16:20
Linje 19:		Linje 19:
	=== Filmarbeid ===		=== Filmarbeid ===
	{{thumb\|Eli Sjursdotter film 1938.jpg\|Stillbilde fra ''[[Eli Sjursdotter (film)\|Eli Sjursdotter]]'' (1938).\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1938}}		{{thumb\|Eli Sjursdotter film 1938.jpg\|Stillbilde fra ''[[Eli Sjursdotter (film)\|Eli Sjursdotter]]'' (1938).\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1938}}
			{{thumb\|De vergeløse filmannonse 1939.jpg\|Faksimile fra ''Telemark Arbeiderblad'' 25. oktober 1939; filmannonse for ''De vergeløse'' med regi av Sinding, etter [[Gabriel Scott]]s roman.}}
	Sinding skrev manuskriptet til filmen ''[[Himmeluret (film)\|Himmeluret]]'' fra 1925, etter en komedie av [[Gabriel Scott]] og satte den i scene sammen med skuespilleren [[Amund Rydland (1888-1967)\|Amund Rydland]], men hans selvstendige regidebut regnes ''Den nye lensmannen'' fra 1926.		Sinding skrev manuskriptet til filmen ''[[Himmeluret (film)\|Himmeluret]]'' fra 1925, etter en komedie av [[Gabriel Scott]] og satte den i scene sammen med skuespilleren [[Amund Rydland (1888-1967)\|Amund Rydland]], men hans selvstendige regidebut regnes ''Den nye lensmannen'' fra 1926.

Rool på 16. des. 2024 kl. 20:58

2024-12-16T20:58:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 20:58
Linje 59:		Linje 59:

	=== Rettsoppgjør ===		=== Rettsoppgjør ===
	Sinding ble arrestert og satt i varetekt allerede 12. mai 1945. Etterforskningen under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] var så omfattende at det ikke ble tatt ut tiltale for 21. mai 1949. Tiltalen fokuserte på medlemskapet i Nasjonal Samling, hvordan han hadde forholdt seg til partiet og dets hjelpeorganisasjoner og hans virke som direktør for Filmdirektoratet. I tillegg ble det lagt vekt på at ~~han~~ han til egen vinning profitert på sine kontakter i hans virke etter at han hadde gått av som direktør. Dette ledet til et økonomisk krav til ham på til sammen 142 130,79 kroner.		Sinding ble arrestert og satt i varetekt allerede 12. mai 1945. Etterforskningen under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] var så omfattende at det ikke ble tatt ut tiltale for 21. mai 1949. Tiltalen fokuserte på medlemskapet i Nasjonal Samling, hvordan han hadde forholdt seg til partiet og dets hjelpeorganisasjoner og hans virke som direktør for Filmdirektoratet. I tillegg ble det lagt vekt på at han til egen vinning profitert på sine kontakter i hans virke etter at han hadde gått av som direktør. Dette ledet til et økonomisk krav til ham på til sammen 142 130,79 kroner.

	Dom falt 2. desember 1950 i [[Oslo byrett]] på til fire års [[tvangsarbeid]]. Til fratrekk gikk tiden i varetekt, rundt et år og to måneder. Han ble dømt etter [[Straffeloven av 1902\|straffelovens]] § 86 som gjorde det rettsstridig å yte fienden bistand i form av handling eller rådgivning som kunne svekke Norges stilling. Dommen la lite vekt på hans rolle etter at han hadde gått av som direktør, heller ikke hans motstand mot at filmen skulle ble en arena for politisk propaganda og striden med Walter Fyrst.		Dom falt 2. desember 1950 i [[Oslo byrett]] på til fire års [[tvangsarbeid]]. Til fratrekk gikk tiden i varetekt, rundt et år og to måneder. Han ble dømt etter [[Straffeloven av 1902\|straffelovens]] § 86 som gjorde det rettsstridig å yte fienden bistand i form av handling eller rådgivning som kunne svekke Norges stilling. Dommen la lite vekt på hans rolle etter at han hadde gått av som direktør, heller ikke hans motstand mot at filmen skulle ble en arena for politisk propaganda og striden med Walter Fyrst.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

2024-10-18T07:44:27Z

Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:44
Linje 88:		Linje 88:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://nbl.snl.no/Leif_Sinding Leif Sinding] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''		* [https://nbl.snl.no/Leif_Sinding Leif Sinding] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	* {{~~Norsk krigsleksikon~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* Svein Oskar Smogeli: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/49461/MASTEROPPGAVE-SVEIN-OSKAR-SMOGELI.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Leif Sinding – Fra filmpioner til landssviker : Statens Filmdirektorat og nyordningen av norsk filmpolitikk under okkupasjonen sett i lys av filmregissør Leif Sinding, 1940-1945''], masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, høsten 2015		* Svein Oskar Smogeli: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/49461/MASTEROPPGAVE-SVEIN-OSKAR-SMOGELI.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Leif Sinding – Fra filmpioner til landssviker : Statens Filmdirektorat og nyordningen av norsk filmpolitikk under okkupasjonen sett i lys av filmregissør Leif Sinding, 1940-1945''], masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, høsten 2015
	* Evensmo, Sigurd: ''Det store tivoli : film og kino i Norge gjennom 70 år''. Utg. Gyldendal. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007052304091}}.		* Evensmo, Sigurd: ''Det store tivoli : film og kino i Norge gjennom 70 år''. Utg. Gyldendal. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007052304091}}.

Stigrp: setter inn litt luft

2024-03-07T14:29:13Z

setter inn litt luft

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 14:29
Linje 7:		Linje 7:
	Han vokste opp på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania sammen med moren og en søster etter at faren forlot familien da han var liten og reiste til Sør- eller Mellom-Amerika.		Han vokste opp på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Kristiania sammen med moren og en søster etter at faren forlot familien da han var liten og reiste til Sør- eller Mellom-Amerika.

	Han giftet seg i 1919 med skuespiller og danser Ellen Buttedahl (17. april 1899–28. april 1980), og de fikk 1. mai 1920 sønnen [[Paal Fredrik Sinding]]. Han reiste tidlig i krigen ut som [[frontkjemper]] og var SS-Oberschütze i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], [[Regiment Nordland]], 17. kompani og falt 16. juli 1941 i Ukraina. En vei på [[Heggeli (strøk)\|Heggeli]]/[[Smestad (strøk)\|Smestad]] i [[Oslo]] ble under krigen gitt navnet [[Pål Sindings veg]], etter krigen ble denne regulert inn som en del av [[Monolitveien]].		Han giftet seg i 1919 med skuespiller og danser Ellen Buttedahl (17. april 1899–28. april 1980), og de fikk 1. mai 1920 sønnen [[Paal Fredrik Sinding]]. Han reiste tidlig i krigen ut som [[frontkjemper]] og var SS-Oberschütze i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], [[Regiment Nordland]], 17. kompani og falt 16. juli 1941 i Ukraina.

			En vei på [[Heggeli (strøk)\|Heggeli]]/[[Smestad (strøk)\|Smestad]] i [[Oslo]] ble under krigen gitt navnet [[Pål Sindings veg]], etter krigen ble denne regulert inn som en del av [[Monolitveien]].

	== Virke ==		== Virke ==

Stigrp: tar ut bildet av sønnen, han har egen artikkel og er derfor mindre relevant for artikkelen om Sinding selv

2024-03-07T14:27:54Z

tar ut bildet av sønnen, han har egen artikkel og er derfor mindre relevant for artikkelen om Sinding selv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 14:27
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	~~{{thumb\|Paal Fredrik Sinding De falt for Norge.png\|Sønnen Paal Fredrik som SS-Oberschütze i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]].\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''\|1941}}~~
	Han var sønn av bankdirektør [[Helge Sinding (1871–1902)\|Helge Sinding]] (1871–1902) og Karen Sybilla Bing (1869–1955). Han var sønnesønn av skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924) og fetter av professor i sosialøkonomi [[Thomas Sinding]] (1896-1951) og lektor [[Ernst Anton Henrik Sinding (1898–1962)\|Ernst Sinding]] (1898-1962).		Han var sønn av bankdirektør [[Helge Sinding (1871–1902)\|Helge Sinding]] (1871–1902) og Karen Sybilla Bing (1869–1955). Han var sønnesønn av skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)\|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924) og fetter av professor i sosialøkonomi [[Thomas Sinding]] (1896-1951) og lektor [[Ernst Anton Henrik Sinding (1898–1962)\|Ernst Sinding]] (1898-1962).

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:16:10Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:16
Linje 98:		Linje 98:
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Regissører]]		[[Kategori:Regissører]]
	[[~~kategori~~:Film og fjernsyn]]		[[Kategori:Film og fjernsyn]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]

PaulVIF: /* Tilbake til filmarbeid */

2022-12-05T17:45:33Z

Tilbake til filmarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 17:45
Linje 51:		Linje 51:
	Den siste tiden i Filmdirektoratet hadde Sinding en konflikt med [[Walter Fyrst]] som hadde fått i oppdrag av Lunde om å lage en partifilm, rettet mot et bredt publikum. Filmen ''[[Unge viljer (film)\|Unge viljer]]'' ble krigens eneste norskproduserte propagadaspillefilm. Dette gikk Sinding sterkt imot, ønsket ikke å politisere filmene og virke negativt inn på folks holdninger, både til NS som han visste var upopulære, til nyordningen og norsk filmbransje generelt. Da filmen kom på kinoene i 1943, viste det seg at Sinding kjente publikum best, da publikum vendte filmen ryggen og den ble tidlig tatt av programmet etter at det hadde vært protester på de første og få visningene.		Den siste tiden i Filmdirektoratet hadde Sinding en konflikt med [[Walter Fyrst]] som hadde fått i oppdrag av Lunde om å lage en partifilm, rettet mot et bredt publikum. Filmen ''[[Unge viljer (film)\|Unge viljer]]'' ble krigens eneste norskproduserte propagadaspillefilm. Dette gikk Sinding sterkt imot, ønsket ikke å politisere filmene og virke negativt inn på folks holdninger, både til NS som han visste var upopulære, til nyordningen og norsk filmbransje generelt. Da filmen kom på kinoene i 1943, viste det seg at Sinding kjente publikum best, da publikum vendte filmen ryggen og den ble tidlig tatt av programmet etter at det hadde vært protester på de første og få visningene.

	Etter å ha fratådt direktørstillingen i Filmdirektoratet fikk han tilbud om å overta Europeisk Film Import A/S (Efi-Film) som skulle distribuere filmer fra det tyske selskapet Tobis. Det sto i fare for å bli lagt ned, men her fikk Sinding en plattform for også å produsere egne filmer. ~~han~~ fikk også utvidet rettighetene til også å omfatte skandinaviske filmer som ellers ville ha gått til Norsk Film. Den økonomiske plattformen ble bedre som både utleier, distributør og produsent.		Etter å ha fratådt direktørstillingen i Filmdirektoratet fikk han tilbud om å overta Europeisk Film Import A/S (Efi-Film) som skulle distribuere filmer fra det tyske selskapet Tobis. Det sto i fare for å bli lagt ned, men her fikk Sinding en plattform for også å produsere egne filmer. Han fikk også utvidet rettighetene til også å omfatte skandinaviske filmer som ellers ville ha gått til Norsk Film. Den økonomiske plattformen ble bedre som både utleier, distributør og produsent.

	Sinding hadde som direktør for Filmdirektoratet møtt stadig mer motstand fra NS-hold, noe som kom tydelig fram i striden om ''Unge viljer''. Dette gjaldt også synes på hva norsk spillefilmproduksjon skulle drive med, og da også Fuglesang støttet en visning av ''Unge viljer'' på vanlige kinoer hadde han fått nok. Dette kom i tillegg til at sønnen ble drept på Østfronten. Sinding sendte derfor 30. august 1943 et brev til Fuglesang der han forsøkte å melde seg ut av NS og begrunner dette med at han bare meldte seg inn i partiet for å styrke norsk film og at NS var det eneste partiet der han hadde mulighet for å gjøre nettopp dette. Fuglesang reagerte ikke på dette, og Sinding ble stående som medlem av NS resten av krigen. Selv hevdet han at dette skyltes at de norske sendingene fra London på den tid hånet NS-folk som prøvde å komme seg unna, etter at krigslykken hadde snudd.		Sinding hadde som direktør for Filmdirektoratet møtt stadig mer motstand fra NS-hold, noe som kom tydelig fram i striden om ''Unge viljer''. Dette gjaldt også synes på hva norsk spillefilmproduksjon skulle drive med, og da også Fuglesang støttet en visning av ''Unge viljer'' på vanlige kinoer hadde han fått nok. Dette kom i tillegg til at sønnen ble drept på Østfronten. Sinding sendte derfor 30. august 1943 et brev til Fuglesang der han forsøkte å melde seg ut av NS og begrunner dette med at han bare meldte seg inn i partiet for å styrke norsk film og at NS var det eneste partiet der han hadde mulighet for å gjøre nettopp dette. Fuglesang reagerte ikke på dette, og Sinding ble stående som medlem av NS resten av krigen. Selv hevdet han at dette skyltes at de norske sendingene fra London på den tid hånet NS-folk som prøvde å komme seg unna, etter at krigslykken hadde snudd.

PaulVIF: /* Tilbake til filmarbeid */

2022-12-05T17:44:30Z

Tilbake til filmarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 17:44
Linje 53:		Linje 53:
	Etter å ha fratådt direktørstillingen i Filmdirektoratet fikk han tilbud om å overta Europeisk Film Import A/S (Efi-Film) som skulle distribuere filmer fra det tyske selskapet Tobis. Det sto i fare for å bli lagt ned, men her fikk Sinding en plattform for også å produsere egne filmer. han fikk også utvidet rettighetene til også å omfatte skandinaviske filmer som ellers ville ha gått til Norsk Film. Den økonomiske plattformen ble bedre som både utleier, distributør og produsent.		Etter å ha fratådt direktørstillingen i Filmdirektoratet fikk han tilbud om å overta Europeisk Film Import A/S (Efi-Film) som skulle distribuere filmer fra det tyske selskapet Tobis. Det sto i fare for å bli lagt ned, men her fikk Sinding en plattform for også å produsere egne filmer. han fikk også utvidet rettighetene til også å omfatte skandinaviske filmer som ellers ville ha gått til Norsk Film. Den økonomiske plattformen ble bedre som både utleier, distributør og produsent.

	Sinding hadde som direktør for Filmdirektoratet møtt stadig mer motstand fra NS-hold, noe som kom tydelig fram i striden om ''Unge viljer''. Dette gjaldt også synes på hva norsk spillefilmproduksjon skulle drive med, og da også Fuglesang støttet en visning av ''Unge viljer'' på vanlige kinoer hadde han fått nok. Dette kom i tillegg til at sønnen ble drept på ~~Øsrtfronten~~. Sinding sendte derfor 30. august 1943 et brev til Fuglesang der han forsøkte å melde seg ut av NS og begrunner dette med at han bare meldte seg inn i ~~partietfor~~ å styrke norsk film og at NS var det eneste partiet der han hadde mulighet for å gjøre nettopp dette. Fuglesang reagerte ikke på dette, og Sinding ble stående som medlem av NS resten av krigen. Selv hevdet han at dette skyltes at de norske sendingene fra London på den tid hånet NS-folk som prøvde å komme seg ~~uunna~~, etter at krigslykken hadde snudd.		Sinding hadde som direktør for Filmdirektoratet møtt stadig mer motstand fra NS-hold, noe som kom tydelig fram i striden om ''Unge viljer''. Dette gjaldt også synes på hva norsk spillefilmproduksjon skulle drive med, og da også Fuglesang støttet en visning av ''Unge viljer'' på vanlige kinoer hadde han fått nok. Dette kom i tillegg til at sønnen ble drept på Østfronten. Sinding sendte derfor 30. august 1943 et brev til Fuglesang der han forsøkte å melde seg ut av NS og begrunner dette med at han bare meldte seg inn i partiet for å styrke norsk film og at NS var det eneste partiet der han hadde mulighet for å gjøre nettopp dette. Fuglesang reagerte ikke på dette, og Sinding ble stående som medlem av NS resten av krigen. Selv hevdet han at dette skyltes at de norske sendingene fra London på den tid hånet NS-folk som prøvde å komme seg unna, etter at krigslykken hadde snudd.

	De de resterende delen av krigen sto han bak filmen ''Sangen til livet'' fra 1943 hvor han hadde både regi og manus , basert på skuespillet ''Sigurd Braa'' av [[Johan Bojer]] fra 1916.		De de resterende delen av krigen sto han bak filmen ''Sangen til livet'' fra 1943 hvor han hadde både regi og manus , basert på skuespillet ''Sigurd Braa'' av [[Johan Bojer]] fra 1916.

PaulVIF: /* Filmarbeid */

2022-12-05T17:41:27Z

Filmarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 17:41
Linje 18:		Linje 18:
	=== Filmarbeid ===		=== Filmarbeid ===
	{{thumb\|Eli Sjursdotter film 1938.jpg\|Stillbilde fra ''[[Eli Sjursdotter (film)\|Eli Sjursdotter]]'' (1938).\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1938}}		{{thumb\|Eli Sjursdotter film 1938.jpg\|Stillbilde fra ''[[Eli Sjursdotter (film)\|Eli Sjursdotter]]'' (1938).\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1938}}
	Sinding skrev manuskriptet til filmen ''Himmeluret'' fra 1925, etter en komedie av [[Gabriel Scott]] og satte den i scene sammen med skuespilleren [[Amund Rydland (1888-1967)\|Amund Rydland]], men hans selvstendige regidebut regnes ''Den nye lensmannen'' fra 1926.		Sinding skrev manuskriptet til filmen ''[[Himmeluret (film)\|Himmeluret]]'' fra 1925, etter en komedie av [[Gabriel Scott]] og satte den i scene sammen med skuespilleren [[Amund Rydland (1888-1967)\|Amund Rydland]], men hans selvstendige regidebut regnes ''Den nye lensmannen'' fra 1926.

	Han engasjerte seg sterkt filmpolitisk og ble en meget sterk talsmann for nasjonal filmproduksjon, i en tid hvor denne hadde ligget en del nede og på mange vis overtatt av svenske produsenter og filmer ofte basert på norske litterære utgivelser og filmet i norsk natur. Sinding uttalte at han ønsket å forby utenlandske produsenter og regissører å filme i Norge, noe han begrunnet som «kunstens proteksjonisme». I en tid hvor det sentrale i filmen var det billedlige var det derfor naturlig å tenkte at det norske burde være forbeholdt den norske filmindustrien.		Han engasjerte seg sterkt filmpolitisk og ble en meget sterk talsmann for nasjonal filmproduksjon, i en tid hvor denne hadde ligget en del nede og på mange vis overtatt av svenske produsenter og filmer ofte basert på norske litterære utgivelser og filmet i norsk natur. Sinding uttalte at han ønsket å forby utenlandske produsenter og regissører å filme i Norge, noe han begrunnet som «kunstens proteksjonisme». I en tid hvor det sentrale i filmen var det billedlige var det derfor naturlig å tenkte at det norske burde være forbeholdt den norske filmindustrien.