Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 4. jun. 2025 kl. 13:12

2025-06-04T13:12:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 13:12
Linje 13:		Linje 13:
	[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, [[Tronsrud (Kongsvinger gnr. 55)\|Tronsrud]] og [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]], og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.		[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, [[Tronsrud (Kongsvinger gnr. 55)\|Tronsrud]] og [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]], og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.

	{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Søndre Tangen (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)\|Broen (Roverudbroen)]].		{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Søndre Tangen (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Nordre Rustad (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)\|Broen (Roverudbroen)]].
	[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).		[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
	\|}}		\|}}

Per tore på 21. mai 2025 kl. 20:49

2025-05-21T20:49:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 20:49
Linje 25:		Linje 25:
	Mens Tosten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.		Mens Tosten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.

	Etter Torsten Olsens død i 1773, var Peder Olsen (1727–1807) fra Nevjen i Eidskog og Marte Syversdatter (1721–1773) fra Nyhus i Leiråsen en kort periode og fikk sønnen Ole her i 1755. Familien flyttet senere til [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan]].		Etter Torsten Olsens død i 1773, var Peder Olsen (1727–1807) fra Nevjen i Eidskog og Marte Syversdatter (1721–1773) fra Nyhus i Leiråsen en kort periode og fikk sønnen Ole her i 1755. Familien flyttet senere til [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan under Søndre Sæter]].

	Etter dem kom brandvalittene Even Eriksen (1746–1831) og Anne Kristensdatter (1747–1832) hit. De hadde tidligere vært på Gjølstad i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l hvor de fikk Ragnhild i 1766 og Kristen i 1778 som døde ung. Etter å ha kommet til Leiråsen ble det flere barn: Erik i 1780, Kristen i 1782, Ingeborg (1785–1786), Torsten i 1788, Anne i 1792, Eli i 1794 og Inger (1797–1805).		Etter dem kom brandvalittene Even Eriksen (1746–1831) og Anne Kristensdatter (1747–1832) hit. De hadde tidligere vært på Gjølstad i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l hvor de fikk Ragnhild i 1766 og Kristen i 1778 som døde ung. Etter å ha kommet til Leiråsen ble det flere barn: Erik i 1780, Kristen i 1782, Ingeborg (1785–1786), Torsten i 1788, Anne i 1792, Eli i 1794 og Inger (1797–1805).
Linje 33:		Linje 33:
	Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Han giftet seg 1814 med Olea Jakobsdatter (1794–1868) fra [[Lunder (Kongsvinger gnr. 140/34)\|Lunder under Hokkåsen]] i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (1834–1841).		Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Han giftet seg 1814 med Olea Jakobsdatter (1794–1868) fra [[Lunder (Kongsvinger gnr. 140/34)\|Lunder under Hokkåsen]] i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (1834–1841).

	Ved folketellingen 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826–1907) fra [[Sæterenga under Sæter ~~nordre~~\|Sæterenga]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”''Føderaadskone''”.		Ved folketellingen 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826–1907) fra [[Sæterenga under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Sæterenga under Nordre Sæter]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”''Føderaadskone''”.

	Fra omkring 1850 ble det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen og den nye som senere ble matrikulert som [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leråsen gnr. 56/17]].		Fra omkring 1850 ble det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen og den nye som senere ble matrikulert som [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leråsen gnr. 56/17]].

Per tore på 20. mai 2025 kl. 07:38

2025-05-20T07:38:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 07:38
Linje 13:		Linje 13:
	[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, [[Tronsrud (Kongsvinger gnr. 55)\|Tronsrud]] og [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]], og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.		[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, [[Tronsrud (Kongsvinger gnr. 55)\|Tronsrud]] og [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]], og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.

	{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)\|Broen (Roverudbroen)]].		{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Søndre Tangen (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)\|Broen (Roverudbroen)]].
	[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).		[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
	\|}}		\|}}

Per tore på 17. mai 2025 kl. 10:46

2025-05-17T10:46:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 10:46
Linje 11:		Linje 11:
	\|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1956.jpg\|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/25 midt i bildet med [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen gnr. 56/17]] bak til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}}}		\|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1956.jpg\|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/25 midt i bildet med [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen gnr. 56/17]] bak til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}}}

	[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, Tronsrud og Sæter ~~nordre~~, og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.		[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, [[Tronsrud (Kongsvinger gnr. 55)\|Tronsrud]] og [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]], og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.

	{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)\|Broen (Roverudbroen)]].		{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)\|Broen (Roverudbroen)]].
Linje 17:		Linje 17:
	\|}}		\|}}

	I november 1731 ga eierne av Sæter ~~nordre~~, bevilling til soldat Tosten Olsen til å bruke plassen Leiråsen i sin og konens levetid mot 1½ [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] i årlig avgift. Tosten var født år 1700 på Kjensmo under Ljøner i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og var sønn av Ole Mortensen og Marte Tostensdatter.		I november 1731 ga eierne av Nordre Sæter, bevilling til soldat Tosten Olsen til å bruke plassen Leiråsen i sin og konens levetid mot 1½ [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] i årlig avgift. Tosten var født år 1700 på Kjensmo under Ljøner i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og var sønn av Ole Mortensen og Marte Tostensdatter.

	Plassen var ikke ny, noe som ble bekreftet da Arne Andersen Lerrud møtte med protest samme dag som bevillingsseddelen var tinglest. Han hevdet at plassen var ryddet og bygd av faren Anders Andersen av [[Leksikon:Rå rot\|rå rot]] og at han dermed hadde førsteretten her. Han kom nok ingen vei, for Tosten Olsen ble her så lenge han levde.		Plassen var ikke ny, noe som ble bekreftet da Arne Andersen Lerrud møtte med protest samme dag som bevillingsseddelen var tinglest. Han hevdet at plassen var ryddet og bygd av faren Anders Andersen av [[Leksikon:Rå rot\|rå rot]] og at han dermed hadde førsteretten her. Han kom nok ingen vei, for Tosten Olsen ble her så lenge han levde.

	Tosten Olsens kone var Berte Olsdatter (omkring 1685–1766) fra Oppi under [[Odals Værk]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Fra et tidligere forhold hadde Berte sønnen Hans født 1719 , og her på Leiråsen fikk hun sammen med Torsten døtrene Marte i 1726 og Karen i 1729 som døde i ett-årsalderen.		Tosten Olsens kone var Berte Olsdatter (omkring 1685–1766) fra Oppi under [[Odals Værk]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Fra et tidligere forhold hadde Berte sønnen Hans født 1719, og her på Leiråsen fikk hun sammen med Torsten døtrene Marte i 1726 og Karen i 1729 som døde i ett-årsalderen.

	Mens Tosten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.		Mens Tosten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.
Linje 31:		Linje 31:
	Familien er på Leiråsen også ved folketellingen 1801. I tillegg til husmann Even og kona Anne bor fortsatt seks av de sju gjenlevende barna her. Evens ugifte søster Mari på 45 år har også tilhold på Leiråsen. Etter Even og Anne har deres etterkommere siden hatt plassen.		Familien er på Leiråsen også ved folketellingen 1801. I tillegg til husmann Even og kona Anne bor fortsatt seks av de sju gjenlevende barna her. Evens ugifte søster Mari på 45 år har også tilhold på Leiråsen. Etter Even og Anne har deres etterkommere siden hatt plassen.

	Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Han giftet seg 1814 med Olea Jakobsdatter (1794–1868) fra Lunder under ~~Hokåsen~~ i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (1834–1841).		Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Han giftet seg 1814 med Olea Jakobsdatter (1794–1868) fra [[Lunder (Kongsvinger gnr. 140/34)\|Lunder under Hokkåsen]] i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (1834–1841).

	Ved folketellingen 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826–1907) fra [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”''Føderaadskone''”.		Ved folketellingen 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826–1907) fra [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”''Føderaadskone''”.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Roverudbroen (Kongsvinger gnr.1/4)|» til «[[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)|»

2025-05-14T13:38:45Z

Teksterstatting – «[[Roverudbroen (Kongsvinger gnr.1/4)|» til «[[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 13:38
Linje 13:		Linje 13:
	[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, Tronsrud og Sæter nordre, og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.		[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, Tronsrud og Sæter nordre, og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.

	{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen (Kongsvinger gnr.1/4)\|Broen (Roverudbroen)]].		{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)\|Broen (Roverudbroen)]].
	[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).		[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
	\|}}		\|}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Roverudbroen under Rustad nordre|» til «[[Roverudbroen (Kongsvinger gnr.1/4)|»

2025-05-14T12:08:16Z

Teksterstatting – «[[Roverudbroen under Rustad nordre|» til «[[Roverudbroen (Kongsvinger gnr.1/4)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 12:08
Linje 13:		Linje 13:
	[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, Tronsrud og Sæter nordre, og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.		[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, Tronsrud og Sæter nordre, og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.

	{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen ~~under Rustad nordre~~\|Broen (Roverudbroen)]].		{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen (Kongsvinger gnr.1/4)\|Broen (Roverudbroen)]].
	[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).		[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
	\|}}		\|}}

Per tore på 22. apr. 2025 kl. 10:22

2025-04-22T10:22:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 10:22
Linje 13:		Linje 13:
	[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, Tronsrud og Sæter nordre, og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.		[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, Tronsrud og Sæter nordre, og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.

	{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja (~~Brandval vestside~~)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen under Rustad nordre\|Broen (Roverudbroen)]].		{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen under Rustad nordre\|Broen (Roverudbroen)]].
	[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).		[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
	\|}}		\|}}

Per tore på 10. jan. 2025 kl. 09:39

2025-01-10T09:39:49Z

Per tore på 3. nov. 2024 kl. 08:47

2024-11-03T08:47:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2024 kl. 08:47
Linje 17:		Linje 17:
	\|}}		\|}}

	I november 1731 ga eierne av Sæter nordre, bevilling til soldat Tosten Olsen til å bruke plassen Leiråsen i sin og konens levetid mot 1½ [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] i årlig avgift. Tosten var født i 1700 på Kjensmo under Ljøner i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og var sønn av Ole Mortensen og Marte Tostensdatter.		I november 1731 ga eierne av Sæter nordre, bevilling til soldat Tosten Olsen til å bruke plassen Leiråsen i sin og konens levetid mot 1½ [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] i årlig avgift. Tosten var født år 1700 på Kjensmo under Ljøner i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og var sønn av Ole Mortensen og Marte Tostensdatter.

	Plassen var ikke ny, noe som ble bekreftet da Arne Andersen Lerrud møtte med protest samme dag som bevillingsseddelen var tinglest. Han hevdet at plassen var ryddet og bygd av faren Anders Andersen av [[Leksikon:Rå rot\|rå rot]] og at han dermed hadde førsteretten her. Han kom nok ingen vei, for Tosten Olsen ble her så lenge han levde.		Plassen var ikke ny, noe som ble bekreftet da Arne Andersen Lerrud møtte med protest samme dag som bevillingsseddelen var tinglest. Han hevdet at plassen var ryddet og bygd av faren Anders Andersen av [[Leksikon:Rå rot\|rå rot]] og at han dermed hadde førsteretten her. Han kom nok ingen vei, for Tosten Olsen ble her så lenge han levde.
Linje 23:		Linje 23:
	Tosten Olsens kone var Berte Olsdatter (omkring 1685 – 1766) fra Oppi under [[Odals Værk]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Fra et tidligere forhold hadde Berte sønnen Hans født 1719 , og her på Leiråsen fikk hun sammen med Torsten døtrene Marte i 1726 og Karen i 1729 som døde i ett-årsalderen.		Tosten Olsens kone var Berte Olsdatter (omkring 1685 – 1766) fra Oppi under [[Odals Værk]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Fra et tidligere forhold hadde Berte sønnen Hans født 1719 , og her på Leiråsen fikk hun sammen med Torsten døtrene Marte i 1726 og Karen i 1729 som døde i ett-årsalderen.

	Mens ~~Torsten~~ og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde i 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.		Mens Tosten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.

	Etter Torsten Olsens død i 1773, var Peder Olsen (1727 – 1807) fra Nevjen i Eidskog og Marte Syversdatter (1721 – 1773) fra Nyhus i Leiråsen en kort periode og fikk sønnen Ole her i 1755. Familien flyttet senere til [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan]].		Etter Torsten Olsens død i 1773, var Peder Olsen (1727 – 1807) fra Nevjen i Eidskog og Marte Syversdatter (1721 – 1773) fra Nyhus i Leiråsen en kort periode og fikk sønnen Ole her i 1755. Familien flyttet senere til [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan]].
Linje 29:		Linje 29:
	Etter dem kom brandvalittene Even Eriksen (1746 – 1831) og Anne Kristensdatter (1747 – 1832) hit. De hadde tidligere vært på Gjølstad i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l hvor de fikk Ragnhild i 1766 og Kristen i 1778 som døde ung. Etter å ha kommet til Leiråsen ble det flere barn: Erik i 1780, Kristen i 1782, Ingeborg (1785 – 1786), Torsten i 1788, Anne i 1792, Eli i 1794 og Inger (1797 – 1805).		Etter dem kom brandvalittene Even Eriksen (1746 – 1831) og Anne Kristensdatter (1747 – 1832) hit. De hadde tidligere vært på Gjølstad i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l hvor de fikk Ragnhild i 1766 og Kristen i 1778 som døde ung. Etter å ha kommet til Leiråsen ble det flere barn: Erik i 1780, Kristen i 1782, Ingeborg (1785 – 1786), Torsten i 1788, Anne i 1792, Eli i 1794 og Inger (1797 – 1805).

	Familien er på Leiråsen også ved folketellingen i 1801. I tillegg til husmann Even og kona Anne bor fortsatt seks av de sju gjenlevende barna her. Evens ugifte søster Mari på 45 år har også tilhold på Leiråsen. Etter Even og Anne har deres etterkommere siden hatt plassen.		Familien er på Leiråsen også ved folketellingen 1801. I tillegg til husmann Even og kona Anne bor fortsatt seks av de sju gjenlevende barna her. Evens ugifte søster Mari på 45 år har også tilhold på Leiråsen. Etter Even og Anne har deres etterkommere siden hatt plassen.

	Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Han giftet seg i 1814 med Olea Jakobsdatter (1794 – 1868) fra Lunder under Hokåsen i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (1834 – 1841).		Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Han giftet seg 1814 med Olea Jakobsdatter (1794 – 1868) fra Lunder under Hokåsen i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (1834 – 1841).

	I 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826 – 1907) fra [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”Føderaadskone”.		Ved folketellingen 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826 – 1907) fra [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”Føderaadskone”.

	Fra omkring 1850 ble det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen og den nye som senere ble matrikulert som [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leråsen gnr. 56/17]].		Fra omkring 1850 ble det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen og den nye som senere ble matrikulert som [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leråsen gnr. 56/17]].
Linje 43:		Linje 43:
	Faren Berger Olsen var fortsatt bruker av plassen i 1875 og hadde da 2 kyr, 5 sauer og 1 gris, og sådde 2 skjepper bygg, 2 tønner havre og litt grasfrø og satte 2½ tønner poteter.		Faren Berger Olsen var fortsatt bruker av plassen i 1875 og hadde da 2 kyr, 5 sauer og 1 gris, og sådde 2 skjepper bygg, 2 tønner havre og litt grasfrø og satte 2½ tønner poteter.

	Martea døde i 1898, og i 1900 er Berger er fortsatt hovedforsørger, mens sønnen Bernt (1871 – 1938) ”Svarer husmandspligt i gaarden”. Bernt giftet seg i 1907 med Anne Toresdatter (1869 – 1910) fra Støen i [[Tolga kommune\|Tolga]]. Samme året døde faren Berge, og i 1908 fikk Anne og Bernt sønnen Bjarne Manuel som ble enebarn.		Martea døde 1898, og i 1900 er Berger er fortsatt hovedforsørger, mens sønnen Bernt (1871 – 1938) ”Svarer husmandspligt i gaarden”. Bernt giftet seg 1907 med Anne Toresdatter (1869 – 1910) fra Støen i [[Tolga kommune\|Tolga]]. Samme året døde faren Berge, og i 1908 fikk Anne og Bernt sønnen Bjarne Manuel som ble enebarn.

	Ved folketellingen i 1920 er Bernt enkemann og sysselsatt hos And. og Kiær & Co som landbruksarbeider med "Drift av husmannsplass" som bierverv. Sammen med han og 12 år gamle Bjarne bor Bernts søster Marie og stedatteren Inger Gertine Nyberget 30 år fra Tolga.		Ved folketellingen 1920 er Bernt enkemann og sysselsatt hos And. og Kiær & Co som landbruksarbeider med "Drift av husmannsplass" som bierverv. Sammen med han og 12 år gamle Bjarne bor Bernts søster Marie og stedatteren Inger Gertine Nyberget 30 år fra Tolga.

	Bjarne overtok etter sin far, og i 1937 kjøpe han Leiråsen av Kiær & Co. og er fortsatt eier i 1950:		Bjarne overtok etter sin far, og i 1937 kjøpe han Leiråsen av Kiær & Co. og er fortsatt eier tretten år senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|56/25		\|56/25
Linje 59:		Linje 59:
	\|Bjarne Bergersen		\|Bjarne Bergersen
	\|}		\|}
	Bjarne Berntsen Leeraasen ble den femte generasjon av slekten som var brukere av plassen. Han giftet seg i 1941 med Valborg Bertea Ødegaard født 1914 fra Åbogen i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og fikk barna Bjørn Ingar født i 1942, Odd Gulbrand i 1943, Anne Marie i 1944 og Liv Randi (1945 – 1948). Barna ble født på Leiråsen og brukte Bergersen som familienavn. Bjarne døde i 1988 og Valborg Beate i 1990.		Bjarne Berntsen Leeraasen ble den femte generasjon av slekten som var brukere av plassen. Han giftet seg i 1941 med Valborg Bertea Ødegaard født 1914 fra Åbogen i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og fikk barna Bjørn Ingar født i 1942, Odd Gulbrand i 1943, Anne Marie i 1944 og Liv Randi (1945 – 1948). Barna ble født på Leiråsen og brukte Bergersen som familienavn. Bjarne døde 1988 og Valborg Beate i 1990.
			==Se også==
			*Leiråsen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335021.30&lat=6682186.97&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682186.966218929&markerLon=335021.30003679986&p=searchOptionsPanel&sok=Leir%C3%A5sen Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur ==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 457. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=460}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 457. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=460}}
Linje 73:		Linje 75:
	*{{Folketelling\|pf01073714002078\|Bernt Bergersen Leiåsen, Leiråsen (husmpl)\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002078\|Bernt Bergersen Leiåsen, Leiråsen (husmpl)\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360754 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 363.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360754 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 363.]
	*Leiråsen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335021.30&lat=6682186.97&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682186.966218929&markerLon=335021.30003679986&p=searchOptionsPanel&sok=Leir%C3%A5sen Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

2024-09-20T07:49:34Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 07:49
Linje 37:		Linje 37:
	Fra omkring 1850 ble det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen og den nye som senere ble matrikulert som [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leråsen gnr. 56/17]].		Fra omkring 1850 ble det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen og den nye som senere ble matrikulert som [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leråsen gnr. 56/17]].

	Berger og hans familie har i 1865 3 kyr og 5 sauer, sådd 1 [[~~Leksikon:Skjeppe~~\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe havre, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 2 tønner havre og satt 2½ tønner poteter.		Berger og hans familie har i 1865 3 kyr og 5 sauer, sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe havre, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 2 tønner havre og satt 2½ tønner poteter.

	I 1867 får Martea og Berger sønnene Ole og Bernt i henholdsvis 1867 og 1871. Ole skulle senere utvandre til Amerika noe også søstrene Olivia og Berntine valgte å gjøre, mens Bernt var den av barna som skulle overta som husmann i Leiråsen.		I 1867 får Martea og Berger sønnene Ole og Bernt i henholdsvis 1867 og 1871. Ole skulle senere utvandre til Amerika noe også søstrene Olivia og Berntine valgte å gjøre, mens Bernt var den av barna som skulle overta som husmann i Leiråsen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 20:49
Linje 25:		Linje 25:
	Mens Tosten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.		Mens Tosten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.

	Etter Torsten Olsens død i 1773, var Peder Olsen (1727–1807) fra Nevjen i Eidskog og Marte Syversdatter (1721–1773) fra Nyhus i Leiråsen en kort periode og fikk sønnen Ole her i 1755. Familien flyttet senere til [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan]].		Etter Torsten Olsens død i 1773, var Peder Olsen (1727–1807) fra Nevjen i Eidskog og Marte Syversdatter (1721–1773) fra Nyhus i Leiråsen en kort periode og fikk sønnen Ole her i 1755. Familien flyttet senere til [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan under Søndre Sæter]].

	Etter dem kom brandvalittene Even Eriksen (1746–1831) og Anne Kristensdatter (1747–1832) hit. De hadde tidligere vært på Gjølstad i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l hvor de fikk Ragnhild i 1766 og Kristen i 1778 som døde ung. Etter å ha kommet til Leiråsen ble det flere barn: Erik i 1780, Kristen i 1782, Ingeborg (1785–1786), Torsten i 1788, Anne i 1792, Eli i 1794 og Inger (1797–1805).		Etter dem kom brandvalittene Even Eriksen (1746–1831) og Anne Kristensdatter (1747–1832) hit. De hadde tidligere vært på Gjølstad i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l hvor de fikk Ragnhild i 1766 og Kristen i 1778 som døde ung. Etter å ha kommet til Leiråsen ble det flere barn: Erik i 1780, Kristen i 1782, Ingeborg (1785–1786), Torsten i 1788, Anne i 1792, Eli i 1794 og Inger (1797–1805).
Linje 33:		Linje 33:
	Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Han giftet seg 1814 med Olea Jakobsdatter (1794–1868) fra [[Lunder (Kongsvinger gnr. 140/34)\|Lunder under Hokkåsen]] i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (1834–1841).		Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Han giftet seg 1814 med Olea Jakobsdatter (1794–1868) fra [[Lunder (Kongsvinger gnr. 140/34)\|Lunder under Hokkåsen]] i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (1834–1841).

	Ved folketellingen 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826–1907) fra [[Sæterenga under Sæter ~~nordre~~\|Sæterenga]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”''Føderaadskone''”.		Ved folketellingen 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826–1907) fra [[Sæterenga under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Sæterenga under Nordre Sæter]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”''Føderaadskone''”.

	Fra omkring 1850 ble det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen og den nye som senere ble matrikulert som [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leråsen gnr. 56/17]].		Fra omkring 1850 ble det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen og den nye som senere ble matrikulert som [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leråsen gnr. 56/17]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 10:46
Linje 11:		Linje 11:
	\|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1956.jpg\|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/25 midt i bildet med [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen gnr. 56/17]] bak til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}}}		\|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1956.jpg\|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/25 midt i bildet med [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leiråsen gnr. 56/17]] bak til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}}}

	[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, Tronsrud og Sæter ~~nordre~~, og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.		[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, [[Tronsrud (Kongsvinger gnr. 55)\|Tronsrud]] og [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]], og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.

	{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)\|Broen (Roverudbroen)]].		{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)\|Bentstuen]] og [[Greja under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)\|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)\|Broen (Roverudbroen)]].
Linje 17:		Linje 17:
	\|}}		\|}}

	I november 1731 ga eierne av Sæter ~~nordre~~, bevilling til soldat Tosten Olsen til å bruke plassen Leiråsen i sin og konens levetid mot 1½ [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] i årlig avgift. Tosten var født år 1700 på Kjensmo under Ljøner i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og var sønn av Ole Mortensen og Marte Tostensdatter.		I november 1731 ga eierne av Nordre Sæter, bevilling til soldat Tosten Olsen til å bruke plassen Leiråsen i sin og konens levetid mot 1½ [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]] i årlig avgift. Tosten var født år 1700 på Kjensmo under Ljøner i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og var sønn av Ole Mortensen og Marte Tostensdatter.

	Plassen var ikke ny, noe som ble bekreftet da Arne Andersen Lerrud møtte med protest samme dag som bevillingsseddelen var tinglest. Han hevdet at plassen var ryddet og bygd av faren Anders Andersen av [[Leksikon:Rå rot\|rå rot]] og at han dermed hadde førsteretten her. Han kom nok ingen vei, for Tosten Olsen ble her så lenge han levde.		Plassen var ikke ny, noe som ble bekreftet da Arne Andersen Lerrud møtte med protest samme dag som bevillingsseddelen var tinglest. Han hevdet at plassen var ryddet og bygd av faren Anders Andersen av [[Leksikon:Rå rot\|rå rot]] og at han dermed hadde førsteretten her. Han kom nok ingen vei, for Tosten Olsen ble her så lenge han levde.

	Tosten Olsens kone var Berte Olsdatter (omkring 1685–1766) fra Oppi under [[Odals Værk]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Fra et tidligere forhold hadde Berte sønnen Hans født 1719 , og her på Leiråsen fikk hun sammen med Torsten døtrene Marte i 1726 og Karen i 1729 som døde i ett-årsalderen.		Tosten Olsens kone var Berte Olsdatter (omkring 1685–1766) fra Oppi under [[Odals Værk]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Fra et tidligere forhold hadde Berte sønnen Hans født 1719, og her på Leiråsen fikk hun sammen med Torsten døtrene Marte i 1726 og Karen i 1729 som døde i ett-årsalderen.

	Mens Tosten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.		Mens Tosten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.
Linje 31:		Linje 31:
	Familien er på Leiråsen også ved folketellingen 1801. I tillegg til husmann Even og kona Anne bor fortsatt seks av de sju gjenlevende barna her. Evens ugifte søster Mari på 45 år har også tilhold på Leiråsen. Etter Even og Anne har deres etterkommere siden hatt plassen.		Familien er på Leiråsen også ved folketellingen 1801. I tillegg til husmann Even og kona Anne bor fortsatt seks av de sju gjenlevende barna her. Evens ugifte søster Mari på 45 år har også tilhold på Leiråsen. Etter Even og Anne har deres etterkommere siden hatt plassen.

	Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Han giftet seg 1814 med Olea Jakobsdatter (1794–1868) fra Lunder under ~~Hokåsen~~ i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (1834–1841).		Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Han giftet seg 1814 med Olea Jakobsdatter (1794–1868) fra [[Lunder (Kongsvinger gnr. 140/34)\|Lunder under Hokkåsen]] i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (1834–1841).

	Ved folketellingen 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826–1907) fra [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”''Føderaadskone''”.		Ved folketellingen 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826–1907) fra [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”''Føderaadskone''”.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 09:39
Linje 21:		Linje 21:
	Plassen var ikke ny, noe som ble bekreftet da Arne Andersen Lerrud møtte med protest samme dag som bevillingsseddelen var tinglest. Han hevdet at plassen var ryddet og bygd av faren Anders Andersen av [[Leksikon:Rå rot\|rå rot]] og at han dermed hadde førsteretten her. Han kom nok ingen vei, for Tosten Olsen ble her så lenge han levde.		Plassen var ikke ny, noe som ble bekreftet da Arne Andersen Lerrud møtte med protest samme dag som bevillingsseddelen var tinglest. Han hevdet at plassen var ryddet og bygd av faren Anders Andersen av [[Leksikon:Rå rot\|rå rot]] og at han dermed hadde førsteretten her. Han kom nok ingen vei, for Tosten Olsen ble her så lenge han levde.

	Tosten Olsens kone var Berte Olsdatter (omkring ~~1685 – 1766~~) fra Oppi under [[Odals Værk]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Fra et tidligere forhold hadde Berte sønnen Hans født 1719 , og her på Leiråsen fikk hun sammen med Torsten døtrene Marte i 1726 og Karen i 1729 som døde i ett-årsalderen.		Tosten Olsens kone var Berte Olsdatter (omkring 1685–1766) fra Oppi under [[Odals Værk]] i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Fra et tidligere forhold hadde Berte sønnen Hans født 1719 , og her på Leiråsen fikk hun sammen med Torsten døtrene Marte i 1726 og Karen i 1729 som døde i ett-årsalderen.

	Mens Tosten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.		Mens Tosten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.

	Etter Torsten Olsens død i 1773, var Peder Olsen (~~1727 – 1807~~) fra Nevjen i Eidskog og Marte Syversdatter (~~1721 – 1773~~) fra Nyhus i Leiråsen en kort periode og fikk sønnen Ole her i 1755. Familien flyttet senere til [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan]].		Etter Torsten Olsens død i 1773, var Peder Olsen (1727–1807) fra Nevjen i Eidskog og Marte Syversdatter (1721–1773) fra Nyhus i Leiråsen en kort periode og fikk sønnen Ole her i 1755. Familien flyttet senere til [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)\|Trettbråtan]].

	Etter dem kom brandvalittene Even Eriksen (~~1746 – 1831~~) og Anne Kristensdatter (~~1747 – 1832~~) hit. De hadde tidligere vært på Gjølstad i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l hvor de fikk Ragnhild i 1766 og Kristen i 1778 som døde ung. Etter å ha kommet til Leiråsen ble det flere barn: Erik i 1780, Kristen i 1782, Ingeborg (~~1785 – 1786~~), Torsten i 1788, Anne i 1792, Eli i 1794 og Inger (~~1797 – 1805~~).		Etter dem kom brandvalittene Even Eriksen (1746–1831) og Anne Kristensdatter (1747–1832) hit. De hadde tidligere vært på Gjølstad i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l hvor de fikk Ragnhild i 1766 og Kristen i 1778 som døde ung. Etter å ha kommet til Leiråsen ble det flere barn: Erik i 1780, Kristen i 1782, Ingeborg (1785–1786), Torsten i 1788, Anne i 1792, Eli i 1794 og Inger (1797–1805).

	Familien er på Leiråsen også ved folketellingen 1801. I tillegg til husmann Even og kona Anne bor fortsatt seks av de sju gjenlevende barna her. Evens ugifte søster Mari på 45 år har også tilhold på Leiråsen. Etter Even og Anne har deres etterkommere siden hatt plassen.		Familien er på Leiråsen også ved folketellingen 1801. I tillegg til husmann Even og kona Anne bor fortsatt seks av de sju gjenlevende barna her. Evens ugifte søster Mari på 45 år har også tilhold på Leiråsen. Etter Even og Anne har deres etterkommere siden hatt plassen.

	Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Han giftet seg 1814 med Olea Jakobsdatter (~~1794 – 1868~~) fra Lunder under Hokåsen i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (~~1834 – 1841~~).		Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter foreldrene. Han giftet seg 1814 med Olea Jakobsdatter (1794–1868) fra Lunder under Hokåsen i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (1834–1841).

	Ved folketellingen 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (~~1826 – 1907~~) fra [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ~~”Føderaadskone”~~.		Ved folketellingen 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826–1907) fra [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”''Føderaadskone''”.

	Fra omkring 1850 ble det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen og den nye som senere ble matrikulert som [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leråsen gnr. 56/17]].		Fra omkring 1850 ble det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen og den nye som senere ble matrikulert som [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)\|Leråsen gnr. 56/17]].
Linje 43:		Linje 43:
	Faren Berger Olsen var fortsatt bruker av plassen i 1875 og hadde da 2 kyr, 5 sauer og 1 gris, og sådde 2 skjepper bygg, 2 tønner havre og litt grasfrø og satte 2½ tønner poteter.		Faren Berger Olsen var fortsatt bruker av plassen i 1875 og hadde da 2 kyr, 5 sauer og 1 gris, og sådde 2 skjepper bygg, 2 tønner havre og litt grasfrø og satte 2½ tønner poteter.

	Martea døde 1898, og i 1900 er Berger er fortsatt hovedforsørger, mens sønnen Bernt (~~1871 – 1938~~) ~~”Svarer~~ husmandspligt i ~~gaarden”~~. Bernt giftet seg 1907 med Anne Toresdatter (~~1869 – 1910~~) fra Støen i [[Tolga kommune\|Tolga]]. Samme året døde faren Berge, og i 1908 fikk Anne og Bernt sønnen Bjarne Manuel som ble enebarn.		Martea døde 1898, og i 1900 er Berger er fortsatt hovedforsørger, mens sønnen Bernt (1871–1938) ”''Svarer husmandspligt i gaarden''”. Bernt giftet seg 1907 med Anne Toresdatter (1869–1910) fra Støen i [[Tolga kommune\|Tolga]]. Samme året døde faren Berge, og i 1908 fikk Anne og Bernt sønnen Bjarne Manuel som ble enebarn.

	Ved folketellingen 1920 er Bernt enkemann og sysselsatt hos And. og Kiær & Co som landbruksarbeider med "Drift av husmannsplass" som bierverv. Sammen med han og 12 år gamle Bjarne bor Bernts søster Marie og stedatteren Inger Gertine Nyberget 30 år fra Tolga.		Ved folketellingen 1920 er Bernt enkemann og sysselsatt hos And. og Kiær & Co som landbruksarbeider med "''Drift av husmannsplass''" som bierverv. Sammen med han og tolv år gamle Bjarne bor Bernts søster Marie og stedatteren Inger Gertine Nyberget 30 år fra Tolga.

	Bjarne overtok etter sin far, og i 1937 kjøpe han Leiråsen av Kiær & Co. og er fortsatt eier tretten år senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:		Bjarne overtok etter sin far, og i 1937 kjøpe han Leiråsen av Kiær & Co. og er fortsatt eier tretten år senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:
Linje 59:		Linje 59:
	\|Bjarne Bergersen		\|Bjarne Bergersen
	\|}		\|}
	Bjarne Berntsen Leeraasen ble den femte generasjon av slekten som var brukere av plassen. Han giftet seg i 1941 med Valborg Bertea Ødegaard født 1914 fra Åbogen i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og fikk barna Bjørn Ingar født i 1942, Odd Gulbrand i 1943, Anne Marie i 1944 og Liv Randi (~~1945 – 1948~~). Barna ble født på Leiråsen og brukte Bergersen som familienavn. Bjarne døde 1988 og Valborg Beate i 1990.		Bjarne Berntsen Leeraasen ble den femte generasjon av slekten som var brukere av plassen. Han giftet seg i 1941 med Valborg Bertea Ødegaard født 1914 fra Åbogen i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og fikk barna Bjørn Ingar født i 1942, Odd Gulbrand i 1943, Anne Marie i 1944 og Liv Randi (1945–1948). Barna ble født på Leiråsen og brukte Bergersen som familienavn. Bjarne døde 1988 og Valborg Beate i 1990.
	==Se også==		==Se også==
	*Leiråsen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335021.30&lat=6682186.97&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682186.966218929&markerLon=335021.30003679986&p=searchOptionsPanel&sok=Leir%C3%A5sen Norgeskart]		*Leiråsen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335021.30&lat=6682186.97&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682186.966218929&markerLon=335021.30003679986&p=searchOptionsPanel&sok=Leir%C3%A5sen Norgeskart]