Leirsund (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:32:15Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:32
Linje 51:		Linje 51:
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Artiklene [[Leirsund stasjon]] og [[Sundstedet Leirsund]].		*Artiklene [[Leirsund stasjon]] og [[Sundstedet Leirsund]].
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:59Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 34:		Linje 34:
	Gården var «ringe» på åker og eng, og i vårflommen og i store nedbørsperioder lå jordene under vann. Det var sundtollen som ga inntekter.		Gården var «ringe» på åker og eng, og i vårflommen og i store nedbørsperioder lå jordene under vann. Det var sundtollen som ga inntekter.

	Fra slutten av 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 214-220.		Fra slutten av 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 214-220.

	I 1777 ble det bygd bru over Leira, og den ble det mye strid om fordi den lå der fergestedet var. Den hindret trafikken, og dermed gikk fergepenger tapt. Om dette kan en lese i artikkelen [[Sundstedet Leirsund]].		I 1777 ble det bygd bru over Leira, og den ble det mye strid om fordi den lå der fergestedet var. Den hindret trafikken, og dermed gikk fergepenger tapt. Om dette kan en lese i artikkelen [[Sundstedet Leirsund]].
Linje 49:		Linje 49:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Artiklene [[Leirsund stasjon]] og [[Sundstedet Leirsund]].		*Artiklene [[Leirsund stasjon]] og [[Sundstedet Leirsund]].

Cnyborg: Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

2024-02-07T09:23:34Z

Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 09:23
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus fylke\|Akershus]]
	\| gnr = 15		\| gnr = 15
	\| bnr =		\| bnr =

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-02T07:10:25Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 07:10
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Leirsund]]		\| sted = [[Leirsund]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 15		\| gnr = 15
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}
	{{thumb\|Leirsund gård.jpg\|Leirsund gård\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|Leirsund gård.jpg\|Leirsund gård\|Ukjent/MiA}}
	'''[[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]]''' (gårdsnummer 15) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]]''' (gårdsnummer 15) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:46:12Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:46
Linje 52:		Linje 52:
	*Artiklene [[Leirsund stasjon]] og [[Sundstedet Leirsund]].		*Artiklene [[Leirsund stasjon]] og [[Sundstedet Leirsund]].

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Nils Steinar Våge: Korr

2019-06-18T05:36:36Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2019 kl. 05:36
Linje 36:		Linje 36:
	Fra slutten av 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 214-220.		Fra slutten av 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 214-220.

	I 1777 ble det bygd bru over ~~leira~~, og den ble det mye strid om fordi den lå der fergestedet var. Den hindret trafikken, og dermed gikk fergepenger tapt. Om dette kan en lese i artikkelen [[Sundstedet Leirsund]].		I 1777 ble det bygd bru over Leira, og den ble det mye strid om fordi den lå der fergestedet var. Den hindret trafikken, og dermed gikk fergepenger tapt. Om dette kan en lese i artikkelen [[Sundstedet Leirsund]].

	Leirsund var selveiergods i 1802. Gården manglet utmark.		Leirsund var selveiergods i 1802. Gården manglet utmark.

Nils Steinar Våge: Korr

2019-05-09T09:34:07Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2019 kl. 09:34
Linje 25:		Linje 25:

	==Navnet==		==Navnet==
	Gården har navnet sitt etter elva [[Leira (~~Skedsmo~~)\|Leira]]. Her lå [[Sundstedet Leirsund]] som gården hadde rettigheter til. Navnet ble skrevet Lersund i en rettssak 1557, Leersund i manntallet 1664 og i matrikkelforarbeidet 1723.		Gården har navnet sitt etter elva [[Leira (elv)\|Leira]]. Her lå [[Sundstedet Leirsund]] som gården hadde rettigheter til. Navnet ble skrevet Lersund i en rettssak 1557, Leersund i manntallet 1664 og i matrikkelforarbeidet 1723.

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==

Nils Steinar Våge på 13. nov. 2018 kl. 11:03

2018-11-13T11:03:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 11:03
Linje 43:		Linje 43:

	Et stoppested på [[Hovedbanen]] ble anlagt i [[1859]], og i [[1865]] ble den første stasjonsbygningen oppført. Se artikkelen [[Leirsund stasjon]].		Et stoppested på [[Hovedbanen]] ble anlagt i [[1859]], og i [[1865]] ble den første stasjonsbygningen oppført. Se artikkelen [[Leirsund stasjon]].

			==Se også==
			*[[Leirsund]]
			*[[Sundstedet Leirsund]]

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2018-07-19T12:01:28Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2018 kl. 12:01
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			{{thumb\|Leirsund gård.jpg\|Leirsund gård\|Ukjent/MiA}}
	'''[[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]]''' (gårdsnummer 15) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].		'''[[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]]''' (gårdsnummer 15) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

Nils Steinar Våge: Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Leirsund | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = 1557...

2018-05-22T11:31:38Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Leirsund | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = 1557...

Ny side

{{Infoboks gard
| målform =
| bgfarge =
| navn = [[Leirsund (Skedsmo)|Leirsund]]
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt = 1557
| ryddet =
| utskilt =
| sted = [[Leirsund]]
| sokn =
| kommune = [[Skedsmo]]
| fylke = [[Akershus fylke]]
| gnr = 15
| bnr =
| areal =
| bruk =
| type = Matrikkelgard
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Leirsund (Skedsmo)|Leirsund]]''' (gårdsnummer 15) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

==Navnet==
Gården har navnet sitt etter elva [[Leira (Skedsmo)|Leira]]. Her lå [[Sundstedet Leirsund]] som gården hadde rettigheter til. Navnet ble skrevet Lersund i en rettssak 1557, Leersund i manntallet 1664 og i matrikkelforarbeidet 1723.

==Fra gårdshistorien==
Leirsund var en rydningsgård.

Den gamle [[Trondheimsveien]] fra [[Oslo]] til [[Opplandene]] og [[Trondheim]] gikk ved gården, og reisende måtte fraktes over elva. Sundmannen bodde i sundstua ved sundet, og han hadde rettighetene til fergedriften. Den første sundmannen, Oluf Sundmann, nevnes i en rettssak i 1594. På gården var det gjestgiveri med skjenkerettigheter. Ifølge matrikkelen 1666 eide Kongen Leirsund med sundstedet. Om sundstedet kan en lese i artikkelen [[Sundstedet Leirsund]].

Gården var «ringe» på åker og eng, og i vårflommen og i store nedbørsperioder lå jordene under vann. Det var sundtollen som ga inntekter.

Fra slutten av 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 214-220.

I 1777 ble det bygd bru over leira, og den ble det mye strid om fordi den lå der fergestedet var. Den hindret trafikken, og dermed gikk fergepenger tapt. Om dette kan en lese i artikkelen [[Sundstedet Leirsund]].

Leirsund var selveiergods i 1802. Gården manglet utmark.

I 1918 hadde gården 150 mål innmark, og bonden fødde tre hester, 17 kyr, sju ungfe, tre griser og 15 høner.

Et stoppested på [[Hovedbanen]] ble anlagt i [[1859]], og i [[1865]] ble den første stasjonsbygningen oppført. Se artikkelen [[Leirsund stasjon]].

==Kilder og litteratur==
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Artiklene [[Leirsund stasjon]] og [[Sundstedet Leirsund]].

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Garder]]