Leksikon:Åre - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:18:13Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:18
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Ildsteder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ildsteder\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:i» til «[[Kategori:I»

2023-11-26T01:04:12Z

Teksterstatting – «[[Kategori:i» til «[[Kategori:I»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 01:04
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~ildsteder~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ildsteder\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-24T12:48:59Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 12:48
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[~~kategori~~:ildsteder\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:ildsteder\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:31:58Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Åre''' eller ''are'', {{m.}} ([[norrønt]] ''árinn'', ''arinn'', {{m.}}), ildsted som besto av en ramme av stein eller steinheller, i enkelte distrikter med en treramme (åregrime) på utsiden. Åren var fylt med jord og (små)stein. Den var plassert på golvet, som regel nær midten av rommet. På den ene siden som vendte mot døra var det reist en steinhelle til vern mot trekken (kalt ''blekkstein'', ''broddstein'', ''århelle/-hylle'', ''årestein''). Fra veggen sto en svingbar bjelke ut over åren. I [[Agder]] og [[Telemark]] ble denne bjelken kalt ''gjelgja'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', ''gøya'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' e.l. Gøya bar en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.) som grytene ble hengt i. På å. ble det som regel gjort opp varme to ganger i døgnet, morgen og kveld. Åren var uten røykgang; se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''.		'''Åre''' eller ''are'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'' ([[norrønt]] ''árinn'', ''arinn'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]''), ildsted som besto av en ramme av stein eller steinheller, i enkelte distrikter med en treramme (åregrime) på utsiden. Åren var fylt med jord og (små)stein. Den var plassert på golvet, som regel nær midten av rommet. På den ene siden som vendte mot døra var det reist en steinhelle til vern mot trekken (kalt ''blekkstein'', ''broddstein'', ''århelle/-hylle'', ''årestein''). Fra veggen sto en svingbar bjelke ut over åren. I [[Agder]] og [[Telemark]] ble denne bjelken kalt ''gjelgja'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', ''gøya'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' e.l. Gøya bar en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.) som grytene ble hengt i. På å. ble det som regel gjort opp varme to ganger i døgnet, morgen og kveld. Åren var uten røykgang; se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''.

	Åre var den vanlige ildsted-typen i bolighus over det meste av landet i middelalderen (jf. likevel ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]''), og i enkelte distrikter var årestua i bruk langt inn i nyere tid. Det gjaldt særlig indre Agder ([[Setesdalen]]) og en del Vestlands-bygder. På [[seter\|setre]], i [[eldhus]], [[koie]]r o.l. bruktes åre også i andre deler av landet like til nyeste tid. {{sign\|H.W.}}		Åre var den vanlige ildsted-typen i bolighus over det meste av landet i middelalderen (jf. likevel ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]''), og i enkelte distrikter var årestua i bruk langt inn i nyere tid. Det gjaldt særlig indre Agder ([[Setesdalen]]) og en del Vestlands-bygder. På [[seter\|setre]], i [[eldhus]], [[koie]]r o.l. bruktes åre også i andre deler av landet like til nyeste tid. {{sign\|H.W.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T15:23:45Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Åre''' eller ''are'', {{m.}} ([[norrønt]] ''árinn'', ''arinn'', {{m.}}), ildsted som besto av en ramme av stein eller steinheller, i enkelte distrikter med en treramme (åregrime) på utsiden. Åren var fylt med jord og (små)stein. Den var plassert på golvet, som regel nær midten av rommet. På den ene siden som vendte mot døra var det reist en steinhelle til vern mot trekken (kalt ''blekkstein'', ''broddstein'', ''århelle/-hylle'', ''årestein''). Fra veggen sto en svingbar bjelke ut over åren. I [[Agder]] og [[Telemark]] ble denne bjelken kalt ''gjelgja'', {{f.}}, ''gøya'', {{f.}} e.l. Gøya bar en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.) som grytene ble hengt i. På å. ble det som regel gjort opp varme to ganger i døgnet, morgen og kveld. Åren var uten røykgang; se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''.		'''Åre''' eller ''are'', {{m.}} ([[norrønt]] ''árinn'', ''arinn'', {{m.}}), ildsted som besto av en ramme av stein eller steinheller, i enkelte distrikter med en treramme (åregrime) på utsiden. Åren var fylt med jord og (små)stein. Den var plassert på golvet, som regel nær midten av rommet. På den ene siden som vendte mot døra var det reist en steinhelle til vern mot trekken (kalt ''blekkstein'', ''broddstein'', ''århelle/-hylle'', ''årestein''). Fra veggen sto en svingbar bjelke ut over åren. I [[Agder]] og [[Telemark]] ble denne bjelken kalt ''gjelgja'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', ''gøya'', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' e.l. Gøya bar en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.) som grytene ble hengt i. På å. ble det som regel gjort opp varme to ganger i døgnet, morgen og kveld. Åren var uten røykgang; se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''.

	Åre var den vanlige ildsted-typen i bolighus over det meste av landet i middelalderen (jf. likevel ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]''), og i enkelte distrikter var årestua i bruk langt inn i nyere tid. Det gjaldt særlig indre Agder ([[Setesdalen]]) og en del Vestlands-bygder. På [[seter\|setre]], i [[eldhus]], [[koie]]r o.l. bruktes åre også i andre deler av landet like til nyeste tid. {{sign\|H.W.}}		Åre var den vanlige ildsted-typen i bolighus over det meste av landet i middelalderen (jf. likevel ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]''), og i enkelte distrikter var årestua i bruk langt inn i nyere tid. Det gjaldt særlig indre Agder ([[Setesdalen]]) og en del Vestlands-bygder. På [[seter\|setre]], i [[eldhus]], [[koie]]r o.l. bruktes åre også i andre deler av landet like til nyeste tid. {{sign\|H.W.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:26:29Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Åre''' eller ''are'', {{m.}} (~~{{gno.}}~~ ''árinn'', ''arinn'', {{m.}}), ildsted som besto av en ramme av stein eller steinheller, i enkelte distrikter med en treramme (åregrime) på utsiden. Åren var fylt med jord og (små)stein. Den var plassert på golvet, som regel nær midten av rommet. På den ene siden som vendte mot døra var det reist en steinhelle til vern mot trekken (kalt ''blekkstein'', ''broddstein'', ''århelle/-hylle'', ''årestein''). Fra veggen sto en svingbar bjelke ut over åren. I [[Agder]] og [[Telemark]] ble denne bjelken kalt ''gjelgja'', {{f.}}, ''gøya'', {{f.}} e.l. Gøya bar en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.) som grytene ble hengt i. På å. ble det som regel gjort opp varme to ganger i døgnet, morgen og kveld. Åren var uten røykgang; se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''.		'''Åre''' eller ''are'', {{m.}} ([[norrønt]] ''árinn'', ''arinn'', {{m.}}), ildsted som besto av en ramme av stein eller steinheller, i enkelte distrikter med en treramme (åregrime) på utsiden. Åren var fylt med jord og (små)stein. Den var plassert på golvet, som regel nær midten av rommet. På den ene siden som vendte mot døra var det reist en steinhelle til vern mot trekken (kalt ''blekkstein'', ''broddstein'', ''århelle/-hylle'', ''årestein''). Fra veggen sto en svingbar bjelke ut over åren. I [[Agder]] og [[Telemark]] ble denne bjelken kalt ''gjelgja'', {{f.}}, ''gøya'', {{f.}} e.l. Gøya bar en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.) som grytene ble hengt i. På å. ble det som regel gjort opp varme to ganger i døgnet, morgen og kveld. Åren var uten røykgang; se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''.

	Åre var den vanlige ildsted-typen i bolighus over det meste av landet i middelalderen (jf. likevel ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]''), og i enkelte distrikter var årestua i bruk langt inn i nyere tid. Det gjaldt særlig indre Agder ([[Setesdalen]]) og en del Vestlands-bygder. På [[seter\|setre]], i [[eldhus]], [[koie]]r o.l. bruktes åre også i andre deler av landet like til nyeste tid. {{sign\|H.W.}}		Åre var den vanlige ildsted-typen i bolighus over det meste av landet i middelalderen (jf. likevel ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]''), og i enkelte distrikter var årestua i bruk langt inn i nyere tid. Det gjaldt særlig indre Agder ([[Setesdalen]]) og en del Vestlands-bygder. På [[seter\|setre]], i [[eldhus]], [[koie]]r o.l. bruktes åre også i andre deler av landet like til nyeste tid. {{sign\|H.W.}}

Olve Utne på 11. aug. 2008 kl. 23:52

2008-08-11T23:52:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2008 kl. 23:52
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[kategori:ildsteder]]		[[kategori:ildsteder\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: oppslagsordet fullt ut

2008-07-28T16:43:15Z

oppslagsordet fullt ut

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 16:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Åre''' eller ''are'', {{m.}} ({{gno.}} ''árinn'', ''arinn'', {{m.}}), ildsted som besto av en ramme av stein eller steinheller, i enkelte distrikter med en treramme (~~å.grime~~) på utsiden. Å. var fylt med jord og (små)stein. Den var plassert på golvet, som regel nær midten av rommet. På den ene siden som vendte mot døra var det reist en steinhelle til vern mot trekken (kalt ''blekkstein'', ''broddstein'', ''århelle/-hylle'', ''~~å.stein~~''). Fra veggen sto en svingbar bjelke ut over å. I [[Agder]] og [[Telemark]] ble denne bjelken kalt ''gjelgja'', {{f.}}, ''gøya'', {{f.}} e.l. Gøya bar en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.) som grytene ble hengt i. På å. ble det som regel gjort opp varme to ganger i døgnet, morgen og kveld. Å. var uten røykgang; se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''.		'''Åre''' eller ''are'', {{m.}} ({{gno.}} ''árinn'', ''arinn'', {{m.}}), ildsted som besto av en ramme av stein eller steinheller, i enkelte distrikter med en treramme (åregrime) på utsiden. Åren var fylt med jord og (små)stein. Den var plassert på golvet, som regel nær midten av rommet. På den ene siden som vendte mot døra var det reist en steinhelle til vern mot trekken (kalt ''blekkstein'', ''broddstein'', ''århelle/-hylle'', ''årestein''). Fra veggen sto en svingbar bjelke ut over åren. I [[Agder]] og [[Telemark]] ble denne bjelken kalt ''gjelgja'', {{f.}}, ''gøya'', {{f.}} e.l. Gøya bar en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.) som grytene ble hengt i. På å. ble det som regel gjort opp varme to ganger i døgnet, morgen og kveld. Åren var uten røykgang; se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''.

	Å. var den vanlige ildsted-typen i bolighus over det meste av landet i middelalderen (jf. likevel ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]''), og i enkelte distrikter var ~~å.stua~~ i bruk langt inn i nyere tid. Det gjaldt særlig indre Agder ([[Setesdalen]]) og en del Vestlands-bygder. På [[seter\|setre]], i [[eldhus]], [[koie]]r o.l. bruktes å. også i andre deler av landet like til nyeste tid. {{sign\|H.W.}}		Åre var den vanlige ildsted-typen i bolighus over det meste av landet i middelalderen (jf. likevel ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]''), og i enkelte distrikter var årestua i bruk langt inn i nyere tid. Det gjaldt særlig indre Agder ([[Setesdalen]]) og en del Vestlands-bygder. På [[seter\|setre]], i [[eldhus]], [[koie]]r o.l. bruktes åre også i andre deler av landet like til nyeste tid. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[kategori:ildsteder]]		[[kategori:ildsteder]]

Olve Utne på 25. jul. 2008 kl. 16:43

2008-07-25T16:43:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 16:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Åre''' eller ''are'', {{m.}} ({{gno.}} ''árinn'', ''arinn'', {{m.}}), ildsted som besto av en ramme av stein eller steinheller, i enkelte distrikter med en treramme (å.grime) på utsiden. Å. var fylt med jord og (små)stein. Den var plassert på golvet, som regel nær midten av rommet. På den ene siden som vendte mot døra var det reist en steinhelle til vern mot trekken (kalt ''blekkstein'', ''broddstein'', ''århelle/-hylle'', ''å.stein''). Fra veggen sto en svingbar bjelke ut over å. I [[Agder]] og [[Telemark]] ble denne bjelken kalt ''gjelgja'', {{f.}}, ''gøya'', {{f.}} e.l. Gøya bar en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.) som grytene ble hengt i. På å. ble det som regel gjort opp varme to ganger i døgnet, morgen og kveld. Å. var uten røykgang; se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''.		'''Åre''' eller ''are'', {{m.}} ({{gno.}} ''árinn'', ''arinn'', {{m.}}), ildsted som besto av en ramme av stein eller steinheller, i enkelte distrikter med en treramme (å.grime) på utsiden. Å. var fylt med jord og (små)stein. Den var plassert på golvet, som regel nær midten av rommet. På den ene siden som vendte mot døra var det reist en steinhelle til vern mot trekken (kalt ''blekkstein'', ''broddstein'', ''århelle/-hylle'', ''å.stein''). Fra veggen sto en svingbar bjelke ut over å. I [[Agder]] og [[Telemark]] ble denne bjelken kalt ''gjelgja'', {{f.}}, ''gøya'', {{f.}} e.l. Gøya bar en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.) som grytene ble hengt i. På å. ble det som regel gjort opp varme to ganger i døgnet, morgen og kveld. Å. var uten røykgang; se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''.

	Å. var den vanlige ildsted-typen i bolighus over det meste av landet i middelalderen (jf. likevel ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]''), og i enkelte distrikter var å.stua i bruk langt inn i nyere tid. Det gjaldt særlig indre Agder ([[Setesdalen]]) og en del Vestlands-bygder. På setre, i eldhus, ~~koier~~ o.l. bruktes å. også i andre deler av landet like til nyeste tid. {{sign\|H.W.}}		Å. var den vanlige ildsted-typen i bolighus over det meste av landet i middelalderen (jf. likevel ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]''), og i enkelte distrikter var å.stua i bruk langt inn i nyere tid. Det gjaldt særlig indre Agder ([[Setesdalen]]) og en del Vestlands-bygder. På [[seter\|setre]], i [[eldhus]], [[koie]]r o.l. bruktes å. også i andre deler av landet like til nyeste tid. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[kategori:ildsteder]]		[[kategori:ildsteder]]

Olve Utne på 25. jul. 2008 kl. 16:41

2008-07-25T16:41:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''Åre''' eller are, {{m.}} ({{gno.}} ''árinn'', ''arinn'', {{m.}}), ildsted som besto av en ramme av stein eller steinheller, i enkelte distrikter med en treramme (å.grime) på utsiden. Å. var fylt med jord og (små)stein. Den var plassert på golvet, som regel nær midten av rommet. På den ene siden som vendte mot døra var det reist en steinhelle til vern mot trekken (kalt ''blekkstein'', ''broddstein'', ''århelle/-hylle'', ''å.stein''). Fra veggen sto en svingbar bjelke ut over å. I [[Agder]] og [[Telemark]] ble denne bjelken kalt ''gjelgja'', {{f.}}, ''gøya'', {{f.}} e.l. Gøya bar en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.) som grytene ble hengt i. På å. ble det som regel gjort opp varme to ganger i døgnet, morgen og kveld. Å. var uten røykgang; se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''.		'''Åre''' eller ''are'', {{m.}} ({{gno.}} ''árinn'', ''arinn'', {{m.}}), ildsted som besto av en ramme av stein eller steinheller, i enkelte distrikter med en treramme (å.grime) på utsiden. Å. var fylt med jord og (små)stein. Den var plassert på golvet, som regel nær midten av rommet. På den ene siden som vendte mot døra var det reist en steinhelle til vern mot trekken (kalt ''blekkstein'', ''broddstein'', ''århelle/-hylle'', ''å.stein''). Fra veggen sto en svingbar bjelke ut over å. I [[Agder]] og [[Telemark]] ble denne bjelken kalt ''gjelgja'', {{f.}}, ''gøya'', {{f.}} e.l. Gøya bar en ''[[Leksikon:skjerding\|skjerding]]'' (s.d.) som grytene ble hengt i. På å. ble det som regel gjort opp varme to ganger i døgnet, morgen og kveld. Å. var uten røykgang; se ''[[Leksikon:ljore\|ljore]]''.

	Å. var den vanlige ildsted-typen i bolighus over det meste av landet i middelalderen (jf. likevel ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]''), og i enkelte distrikter var å.stua i bruk langt inn i nyere tid. Det gjaldt særlig indre Agder ([[Setesdalen]]) og en del Vestlands-bygder. På setre, i eldhus, koier o.l. bruktes å. også i andre deler av landet like til nyeste tid. {{sign\|H.W.}}		Å. var den vanlige ildsted-typen i bolighus over det meste av landet i middelalderen (jf. likevel ''[[Leksikon:røykovn\|røykovn]]''), og i enkelte distrikter var å.stua i bruk langt inn i nyere tid. Det gjaldt særlig indre Agder ([[Setesdalen]]) og en del Vestlands-bygder. På setre, i eldhus, koier o.l. bruktes å. også i andre deler av landet like til nyeste tid. {{sign\|H.W.}}