Leksikon:Amt - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 18. mai 2026 kl. 08:21

2026-05-18T08:21:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2026 kl. 08:21
Linje 35:		Linje 35:

	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{F2}}		{{F1}}
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Amt\| ]]		[[Kategori:Amt\| ]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:03:51Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:03
Linje 36:		Linje 36:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{F2}}		{{F2}}
			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Amt\| ]]		[[Kategori:Amt\| ]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

2022-12-01T10:52:28Z

Teksterstatting – «{{ty.}}» til «tysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:52
Linje 2:		Linje 2:

	[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]		[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' (~~{{ty.}}~~, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ([[tysk]], embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]]. </onlyinclude>

Marthe Glad på 1. apr. 2020 kl. 15:22

2020-04-01T15:22:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 15:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Amt}}

	[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]		[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>

Ola Alsvik på 16. jan. 2020 kl. 09:59

2020-01-16T09:59:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 09:59
Linje 35:		Linje 35:
	{{F2}}		{{F2}}
	[[Kategori:Amt\| ]]		[[Kategori:Amt\| ]]
			{{Klasserommet}}

Olve Utne på 11. mai 2010 kl. 13:48

2010-05-11T13:48:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2010 kl. 13:48
Linje 33:		Linje 33:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{F2}}
	[[Kategori:Amt\| ]]		[[Kategori:Amt\| ]]

Olve Utne på 6. apr. 2010 kl. 17:46

2010-04-06T17:46:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2010 kl. 17:46
Linje 14:		Linje 14:
	Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trondhjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I [[1675]] ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nordmøre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under [[Bergen stift]]. Fogderiene i Finnmark, som i [[1671]] var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i [[1680]] under Bergenhus stiftamt da [[Vardøhus amt]] ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 5. januar dette år ble slått sammen med [[Nordlands amt]]. I [[1682]] ble det bestemt at fogderiene i Finnmark skulle legges under ''[[Leksikon:magistrat\|magistraten]]'' (s.d.) i Bergen.		Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trondhjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I [[1675]] ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nordmøre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under [[Bergen stift]]. Fogderiene i Finnmark, som i [[1671]] var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i [[1680]] under Bergenhus stiftamt da [[Vardøhus amt]] ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 5. januar dette år ble slått sammen med [[Nordlands amt]]. I [[1682]] ble det bestemt at fogderiene i Finnmark skulle legges under ''[[Leksikon:magistrat\|magistraten]]'' (s.d.) i Bergen.

	~~{{thumb\|~~A1.png\|Amt 1760.}}		[[image:A1.png\|thumb\|300px\|Amt 1760.]]
	'''II'''. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar [[1685]] (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november [[1691]], ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:		'''II'''. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar [[1685]] (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november [[1691]], ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:
	:1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene [[Heggen og Frøland fogderi\|Heggen og Frøland]], [[Røyken fogderi\|Røyken]], [[Lier fogderi\|Lier]] og [[Hurum fogderi\|Hurum]], [[Sandsvær og Numedal fogderi\|Sandsvær og Numedal]]. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av [[Gudbrandsdalen fogderi\|Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken fogderi]]er og det andre av fogderiene [[Ringerike fogderi\|Ringerike]], [[Hallingdal fogderi\|Hallingdal]], [[Eiker fogderi\|Eiker]] og [[Buskerud fogderi\|Buskerud]] (det vil si [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Sigdal]] og [[Modum]]). [[Buskerud amt\|Buskerud]] ble snart navn på hele dette amtet.		:1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene [[Heggen og Frøland fogderi\|Heggen og Frøland]], [[Røyken fogderi\|Røyken]], [[Lier fogderi\|Lier]] og [[Hurum fogderi\|Hurum]], [[Sandsvær og Numedal fogderi\|Sandsvær og Numedal]]. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av [[Gudbrandsdalen fogderi\|Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken fogderi]]er og det andre av fogderiene [[Ringerike fogderi\|Ringerike]], [[Hallingdal fogderi\|Hallingdal]], [[Eiker fogderi\|Eiker]] og [[Buskerud fogderi\|Buskerud]] (det vil si [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Sigdal]] og [[Modum]]). [[Buskerud amt\|Buskerud]] ble snart navn på hele dette amtet.
Linje 20:		Linje 20:
	:3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. [[Romsdalen og Nordmøre amt\|Romsdalen og Nordmøre]] derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet [[Nordlandene amt]]. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. [[Vardøhus]], som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.		:3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. [[Romsdalen og Nordmøre amt\|Romsdalen og Nordmøre]] derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet [[Nordlandene amt]]. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. [[Vardøhus]], som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.

	~~{{thumb\|B.png\|Amt og fogderier 1866.}}~~
	'''III'''. Noen ny landsomfattende amtsinndeling fant ikke sted i de følgende århundrer, men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra [[Christian V]].s tid:		'''III'''. Noen ny landsomfattende amtsinndeling fant ikke sted i de følgende århundrer, men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra [[Christian V]].s tid:
	:1) Når det gjelder Akershus stiftamt ble [[Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken]] en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I [[1757]] ble det såkalte [[Opplandenes amt]] (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget amt, som i [[1781]] ble spaltet i [[Kristians amt]] (senere Oppland fylke) og [[Hedemarken amt]]. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, mens Heggen og Frøland i [[1768]] ble overført til Smålenenes amt.		:1) Når det gjelder Akershus stiftamt ble [[Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken]] en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I [[1757]] ble det såkalte [[Opplandenes amt]] (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget amt, som i [[1781]] ble spaltet i [[Kristians amt]] (senere Oppland fylke) og [[Hedemarken amt]]. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, mens Heggen og Frøland i [[1768]] ble overført til Smålenenes amt.
Linje 28:		Linje 27:
	:5) Grevskapene ble i [[1821]] slått sammen til [[Jarlsberg og Larviks amt]].		:5) Grevskapene ble i [[1821]] slått sammen til [[Jarlsberg og Larviks amt]].

			[[image:B.png\|thumb\|300px\|Amt og fogderier 1866.]]
	Selv om det prinsipielle skillet mellom stiftamt og amt ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I [[1815]] ble således [[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstedene]] overført fra stiftamtmennenes til amtmennenes myndighet. Byene ble for øvrig ikke regnet som en del av amtene, selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, [[Leksikon:magistrat\|magistraten]], å betrakte som et amt i miniatyr, underlagt stiftamtmannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne amt. Det var mest på det kirkelige området at stiftamt fortsatt kom til å være et slags hovedamt. (Jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjon\|stiftsdireksjon]]''. Nærmere om forholdet stiftmt/amt, se ''[[Leksikon:Amtmann\|Amtmann]]''.)		Selv om det prinsipielle skillet mellom stiftamt og amt ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I [[1815]] ble således [[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstedene]] overført fra stiftamtmennenes til amtmennenes myndighet. Byene ble for øvrig ikke regnet som en del av amtene, selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, [[Leksikon:magistrat\|magistraten]], å betrakte som et amt i miniatyr, underlagt stiftamtmannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne amt. Det var mest på det kirkelige området at stiftamt fortsatt kom til å være et slags hovedamt. (Jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjon\|stiftsdireksjon]]''. Nærmere om forholdet stiftmt/amt, se ''[[Leksikon:Amtmann\|Amtmann]]''.)

Olve Utne på 6. apr. 2010 kl. 17:41

2010-04-06T17:41:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2010 kl. 17:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}		[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]
	'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen.		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>

	Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]].		<onlyinclude>Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]]. </onlyinclude>

	Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i ''[[Leksikon:len\|len]]'' (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere [[Borgarsysla]] på østsiden av Oslofjorden ([[Idd og Marker len\|Idd og Marker]], [[Skjeberg len\|Skjeberg]], [[Tune len\|Tune]], [[Åbygge len\|Åbygge]], [[Veme len\|Veme]], [[Vernekloster len\|Vernekloster]], [[Rakkestad len\|Rakkestad]] og [[Mossedal len\|Mossedal]]), som ble samlet under navnet [[Smålenenes amt]].		Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i ''[[Leksikon:len\|len]]'' (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere [[Borgarsysla]] på østsiden av Oslofjorden ([[Idd og Marker len\|Idd og Marker]], [[Skjeberg len\|Skjeberg]], [[Tune len\|Tune]], [[Åbygge len\|Åbygge]], [[Veme len\|Veme]], [[Vernekloster len\|Vernekloster]], [[Rakkestad len\|Rakkestad]] og [[Mossedal len\|Mossedal]]), som ble samlet under navnet [[Smålenenes amt]].

Olve Utne på 6. apr. 2010 kl. 17:38

2010-04-06T17:38:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2010 kl. 17:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Amt''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen.		{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}
			'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen.

	Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]].		Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]].
Linje 13:		Linje 14:
	Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trondhjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I [[1675]] ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nordmøre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under [[Bergen stift]]. Fogderiene i Finnmark, som i [[1671]] var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i [[1680]] under Bergenhus stiftamt da [[Vardøhus amt]] ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 5. januar dette år ble slått sammen med [[Nordlands amt]]. I [[1682]] ble det bestemt at fogderiene i Finnmark skulle legges under ''[[Leksikon:magistrat\|magistraten]]'' (s.d.) i Bergen.		Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trondhjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I [[1675]] ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nordmøre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under [[Bergen stift]]. Fogderiene i Finnmark, som i [[1671]] var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i [[1680]] under Bergenhus stiftamt da [[Vardøhus amt]] ved [[Leksikon:reskript\|reskript]] av 5. januar dette år ble slått sammen med [[Nordlands amt]]. I [[1682]] ble det bestemt at fogderiene i Finnmark skulle legges under ''[[Leksikon:magistrat\|magistraten]]'' (s.d.) i Bergen.

			{{thumb\|A1.png\|Amt 1760.}}
	'''II'''. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar [[1685]] (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november [[1691]], ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:		'''II'''. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar [[1685]] (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november [[1691]], ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:
	:1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene [[Heggen og Frøland fogderi\|Heggen og Frøland]], [[Røyken fogderi\|Røyken]], [[Lier fogderi\|Lier]] og [[Hurum fogderi\|Hurum]], [[Sandsvær og Numedal fogderi\|Sandsvær og Numedal]]. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av [[Gudbrandsdalen fogderi\|Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken fogderi]]er og det andre av fogderiene [[Ringerike fogderi\|Ringerike]], [[Hallingdal fogderi\|Hallingdal]], [[Eiker fogderi\|Eiker]] og [[Buskerud fogderi\|Buskerud]] (det vil si [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Sigdal]] og [[Modum]]). [[Buskerud amt\|Buskerud]] ble snart navn på hele dette amtet.		:1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene [[Heggen og Frøland fogderi\|Heggen og Frøland]], [[Røyken fogderi\|Røyken]], [[Lier fogderi\|Lier]] og [[Hurum fogderi\|Hurum]], [[Sandsvær og Numedal fogderi\|Sandsvær og Numedal]]. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av [[Gudbrandsdalen fogderi\|Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken fogderi]]er og det andre av fogderiene [[Ringerike fogderi\|Ringerike]], [[Hallingdal fogderi\|Hallingdal]], [[Eiker fogderi\|Eiker]] og [[Buskerud fogderi\|Buskerud]] (det vil si [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Sigdal]] og [[Modum]]). [[Buskerud amt\|Buskerud]] ble snart navn på hele dette amtet.
Linje 18:		Linje 20:
	:3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. [[Romsdalen og Nordmøre amt\|Romsdalen og Nordmøre]] derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet [[Nordlandene amt]]. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. [[Vardøhus]], som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.		:3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. [[Romsdalen og Nordmøre amt\|Romsdalen og Nordmøre]] derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet [[Nordlandene amt]]. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. [[Vardøhus]], som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.

			{{thumb\|B.png\|Amt og fogderier 1866.}}
	'''III'''. Noen ny landsomfattende amtsinndeling fant ikke sted i de følgende århundrer, men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra [[Christian V]].s tid:		'''III'''. Noen ny landsomfattende amtsinndeling fant ikke sted i de følgende århundrer, men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra [[Christian V]].s tid:
	:1) Når det gjelder Akershus stiftamt ble [[Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken]] en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I [[1757]] ble det såkalte [[Opplandenes amt]] (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget amt, som i [[1781]] ble spaltet i [[Kristians amt]] (senere Oppland fylke) og [[Hedemarken amt]]. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, mens Heggen og Frøland i [[1768]] ble overført til Smålenenes amt.		:1) Når det gjelder Akershus stiftamt ble [[Gudbrandsdalen]] og [[Hedemarken]] en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I [[1757]] ble det såkalte [[Opplandenes amt]] (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget amt, som i [[1781]] ble spaltet i [[Kristians amt]] (senere Oppland fylke) og [[Hedemarken amt]]. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, mens Heggen og Frøland i [[1768]] ble overført til Smålenenes amt.

Ida Tolgensbakk: Knoter.

2009-10-23T11:40:31Z

Knoter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 11:40
Linje 27:		Linje 27:
	Selv om det prinsipielle skillet mellom stiftamt og amt ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I [[1815]] ble således [[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstedene]] overført fra stiftamtmennenes til amtmennenes myndighet. Byene ble for øvrig ikke regnet som en del av amtene, selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, [[Leksikon:magistrat\|magistraten]], å betrakte som et amt i miniatyr, underlagt stiftamtmannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne amt. Det var mest på det kirkelige området at stiftamt fortsatt kom til å være et slags hovedamt. (Jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjon\|stiftsdireksjon]]''. Nærmere om forholdet stiftmt/amt, se ''[[Leksikon:Amtmann\|Amtmann]]''.)		Selv om det prinsipielle skillet mellom stiftamt og amt ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I [[1815]] ble således [[Leksikon:kjøpstad\|kjøpstedene]] overført fra stiftamtmennenes til amtmennenes myndighet. Byene ble for øvrig ikke regnet som en del av amtene, selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, [[Leksikon:magistrat\|magistraten]], å betrakte som et amt i miniatyr, underlagt stiftamtmannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne amt. Det var mest på det kirkelige området at stiftamt fortsatt kom til å være et slags hovedamt. (Jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjon\|stiftsdireksjon]]''. Nærmere om forholdet stiftmt/amt, se ''[[Leksikon:Amtmann\|Amtmann]]''.)

	I [[1866]] var det følgende amt i Norge: 1) [[Kristiania amt\|Kristiania]], 2) Smålenene, 3) Akershus, 4) Hedemarken, 5) [[Kristians amt]], 6) Buskerud, 7) Jarlsberg og Larvik, 8) Bratsberg, 9) Nedenes, 10) Lista og Mandal, 11) Stavanger, 12) Søndre Bergenhus, 13) Bergen, 14) Nordre Bergenhus, 15) [[Romsdal]], 16) [[Søndre Trondhjem amt\|Søndre Trondhjem]], 17) [[Nordre Trondhjem amt\|Nordre Trondhjem]], 18) [[Nordland amt\|Nordland]], 19) Tromsø, 20) ~~[[Finnmarken amt\|~~Finnmarken]]. Se ellers kartene over amtsinndelingen 1680, 1760 og 1866. {{sign\|S.I.}}		I [[1866]] var det følgende amt i Norge: 1) [[Kristiania amt\|Kristiania]], 2) Smålenene, 3) Akershus, 4) Hedemarken, 5) [[Kristians amt]], 6) Buskerud, 7) Jarlsberg og Larvik, 8) Bratsberg, 9) Nedenes, 10) Lista og Mandal, 11) Stavanger, 12) Søndre Bergenhus, 13) Bergen, 14) Nordre Bergenhus, 15) [[Romsdal]], 16) [[Søndre Trondhjem amt\|Søndre Trondhjem]], 17) [[Nordre Trondhjem amt\|Nordre Trondhjem]], 18) [[Nordland amt\|Nordland]], 19) Tromsø, 20) Finnmarken. Se ellers kartene over amtsinndelingen 1680, 1760 og 1866. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Amt\| ]]		[[Kategori:Amt\| ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:52
Linje 2:		Linje 2:

	[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]		[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' (~~{{ty.}}~~, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ([[tysk]], embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]]. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 15:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Amt}}

	[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]		[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2010 kl. 17:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}		[[image:A.png\|thumb\|300px\|Amt 1680.]]
	'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen.		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|A.png\|Amt 1680.}}</includeonly>'''[[Leksikon:Amt\|Amt]]''' ({{ty.}}, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se ''[[Leksikon:laugsvesen\|laugsvesen]]'' og ''[[Leksikon:embete\|embete]]''). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under ''[[Leksikon:amtmann\|amtmann]]'' (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen. </onlyinclude>

	Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]].		<onlyinclude>Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i [[1662]], og da som avløsning for betegnelsen ''[[Leksikon:len\|len]]''. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra ''[[Leksikon:riksrådskonstitusjonalisme\|riksrådskonstitusjonalisme]]'' (se dette) til [[enevoldstiden\|enevelde]] (se ''[[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|Enevoldsarveregjeringsakten]]''). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]''). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av [[14. august]] [[1918]]. </onlyinclude>

	Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i ''[[Leksikon:len\|len]]'' (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere [[Borgarsysla]] på østsiden av Oslofjorden ([[Idd og Marker len\|Idd og Marker]], [[Skjeberg len\|Skjeberg]], [[Tune len\|Tune]], [[Åbygge len\|Åbygge]], [[Veme len\|Veme]], [[Vernekloster len\|Vernekloster]], [[Rakkestad len\|Rakkestad]] og [[Mossedal len\|Mossedal]]), som ble samlet under navnet [[Smålenenes amt]].		Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i ''[[Leksikon:len\|len]]'' (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere [[Borgarsysla]] på østsiden av Oslofjorden ([[Idd og Marker len\|Idd og Marker]], [[Skjeberg len\|Skjeberg]], [[Tune len\|Tune]], [[Åbygge len\|Åbygge]], [[Veme len\|Veme]], [[Vernekloster len\|Vernekloster]], [[Rakkestad len\|Rakkestad]] og [[Mossedal len\|Mossedal]]), som ble samlet under navnet [[Smålenenes amt]].