Leksikon:Berede - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:04:22Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:04
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skikker omkring døden\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skikker omkring døden\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket, kursivert og skrevet forkortelser helt ut.

2009-10-30T12:34:29Z

Lenket, kursivert og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2009 kl. 12:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Berede''', eller ''berette'', betegner prestens forberedelse til syke og døende. I middelalderen var den siste olje til døende (''unctio extrema'') et eget ''[[Leksikon:sakrament\|sakrament]]'' (~~s.d.~~) som skulle utdeles av sognepresten. Prestens besøk hos den døende kalles gjerne sognebud. Etter reformasjonen betegner bereding allment prestens forberedelse av nattverden til menigheten, spesielt sognebud med skriftemål, syndsforlatelse (absolusjon) og nattverdutdeling til den syke. Presten skulle prøve den syke, men også formane og trøste under lidelsen. De kirkelige bestemmelser forutsetter at også andre enn presten er til stede, og at bereding skjedde med bruk av duk og lys. Mange kirker hadde egne sett med ''[[Leksikon:disk og kalk\|disk og kalk]]'' (~~s.d.~~) til bruk ved bereding («sognebudssett»). Å berede døende ble regnet som en presserende oppgave for presten, som ikke uten tvingende grunn skulle nekte å dra i sognebud (sml. [[C.5.~~no.~~lov]] 2-7-3ff); heller ikke fattige skulle fratas retten til bereding (s.st. 3-12-28). I spesielle tilfeller, særlig ved alvorlig sykdom, kunne nattverden endog utdeles uten ''[[Leksikon:skriftemål\|skriftemål]]'' (~~Kirkeritualet~~ 1685). Berede kan også benyttes om prestens forberedelse av dødsdømte og hardt straffede forbrytere. Om dette fantes egne bestemmelser. {{sign\|A.B.A.}}		'''Berede''', eller ''berette'', betegner prestens forberedelse til syke og døende. I [[middelalderen]] var den siste olje til døende (''unctio extrema'') et eget ''[[Leksikon:sakrament\|sakrament]]'' (se dette) som skulle utdeles av sognepresten. Prestens besøk hos den døende kalles gjerne ''sognebud''. Etter [[reformasjonen]] betegner bereding allment prestens forberedelse av nattverden til menigheten, spesielt sognebud med skriftemål, syndsforlatelse (absolusjon) og nattverdutdeling til den syke. Presten skulle prøve den syke, men også formane og trøste under lidelsen. De kirkelige bestemmelser forutsetter at også andre enn presten er til stede, og at bereding skjedde med bruk av duk og lys. Mange kirker hadde egne sett med ''[[Leksikon:disk og kalk\|disk og kalk]]'' (se dette) til bruk ved bereding («sognebudssett»). Å berede døende ble regnet som en presserende oppgave for presten, som ikke uten tvingende grunn skulle nekte å dra i sognebud (sml. [[Christian 5. norske lov]] 2-7-3ff); heller ikke fattige skulle fratas retten til bereding (s.st. 3-12-28). I spesielle tilfeller, særlig ved alvorlig sykdom, kunne nattverden endog utdeles uten ''[[Leksikon:skriftemål\|skriftemål]]'' ([[Leksikon: kirkeritualet\|Kirkerituale]]t 1685). Berede kan også benyttes om prestens forberedelse av dødsdømte og hardt straffede forbrytere. Om dette fantes egne bestemmelser. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 24. jul. 2008 kl. 11:31

2008-07-24T11:31:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2008 kl. 11:31
Linje 1:		Linje 1:
	Berede, eller berette, betegner prestens forberedelse til syke og døende. I middelalderen var den siste olje til døende (unctio extrema) et eget sakrament (s.d.) som skulle utdeles av sognepresten. Prestens besøk hos den døende kalles gjerne sognebud. Etter reformasjonen betegner b. allment prestens forberedelse av nattverden til menigheten, spesielt sognebud med skriftemål, syndsforlatelse (absolusjon) og nattverdutdeling til den syke. Presten skulle prøve den syke, men også formane og trøste under lidelsen. De kirkelige bestemmelser forutsetter at også andre enn presten er til stede, og at b. skjedde med bruk av duk og lys. Mange kirker hadde egne sett med disk og kalk (s.d.) til bruk ved b. («sognebudssett»). Å b. døende ble regnet som en presserende oppgave for presten, som ikke uten tvingende grunn skulle nekte å dra i sognebud (sml. C.5.no.lov 2-7-3ff); heller ikke fattige skulle fratas retten til b. (s.st. 3-12-28). I spesielle tilfeller, særlig ved alvorlig sykdom, kunne nattverden endog utdeles uten skriftemål (Kirkeritualet 1685). B. kan også benyttes om prestens forberedelse av dødsdømte og hardt straffede forbrytere. Om dette fantes egne bestemmelser. A.B.A.		'''Berede''', eller ''berette'', betegner prestens forberedelse til syke og døende. I middelalderen var den siste olje til døende (''unctio extrema'') et eget ''[[Leksikon:sakrament\|sakrament]]'' (s.d.) som skulle utdeles av sognepresten. Prestens besøk hos den døende kalles gjerne sognebud. Etter reformasjonen betegner bereding allment prestens forberedelse av nattverden til menigheten, spesielt sognebud med skriftemål, syndsforlatelse (absolusjon) og nattverdutdeling til den syke. Presten skulle prøve den syke, men også formane og trøste under lidelsen. De kirkelige bestemmelser forutsetter at også andre enn presten er til stede, og at bereding skjedde med bruk av duk og lys. Mange kirker hadde egne sett med ''[[Leksikon:disk og kalk\|disk og kalk]]'' (s.d.) til bruk ved bereding («sognebudssett»). Å berede døende ble regnet som en presserende oppgave for presten, som ikke uten tvingende grunn skulle nekte å dra i sognebud (sml. [[C.5.no.lov]] 2-7-3ff); heller ikke fattige skulle fratas retten til bereding (s.st. 3-12-28). I spesielle tilfeller, særlig ved alvorlig sykdom, kunne nattverden endog utdeles uten ''[[Leksikon:skriftemål\|skriftemål]]'' (Kirkeritualet 1685). Berede kan også benyttes om prestens forberedelse av dødsdømte og hardt straffede forbrytere. Om dette fantes egne bestemmelser. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Skikker omkring døden\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Berede, eller berette, betegner prestens forberedelse til syke og døende. I middelalderen var den siste olje til døende (unctio extrema) et eget sakrament (s.d.) som skulle utdeles av sog...

2008-06-05T22:24:27Z

Ny side: Berede, eller berette, betegner prestens forberedelse til syke og døende. I middelalderen var den siste olje til døende (unctio extrema) et eget sakrament (s.d.) som skulle utdeles av sog...

Ny side

Berede, eller berette, betegner prestens forberedelse til syke og døende. I middelalderen var den siste olje til døende (unctio extrema) et eget sakrament (s.d.) som skulle utdeles av sognepresten. Prestens besøk hos den døende kalles gjerne sognebud. Etter reformasjonen betegner b. allment prestens forberedelse av nattverden til menigheten, spesielt sognebud med skriftemål, syndsforlatelse (absolusjon) og nattverdutdeling til den syke. Presten skulle prøve den syke, men også formane og trøste under lidelsen. De kirkelige bestemmelser forutsetter at også andre enn presten er til stede, og at b. skjedde med bruk av duk og lys. Mange kirker hadde egne sett med disk og kalk (s.d.) til bruk ved b. («sognebudssett»). Å b. døende ble regnet som en presserende oppgave for presten, som ikke uten tvingende grunn skulle nekte å dra i sognebud (sml. C.5.no.lov 2-7-3ff); heller ikke fattige skulle fratas retten til b. (s.st. 3-12-28). I spesielle tilfeller, særlig ved alvorlig sykdom, kunne nattverden endog utdeles uten skriftemål (Kirkeritualet 1685). B. kan også benyttes om prestens forberedelse av dødsdømte og hardt straffede forbrytere. Om dette fantes egne bestemmelser. A.B.A.

{{nhl}}