Leksikon:Bergverksjurisdiksjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:04:24Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:04
Linje 15:		Linje 15:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:10:36Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Ola Alsvik på 16. jan. 2020 kl. 10:47

2020-01-16T10:47:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 10:47
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Ida Tolgensbakk: Knoter.

2009-10-30T13:22:16Z

Knoter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2009 kl. 13:22
Linje 3:		Linje 3:
	Det store oppsvinget for norsk bergverksdrift fant imidlertid først sted i første halvdel av [[1600-tallet]] og framtvang etableringen av en landsomfattende administrasjon av bergverksnæringen. I [[1643]] nevnes det en overberghauptmann med landsomfattende jurisdiksjonell myndighet. Men tiltaket satte ikke varige spor etter seg. Først ved kongelig [[Leksikon:forordning\|forordning]] av 16. august [[1654]] (''NRR'' XI s. 239ff.) ble det etablert en permanent, landsomfattende bergverksadministrasjon i Norge, som i hovedtrekkene kom til å bestå fram til begynnelsen av [[1800-tallet]]. ''[[Leksikon:Bergamtet\|Bergamtet]]'' (se dette), også kalt overbergamtet, fra [[1654]] i [[Kristiania]], senere på [[Kongsberg]], skulle fungere som overrett i bergsaker. (Bergsakene ble normalt behandlet i 1. instans ved de enkelte bergverk.) Fra Kongsberg kunne det bare appelleres videre til kongen og rådet i København (NRR II s. 242, jamfør ''retterting''). Etter [[1667]] ble ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (se dette) i Kristiania naturlig appellinstans.		Det store oppsvinget for norsk bergverksdrift fant imidlertid først sted i første halvdel av [[1600-tallet]] og framtvang etableringen av en landsomfattende administrasjon av bergverksnæringen. I [[1643]] nevnes det en overberghauptmann med landsomfattende jurisdiksjonell myndighet. Men tiltaket satte ikke varige spor etter seg. Først ved kongelig [[Leksikon:forordning\|forordning]] av 16. august [[1654]] (''NRR'' XI s. 239ff.) ble det etablert en permanent, landsomfattende bergverksadministrasjon i Norge, som i hovedtrekkene kom til å bestå fram til begynnelsen av [[1800-tallet]]. ''[[Leksikon:Bergamtet\|Bergamtet]]'' (se dette), også kalt overbergamtet, fra [[1654]] i [[Kristiania]], senere på [[Kongsberg]], skulle fungere som overrett i bergsaker. (Bergsakene ble normalt behandlet i 1. instans ved de enkelte bergverk.) Fra Kongsberg kunne det bare appelleres videre til kongen og rådet i København (NRR II s. 242, jamfør ''retterting''). Etter [[1667]] ble ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (se dette) i Kristiania naturlig appellinstans.

	Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske Norge med sete i [[Trondheim]]. Selv om de to bergamtene/		Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et eget bergamt for [[Leksikon:nordafjelske Norge\|det nordafjelske Norge]] med sete i [[Trondheim]]. Selv om de to bergamtene/
	overbergamtene i prinsippet skulle være likestilte, kom overbergamtet på Kongsberg til å ha en viss forrang.		overbergamtene i prinsippet skulle være likestilte, kom overbergamtet på Kongsberg til å ha en viss forrang.

	Ifølge reskript av 12. februar [[1687]] (Fogtman s. 355) skulle ''overbergamtsretten'' på Kongsberg virke som overrett i alle bergsaker. Allerede 21. desember [[1689]] kom det et nytt reskript om bergverksjurisdiksjon i Norge (Fogtman II s. 509ff.). Det skulle nå opprettes en ''underbergamtsrett'' på Kongsberg. Underbergamtsretten, som også var en kollegial domstol, skulle fungere som en underrett i Kongsberg-området, og skulle ellers dømme i første instans i de bergsakene som ble innstevnet for retten. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsatt være overrett i alle bergsaker [[Leksikon: ~~Det~~ sønnafjelske Norge\|sønnafjells]]; unntatt var grevskapene (jamfør ''birk''). Overbergamtsretten i [[Trondheim]] skulle være ankeinstans for alle bergdommene ~~[[Leksikon:det nordafjellske Norge\|~~nordafjells]]. Den viktigste underretten for bergsaker nordafjells var ved [[Røros kobberverk]]. Fra de to overbergamtsrettene skulle det fra nå av bare kunne appelleres direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette, Fogtman II s. 519). I hovedtrekkene ble denne jurisdiksjonsordningen stående fram til [[1812]], men bergamtet nordafjells ble i [[1711]] til en viss grad underordnet Kongsberg.		Ifølge reskript av 12. februar [[1687]] (Fogtman s. 355) skulle ''overbergamtsretten'' på Kongsberg virke som overrett i alle bergsaker. Allerede 21. desember [[1689]] kom det et nytt reskript om bergverksjurisdiksjon i Norge (Fogtman II s. 509ff.). Det skulle nå opprettes en ''underbergamtsrett'' på Kongsberg. Underbergamtsretten, som også var en kollegial domstol, skulle fungere som en underrett i Kongsberg-området, og skulle ellers dømme i første instans i de bergsakene som ble innstevnet for retten. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsatt være overrett i alle bergsaker [[Leksikon:sønnafjelske Norge\|sønnafjells]]; unntatt var grevskapene (jamfør ''birk''). Overbergamtsretten i [[Trondheim]] skulle være ankeinstans for alle bergdommene nordafjells. Den viktigste underretten for bergsaker nordafjells var ved [[Røros kobberverk]]. Fra de to overbergamtsrettene skulle det fra nå av bare kunne appelleres direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette, Fogtman II s. 519). I hovedtrekkene ble denne jurisdiksjonsordningen stående fram til [[1812]], men bergamtet nordafjells ble i [[1711]] til en viss grad underordnet Kongsberg.

	Ved berganordningen av 7. september [[1812]] ble den særskilte bergverksjurisdiksjon sterkt innskrenket. Bergamtet nordafjells ble nedlagt, det samme gjaldt underbergamtsretten på Kongsberg. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsette som førsteinstans for bergsakene. Ved lov av 13. september [[1830]] ble også denne domstolen avskaffet. Heretter skulle alle bergsakene ligge under de ordinære domstolene.		Ved berganordningen av 7. september [[1812]] ble den særskilte bergverksjurisdiksjon sterkt innskrenket. Bergamtet nordafjells ble nedlagt, det samme gjaldt underbergamtsretten på Kongsberg. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsette som førsteinstans for bergsakene. Ved lov av 13. september [[1830]] ble også denne domstolen avskaffet. Heretter skulle alle bergsakene ligge under de ordinære domstolene.

Ida Tolgensbakk: Lenket, kursivert og skrevet forkortelser helt ut.

2009-10-30T13:11:59Z

Lenket, kursivert og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2009 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bergverksjurisdiksjon'''. Grunnlaget for en varig bergverksnæring i Norge ble lagt i 1500-årene. Den nye næringen ble organisert etter tysk mønster. Bergverkene fikk utstrakt administrativ og jurisdiksjonell selvstendighet. Malmforekomstene ble betraktet som et ''[[Leksikon:regale\|regale]]'' (~~s.d.~~), og kongemakten grep fra første stund regulerende inn i oppbyggingen av den nye næringsveien.		'''Bergverksjurisdiksjon'''. Grunnlaget for en varig bergverksnæring i Norge ble lagt i 1500-årene. Den nye næringen ble organisert etter tysk mønster. Bergverkene fikk utstrakt administrativ og jurisdiksjonell selvstendighet. Malmforekomstene ble betraktet som et ''[[Leksikon:regale\|regale]]'' (se dette), og kongemakten grep fra første stund regulerende inn i oppbyggingen av den nye næringsveien.

	Det store oppsvinget for norsk bergverksdrift fant imidlertid først sted i første halvdel av 1600-tallet og framtvang etableringen av en landsomfattende administrasjon av bergverksnæringen. I [[1643]] nevnes det en overberghauptmann med landsomfattende jurisdiksjonell myndighet. Men tiltaket satte ikke varige spor etter seg. Først ved ~~kgl. forordn.~~ av 16. ~~aug.~~ [[1654]] (''NRR'' XI s. 239ff.) ble det etablert en permanent, landsomfattende bergverksadministrasjon i Norge, som i hovedtrekkene kom til å bestå fram til begynnelsen av 1800-tallet. ''[[Leksikon:Bergamtet\|Bergamtet]]'' (~~s.d.~~), også kalt overbergamtet, fra [[1654]] i [[Kristiania]], senere på [[Kongsberg]], skulle fungere som overrett i bergsaker. (Bergsakene ble normalt behandlet i 1. instans ved de enkelte bergverk.) Fra Kongsberg kunne det bare appelleres videre til kongen og rådet i København (NRR II s. 242, ~~jf.~~ retterting). Etter 1667 ble ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (~~s.d.~~) i Kristiania naturlig appellinstans.		Det store oppsvinget for norsk bergverksdrift fant imidlertid først sted i første halvdel av [[1600-tallet]] og framtvang etableringen av en landsomfattende administrasjon av bergverksnæringen. I [[1643]] nevnes det en overberghauptmann med landsomfattende jurisdiksjonell myndighet. Men tiltaket satte ikke varige spor etter seg. Først ved kongelig [[Leksikon:forordning\|forordning]] av 16. august [[1654]] (''NRR'' XI s. 239ff.) ble det etablert en permanent, landsomfattende bergverksadministrasjon i Norge, som i hovedtrekkene kom til å bestå fram til begynnelsen av [[1800-tallet]]. ''[[Leksikon:Bergamtet\|Bergamtet]]'' (se dette), også kalt overbergamtet, fra [[1654]] i [[Kristiania]], senere på [[Kongsberg]], skulle fungere som overrett i bergsaker. (Bergsakene ble normalt behandlet i 1. instans ved de enkelte bergverk.) Fra Kongsberg kunne det bare appelleres videre til kongen og rådet i København (NRR II s. 242, jamfør ''retterting''). Etter [[1667]] ble ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (se dette) i Kristiania naturlig appellinstans.

	Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske Norge med sete i [[Trondheim]]. Selv om de to bergamtene/		Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske Norge med sete i [[Trondheim]]. Selv om de to bergamtene/
	overbergamtene i prinsippet skulle være likestilte, kom overbergamtet på Kongsberg til å ha en viss forrang.		overbergamtene i prinsippet skulle være likestilte, kom overbergamtet på Kongsberg til å ha en viss forrang.

	~~Iflg. reskr.~~ av 12. ~~feb.~~ [[1687]] (Fogtman s. 355) skulle overbergamtsretten på Kongsberg virke som overrett i alle bergsaker. Allerede 21. ~~des.~~ [[1689]] kom det et nytt ~~reskr.~~ om bergverksjurisdiksjon i Norge (Fogtman II s. 509ff.). Det skulle nå opprettes en underbergamtsrett på Kongsberg. Underbergamtsretten, som også var en kollegial domstol, skulle fungere som en underrett i Kongsberg-området, og skulle ellers dømme i første instans i de bergsakene som ble innstevnet for retten. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsatt være overrett i alle bergsaker sønnafjells; unntatt var grevskapene (~~jf.~~ birk). Overbergamtsretten i Trondheim skulle være ankeinstans for alle bergdommene nordafjells. Den viktigste underretten for bergsaker nordafjells var ved Røros kobberverk. Fra de to overbergamtsrettene skulle det fra nå av bare kunne appelleres direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (~~s.d.~~, Fogtman II s. 519). I hovedtrekkene ble denne jurisdiksjonsordningen stående fram til [[1812]], men bergamtet nordafjells ble i [[1711]] til en viss grad underordnet Kongsberg.		Ifølge reskript av 12. februar [[1687]] (Fogtman s. 355) skulle ''overbergamtsretten'' på Kongsberg virke som overrett i alle bergsaker. Allerede 21. desember [[1689]] kom det et nytt reskript om bergverksjurisdiksjon i Norge (Fogtman II s. 509ff.). Det skulle nå opprettes en ''underbergamtsrett'' på Kongsberg. Underbergamtsretten, som også var en kollegial domstol, skulle fungere som en underrett i Kongsberg-området, og skulle ellers dømme i første instans i de bergsakene som ble innstevnet for retten. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsatt være overrett i alle bergsaker [[Leksikon: Det sønnafjelske Norge\|sønnafjells]]; unntatt var grevskapene (jamfør ''birk''). Overbergamtsretten i [[Trondheim]] skulle være ankeinstans for alle bergdommene [[Leksikon:det nordafjellske Norge\|nordafjells]]. Den viktigste underretten for bergsaker nordafjells var ved [[Røros kobberverk]]. Fra de to overbergamtsrettene skulle det fra nå av bare kunne appelleres direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (se dette, Fogtman II s. 519). I hovedtrekkene ble denne jurisdiksjonsordningen stående fram til [[1812]], men bergamtet nordafjells ble i [[1711]] til en viss grad underordnet Kongsberg.

	Ved berganordningen av 7. ~~sept.~~ 1812 ble den særskilte bergverksjurisdiksjon sterkt innskrenket. Bergamtet nordafjells ble nedlagt, det samme gjaldt underbergamtsretten på Kongsberg. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsette som førsteinstans for bergsakene. Ved lov av 13. ~~sept.~~ [[1830]] ble også denne domstolen avskaffet. Heretter skulle alle bergsakene ligge under de ordinære domstolene.		Ved berganordningen av 7. september [[1812]] ble den særskilte bergverksjurisdiksjon sterkt innskrenket. Bergamtet nordafjells ble nedlagt, det samme gjaldt underbergamtsretten på Kongsberg. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsette som førsteinstans for bergsakene. Ved lov av 13. september [[1830]] ble også denne domstolen avskaffet. Heretter skulle alle bergsakene ligge under de ordinære domstolene.

	Bergverksjurisdiksjonen skulle egentlig bare omfatte bergsaker, sivile tvistemål mellom bergverksmennene og mindre straffesaker. Men kompetansen til disse domstolene synes ikke å ha vært helt klarlagt ~~mht.~~ strafferettspleien. Livs- og æressaker skulle likevel i regelen pådømmes av de sivile domstolene. Bergverkene hadde også egen skiftejurisdiksjon og eget auksjonsstell. ~~Forordn.~~ av 7. ~~feb.~~ 1738 bestemte at dokumenter ~~ang.~~ bergverksnæringen skulle tinglyses ved bergamtene sønnafjells og nordafjells.		Bergverksjurisdiksjonen skulle egentlig bare omfatte bergsaker, sivile tvistemål mellom bergverksmennene og mindre straffesaker. Men kompetansen til disse domstolene synes ikke å ha vært helt klarlagt med hensyn til strafferettspleien. Livs- og æressaker skulle likevel i regelen pådømmes av de sivile domstolene. Bergverkene hadde også egen skiftejurisdiksjon og eget auksjonsstell. Forordning av 7. februar [[1738]] bestemte at dokumenter angående bergverksnæringen skulle tinglyses ved bergamtene sønnafjells og nordafjells.

	Det ble ført justisprotokoller tilsvarende sorenskriverens ''[[Leksikon:tingbøker\|tingbøker]]'' (~~s.d.~~) ved bergrettene. Ved bergamtene ble det i tillegg ført vanlige møteprotokoller. Fra 1700-årene ble det også ført pantebøker og panteregistre ved bergamtene og enkelte bergverk. Arkivet til bergamtet nordafjells er gått tapt. Arkivet etter overbergamtet på Kongsberg finnes i Riksarkivet. Ellers har statsarkivene en del arkivsaker etter bergverkene. {{sign\|S.I.}}		Det ble ført justisprotokoller tilsvarende sorenskriverens ''[[Leksikon:tingbøker\|tingbøker]]'' (se dette) ved bergrettene. Ved bergamtene ble det i tillegg ført vanlige møteprotokoller. Fra 1700-årene ble det også ført pantebøker og panteregistre ved bergamtene og enkelte bergverk. Arkivet til bergamtet nordafjells er gått tapt. Arkivet etter overbergamtet på Kongsberg finnes i Riksarkivet. Ellers har statsarkivene en del arkivsaker etter bergverkene. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 14:46

2008-07-25T14:46:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 14:46
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 14:45

2008-07-25T14:45:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 14:45
Linje 1:		Linje 1:
	Bergverksjurisdiksjon. Grunnlaget for en varig bergverksnæring i Norge ble lagt i 1500-årene. Den nye næringen ble organisert etter ~~ty.~~ mønster. Bergverkene fikk utstrakt administrativ og jurisdiksjonell selvstendighet. Malmforekomstene ble betraktet som et regale (s.d.), og kongemakten grep fra første stund regulerende inn i oppbyggingen av den nye næringsveien.		'''Bergverksjurisdiksjon'''. Grunnlaget for en varig bergverksnæring i Norge ble lagt i 1500-årene. Den nye næringen ble organisert etter tysk mønster. Bergverkene fikk utstrakt administrativ og jurisdiksjonell selvstendighet. Malmforekomstene ble betraktet som et ''[[Leksikon:regale\|regale]]'' (s.d.), og kongemakten grep fra første stund regulerende inn i oppbyggingen av den nye næringsveien.

	Det store oppsvinget for norsk bergverksdrift fant imidlertid først sted i første halvdel av 1600-tallet og framtvang etableringen av en landsomfattende administrasjon av bergverksnæringen. I 1643 nevnes det en overberghauptmann med landsomfattende jurisdiksjonell myndighet. Men tiltaket satte ikke varige spor etter seg. Først ved kgl. forordn. av 16. aug. 1654 (NRR XI s. 239ff.) ble det etablert en permanent, landsomfattende bergverksadministrasjon i Norge, som i hovedtrekkene kom til å bestå fram til begynnelsen av 1800-tallet. Bergamtet (s.d.), også kalt overbergamtet, fra 1654 i Kristiania, senere på Kongsberg, skulle fungere som overrett i bergsaker. (Bergsakene ble normalt behandlet i 1. instans ved de enkelte bergverk.) Fra Kongsberg kunne det bare appelleres videre til kongen og rådet i København (NRR II s. 242, jf. retterting). Etter 1667 ble overhoffretten (s.d.) i Kristiania naturlig appellinstans.		Det store oppsvinget for norsk bergverksdrift fant imidlertid først sted i første halvdel av 1600-tallet og framtvang etableringen av en landsomfattende administrasjon av bergverksnæringen. I [[1643]] nevnes det en overberghauptmann med landsomfattende jurisdiksjonell myndighet. Men tiltaket satte ikke varige spor etter seg. Først ved kgl. forordn. av 16. aug. [[1654]] (''NRR'' XI s. 239ff.) ble det etablert en permanent, landsomfattende bergverksadministrasjon i Norge, som i hovedtrekkene kom til å bestå fram til begynnelsen av 1800-tallet. ''[[Leksikon:Bergamtet\|Bergamtet]]'' (s.d.), også kalt overbergamtet, fra [[1654]] i [[Kristiania]], senere på [[Kongsberg]], skulle fungere som overrett i bergsaker. (Bergsakene ble normalt behandlet i 1. instans ved de enkelte bergverk.) Fra Kongsberg kunne det bare appelleres videre til kongen og rådet i København (NRR II s. 242, jf. retterting). Etter 1667 ble ''[[Leksikon:overhoffretten\|overhoffretten]]'' (s.d.) i Kristiania naturlig appellinstans.

	Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske Norge med sete i Trondheim. Selv om de to bergamtene/		Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske Norge med sete i [[Trondheim]]. Selv om de to bergamtene/
	overbergamtene i prinsippet skulle være likestilte, kom overbergamtet på Kongsberg til å ha en viss forrang.		overbergamtene i prinsippet skulle være likestilte, kom overbergamtet på Kongsberg til å ha en viss forrang.

	Iflg. reskr. av 12. feb. 1687 (Fogtman s. 355) skulle overbergamtsretten på Kongsberg virke som overrett i alle bergsaker. Allerede 21. des. 1689 kom det et nytt reskr. om b. i Norge (Fogtman II s. 509ff.). Det skulle nå opprettes en underbergamtsrett på Kongsberg. Underbergamtsretten, som også var en kollegial domstol, skulle fungere som en underrett i Kongsberg-området, og skulle ellers dømme i første instans i de bergsakene som ble innstevnet for retten. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsatt være overrett i alle bergsaker sønnafjells; unntatt var grevskapene (jf. birk). Overbergamtsretten i Trondheim skulle være ankeinstans for alle bergdommene nordafjells. Den viktigste underretten for bergsaker nordafjells var ved Røros kobberverk. Fra de to overbergamtsrettene skulle det fra nå av bare kunne appelleres direkte til høyesterett (s.d., Fogtman II s. 519). I hovedtrekkene ble denne jurisdiksjonsordningen stående fram til 1812, men bergamtet nordafjells ble i 1711 til en viss grad underordnet Kongsberg.		Iflg. reskr. av 12. feb. [[1687]] (Fogtman s. 355) skulle overbergamtsretten på Kongsberg virke som overrett i alle bergsaker. Allerede 21. des. [[1689]] kom det et nytt reskr. om bergverksjurisdiksjon i Norge (Fogtman II s. 509ff.). Det skulle nå opprettes en underbergamtsrett på Kongsberg. Underbergamtsretten, som også var en kollegial domstol, skulle fungere som en underrett i Kongsberg-området, og skulle ellers dømme i første instans i de bergsakene som ble innstevnet for retten. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsatt være overrett i alle bergsaker sønnafjells; unntatt var grevskapene (jf. birk). Overbergamtsretten i Trondheim skulle være ankeinstans for alle bergdommene nordafjells. Den viktigste underretten for bergsaker nordafjells var ved Røros kobberverk. Fra de to overbergamtsrettene skulle det fra nå av bare kunne appelleres direkte til ''[[Leksikon:høyesterett\|høyesterett]]'' (s.d., Fogtman II s. 519). I hovedtrekkene ble denne jurisdiksjonsordningen stående fram til [[1812]], men bergamtet nordafjells ble i [[1711]] til en viss grad underordnet Kongsberg.

	Ved berganordningen av 7. sept. 1812 ble den særskilte b. sterkt innskrenket. Bergamtet nordafjells ble nedlagt, det samme gjaldt underbergamtsretten på Kongsberg. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsette som førsteinstans for bergsakene. Ved lov av 13. sept. 1830 ble også denne domstolen avskaffet. Heretter skulle alle bergsakene ligge under de ordinære domstolene.		Ved berganordningen av 7. sept. 1812 ble den særskilte bergverksjurisdiksjon sterkt innskrenket. Bergamtet nordafjells ble nedlagt, det samme gjaldt underbergamtsretten på Kongsberg. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsette som førsteinstans for bergsakene. Ved lov av 13. sept. [[1830]] ble også denne domstolen avskaffet. Heretter skulle alle bergsakene ligge under de ordinære domstolene.

	B. skulle ~~eg.~~ bare omfatte bergsaker, sivile tvistemål mellom bergverksmennene og mindre straffesaker. Men kompetansen til disse domstolene synes ikke å ha vært helt klarlagt mht. strafferettspleien. Livs- og æressaker skulle likevel i regelen pådømmes av de sivile domstolene. Bergverkene hadde også egen skiftejurisdiksjon og eget auksjonsstell. Forordn. av 7. feb. 1738 bestemte at dokumenter ang. bergverksnæringen skulle tinglyses ved bergamtene sønnafjells og nordafjells.		Bergverksjurisdiksjonen skulle egentlig bare omfatte bergsaker, sivile tvistemål mellom bergverksmennene og mindre straffesaker. Men kompetansen til disse domstolene synes ikke å ha vært helt klarlagt mht. strafferettspleien. Livs- og æressaker skulle likevel i regelen pådømmes av de sivile domstolene. Bergverkene hadde også egen skiftejurisdiksjon og eget auksjonsstell. Forordn. av 7. feb. 1738 bestemte at dokumenter ang. bergverksnæringen skulle tinglyses ved bergamtene sønnafjells og nordafjells.

	Det ble ført justisprotokoller tilsvarende sorenskriverens tingbøker (s.d.) ved bergrettene. Ved bergamtene ble det i tillegg ført vanlige møteprotokoller. Fra 1700-årene ble det også ført pantebøker og panteregistre ved bergamtene og enkelte bergverk. Arkivet til bergamtet nordafjells er gått tapt. Arkivet etter overbergamtet på Kongsberg finnes i Riksarkivet. Ellers har statsarkivene en del arkivsaker etter bergverkene. S.I.		Det ble ført justisprotokoller tilsvarende sorenskriverens ''[[Leksikon:tingbøker\|tingbøker]]'' (s.d.) ved bergrettene. Ved bergamtene ble det i tillegg ført vanlige møteprotokoller. Fra 1700-årene ble det også ført pantebøker og panteregistre ved bergamtene og enkelte bergverk. Arkivet til bergamtet nordafjells er gått tapt. Arkivet etter overbergamtet på Kongsberg finnes i Riksarkivet. Ellers har statsarkivene en del arkivsaker etter bergverkene. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Bergverk\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Bergverksjurisdiksjon. Grunnlaget for en varig bergverksnæring i Norge ble lagt i 1500-årene. Den nye næringen ble organisert etter ty. mønster. Bergverkene fikk utstrakt administrativ ...

2008-06-05T22:31:41Z

Ny side: Bergverksjurisdiksjon. Grunnlaget for en varig bergverksnæring i Norge ble lagt i 1500-årene. Den nye næringen ble organisert etter ty. mønster. Bergverkene fikk utstrakt administrativ ...

Ny side

Bergverksjurisdiksjon. Grunnlaget for en varig bergverksnæring i Norge ble lagt i 1500-årene. Den nye næringen ble organisert etter ty. mønster. Bergverkene fikk utstrakt administrativ og jurisdiksjonell selvstendighet. Malmforekomstene ble betraktet som et regale (s.d.), og kongemakten grep fra første stund regulerende inn i oppbyggingen av den nye næringsveien.

Det store oppsvinget for norsk bergverksdrift fant imidlertid først sted i første halvdel av 1600-tallet og framtvang etableringen av en landsomfattende administrasjon av bergverksnæringen. I 1643 nevnes det en overberghauptmann med landsomfattende jurisdiksjonell myndighet. Men tiltaket satte ikke varige spor etter seg. Først ved kgl. forordn. av 16. aug. 1654 (NRR XI s. 239ff.) ble det etablert en permanent, landsomfattende bergverksadministrasjon i Norge, som i hovedtrekkene kom til å bestå fram til begynnelsen av 1800-tallet. Bergamtet (s.d.), også kalt overbergamtet, fra 1654 i Kristiania, senere på Kongsberg, skulle fungere som overrett i bergsaker. (Bergsakene ble normalt behandlet i 1. instans ved de enkelte bergverk.) Fra Kongsberg kunne det bare appelleres videre til kongen og rådet i København (NRR II s. 242, jf. retterting). Etter 1667 ble overhoffretten (s.d.) i Kristiania naturlig appellinstans.

Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske Norge med sete i Trondheim. Selv om de to bergamtene/
overbergamtene i prinsippet skulle være likestilte, kom overbergamtet på Kongsberg til å ha en viss forrang.

Iflg. reskr. av 12. feb. 1687 (Fogtman s. 355) skulle overbergamtsretten på Kongsberg virke som overrett i alle bergsaker. Allerede 21. des. 1689 kom det et nytt reskr. om b. i Norge (Fogtman II s. 509ff.). Det skulle nå opprettes en underbergamtsrett på Kongsberg. Underbergamtsretten, som også var en kollegial domstol, skulle fungere som en underrett i Kongsberg-området, og skulle ellers dømme i første instans i de bergsakene som ble innstevnet for retten. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsatt være overrett i alle bergsaker sønnafjells; unntatt var grevskapene (jf. birk). Overbergamtsretten i Trondheim skulle være ankeinstans for alle bergdommene nordafjells. Den viktigste underretten for bergsaker nordafjells var ved Røros kobberverk. Fra de to overbergamtsrettene skulle det fra nå av bare kunne appelleres direkte til høyesterett (s.d., Fogtman II s. 519). I hovedtrekkene ble denne jurisdiksjonsordningen stående fram til 1812, men bergamtet nordafjells ble i 1711 til en viss grad underordnet Kongsberg.

Ved berganordningen av 7. sept. 1812 ble den særskilte b. sterkt innskrenket. Bergamtet nordafjells ble nedlagt, det samme gjaldt underbergamtsretten på Kongsberg. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsette som førsteinstans for bergsakene. Ved lov av 13. sept. 1830 ble også denne domstolen avskaffet. Heretter skulle alle bergsakene ligge under de ordinære domstolene.

B. skulle eg. bare omfatte bergsaker, sivile tvistemål mellom bergverksmennene og mindre straffesaker. Men kompetansen til disse domstolene synes ikke å ha vært helt klarlagt mht. strafferettspleien. Livs- og æressaker skulle likevel i regelen pådømmes av de sivile domstolene. Bergverkene hadde også egen skiftejurisdiksjon og eget auksjonsstell. Forordn. av 7. feb. 1738 bestemte at dokumenter ang. bergverksnæringen skulle tinglyses ved bergamtene sønnafjells og nordafjells.

Det ble ført justisprotokoller tilsvarende sorenskriverens tingbøker (s.d.) ved bergrettene. Ved bergamtene ble det i tillegg ført vanlige møteprotokoller. Fra 1700-årene ble det også ført pantebøker og panteregistre ved bergamtene og enkelte bergverk. Arkivet til bergamtet nordafjells er gått tapt. Arkivet etter overbergamtet på Kongsberg finnes i Riksarkivet. Ellers har statsarkivene en del arkivsaker etter bergverkene. S.I.

{{nhl}}