Leksikon:Birkarler - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:04:30Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:04
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sverige\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sverige\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T16:42:19Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 16:42
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~samisk~~ historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sverige\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sverige\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-24T12:49:25Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 12:49
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]
	[[~~kategori~~:samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
	[[~~kategori~~:Sverige\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sverige\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 14. mar. 2017 kl. 16:56

2017-03-14T16:56:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 16:56
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]
	[[~~Kategori~~:~~Samer~~\|{{PAGENAME}}]]		[[kategori:samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
			[[kategori:Sverige\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-02T13:09:21Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 13:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''Birkarler''', handelsfolk med opprinnelig agrar bakgrunn fra kystlandskapene rundt Bottenviken, som i løpet av [[senmiddelalderen]] og [[1500-tallet]] spesialiserte seg på handel med samene på Nordkalotten. Birkarlene oppsøkte samene i innlandet på deres vinterboplasser og kystsamene i fjordene langs Atlanter- og Ishavet, og etterspurte framfor alt kostbart pelsverk, men også tørket fisk. Innenfor den svenske handelssfæren utøvde birkarlene monopol på lappmarkshandelen, men for øvrig hadde de konkurranse fra karelske og russiske kjøpmenn, samt fra lokale norske handlende langs kysten. Det etymologiske og realhistoriske opphavet til betegnelsen birkarler er sterkt omdiskutert; likeså spørsmålet om deres virksomhet hadde røtter i kongelige privilegier på svensk side, eller om kongemakten aksepterte og vernet en virksomhet som allerede var i gang. I samband med vareutvekslingen krevde birkarler tradisjonelt en tributt fra samene. På ordre av Gustav Vasa ble denne tributten i 1550 slått inn under den svenske kronen, og ga dermed opphav til den svenske «lappeskatten». Den svenske kongemakten søkte gjennom 1500-tallets andre halvdel å skaffe seg kontroll med omsetningen i de samiske områdene og regulere birkarlenes private oppkjøpsvirksomhet. Kort etter 1600 ble den fri handelen innskrenket til særskilte markedsplasser og -tider, fastsatt og godkjent av kronen. En del av birkarlene gikk i kongelig tjeneste som såkalte «lappefogder», ~~dvs.~~ de fungerte som skatteinnkrevere og skinnoppkjøpere på vegne av den svenske kronen. Av personnavn og regnskapsinnførsler ser det ut til at birkarler i de nordligste områdene (Torne og Kemi lappmark) i stor grad var av finsk herkomst, mens birkarler lenger sør (Lule, Pite og Ume lappmark) oftest var svenske. Ved siden av betegnelsen birkarler finner man en del av dem også omtalt som «Hwener», «Qweenefolck», «Øst-kvener» ~~m.v.~~ i det dansk-norske kildematerialet. (Steckzén 1964; Vahtola 1987, Hansen 1990 og Wallerström 1995.) {{sign\|L.I.H.}}		'''Birkarler''', handelsfolk med opprinnelig agrar bakgrunn fra kystlandskapene rundt Bottenviken, som i løpet av [[senmiddelalderen]] og [[1500-tallet]] spesialiserte seg på handel med samene på Nordkalotten. Birkarlene oppsøkte [[Leksikon:samer\|samene]] i innlandet på deres vinterboplasser og kystsamene i fjordene langs Atlanter- og Ishavet, og etterspurte framfor alt kostbart pelsverk, men også tørket fisk. Innenfor den svenske handelssfæren utøvde birkarlene monopol på lappmarkshandelen, men for øvrig hadde de konkurranse fra karelske og russiske kjøpmenn, samt fra lokale norske handlende langs kysten. Det etymologiske og realhistoriske opphavet til betegnelsen birkarler er sterkt omdiskutert; likeså spørsmålet om deres virksomhet hadde røtter i kongelige privilegier på svensk side, eller om kongemakten aksepterte og vernet en virksomhet som allerede var i gang. I samband med vareutvekslingen krevde birkarler tradisjonelt en tributt fra samene. På ordre av Gustav Vasa ble denne tributten i [[1550]] slått inn under den svenske kronen, og ga dermed opphav til den svenske «lappeskatten». Den svenske kongemakten søkte gjennom 1500-tallets andre halvdel å skaffe seg kontroll med omsetningen i de samiske områdene og regulere birkarlenes private oppkjøpsvirksomhet. Kort etter 1600 ble den fri handelen innskrenket til særskilte markedsplasser og -tider, fastsatt og godkjent av kronen. En del av birkarlene gikk i kongelig tjeneste som såkalte «lappefogder», det vil si de fungerte som skatteinnkrevere og skinnoppkjøpere på vegne av den svenske kronen. Av personnavn og regnskapsinnførsler ser det ut til at birkarler i de nordligste områdene ([[Torne lappmark\|Torne]] og [[Kemi lappmark]]) i stor grad var av finsk herkomst, mens birkarler lenger sør ([[Lule lappmark\|Lule]], [[Pite lappmark\|Pite]] og [[Ume lappmark]]) oftest var svenske. Ved siden av betegnelsen birkarler finner man en del av dem også omtalt som «Hwener», «Qweenefolck», «Øst-kvener» med videre i det dansk-norske kildematerialet. (Steckzén 1964; Vahtola 1987, Hansen 1990 og Wallerström 1995.) {{sign\|L.I.H.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 28. jul. 2008 kl. 18:27

2008-07-28T18:27:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 18:27
Linje 1:		Linje 1:
	Birkarler, handelsfolk med opprinnelig agrar bakgrunn fra kystlandskapene rundt Bottenviken, som i løpet av senmiddelalderen og 1500-tallet spesialiserte seg på handel med samene på Nordkalotten. Birkarlene oppsøkte samene i innlandet på deres vinterboplasser og kystsamene i fjordene langs Atlanter- og Ishavet, og etterspurte framfor alt kostbart pelsverk, men også tørket fisk. Innenfor den svenske handelssfæren utøvde b. monopol på lappmarkshandelen, men for øvrig hadde de konkurranse fra karelske og russiske kjøpmenn, samt fra lokale norske handlende langs kysten. Det etymologiske og realhistoriske opphavet til betegnelsen b. er sterkt omdiskutert; likeså spørsmålet om deres virksomhet hadde røtter i kongelige privilegier på svensk side, eller om kongemakten aksepterte og vernet en virksomhet som allerede var i gang. I samband med vareutvekslingen krevde b. tradisjonelt en tributt fra samene. På ordre av Gustav Vasa ble denne tributten i 1550 slått inn under den svenske kronen, og ga dermed opphav til den svenske «lappeskatten». Den svenske kongemakten søkte gjennom 1500-tallets andre halvdel å skaffe seg kontroll med omsetningen i de samiske områdene og regulere ~~b.s~~ private oppkjøpsvirksomhet. Kort etter 1600 ble den fri handelen innskrenket til særskilte markedsplasser og -tider, fastsatt og godkjent av kronen. En del av b. gikk i kongelig tjeneste som såkalte «lappefogder», dvs. de fungerte som skatteinnkrevere og skinnoppkjøpere på vegne av den svenske kronen. Av personnavn og regnskapsinnførsler ser det ut til at b. i de nordligste områdene (Torne og Kemi lappmark) i stor grad var av finsk herkomst, mens b. lenger sør (Lule, Pite og Ume lappmark) oftest var svenske. Ved siden av betegnelsen b. finner man en del av dem også omtalt som «Hwener», «Qweenefolck», «Øst-kvener» m.v. i det dansk-norske kildematerialet. (Steckzén 1964; Vahtola 1987, Hansen 1990 og Wallerström 1995.) {{sign\|L.I.H.}}		'''Birkarler''', handelsfolk med opprinnelig agrar bakgrunn fra kystlandskapene rundt Bottenviken, som i løpet av [[senmiddelalderen]] og [[1500-tallet]] spesialiserte seg på handel med samene på Nordkalotten. Birkarlene oppsøkte samene i innlandet på deres vinterboplasser og kystsamene i fjordene langs Atlanter- og Ishavet, og etterspurte framfor alt kostbart pelsverk, men også tørket fisk. Innenfor den svenske handelssfæren utøvde birkarlene monopol på lappmarkshandelen, men for øvrig hadde de konkurranse fra karelske og russiske kjøpmenn, samt fra lokale norske handlende langs kysten. Det etymologiske og realhistoriske opphavet til betegnelsen birkarler er sterkt omdiskutert; likeså spørsmålet om deres virksomhet hadde røtter i kongelige privilegier på svensk side, eller om kongemakten aksepterte og vernet en virksomhet som allerede var i gang. I samband med vareutvekslingen krevde birkarler tradisjonelt en tributt fra samene. På ordre av Gustav Vasa ble denne tributten i 1550 slått inn under den svenske kronen, og ga dermed opphav til den svenske «lappeskatten». Den svenske kongemakten søkte gjennom 1500-tallets andre halvdel å skaffe seg kontroll med omsetningen i de samiske områdene og regulere birkarlenes private oppkjøpsvirksomhet. Kort etter 1600 ble den fri handelen innskrenket til særskilte markedsplasser og -tider, fastsatt og godkjent av kronen. En del av birkarlene gikk i kongelig tjeneste som såkalte «lappefogder», dvs. de fungerte som skatteinnkrevere og skinnoppkjøpere på vegne av den svenske kronen. Av personnavn og regnskapsinnførsler ser det ut til at birkarler i de nordligste områdene (Torne og Kemi lappmark) i stor grad var av finsk herkomst, mens birkarler lenger sør (Lule, Pite og Ume lappmark) oftest var svenske. Ved siden av betegnelsen birkarler finner man en del av dem også omtalt som «Hwener», «Qweenefolck», «Øst-kvener» m.v. i det dansk-norske kildematerialet. (Steckzén 1964; Vahtola 1987, Hansen 1990 og Wallerström 1995.) {{sign\|L.I.H.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 28. jul. 2008 kl. 14:48

2008-07-28T14:48:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 14:48
Linje 1:		Linje 1:
	Birkarler, handelsfolk med opprinnelig agrar bakgrunn fra kystlandskapene rundt Bottenviken, som i løpet av senmiddelalderen og 1500-tallet spesialiserte seg på handel med samene på Nordkalotten. Birkarlene oppsøkte samene i innlandet på deres vinterboplasser og kystsamene i fjordene langs Atlanter- og Ishavet, og etterspurte framfor alt kostbart pelsverk, men også tørket fisk. Innenfor den svenske handelssfæren utøvde b. monopol på lappmarkshandelen, men for øvrig hadde de konkurranse fra karelske og russiske kjøpmenn, samt fra lokale norske handlende langs kysten. Det etymologiske og realhistoriske opphavet til betegnelsen b. er sterkt omdiskutert; likeså spørsmålet om deres virksomhet hadde røtter i kongelige privilegier på svensk side, eller om kongemakten aksepterte og vernet en virksomhet som allerede var i gang. I samband med vareutvekslingen krevde b. tradisjonelt en tributt fra samene. På ordre av Gustav Vasa ble denne tributten i 1550 slått inn under den svenske kronen, og ga dermed opphav til den svenske «lappeskatten». Den svenske kongemakten søkte gjennom 1500-tallets andre halvdel å skaffe seg kontroll med omsetningen i de samiske områdene og regulere b.s private oppkjøpsvirksomhet. Kort etter 1600 ble den fri handelen innskrenket til særskilte markedsplasser og -tider, fastsatt og godkjent av kronen. En del av b. gikk i kongelig tjeneste som såkalte «lappefogder», dvs. de fungerte som skatteinnkrevere og skinnoppkjøpere på vegne av den svenske kronen. Av personnavn og regnskapsinnførsler ser det ut til at b. i de nordligste områdene (Torne og Kemi lappmark) i stor grad var av finsk herkomst, mens b. lenger sør (Lule, Pite og Ume lappmark) oftest var svenske. Ved siden av betegnelsen b. finner man en del av dem også omtalt som «Hwener», «Qweenefolck», «Øst-kvener» m.v. i det dansk-norske kildematerialet. (Steckzén 1964; Vahtola 1987, Hansen 1990 og Wallerström 1995.) {{sign\|L.I.H.}}		Birkarler, handelsfolk med opprinnelig agrar bakgrunn fra kystlandskapene rundt Bottenviken, som i løpet av senmiddelalderen og 1500-tallet spesialiserte seg på handel med samene på Nordkalotten. Birkarlene oppsøkte samene i innlandet på deres vinterboplasser og kystsamene i fjordene langs Atlanter- og Ishavet, og etterspurte framfor alt kostbart pelsverk, men også tørket fisk. Innenfor den svenske handelssfæren utøvde b. monopol på lappmarkshandelen, men for øvrig hadde de konkurranse fra karelske og russiske kjøpmenn, samt fra lokale norske handlende langs kysten. Det etymologiske og realhistoriske opphavet til betegnelsen b. er sterkt omdiskutert; likeså spørsmålet om deres virksomhet hadde røtter i kongelige privilegier på svensk side, eller om kongemakten aksepterte og vernet en virksomhet som allerede var i gang. I samband med vareutvekslingen krevde b. tradisjonelt en tributt fra samene. På ordre av Gustav Vasa ble denne tributten i 1550 slått inn under den svenske kronen, og ga dermed opphav til den svenske «lappeskatten». Den svenske kongemakten søkte gjennom 1500-tallets andre halvdel å skaffe seg kontroll med omsetningen i de samiske områdene og regulere b.s private oppkjøpsvirksomhet. Kort etter 1600 ble den fri handelen innskrenket til særskilte markedsplasser og -tider, fastsatt og godkjent av kronen. En del av b. gikk i kongelig tjeneste som såkalte «lappefogder», dvs. de fungerte som skatteinnkrevere og skinnoppkjøpere på vegne av den svenske kronen. Av personnavn og regnskapsinnførsler ser det ut til at b. i de nordligste områdene (Torne og Kemi lappmark) i stor grad var av finsk herkomst, mens b. lenger sør (Lule, Pite og Ume lappmark) oftest var svenske. Ved siden av betegnelsen b. finner man en del av dem også omtalt som «Hwener», «Qweenefolck», «Øst-kvener» m.v. i det dansk-norske kildematerialet. (Steckzén 1964; Vahtola 1987, Hansen 1990 og Wallerström 1995.) {{sign\|L.I.H.}}

			{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Birkarler, handelsfolk med opprinnelig agrar bakgrunn fra kystlandskapene rundt Bottenviken, som i løpet av senmiddelalderen og 1500-tallet spesialiserte seg på handel med samene på Nord...

2008-06-05T22:39:17Z

Ny side: Birkarler, handelsfolk med opprinnelig agrar bakgrunn fra kystlandskapene rundt Bottenviken, som i løpet av senmiddelalderen og 1500-tallet spesialiserte seg på handel med samene på Nord...

Ny side

Birkarler, handelsfolk med opprinnelig agrar bakgrunn fra kystlandskapene rundt Bottenviken, som i løpet av senmiddelalderen og 1500-tallet spesialiserte seg på handel med samene på Nordkalotten. Birkarlene oppsøkte samene i innlandet på deres vinterboplasser og kystsamene i fjordene langs Atlanter- og Ishavet, og etterspurte framfor alt kostbart pelsverk, men også tørket fisk. Innenfor den svenske handelssfæren utøvde b. monopol på lappmarkshandelen, men for øvrig hadde de konkurranse fra karelske og russiske kjøpmenn, samt fra lokale norske handlende langs kysten. Det etymologiske og realhistoriske opphavet til betegnelsen b. er sterkt omdiskutert; likeså spørsmålet om deres virksomhet hadde røtter i kongelige privilegier på svensk side, eller om kongemakten aksepterte og vernet en virksomhet som allerede var i gang. I samband med vareutvekslingen krevde b. tradisjonelt en tributt fra samene. På ordre av Gustav Vasa ble denne tributten i 1550 slått inn under den svenske kronen, og ga dermed opphav til den svenske «lappeskatten». Den svenske kongemakten søkte gjennom 1500-tallets andre halvdel å skaffe seg kontroll med omsetningen i de samiske områdene og regulere b.s private oppkjøpsvirksomhet. Kort etter 1600 ble den fri handelen innskrenket til særskilte markedsplasser og -tider, fastsatt og godkjent av kronen. En del av b. gikk i kongelig tjeneste som såkalte «lappefogder», dvs. de fungerte som skatteinnkrevere og skinnoppkjøpere på vegne av den svenske kronen. Av personnavn og regnskapsinnførsler ser det ut til at b. i de nordligste områdene (Torne og Kemi lappmark) i stor grad var av finsk herkomst, mens b. lenger sør (Lule, Pite og Ume lappmark) oftest var svenske. Ved siden av betegnelsen b. finner man en del av dem også omtalt som «Hwener», «Qweenefolck», «Øst-kvener» m.v. i det dansk-norske kildematerialet. (Steckzén 1964; Vahtola 1987, Hansen 1990 og Wallerström 1995.) {{sign|L.I.H.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 16:42
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~samisk~~ historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Sverige\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sverige\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 12:49
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]
	[[~~kategori~~:samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
	[[~~kategori~~:Sverige\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sverige\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 16:56
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handel\|{{PAGENAME}}]]
	[[~~Kategori~~:~~Samer~~\|{{PAGENAME}}]]		[[kategori:samisk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
			[[kategori:Sverige\|{{PAGENAME}}]]