Leksikon:Brevløsning - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:05:47Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:05
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kirkelige avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kirkelige avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:29:38Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Brevløsning''' ([[norrønt]] ''bréfalausn'' {{f.}}), det samme som ''brevpenger'', sportler for utstedelse av offentlige dokumenter. Fra [[middelalderen]] av ble brevløsning også brukt mer spesielt om de gebyr kirkevergene måtte betale for utstedelse av såkalte ombudsbrev når de ble innsatt i ombudet, og for kvittansbrev når de gjorde opp regnskapet for forvaltningen av bygdekirkens gods. Brevløsning ble betalt til vedkommende som førte tilsyn med kirkevergenes virksomhet, og avgiften ble beregnet som en fast del av inntektene av bygdekirkens gods, derav ''[[Leksikon:brevløsningsgods\|brevløsningsgods]]'' (se dette). Før [[reformasjonen]] gikk brevløsning normalt til [[prost]]en, senere til [[lensherre]]n, hovmannsprosten, stiftskriveren eller [[fogd]]en. {{sign\|S.I.}}		'''Brevløsning''' ([[norrønt]] ''bréfalausn'' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]''), det samme som ''brevpenger'', sportler for utstedelse av offentlige dokumenter. Fra [[middelalderen]] av ble brevløsning også brukt mer spesielt om de gebyr kirkevergene måtte betale for utstedelse av såkalte ombudsbrev når de ble innsatt i ombudet, og for kvittansbrev når de gjorde opp regnskapet for forvaltningen av bygdekirkens gods. Brevløsning ble betalt til vedkommende som førte tilsyn med kirkevergenes virksomhet, og avgiften ble beregnet som en fast del av inntektene av bygdekirkens gods, derav ''[[Leksikon:brevløsningsgods\|brevløsningsgods]]'' (se dette). Før [[reformasjonen]] gikk brevløsning normalt til [[prost]]en, senere til [[lensherre]]n, hovmannsprosten, stiftskriveren eller [[fogd]]en. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:10:19Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Brevløsning''' (~~{{gno.}}~~ ''bréfalausn'' {{f.}}), det samme som ''brevpenger'', sportler for utstedelse av offentlige dokumenter. Fra [[middelalderen]] av ble brevløsning også brukt mer spesielt om de gebyr kirkevergene måtte betale for utstedelse av såkalte ombudsbrev når de ble innsatt i ombudet, og for kvittansbrev når de gjorde opp regnskapet for forvaltningen av bygdekirkens gods. Brevløsning ble betalt til vedkommende som førte tilsyn med kirkevergenes virksomhet, og avgiften ble beregnet som en fast del av inntektene av bygdekirkens gods, derav ''[[Leksikon:brevløsningsgods\|brevløsningsgods]]'' (se dette). Før [[reformasjonen]] gikk brevløsning normalt til [[prost]]en, senere til [[lensherre]]n, hovmannsprosten, stiftskriveren eller [[fogd]]en. {{sign\|S.I.}}		'''Brevløsning''' ([[norrønt]] ''bréfalausn'' {{f.}}), det samme som ''brevpenger'', sportler for utstedelse av offentlige dokumenter. Fra [[middelalderen]] av ble brevløsning også brukt mer spesielt om de gebyr kirkevergene måtte betale for utstedelse av såkalte ombudsbrev når de ble innsatt i ombudet, og for kvittansbrev når de gjorde opp regnskapet for forvaltningen av bygdekirkens gods. Brevløsning ble betalt til vedkommende som førte tilsyn med kirkevergenes virksomhet, og avgiften ble beregnet som en fast del av inntektene av bygdekirkens gods, derav ''[[Leksikon:brevløsningsgods\|brevløsningsgods]]'' (se dette). Før [[reformasjonen]] gikk brevløsning normalt til [[prost]]en, senere til [[lensherre]]n, hovmannsprosten, stiftskriveren eller [[fogd]]en. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-10T10:18:25Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2009 kl. 10:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''Brevløsning''' ({{gno.}} ''bréfalausn'' {{f.}}), ~~dss.~~ brevpenger, sportler for utstedelse av offentlige dokumenter. Fra [[middelalderen]] av ble brevløsning også brukt mer spesielt om de gebyr kirkevergene måtte betale for utstedelse av såkalte ombudsbrev når de ble innsatt i ombudet, og for kvittansbrev når de gjorde opp regnskapet for forvaltningen av bygdekirkens gods. Brevløsning ble betalt til vedkommende som førte tilsyn med kirkevergenes virksomhet, og avgiften ble beregnet som en fast del av inntektene av bygdekirkens gods, derav ''[[Leksikon:brevløsningsgods\|brevløsningsgods]]'' (~~s.d.~~). Før [[reformasjonen]] gikk brevløsning normalt til ~~prosten~~, senere til ~~lensherren~~, hovmannsprosten, stiftskriveren eller ~~fogden~~. {{sign\|S.I.}}		'''Brevløsning''' ({{gno.}} ''bréfalausn'' {{f.}}), det samme som ''brevpenger'', sportler for utstedelse av offentlige dokumenter. Fra [[middelalderen]] av ble brevløsning også brukt mer spesielt om de gebyr kirkevergene måtte betale for utstedelse av såkalte ombudsbrev når de ble innsatt i ombudet, og for kvittansbrev når de gjorde opp regnskapet for forvaltningen av bygdekirkens gods. Brevløsning ble betalt til vedkommende som førte tilsyn med kirkevergenes virksomhet, og avgiften ble beregnet som en fast del av inntektene av bygdekirkens gods, derav ''[[Leksikon:brevløsningsgods\|brevløsningsgods]]'' (se dette). Før [[reformasjonen]] gikk brevløsning normalt til [[prost]]en, senere til [[lensherre]]n, hovmannsprosten, stiftskriveren eller [[fogd]]en. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 28. jul. 2008 kl. 20:25

2008-07-28T20:25:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 20:25
Linje 1:		Linje 1:
	Brevløsning (gno. bréfalausn f.), dss. brevpenger, sportler for utstedelse av ~~off.~~ dokumenter. Fra middelalderen av ble b. også brukt mer spesielt om de gebyr kirkevergene måtte betale for utstedelse av såkalte ombudsbrev når de ble innsatt i ombudet, og for kvittansbrev når de gjorde opp regnskapet for forvaltningen av bygdekirkens gods. B. ble betalt til ~~vedk.~~ som førte tilsyn med kirkevergenes virksomhet, og avgiften ble beregnet som en fast del av inntektene av bygdekirkens gods, derav brevløsningsgods (s.d.). Før reformasjonen gikk b. normalt til prosten, senere til lensherren, hovmannsprosten, stiftskriveren eller fogden. S.I.		'''Brevløsning''' ({{gno.}} ''bréfalausn'' {{f.}}), dss. brevpenger, sportler for utstedelse av offentlige dokumenter. Fra [[middelalderen]] av ble brevløsning også brukt mer spesielt om de gebyr kirkevergene måtte betale for utstedelse av såkalte ombudsbrev når de ble innsatt i ombudet, og for kvittansbrev når de gjorde opp regnskapet for forvaltningen av bygdekirkens gods. Brevløsning ble betalt til vedkommende som førte tilsyn med kirkevergenes virksomhet, og avgiften ble beregnet som en fast del av inntektene av bygdekirkens gods, derav ''[[Leksikon:brevløsningsgods\|brevløsningsgods]]'' (s.d.). Før [[reformasjonen]] gikk brevløsning normalt til prosten, senere til lensherren, hovmannsprosten, stiftskriveren eller fogden. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kirkelige avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Brevløsning (gno. bréfalausn f.), dss. brevpenger, sportler for utstedelse av off. dokumenter. Fra middelalderen av ble b. også brukt mer spesielt om de gebyr kirkevergene måtte betale ...

2008-06-07T21:47:13Z

Ny side: Brevløsning (gno. bréfalausn f.), dss. brevpenger, sportler for utstedelse av off. dokumenter. Fra middelalderen av ble b. også brukt mer spesielt om de gebyr kirkevergene måtte betale ...

Ny side

Brevløsning (gno. bréfalausn f.), dss. brevpenger, sportler for utstedelse av off. dokumenter. Fra middelalderen av ble b. også brukt mer spesielt om de gebyr kirkevergene måtte betale for utstedelse av såkalte ombudsbrev når de ble innsatt i ombudet, og for kvittansbrev når de gjorde opp regnskapet for forvaltningen av bygdekirkens gods. B. ble betalt til vedk. som førte tilsyn med kirkevergenes virksomhet, og avgiften ble beregnet som en fast del av inntektene av bygdekirkens gods, derav brevløsningsgods (s.d.). Før reformasjonen gikk b. normalt til prosten, senere til lensherren, hovmannsprosten, stiftskriveren eller fogden. S.I.

{{nhl}}