Leksikon:Budstikke - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:05:58Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:05
Linje 5:		Linje 5:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 21. apr. 2023 kl. 07:20

2023-04-21T07:20:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:20
Linje 6:		Linje 6:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Samferdsel og kommunikasjon~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Omkategoriserer.

2011-01-25T09:38:02Z

Omkategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2011 kl. 09:38
Linje 6:		Linje 6:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kommunikasjon~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: internlenking

2008-08-16T08:38:11Z

internlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 08:38
Linje 2:		Linje 2:
	'''Budstikke''', d.e. en stikke eller hylse, oftest av tre med en jernpigg slik at den kunne festes i dørkarmen eller veggen. Når folk skulle kalles sammen til ting, forsvar av landet eller andre viktige fellestiltak, ble budstikke båret fra gård til gård med bud om dette. I de eldste tider ble budskapet gitt muntlig, men i løpet av foreningstiden ble det vanlig å legge ved skriftlig melding.		'''Budstikke''', d.e. en stikke eller hylse, oftest av tre med en jernpigg slik at den kunne festes i dørkarmen eller veggen. Når folk skulle kalles sammen til ting, forsvar av landet eller andre viktige fellestiltak, ble budstikke båret fra gård til gård med bud om dette. I de eldste tider ble budskapet gitt muntlig, men i løpet av foreningstiden ble det vanlig å legge ved skriftlig melding.

	Dette budbringersystemet var av vital betydning både for myndigheter og bygdefolk, fra middelalderen og langt inn i moderne tid. Frostatingsloven hjemlet således en rett for bøndene til å organisere motstand ved hjelp av budstikke mot den kongen som truet lov og rett (NglL I s. 172f.) Selv om Frostatingslovens «opprørsparagraf» forståelig nok ikke ble tatt inn i [[Magnus Lagabøtes landslov]], fortsatte bøndene inntil langt ut på 1500-tallet å mobilisere motstand ved hjelp av budstikke, og det på tross av stadige forbud fra lokal så vel som fra sentral øvrighet. Budstikkebruken var regulert ved en rekke detaljerte lovbestemmelser: (Landsloven III, 12, 14, VII, 23, 46, 53–57; [[C.4. no. lov]] II, 12, 14, VI, 51–57; [[C.5. no. lov]] 1–3–9, 3–12–7, 8, 24). I løpet av 1700-tallet kom budstikka mer og mer ut av bruk til fordel for lysing av viktige meldinger fra prekestol eller kirkebakke, men ennå på 1800-tallet var budstikke i bruk enkelte steder. {{sign\|S.I.}}		Dette budbringersystemet var av vital betydning både for myndigheter og bygdefolk, fra [[middelalderen]] og langt inn i moderne tid. [[Frostatingsloven]] hjemlet således en rett for bøndene til å organisere motstand ved hjelp av budstikke mot den kongen som truet lov og rett (''NglL'' I s. 172f.) Selv om Frostatingslovens «opprørsparagraf» forståelig nok ikke ble tatt inn i [[Magnus Lagabøtes landslov]], fortsatte bøndene inntil langt ut på 1500-tallet å mobilisere motstand ved hjelp av budstikke, og det på tross av stadige forbud fra lokal så vel som fra sentral øvrighet. Budstikkebruken var regulert ved en rekke detaljerte lovbestemmelser: (Landsloven III, 12, 14, VII, 23, 46, 53–57; [[C.4. no. lov]] II, 12, 14, VI, 51–57; [[C.5. no. lov]] 1–3–9, 3–12–7, 8, 24). I løpet av 1700-tallet kom budstikka mer og mer ut av bruk til fordel for lysing av viktige meldinger fra prekestol eller kirkebakke, men ennå på 1800-tallet var budstikke i bruk enkelte steder. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg:
Ill.: {{sign|K.R.}}

2008-08-12T15:28:20Z

<br />Ill.: {{sign|K.R.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 15:28
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL059 1 (12).jpg\|thumb]]		[[Bilde:NHL059 1 (12).jpg\|thumb\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Budstikke''', d.e. en stikke eller hylse, oftest av tre med en jernpigg slik at den kunne festes i dørkarmen eller veggen. Når folk skulle kalles sammen til ting, forsvar av landet eller andre viktige fellestiltak, ble budstikke båret fra gård til gård med bud om dette. I de eldste tider ble budskapet gitt muntlig, men i løpet av foreningstiden ble det vanlig å legge ved skriftlig melding.		'''Budstikke''', d.e. en stikke eller hylse, oftest av tre med en jernpigg slik at den kunne festes i dørkarmen eller veggen. Når folk skulle kalles sammen til ting, forsvar av landet eller andre viktige fellestiltak, ble budstikke båret fra gård til gård med bud om dette. I de eldste tider ble budskapet gitt muntlig, men i løpet av foreningstiden ble det vanlig å legge ved skriftlig melding.

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 11:11

2008-06-23T11:11:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 11:11
Linje 1:		Linje 1:
	Budstikke, d.e. en stikke eller hylse, oftest av tre med en jernpigg slik at den kunne festes i dørkarmen eller veggen. Når folk skulle kalles sammen til ting, forsvar av landet eller andre viktige fellestiltak, ble b. båret fra gård til gård med bud om dette. I de eldste tider ble budskapet gitt muntlig, men i løpet av foreningstiden ble det vanlig å legge ved skriftlig melding.		[[Bilde:NHL059 1 (12).jpg\|thumb]]
			'''Budstikke''', d.e. en stikke eller hylse, oftest av tre med en jernpigg slik at den kunne festes i dørkarmen eller veggen. Når folk skulle kalles sammen til ting, forsvar av landet eller andre viktige fellestiltak, ble budstikke båret fra gård til gård med bud om dette. I de eldste tider ble budskapet gitt muntlig, men i løpet av foreningstiden ble det vanlig å legge ved skriftlig melding.

	Dette budbringersystemet var av vital betydning både for myndigheter og bygdefolk, fra middelalderen og langt inn i moderne tid. Frostatingsloven hjemlet således en rett for bøndene til å organisere motstand ved hjelp av b. mot den kongen som truet lov og rett (NglL I s. 172f.) Selv om Frostatingslovens «opprørsparagraf» forståelig nok ikke ble tatt inn i Magnus Lagabøtes landslov, fortsatte bøndene inntil langt ut på 1500-tallet å mobilisere motstand ved hjelp av b., og det på tross av stadige forbud fra lokal så vel som fra sentral øvrighet. ~~B.bruken~~ var regulert ved en rekke detaljerte lovbestemmelser: (Landsloven III, 12, 14, VII, 23, 46, 53–57; C.4. no. lov II, 12, 14, VI, 51–57; C.5. no. lov 1–3–9, 3–12–7, 8, 24). I løpet av 1700-tallet kom b. mer og mer ut av bruk til fordel for lysing av viktige meldinger fra prekestol eller kirkebakke, men ennå på 1800-tallet var b. i bruk enkelte steder. S.I.		Dette budbringersystemet var av vital betydning både for myndigheter og bygdefolk, fra middelalderen og langt inn i moderne tid. Frostatingsloven hjemlet således en rett for bøndene til å organisere motstand ved hjelp av budstikke mot den kongen som truet lov og rett (NglL I s. 172f.) Selv om Frostatingslovens «opprørsparagraf» forståelig nok ikke ble tatt inn i [[Magnus Lagabøtes landslov]], fortsatte bøndene inntil langt ut på 1500-tallet å mobilisere motstand ved hjelp av budstikke, og det på tross av stadige forbud fra lokal så vel som fra sentral øvrighet. Budstikkebruken var regulert ved en rekke detaljerte lovbestemmelser: (Landsloven III, 12, 14, VII, 23, 46, 53–57; [[C.4. no. lov]] II, 12, 14, VI, 51–57; [[C.5. no. lov]] 1–3–9, 3–12–7, 8, 24). I løpet av 1700-tallet kom budstikka mer og mer ut av bruk til fordel for lysing av viktige meldinger fra prekestol eller kirkebakke, men ennå på 1800-tallet var budstikke i bruk enkelte steder. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kommunikasjon\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Budstikke, d.e. en stikke eller hylse, oftest av tre med en jernpigg slik at den kunne festes i dørkarmen eller veggen. Når folk skulle kalles sammen til ting, forsvar av landet eller and...

2008-06-08T16:56:41Z

Ny side: Budstikke, d.e. en stikke eller hylse, oftest av tre med en jernpigg slik at den kunne festes i dørkarmen eller veggen. Når folk skulle kalles sammen til ting, forsvar av landet eller and...

Ny side

Budstikke, d.e. en stikke eller hylse, oftest av tre med en jernpigg slik at den kunne festes i dørkarmen eller veggen. Når folk skulle kalles sammen til ting, forsvar av landet eller andre viktige fellestiltak, ble b. båret fra gård til gård med bud om dette. I de eldste tider ble budskapet gitt muntlig, men i løpet av foreningstiden ble det vanlig å legge ved skriftlig melding.

Dette budbringersystemet var av vital betydning både for myndigheter og bygdefolk, fra middelalderen og langt inn i moderne tid. Frostatingsloven hjemlet således en rett for bøndene til å organisere motstand ved hjelp av b. mot den kongen som truet lov og rett (NglL I s. 172f.) Selv om Frostatingslovens «opprørsparagraf» forståelig nok ikke ble tatt inn i Magnus Lagabøtes landslov, fortsatte bøndene inntil langt ut på 1500-tallet å mobilisere motstand ved hjelp av b., og det på tross av stadige forbud fra lokal så vel som fra sentral øvrighet. B.bruken var regulert ved en rekke detaljerte lovbestemmelser: (Landsloven III, 12, 14, VII, 23, 46, 53–57; C.4. no. lov II, 12, 14, VI, 51–57; C.5. no. lov 1–3–9, 3–12–7, 8, 24). I løpet av 1700-tallet kom b. mer og mer ut av bruk til fordel for lysing av viktige meldinger fra prekestol eller kirkebakke, men ennå på 1800-tallet var b. i bruk enkelte steder. S.I.

{{nhl}}