Leksikon:Byting - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:06:06Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:06
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Ola Alsvik på 16. jan. 2020 kl. 10:51

2020-01-16T10:51:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 10:51
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-23T13:48:06Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Byting'''. Etter begjæring fra de norske borgere 8. august [[1661]] (Medd. no. RA I s. 39) ble det i [[De norske byprivilegiene av 1662\|de norske byprivilegiene av 30. juli 1662]] bestemt at byfogden skulle dømme i første instans i byens mindre saker. (Fogtman I s. 85. Saksområdet er ikke nærmere presisert i privilegiene.) Gjennomføringen av bestemmelsen førte til at det ble opprettet en ny underrett i byene, bytinget. Fra 1607 til 1662 var det byrådet alene som hadde dømt i alle byens saker (før 1607 sammen med lagmannen, som det året fikk ansvaret for sin egen 2.instansdomstol, ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' (~~s.d.~~).) ~~Byfogdens~~ dommer kunne appelleres til ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (~~s.d.~~). En gruppe borgerlige lagrettemenn skulle fungere som bisittere på bytinget. Ordningen av 1662 ble stadfestet ved [[C.5. ~~no.~~ lov]] (1–3–1, 1–6–8). Loven bestemmer at alle saker som ikke er uttrykkelig unntatt, skal stevnes for bytinget. (1–2–4). Videre skulle byfogden oppnevne åtte lagrettemenn årlig som bisittere.		'''Byting'''. Etter begjæring fra de norske borgere 8. august [[1661]] (Medd. no. RA I s. 39) ble det i [[De norske byprivilegiene av 1662\|de norske byprivilegiene av 30. juli 1662]] bestemt at byfogden skulle dømme i første instans i byens mindre saker. (Fogtman I s. 85. Saksområdet er ikke nærmere presisert i privilegiene.) Gjennomføringen av bestemmelsen førte til at det ble opprettet en ny underrett i byene, bytinget. Fra [[1607]] til [[1662]] var det byrådet alene som hadde dømt i alle byens saker (før 1607 sammen med lagmannen, som det året fikk ansvaret for sin egen 2.instansdomstol, ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' (se dette).) [[Leksikon:byfogd\|Byfogd]]ens dommer kunne appelleres til ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (se dette). En gruppe borgerlige lagrettemenn skulle fungere som bisittere på bytinget. Ordningen av 1662 ble stadfestet ved [[Christian 5. norske lov]] (1–3–1, 1–6–8). Loven bestemmer at alle saker som ikke er uttrykkelig unntatt, skal stevnes for bytinget. (1–2–4). Videre skulle byfogden oppnevne åtte lagrettemenn årlig som bisittere.

	Lagrettemennene skulle tas i ed av ~~lagmannen~~ eller byens øvrighet, og vervet skulle gå på omgang blant byens borgere (1–7–4). Byskriveren var bytingets sekretær og hadde til oppgave å føre underrettens rettsbøker. Rådstueretten hadde også sin skriver, og mellom disse to skriverne hersket det ofte kompetansestrid. Derfor ble disse embetene flere steder slått sammen til et by- og rådstueskriverembete. Bytinget trådte sammen på rådstua en fast dag hver uke, unntatt i rettsferiene. Loven bestemte at bytingsmøtene skulle være åpne (1–3–1). I straffesaker var gjerne underfogden aktor. Bytinget ble i andre halvdel av 1800-tallet erstattet av byretten som underrett i byens saker. Den viktigste kilde til bytingets historie er bytingsprotokollene. {{sign\|S.I.}}		Lagrettemennene skulle tas i ed av [[lagmann]]en eller byens øvrighet, og vervet skulle gå på omgang blant byens borgere (1–7–4). Byskriveren var bytingets sekretær og hadde til oppgave å føre underrettens rettsbøker. Rådstueretten hadde også sin skriver, og mellom disse to skriverne hersket det ofte kompetansestrid. Derfor ble disse embetene flere steder slått sammen til et by- og rådstueskriverembete. Bytinget trådte sammen på rådstua en fast dag hver uke, unntatt i rettsferiene. Loven bestemte at bytingsmøtene skulle være åpne (1–3–1). I straffesaker var gjerne underfogden aktor. Bytinget ble i andre halvdel av 1800-tallet erstattet av byretten som underrett i byens saker. Den viktigste kilde til bytingets historie er bytingsprotokollene. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenker til de norske byprivilegiene av 1662.

2009-11-16T12:51:50Z

Lenker til de norske byprivilegiene av 1662.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2009 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Byting'''. Etter begjæring fra de norske borgere 8. august [[1661]] (Medd. no. RA I s. 39) ble det i de norske byprivilegiene av 30. juli [[1662]] bestemt at byfogden skulle dømme i første instans i byens mindre saker. (Fogtman I s. 85. Saksområdet er ikke nærmere presisert i privilegiene.) Gjennomføringen av bestemmelsen førte til at det ble opprettet en ny underrett i byene, bytinget. Fra 1607 til 1662 var det byrådet alene som hadde dømt i alle byens saker (før 1607 sammen med lagmannen, som det året fikk ansvaret for sin egen 2.instansdomstol, ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' (s.d.).) Byfogdens dommer kunne appelleres til ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (s.d.). En gruppe borgerlige lagrettemenn skulle fungere som bisittere på bytinget. Ordningen av 1662 ble stadfestet ved [[C.5. no. lov]] (1–3–1, 1–6–8). Loven bestemmer at alle saker som ikke er uttrykkelig unntatt, skal stevnes for bytinget. (1–2–4). Videre skulle byfogden oppnevne åtte lagrettemenn årlig som bisittere.		'''Byting'''. Etter begjæring fra de norske borgere 8. august [[1661]] (Medd. no. RA I s. 39) ble det i [[De norske byprivilegiene av 1662\|de norske byprivilegiene av 30. juli 1662]] bestemt at byfogden skulle dømme i første instans i byens mindre saker. (Fogtman I s. 85. Saksområdet er ikke nærmere presisert i privilegiene.) Gjennomføringen av bestemmelsen førte til at det ble opprettet en ny underrett i byene, bytinget. Fra 1607 til 1662 var det byrådet alene som hadde dømt i alle byens saker (før 1607 sammen med lagmannen, som det året fikk ansvaret for sin egen 2.instansdomstol, ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' (s.d.).) Byfogdens dommer kunne appelleres til ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (s.d.). En gruppe borgerlige lagrettemenn skulle fungere som bisittere på bytinget. Ordningen av 1662 ble stadfestet ved [[C.5. no. lov]] (1–3–1, 1–6–8). Loven bestemmer at alle saker som ikke er uttrykkelig unntatt, skal stevnes for bytinget. (1–2–4). Videre skulle byfogden oppnevne åtte lagrettemenn årlig som bisittere.

	Lagrettemennene skulle tas i ed av lagmannen eller byens øvrighet, og vervet skulle gå på omgang blant byens borgere (1–7–4). Byskriveren var bytingets sekretær og hadde til oppgave å føre underrettens rettsbøker. Rådstueretten hadde også sin skriver, og mellom disse to skriverne hersket det ofte kompetansestrid. Derfor ble disse embetene flere steder slått sammen til et by- og rådstueskriverembete. Bytinget trådte sammen på rådstua en fast dag hver uke, unntatt i rettsferiene. Loven bestemte at bytingsmøtene skulle være åpne (1–3–1). I straffesaker var gjerne underfogden aktor. Bytinget ble i andre halvdel av 1800-tallet erstattet av byretten som underrett i byens saker. Den viktigste kilde til bytingets historie er bytingsprotokollene. {{sign\|S.I.}}		Lagrettemennene skulle tas i ed av lagmannen eller byens øvrighet, og vervet skulle gå på omgang blant byens borgere (1–7–4). Byskriveren var bytingets sekretær og hadde til oppgave å føre underrettens rettsbøker. Rådstueretten hadde også sin skriver, og mellom disse to skriverne hersket det ofte kompetansestrid. Derfor ble disse embetene flere steder slått sammen til et by- og rådstueskriverembete. Bytinget trådte sammen på rådstua en fast dag hver uke, unntatt i rettsferiene. Loven bestemte at bytingsmøtene skulle være åpne (1–3–1). I straffesaker var gjerne underfogden aktor. Bytinget ble i andre halvdel av 1800-tallet erstattet av byretten som underrett i byens saker. Den viktigste kilde til bytingets historie er bytingsprotokollene. {{sign\|S.I.}}

Cnyborg på 12. aug. 2008 kl. 10:04

2008-08-12T10:04:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2008 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
	Byting. Etter begjæring fra de norske borgere 8. august 1661 (Medd. no. RA I s. 39) ble det i de norske byprivilegiene av 30. juli 1662 bestemt at byfogden skulle dømme i første instans i byens mindre saker. (Fogtman I s. 85. Saksområdet er ikke nærmere presisert i privilegiene.) Gjennomføringen av bestemmelsen førte til at det ble opprettet en ny underrett i byene, b. Fra 1607 til 1662 var det byrådet alene som hadde dømt i alle byens saker (før 1607 sammen med lagmannen, som det året fikk ansvaret for sin egen 2.instansdomstol, lagtinget (s.d.).) Byfogdens dommer kunne appelleres til rådstueretten (s.d.). En gruppe borgerlige lagrettemenn skulle fungere som bisittere på b. Ordningen av 1662 ble stadfestet ved C.5. no. lov (1–3–1, 1–6–8). Loven bestemmer at alle saker som ikke er uttrykkelig unntatt, skal stevnes for b. (1–2–4). Videre skulle byfogden oppnevne åtte lagrettemenn årlig som bisittere.		'''Byting'''. Etter begjæring fra de norske borgere 8. august [[1661]] (Medd. no. RA I s. 39) ble det i de norske byprivilegiene av 30. juli [[1662]] bestemt at byfogden skulle dømme i første instans i byens mindre saker. (Fogtman I s. 85. Saksområdet er ikke nærmere presisert i privilegiene.) Gjennomføringen av bestemmelsen førte til at det ble opprettet en ny underrett i byene, bytinget. Fra 1607 til 1662 var det byrådet alene som hadde dømt i alle byens saker (før 1607 sammen med lagmannen, som det året fikk ansvaret for sin egen 2.instansdomstol, ''[[Leksikon:lagtinget\|lagtinget]]'' (s.d.).) Byfogdens dommer kunne appelleres til ''[[Leksikon:rådstueretten\|rådstueretten]]'' (s.d.). En gruppe borgerlige lagrettemenn skulle fungere som bisittere på bytinget. Ordningen av 1662 ble stadfestet ved [[C.5. no. lov]] (1–3–1, 1–6–8). Loven bestemmer at alle saker som ikke er uttrykkelig unntatt, skal stevnes for bytinget. (1–2–4). Videre skulle byfogden oppnevne åtte lagrettemenn årlig som bisittere.

	Lagrettemennene skulle tas i ed av lagmannen eller byens øvrighet, og vervet skulle gå på omgang blant byens borgere (1–7–4). Byskriveren var ~~b.s~~ sekretær og hadde til oppgave å føre underrettens rettsbøker. Rådstueretten hadde også sin skriver, og mellom disse to skriverne hersket det ofte kompetansestrid. Derfor ble disse embetene flere steder slått sammen til et by- og rådstueskriverembete. B. trådte sammen på rådstua en fast dag hver uke, unntatt i rettsferiene. Loven bestemte at ~~b.møtene~~ skulle være åpne (1–3–1). I straffesaker var gjerne underfogden aktor. B. ble i andre halvdel av 1800-tallet erstattet av byretten som underrett i byens saker. Den viktigste kilde til ~~b.s~~ historie er ~~b.protokollene~~. S.I.		Lagrettemennene skulle tas i ed av lagmannen eller byens øvrighet, og vervet skulle gå på omgang blant byens borgere (1–7–4). Byskriveren var bytingets sekretær og hadde til oppgave å føre underrettens rettsbøker. Rådstueretten hadde også sin skriver, og mellom disse to skriverne hersket det ofte kompetansestrid. Derfor ble disse embetene flere steder slått sammen til et by- og rådstueskriverembete. Bytinget trådte sammen på rådstua en fast dag hver uke, unntatt i rettsferiene. Loven bestemte at bytingsmøtene skulle være åpne (1–3–1). I straffesaker var gjerne underfogden aktor. Bytinget ble i andre halvdel av 1800-tallet erstattet av byretten som underrett i byens saker. Den viktigste kilde til bytingets historie er bytingsprotokollene. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Byting. Etter begjæring fra de norske borgere 8. august 1661 (Medd. no. RA I s. 39) ble det i de norske byprivilegiene av 30. juli 1662 bestemt at byfogden skulle dømme i første instans ...

2008-06-08T20:16:19Z

Ny side: Byting. Etter begjæring fra de norske borgere 8. august 1661 (Medd. no. RA I s. 39) ble det i de norske byprivilegiene av 30. juli 1662 bestemt at byfogden skulle dømme i første instans ...

Ny side

Byting. Etter begjæring fra de norske borgere 8. august 1661 (Medd. no. RA I s. 39) ble det i de norske byprivilegiene av 30. juli 1662 bestemt at byfogden skulle dømme i første instans i byens mindre saker. (Fogtman I s. 85. Saksområdet er ikke nærmere presisert i privilegiene.) Gjennomføringen av bestemmelsen førte til at det ble opprettet en ny underrett i byene, b. Fra 1607 til 1662 var det byrådet alene som hadde dømt i alle byens saker (før 1607 sammen med lagmannen, som det året fikk ansvaret for sin egen 2.instansdomstol, lagtinget (s.d.).) Byfogdens dommer kunne appelleres til rådstueretten (s.d.). En gruppe borgerlige lagrettemenn skulle fungere som bisittere på b. Ordningen av 1662 ble stadfestet ved C.5. no. lov (1–3–1, 1–6–8). Loven bestemmer at alle saker som ikke er uttrykkelig unntatt, skal stevnes for b. (1–2–4). Videre skulle byfogden oppnevne åtte lagrettemenn årlig som bisittere.

Lagrettemennene skulle tas i ed av lagmannen eller byens øvrighet, og vervet skulle gå på omgang blant byens borgere (1–7–4). Byskriveren var b.s sekretær og hadde til oppgave å føre underrettens rettsbøker. Rådstueretten hadde også sin skriver, og mellom disse to skriverne hersket det ofte kompetansestrid. Derfor ble disse embetene flere steder slått sammen til et by- og rådstueskriverembete. B. trådte sammen på rådstua en fast dag hver uke, unntatt i rettsferiene. Loven bestemte at b.møtene skulle være åpne (1–3–1). I straffesaker var gjerne underfogden aktor. B. ble i andre halvdel av 1800-tallet erstattet av byretten som underrett i byens saker. Den viktigste kilde til b.s historie er b.protokollene. S.I.

{{nhl}}