Leksikon:Felag - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:07:33Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:07
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ekteskap\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ekteskap\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T14:44:27Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''Felag''' ([[norrønt]] ''félag'' {{n.}}), i Danmark ''fællig'', dette er formuesfellesskap, sameie, fra [[1500-tallet]] mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i [[høymiddelalderen]] forekom felag mellom ektefeller, selv om særeie ennå på den tid var det vanligste. Dette forholdet ble forandret i løpet av [[senmiddelalderen]], slik at ved inngangen til nyere tid ble felag regnet som det normale eiendomsforhold mellom ektefellene dersom noe annet ikke uttrykkelig var avtalt. Ektefellene skulle i regelen ha lik eiendomsrett til det felles boet, uansett hvor mye den enkelte hadde skutt inn i felaget. Dette kaltes helmingsfelag (gno. ''helming'' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', halvpart). Men dersom den ene av ektefellene skiftet med ''[[Leksikon:utarving\|utarving]]''er (se dette) etter den andre, gjaldt felag bare for det ektemaken hadde lagt seg opp i ekteskapet. Dette skulle imidlertid skiftes likt. Denne unntaksbestemmelsen forsvant i løpet av 1600-tallet. [[C.5.no.lov]] (5–2–20) fastslår helmingsfelag som regel også i skifte med utarvinger. Dersom ektefellene ønsket særeie, måtte dette avtales spesielt (jamfør ''[[Leksikon:ektepakt\|ektepakt]]''). {{sign\|S.I.}}		'''Felag''' ([[norrønt]] ''félag'' ''[[grammatisk kjønn\|n.]]''), i Danmark ''fællig'', dette er formuesfellesskap, sameie, fra [[1500-tallet]] mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i [[høymiddelalderen]] forekom felag mellom ektefeller, selv om særeie ennå på den tid var det vanligste. Dette forholdet ble forandret i løpet av [[senmiddelalderen]], slik at ved inngangen til nyere tid ble felag regnet som det normale eiendomsforhold mellom ektefellene dersom noe annet ikke uttrykkelig var avtalt. Ektefellene skulle i regelen ha lik eiendomsrett til det felles boet, uansett hvor mye den enkelte hadde skutt inn i felaget. Dette kaltes helmingsfelag (gno. ''helming'' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', halvpart). Men dersom den ene av ektefellene skiftet med ''[[Leksikon:utarving\|utarving]]''er (se dette) etter den andre, gjaldt felag bare for det ektemaken hadde lagt seg opp i ekteskapet. Dette skulle imidlertid skiftes likt. Denne unntaksbestemmelsen forsvant i løpet av 1600-tallet. [[C.5.no.lov]] (5–2–20) fastslår helmingsfelag som regel også i skifte med utarvinger. Dersom ektefellene ønsket særeie, måtte dette avtales spesielt (jamfør ''[[Leksikon:ektepakt\|ektepakt]]''). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:34:08Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Felag''' ([[norrønt]] ''félag'' {{n.}}), i Danmark ''fællig'', dette er formuesfellesskap, sameie, fra [[1500-tallet]] mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i [[høymiddelalderen]] forekom felag mellom ektefeller, selv om særeie ennå på den tid var det vanligste. Dette forholdet ble forandret i løpet av [[senmiddelalderen]], slik at ved inngangen til nyere tid ble felag regnet som det normale eiendomsforhold mellom ektefellene dersom noe annet ikke uttrykkelig var avtalt. Ektefellene skulle i regelen ha lik eiendomsrett til det felles boet, uansett hvor mye den enkelte hadde skutt inn i felaget. Dette kaltes helmingsfelag (gno. ''helming'' {{f.}}, halvpart). Men dersom den ene av ektefellene skiftet med ''[[Leksikon:utarving\|utarving]]''er (se dette) etter den andre, gjaldt felag bare for det ektemaken hadde lagt seg opp i ekteskapet. Dette skulle imidlertid skiftes likt. Denne unntaksbestemmelsen forsvant i løpet av 1600-tallet. [[C.5.no.lov]] (5–2–20) fastslår helmingsfelag som regel også i skifte med utarvinger. Dersom ektefellene ønsket særeie, måtte dette avtales spesielt (jamfør ''[[Leksikon:ektepakt\|ektepakt]]''). {{sign\|S.I.}}		'''Felag''' ([[norrønt]] ''félag'' {{n.}}), i Danmark ''fællig'', dette er formuesfellesskap, sameie, fra [[1500-tallet]] mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i [[høymiddelalderen]] forekom felag mellom ektefeller, selv om særeie ennå på den tid var det vanligste. Dette forholdet ble forandret i løpet av [[senmiddelalderen]], slik at ved inngangen til nyere tid ble felag regnet som det normale eiendomsforhold mellom ektefellene dersom noe annet ikke uttrykkelig var avtalt. Ektefellene skulle i regelen ha lik eiendomsrett til det felles boet, uansett hvor mye den enkelte hadde skutt inn i felaget. Dette kaltes helmingsfelag (gno. ''helming'' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', halvpart). Men dersom den ene av ektefellene skiftet med ''[[Leksikon:utarving\|utarving]]''er (se dette) etter den andre, gjaldt felag bare for det ektemaken hadde lagt seg opp i ekteskapet. Dette skulle imidlertid skiftes likt. Denne unntaksbestemmelsen forsvant i løpet av 1600-tallet. [[C.5.no.lov]] (5–2–20) fastslår helmingsfelag som regel også i skifte med utarvinger. Dersom ektefellene ønsket særeie, måtte dette avtales spesielt (jamfør ''[[Leksikon:ektepakt\|ektepakt]]''). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:19:05Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Felag''' (~~{{gno.}}~~ ''félag'' {{n.}}), i Danmark ''fællig'', dette er formuesfellesskap, sameie, fra [[1500-tallet]] mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i [[høymiddelalderen]] forekom felag mellom ektefeller, selv om særeie ennå på den tid var det vanligste. Dette forholdet ble forandret i løpet av [[senmiddelalderen]], slik at ved inngangen til nyere tid ble felag regnet som det normale eiendomsforhold mellom ektefellene dersom noe annet ikke uttrykkelig var avtalt. Ektefellene skulle i regelen ha lik eiendomsrett til det felles boet, uansett hvor mye den enkelte hadde skutt inn i felaget. Dette kaltes helmingsfelag (gno. ''helming'' {{f.}}, halvpart). Men dersom den ene av ektefellene skiftet med ''[[Leksikon:utarving\|utarving]]''er (se dette) etter den andre, gjaldt felag bare for det ektemaken hadde lagt seg opp i ekteskapet. Dette skulle imidlertid skiftes likt. Denne unntaksbestemmelsen forsvant i løpet av 1600-tallet. [[C.5.no.lov]] (5–2–20) fastslår helmingsfelag som regel også i skifte med utarvinger. Dersom ektefellene ønsket særeie, måtte dette avtales spesielt (jamfør ''[[Leksikon:ektepakt\|ektepakt]]''). {{sign\|S.I.}}		'''Felag''' ([[norrønt]] ''félag'' {{n.}}), i Danmark ''fællig'', dette er formuesfellesskap, sameie, fra [[1500-tallet]] mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i [[høymiddelalderen]] forekom felag mellom ektefeller, selv om særeie ennå på den tid var det vanligste. Dette forholdet ble forandret i løpet av [[senmiddelalderen]], slik at ved inngangen til nyere tid ble felag regnet som det normale eiendomsforhold mellom ektefellene dersom noe annet ikke uttrykkelig var avtalt. Ektefellene skulle i regelen ha lik eiendomsrett til det felles boet, uansett hvor mye den enkelte hadde skutt inn i felaget. Dette kaltes helmingsfelag (gno. ''helming'' {{f.}}, halvpart). Men dersom den ene av ektefellene skiftet med ''[[Leksikon:utarving\|utarving]]''er (se dette) etter den andre, gjaldt felag bare for det ektemaken hadde lagt seg opp i ekteskapet. Dette skulle imidlertid skiftes likt. Denne unntaksbestemmelsen forsvant i løpet av 1600-tallet. [[C.5.no.lov]] (5–2–20) fastslår helmingsfelag som regel også i skifte med utarvinger. Dersom ektefellene ønsket særeie, måtte dette avtales spesielt (jamfør ''[[Leksikon:ektepakt\|ektepakt]]''). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-11T12:46:32Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 12:46
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ekteskap\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ekteskap\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk på 27. mai 2009 kl. 09:30

2009-05-27T09:30:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2009 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Felag''' ({{gno.}} ''félag'' {{n.}}), i Danmark ''fællig'', ~~d.e.~~ formuesfellesskap, sameie, fra 1500-tallet mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i [[høymiddelalderen]] forekom felag mellom ektefeller, selv om særeie ennå på den tid var det vanligste. Dette forholdet ble forandret i løpet av [[senmiddelalderen]], slik at ved inngangen til nyere tid ble felag regnet som det normale eiendomsforhold mellom ektefellene dersom noe annet ikke uttrykkelig var avtalt. Ektefellene skulle i regelen ha lik eiendomsrett til det felles boet, uansett hvor mye den enkelte hadde skutt inn i felaget. Dette kaltes helmingsfelag (gno. ''helming'' {{f.}}, halvpart). Men dersom den ene av ektefellene skiftet med ''[[Leksikon:~~utarvinger~~\|~~utarvinger~~]]'' (~~s.d.~~) etter den andre, gjaldt felag bare for det ektemaken hadde lagt seg opp i ekteskapet. Dette skulle imidlertid skiftes likt. Denne unntaksbestemmelsen forsvant i løpet av 1600-tallet. [[C.5.no.lov]] (5–2–20) fastslår helmingsfelag som regel også i skifte med utarvinger. Dersom ektefellene ønsket særeie, måtte dette avtales spesielt (~~jf.~~ ''[[Leksikon:ektepakt\|ektepakt]]''). {{sign\|S.I.}}		'''Felag''' ({{gno.}} ''félag'' {{n.}}), i Danmark ''fællig'', dette er formuesfellesskap, sameie, fra [[1500-tallet]] mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i [[høymiddelalderen]] forekom felag mellom ektefeller, selv om særeie ennå på den tid var det vanligste. Dette forholdet ble forandret i løpet av [[senmiddelalderen]], slik at ved inngangen til nyere tid ble felag regnet som det normale eiendomsforhold mellom ektefellene dersom noe annet ikke uttrykkelig var avtalt. Ektefellene skulle i regelen ha lik eiendomsrett til det felles boet, uansett hvor mye den enkelte hadde skutt inn i felaget. Dette kaltes helmingsfelag (gno. ''helming'' {{f.}}, halvpart). Men dersom den ene av ektefellene skiftet med ''[[Leksikon:utarving\|utarving]]''er (se dette) etter den andre, gjaldt felag bare for det ektemaken hadde lagt seg opp i ekteskapet. Dette skulle imidlertid skiftes likt. Denne unntaksbestemmelsen forsvant i løpet av 1600-tallet. [[C.5.no.lov]] (5–2–20) fastslår helmingsfelag som regel også i skifte med utarvinger. Dersom ektefellene ønsket særeie, måtte dette avtales spesielt (jamfør ''[[Leksikon:ektepakt\|ektepakt]]''). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 2. jul. 2008 kl. 10:02

2008-07-02T10:02:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2008 kl. 10:02
Linje 1:		Linje 1:
	Felag (gno. félag n.), i Danmark fællig, d.e. formuesfellesskap, sameie, fra 1500-tallet mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i høymiddelalderen forekom f. mellom ektefeller, selv om særeie ennå på den tid var det vanligste. Dette forholdet ble forandret i løpet av senmiddelalderen, slik at ved inngangen til nyere tid ble f. regnet som det normale eiendomsforhold mellom ektefellene dersom noe annet ikke uttrykkelig var avtalt. Ektefellene skulle i regelen ha lik eiendomsrett til det felles boet, uansett hvor mye den enkelte hadde skutt inn i f. Dette kaltes ~~helmings-f.~~ (gno. helming f., halvpart). Men dersom den ene av ektefellene skiftet med utarvinger (s.d.) etter den andre, gjaldt f. bare for det ektemaken hadde lagt seg opp i ekteskapet. Dette skulle imidlertid skiftes likt. Denne unntaksbestemmelsen forsvant i løpet av 1600-tallet. C.5.no.lov (5–2–20) fastslår ~~helmings-f.~~ som regel også i skifte med utarvinger. Dersom ektefellene ønsket særeie, måtte dette avtales spesielt (jf. ektepakt). S.I.		'''Felag''' ({{gno.}} ''félag'' {{n.}}), i Danmark ''fællig'', d.e. formuesfellesskap, sameie, fra 1500-tallet mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i [[høymiddelalderen]] forekom felag mellom ektefeller, selv om særeie ennå på den tid var det vanligste. Dette forholdet ble forandret i løpet av [[senmiddelalderen]], slik at ved inngangen til nyere tid ble felag regnet som det normale eiendomsforhold mellom ektefellene dersom noe annet ikke uttrykkelig var avtalt. Ektefellene skulle i regelen ha lik eiendomsrett til det felles boet, uansett hvor mye den enkelte hadde skutt inn i felaget. Dette kaltes helmingsfelag (gno. ''helming'' {{f.}}, halvpart). Men dersom den ene av ektefellene skiftet med ''[[Leksikon:utarvinger\|utarvinger]]'' (s.d.) etter den andre, gjaldt felag bare for det ektemaken hadde lagt seg opp i ekteskapet. Dette skulle imidlertid skiftes likt. Denne unntaksbestemmelsen forsvant i løpet av 1600-tallet. [[C.5.no.lov]] (5–2–20) fastslår helmingsfelag som regel også i skifte med utarvinger. Dersom ektefellene ønsket særeie, måtte dette avtales spesielt (jf. ''[[Leksikon:ektepakt\|ektepakt]]''). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Ekteskap\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Felag (gno. félag n.), i Danmark fællig, d.e. formuesfellesskap, sameie, fra 1500-tallet mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i høymiddelalderen forekom f. mellom ektefeller, s...

2008-06-11T22:01:16Z

Ny side: Felag (gno. félag n.), i Danmark fællig, d.e. formuesfellesskap, sameie, fra 1500-tallet mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i høymiddelalderen forekom f. mellom ektefeller, s...

Ny side

Felag (gno. félag n.), i Danmark fællig, d.e. formuesfellesskap, sameie, fra 1500-tallet mest brukt om felleseie mellom ektefeller. Alt i høymiddelalderen forekom f. mellom ektefeller, selv om særeie ennå på den tid var det vanligste. Dette forholdet ble forandret i løpet av senmiddelalderen, slik at ved inngangen til nyere tid ble f. regnet som det normale eiendomsforhold mellom ektefellene dersom noe annet ikke uttrykkelig var avtalt. Ektefellene skulle i regelen ha lik eiendomsrett til det felles boet, uansett hvor mye den enkelte hadde skutt inn i f. Dette kaltes helmings-f. (gno. helming f., halvpart). Men dersom den ene av ektefellene skiftet med utarvinger (s.d.) etter den andre, gjaldt f. bare for det ektemaken hadde lagt seg opp i ekteskapet. Dette skulle imidlertid skiftes likt. Denne unntaksbestemmelsen forsvant i løpet av 1600-tallet. C.5.no.lov (5–2–20) fastslår helmings-f. som regel også i skifte med utarvinger. Dersom ektefellene ønsket særeie, måtte dette avtales spesielt (jf. ektepakt). S.I.

{{nhl}}