Leksikon:Fjerding - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:07:44Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:07
Linje 12:		Linje 12:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Fjerdinger\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fjerdinger\| {{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:25:52Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:25
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Fjerdinger\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fjerdinger\| {{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T14:43:21Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fjerding''', ([[norrønt]] ''fjórðungr'', {{m.}}, firedel)		'''Fjerding''', ([[norrønt]] ''fjórðungr'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', firedel)

	'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som for eksempel i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.		'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som for eksempel i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:36:50Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fjerding''', ([[norrønt]] ''~~fjór∂ungr~~'', {{m.}}, firedel)		'''Fjerding''', ([[norrønt]] ''fjórðungr'', {{m.}}, firedel)

	'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som for eksempel i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.		'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som for eksempel i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:13:35Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fjerding''', (~~{{gno.}}~~ ''fjór∂ungr'', {{m.}}, firedel)		'''Fjerding''', ([[norrønt]] ''fjór∂ungr'', {{m.}}, firedel)

	'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som for eksempel i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.		'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som for eksempel i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.

Cnyborg på 7. apr. 2013 kl. 13:26

2013-04-07T13:26:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2013 kl. 13:26
Linje 12:		Linje 12:

	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:~~Fjerdringer~~\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fjerdinger\| {{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 7. apr. 2013 kl. 13:25

2013-04-07T13:25:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2013 kl. 13:25
Linje 12:		Linje 12:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			[[Kategori:Fjerdringer\| {{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-10-23T08:57:13Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fjerding''', ({{gno.}} ''fjór∂ungr'', {{m.}}, firedel)		'''Fjerding''', ({{gno.}} ''fjór∂ungr'', {{m.}}, firedel)

	'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som ~~f.eks.~~ i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.		'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som for eksempel i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.

	For øvrig kan det mange steder være vanskelig å se hva fjerdinger måtte være firedeler av. I [[Eiker]] ~~f.eks.~~ finner vi seks ~~fjerndinger~~, og Rogalandsfjerdingene har bestått av varierende antall ''[[Leksikon:skipreider\|skipreider]]'' (A. Steinnes: ''Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen''). Andre steder igjen kan vi se at fjerdinger har vært underdelinger av skipreider, fylker eller ''[[Leksikon:herreder\|herreder]]'' (G. Indrebø: ''Fjordung''). Fjerdinger synes i middelalderen hovedsakelig å ha vært knyttet til rettsvesenet, i noen grad også til det lokale kirkeholdet.		For øvrig kan det mange steder være vanskelig å se hva fjerdinger måtte være firedeler av. I [[Eiker]] for eksempel finner vi seks fjerdinger, og Rogalandsfjerdingene har bestått av varierende antall ''[[Leksikon:skipreider\|skipreider]]'' (A. Steinnes: ''Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen''). Andre steder igjen kan vi se at fjerdinger har vært underdelinger av skipreider, fylker eller ''[[Leksikon:herreder\|herreder]]'' (G. Indrebø: ''Fjordung''). Fjerdinger synes i middelalderen hovedsakelig å ha vært knyttet til rettsvesenet, i noen grad også til det lokale kirkeholdet.

	Noe enhetlig landsomfattende fjerdingsystem har altså ikke eksistert, men [[Gulatingsloven]] regner for Vestlandets del med en tingordning basert på tre geografiske nivåer: lagtinget for hele området, regionale bygdelagsting og lokale bygdeting. Det er uvisst hvorvidt det virkelig fantes slike regionale bygdelagsting vestafjells i høymiddelalderen, men på 1400-, 1500- og 1600-tallet kan de observeres fra [[Rogaland]] i sør til [[Namdalen]] i nord, og de kalles dels fylkesting, dels fjerdingsting. Rogalandsfjerdingene, som er best dokumentert, besto av grupper av ''[[Leksikon:skipreide\|skipreide]]r'', og fjerdingstingene der kan betraktes som fellessesjoner av ''[[Leksikon:skipreideting\|skipreideting]]''. Fjerdingstingene ble særlig benyttet som møteplasser for lensøvrighet-bygdefolk, men de kunne også behandle interne bygdesaker. Dessuten hadde de et visst preg av å være representasjonsting i og med at de enkelte skipreidene stilte med utvalg av lagrettemenn. Hvor gamle de sørvestnorske fjerdingstingene er, vet vi ikke, men ordningen med regionale bygdelagsting kan på Nordvestlandet dokumenteres tidlig på 1400-tallet, og kan godt være enda eldre. (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f. og s. 135ff.)		Noe enhetlig landsomfattende fjerdingsystem har altså ikke eksistert, men [[Gulatingsloven]] regner for Vestlandets del med en tingordning basert på tre geografiske nivåer: lagtinget for hele området, regionale bygdelagsting og lokale bygdeting. Det er uvisst hvorvidt det virkelig fantes slike regionale bygdelagsting vestafjells i høymiddelalderen, men på 1400-, 1500- og 1600-tallet kan de observeres fra [[Rogaland]] i sør til [[Namdalen]] i nord, og de kalles dels fylkesting, dels [[fjerdingsting]]. Rogalandsfjerdingene, som er best dokumentert, besto av grupper av ''[[Leksikon:skipreide\|skipreide]]r'', og fjerdingstingene der kan betraktes som fellessesjoner av ''[[Leksikon:skipreideting\|skipreideting]]''. Fjerdingstingene ble særlig benyttet som møteplasser for lensøvrighet-bygdefolk, men de kunne også behandle interne bygdesaker. Dessuten hadde de et visst preg av å være representasjonsting i og med at de enkelte skipreidene stilte med utvalg av lagrettemenn. Hvor gamle de sørvestnorske fjerdingstingene er, vet vi ikke, men ordningen med regionale bygdelagsting kan på Nordvestlandet dokumenteres tidlig på 1400-tallet, og kan godt være enda eldre. (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f. og s. 135ff.)

	Østafjells er det først og fremst [[Eiker]] som kan vise til et relativt fast fjerdingssystem i nyere tid. Der tjente fjerdinger som oppebørselsdistrikter på 1600-tallet. Ellers gjenfinnes på 1600-tallet og senere eldre tiders fjerdinger først og fremst i sammensatte stedsnavn. Fjerdinger ble en tid på 1700- og 1800-tallet benyttet som betegnelse på skolekretser, eller entydig med rode (jf. ''[[Leksikon:rodemester\|rodemester]]'').		Østafjells er det først og fremst [[Eiker]] som kan vise til et relativt fast fjerdingssystem i nyere tid. Der tjente fjerdinger som oppebørselsdistrikter på 1600-tallet. Ellers gjenfinnes på 1600-tallet og senere eldre tiders fjerdinger først og fremst i sammensatte stedsnavn. Fjerdinger ble en tid på 1700- og 1800-tallet benyttet som betegnelse på skolekretser, eller entydig med rode (jf. ''[[Leksikon:rodemester\|rodemester]]'').

Siri J på 25. jul. 2008 kl. 01:19

2008-07-25T01:19:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 01:19
Linje 3:		Linje 3:
	'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som f.eks. i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.		'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som f.eks. i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.

	For øvrig kan det mange steder være vanskelig å se hva fjerdinger måtte være firedeler av. I [[Eiker]] f.eks. finner vi seks fjerndinger, og Rogalandsfjerdingene har bestått av varierende antall ''[[Leksikon:skipreider\|skipreider]]'' (A. Steinnes: ''Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen''). Andre steder igjen kan vi se at fjerdinger har vært underdelinger av skipreider, fylker eller ''[[Leksikon:herreder\|herreder]]'' (G. Indrebø: Fjordung). Fjerdinger synes i middelalderen hovedsakelig å ha vært knyttet til rettsvesenet, i noen grad også til det lokale kirkeholdet.		For øvrig kan det mange steder være vanskelig å se hva fjerdinger måtte være firedeler av. I [[Eiker]] f.eks. finner vi seks fjerndinger, og Rogalandsfjerdingene har bestått av varierende antall ''[[Leksikon:skipreider\|skipreider]]'' (A. Steinnes: ''Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen''). Andre steder igjen kan vi se at fjerdinger har vært underdelinger av skipreider, fylker eller ''[[Leksikon:herreder\|herreder]]'' (G. Indrebø: ''Fjordung''). Fjerdinger synes i middelalderen hovedsakelig å ha vært knyttet til rettsvesenet, i noen grad også til det lokale kirkeholdet.

	Noe enhetlig landsomfattende fjerdingsystem har altså ikke eksistert, men [[Gulatingsloven]] regner for Vestlandets del med en tingordning basert på tre geografiske nivåer: lagtinget for hele området, regionale bygdelagsting og lokale bygdeting. Det er uvisst hvorvidt det virkelig fantes slike regionale bygdelagsting vestafjells i høymiddelalderen, men på 1400-, 1500- og 1600-tallet kan de observeres fra Rogaland i sør til Namdalen i nord, og de kalles dels fylkesting, dels fjerdingsting. Rogalandsfjerdingene, som er best dokumentert, besto av grupper av ~~skipreider~~, og fjerdingstingene der kan betraktes som fellessesjoner av skipreideting. Fjerdingstingene ble særlig benyttet som møteplasser for lensøvrighet-bygdefolk, men de kunne også behandle interne bygdesaker. Dessuten hadde de et visst preg av å være representasjonsting i og med at de enkelte skipreidene stilte med utvalg av lagrettemenn. Hvor gamle de sørvestnorske fjerdingstingene er, vet vi ikke, men ordningen med regionale bygdelagsting kan på Nordvestlandet dokumenteres tidlig på 1400-tallet, og kan godt være enda eldre. (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f. og s. 135ff.)		Noe enhetlig landsomfattende fjerdingsystem har altså ikke eksistert, men [[Gulatingsloven]] regner for Vestlandets del med en tingordning basert på tre geografiske nivåer: lagtinget for hele området, regionale bygdelagsting og lokale bygdeting. Det er uvisst hvorvidt det virkelig fantes slike regionale bygdelagsting vestafjells i høymiddelalderen, men på 1400-, 1500- og 1600-tallet kan de observeres fra [[Rogaland]] i sør til [[Namdalen]] i nord, og de kalles dels fylkesting, dels fjerdingsting. Rogalandsfjerdingene, som er best dokumentert, besto av grupper av ''[[Leksikon:skipreide\|skipreide]]r'', og fjerdingstingene der kan betraktes som fellessesjoner av ''[[Leksikon:skipreideting\|skipreideting]]''. Fjerdingstingene ble særlig benyttet som møteplasser for lensøvrighet-bygdefolk, men de kunne også behandle interne bygdesaker. Dessuten hadde de et visst preg av å være representasjonsting i og med at de enkelte skipreidene stilte med utvalg av lagrettemenn. Hvor gamle de sørvestnorske fjerdingstingene er, vet vi ikke, men ordningen med regionale bygdelagsting kan på Nordvestlandet dokumenteres tidlig på 1400-tallet, og kan godt være enda eldre. (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f. og s. 135ff.)

	Østafjells er det først og fremst Eiker som kan vise til et relativt fast fjerdingssystem i nyere tid. Der tjente fjerdinger som oppebørselsdistrikter på 1600-tallet. Ellers gjenfinnes på 1600-tallet og senere eldre tiders fjerdinger først og fremst i sammensatte stedsnavn. Fjerdinger ble en tid på 1700- og 1800-tallet benyttet som betegnelse på skolekretser, eller entydig med rode (jf. ''[[Leksikon:rodemester\|rodemester]]'').		Østafjells er det først og fremst [[Eiker]] som kan vise til et relativt fast fjerdingssystem i nyere tid. Der tjente fjerdinger som oppebørselsdistrikter på 1600-tallet. Ellers gjenfinnes på 1600-tallet og senere eldre tiders fjerdinger først og fremst i sammensatte stedsnavn. Fjerdinger ble en tid på 1700- og 1800-tallet benyttet som betegnelse på skolekretser, eller entydig med rode (jf. ''[[Leksikon:rodemester\|rodemester]]'').

	'''II'''. I mål og vekt 1/4 av en større enhet, særlig ''[[Leksikon:tønne\|tønne]]'', ''[[Leksikon:mil\|mil]]'', ''[[Leksikon:alen\|alen]]'', ''[[Leksikon:skippund\|skippund]]'' (s.d.). {{sign\|S.I.}}		'''II'''. I mål og vekt 1/4 av en større enhet, særlig ''[[Leksikon:tønne\|tønne]]'', ''[[Leksikon:mil\|mil]]'', ''[[Leksikon:alen\|alen]]'', ''[[Leksikon:skippund\|skippund]]'' (s.d.). {{sign\|S.I.}}

Cnyborg på 4. jul. 2008 kl. 08:38

2008-07-04T08:38:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2008 kl. 08:38
Linje 3:		Linje 3:
	'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som f.eks. i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.		'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som f.eks. i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.

	For øvrig kan det mange steder være vanskelig å se hva fjerdinger måtte være firedeler av. I [[Eiker]] f.eks. finner vi seks fjerndinger, og Rogalandsfjerdingene har bestått av varierende antall ''[[Leksikon:skipreider\|skipreider]]'' (A. Steinnes: ''Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen''). Andre steder igjen kan vi se at fjerdinger har vært underdelinger av skipreider, ~~''[[Leksikon:~~fylker~~\|fylker]]''~~ eller ''[[Leksikon:herreder\|herreder]]'' (G. Indrebø: Fjordung). Fjerdinger synes i middelalderen hovedsakelig å ha vært knyttet til rettsvesenet, i noen grad også til det lokale kirkeholdet.		For øvrig kan det mange steder være vanskelig å se hva fjerdinger måtte være firedeler av. I [[Eiker]] f.eks. finner vi seks fjerndinger, og Rogalandsfjerdingene har bestått av varierende antall ''[[Leksikon:skipreider\|skipreider]]'' (A. Steinnes: ''Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen''). Andre steder igjen kan vi se at fjerdinger har vært underdelinger av skipreider, fylker eller ''[[Leksikon:herreder\|herreder]]'' (G. Indrebø: Fjordung). Fjerdinger synes i middelalderen hovedsakelig å ha vært knyttet til rettsvesenet, i noen grad også til det lokale kirkeholdet.

	Noe enhetlig landsomfattende fjerdingsystem har altså ikke eksistert, men [[Gulatingsloven]] regner for Vestlandets del med en tingordning basert på tre geografiske nivåer: lagtinget for hele området, regionale bygdelagsting og lokale bygdeting. Det er uvisst hvorvidt det virkelig fantes slike regionale bygdelagsting vestafjells i høymiddelalderen, men på 1400-, 1500- og 1600-tallet kan de observeres fra Rogaland i sør til Namdalen i nord, og de kalles dels fylkesting, dels fjerdingsting. Rogalandsfjerdingene, som er best dokumentert, besto av grupper av skipreider, og fjerdingstingene der kan betraktes som fellessesjoner av skipreideting. Fjerdingstingene ble særlig benyttet som møteplasser for lensøvrighet-bygdefolk, men de kunne også behandle interne bygdesaker. Dessuten hadde de et visst preg av å være representasjonsting i og med at de enkelte skipreidene stilte med utvalg av lagrettemenn. Hvor gamle de sørvestnorske fjerdingstingene er, vet vi ikke, men ordningen med regionale bygdelagsting kan på Nordvestlandet dokumenteres tidlig på 1400-tallet, og kan godt være enda eldre. (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f. og s. 135ff.)		Noe enhetlig landsomfattende fjerdingsystem har altså ikke eksistert, men [[Gulatingsloven]] regner for Vestlandets del med en tingordning basert på tre geografiske nivåer: lagtinget for hele området, regionale bygdelagsting og lokale bygdeting. Det er uvisst hvorvidt det virkelig fantes slike regionale bygdelagsting vestafjells i høymiddelalderen, men på 1400-, 1500- og 1600-tallet kan de observeres fra Rogaland i sør til Namdalen i nord, og de kalles dels fylkesting, dels fjerdingsting. Rogalandsfjerdingene, som er best dokumentert, besto av grupper av skipreider, og fjerdingstingene der kan betraktes som fellessesjoner av skipreideting. Fjerdingstingene ble særlig benyttet som møteplasser for lensøvrighet-bygdefolk, men de kunne også behandle interne bygdesaker. Dessuten hadde de et visst preg av å være representasjonsting i og med at de enkelte skipreidene stilte med utvalg av lagrettemenn. Hvor gamle de sørvestnorske fjerdingstingene er, vet vi ikke, men ordningen med regionale bygdelagsting kan på Nordvestlandet dokumenteres tidlig på 1400-tallet, og kan godt være enda eldre. (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f. og s. 135ff.)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:25
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Fjerdinger\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fjerdinger\| {{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2009 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fjerding''', ({{gno.}} ''fjór∂ungr'', {{m.}}, firedel)		'''Fjerding''', ({{gno.}} ''fjór∂ungr'', {{m.}}, firedel)

	'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som ~~f.eks.~~ i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.		'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som for eksempel i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.

	For øvrig kan det mange steder være vanskelig å se hva fjerdinger måtte være firedeler av. I [[Eiker]] ~~f.eks.~~ finner vi seks ~~fjerndinger~~, og Rogalandsfjerdingene har bestått av varierende antall ''[[Leksikon:skipreider\|skipreider]]'' (A. Steinnes: ''Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen''). Andre steder igjen kan vi se at fjerdinger har vært underdelinger av skipreider, fylker eller ''[[Leksikon:herreder\|herreder]]'' (G. Indrebø: ''Fjordung''). Fjerdinger synes i middelalderen hovedsakelig å ha vært knyttet til rettsvesenet, i noen grad også til det lokale kirkeholdet.		For øvrig kan det mange steder være vanskelig å se hva fjerdinger måtte være firedeler av. I [[Eiker]] for eksempel finner vi seks fjerdinger, og Rogalandsfjerdingene har bestått av varierende antall ''[[Leksikon:skipreider\|skipreider]]'' (A. Steinnes: ''Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen''). Andre steder igjen kan vi se at fjerdinger har vært underdelinger av skipreider, fylker eller ''[[Leksikon:herreder\|herreder]]'' (G. Indrebø: ''Fjordung''). Fjerdinger synes i middelalderen hovedsakelig å ha vært knyttet til rettsvesenet, i noen grad også til det lokale kirkeholdet.

	Noe enhetlig landsomfattende fjerdingsystem har altså ikke eksistert, men [[Gulatingsloven]] regner for Vestlandets del med en tingordning basert på tre geografiske nivåer: lagtinget for hele området, regionale bygdelagsting og lokale bygdeting. Det er uvisst hvorvidt det virkelig fantes slike regionale bygdelagsting vestafjells i høymiddelalderen, men på 1400-, 1500- og 1600-tallet kan de observeres fra [[Rogaland]] i sør til [[Namdalen]] i nord, og de kalles dels fylkesting, dels fjerdingsting. Rogalandsfjerdingene, som er best dokumentert, besto av grupper av ''[[Leksikon:skipreide\|skipreide]]r'', og fjerdingstingene der kan betraktes som fellessesjoner av ''[[Leksikon:skipreideting\|skipreideting]]''. Fjerdingstingene ble særlig benyttet som møteplasser for lensøvrighet-bygdefolk, men de kunne også behandle interne bygdesaker. Dessuten hadde de et visst preg av å være representasjonsting i og med at de enkelte skipreidene stilte med utvalg av lagrettemenn. Hvor gamle de sørvestnorske fjerdingstingene er, vet vi ikke, men ordningen med regionale bygdelagsting kan på Nordvestlandet dokumenteres tidlig på 1400-tallet, og kan godt være enda eldre. (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f. og s. 135ff.)		Noe enhetlig landsomfattende fjerdingsystem har altså ikke eksistert, men [[Gulatingsloven]] regner for Vestlandets del med en tingordning basert på tre geografiske nivåer: lagtinget for hele området, regionale bygdelagsting og lokale bygdeting. Det er uvisst hvorvidt det virkelig fantes slike regionale bygdelagsting vestafjells i høymiddelalderen, men på 1400-, 1500- og 1600-tallet kan de observeres fra [[Rogaland]] i sør til [[Namdalen]] i nord, og de kalles dels fylkesting, dels [[fjerdingsting]]. Rogalandsfjerdingene, som er best dokumentert, besto av grupper av ''[[Leksikon:skipreide\|skipreide]]r'', og fjerdingstingene der kan betraktes som fellessesjoner av ''[[Leksikon:skipreideting\|skipreideting]]''. Fjerdingstingene ble særlig benyttet som møteplasser for lensøvrighet-bygdefolk, men de kunne også behandle interne bygdesaker. Dessuten hadde de et visst preg av å være representasjonsting i og med at de enkelte skipreidene stilte med utvalg av lagrettemenn. Hvor gamle de sørvestnorske fjerdingstingene er, vet vi ikke, men ordningen med regionale bygdelagsting kan på Nordvestlandet dokumenteres tidlig på 1400-tallet, og kan godt være enda eldre. (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f. og s. 135ff.)

	Østafjells er det først og fremst [[Eiker]] som kan vise til et relativt fast fjerdingssystem i nyere tid. Der tjente fjerdinger som oppebørselsdistrikter på 1600-tallet. Ellers gjenfinnes på 1600-tallet og senere eldre tiders fjerdinger først og fremst i sammensatte stedsnavn. Fjerdinger ble en tid på 1700- og 1800-tallet benyttet som betegnelse på skolekretser, eller entydig med rode (jf. ''[[Leksikon:rodemester\|rodemester]]'').		Østafjells er det først og fremst [[Eiker]] som kan vise til et relativt fast fjerdingssystem i nyere tid. Der tjente fjerdinger som oppebørselsdistrikter på 1600-tallet. Ellers gjenfinnes på 1600-tallet og senere eldre tiders fjerdinger først og fremst i sammensatte stedsnavn. Fjerdinger ble en tid på 1700- og 1800-tallet benyttet som betegnelse på skolekretser, eller entydig med rode (jf. ''[[Leksikon:rodemester\|rodemester]]'').

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 01:19
Linje 3:		Linje 3:
	'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som f.eks. i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.		'''I'''. Navn på territorielle inndelingsenheter av uvisst opphav og alder. Fjerdinger finnes over store deler av landet. Enkelte steder, som f.eks. i [[Jemtland]], går fjerdinger trolig tilbake til førkristen tid. Det er sannsynliggjort at hele landskapet har vært delt inn i ''[[Leksikon:tinglag\|tinglag]]'' kalt fjerdinger, og at denne ordningen er eldre enn sogneinndelingen. Andre steder kan fjerdinger være av nyere dato; det kan ikke utelukkes at fjerdingnavnet enkelte steder har vært produktivt opp gjennom [[middelalder]] og inn i nyere tid.

	For øvrig kan det mange steder være vanskelig å se hva fjerdinger måtte være firedeler av. I [[Eiker]] f.eks. finner vi seks fjerndinger, og Rogalandsfjerdingene har bestått av varierende antall ''[[Leksikon:skipreider\|skipreider]]'' (A. Steinnes: ''Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen''). Andre steder igjen kan vi se at fjerdinger har vært underdelinger av skipreider, fylker eller ''[[Leksikon:herreder\|herreder]]'' (G. Indrebø: Fjordung). Fjerdinger synes i middelalderen hovedsakelig å ha vært knyttet til rettsvesenet, i noen grad også til det lokale kirkeholdet.		For øvrig kan det mange steder være vanskelig å se hva fjerdinger måtte være firedeler av. I [[Eiker]] f.eks. finner vi seks fjerndinger, og Rogalandsfjerdingene har bestått av varierende antall ''[[Leksikon:skipreider\|skipreider]]'' (A. Steinnes: ''Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen''). Andre steder igjen kan vi se at fjerdinger har vært underdelinger av skipreider, fylker eller ''[[Leksikon:herreder\|herreder]]'' (G. Indrebø: ''Fjordung''). Fjerdinger synes i middelalderen hovedsakelig å ha vært knyttet til rettsvesenet, i noen grad også til det lokale kirkeholdet.

	Noe enhetlig landsomfattende fjerdingsystem har altså ikke eksistert, men [[Gulatingsloven]] regner for Vestlandets del med en tingordning basert på tre geografiske nivåer: lagtinget for hele området, regionale bygdelagsting og lokale bygdeting. Det er uvisst hvorvidt det virkelig fantes slike regionale bygdelagsting vestafjells i høymiddelalderen, men på 1400-, 1500- og 1600-tallet kan de observeres fra Rogaland i sør til Namdalen i nord, og de kalles dels fylkesting, dels fjerdingsting. Rogalandsfjerdingene, som er best dokumentert, besto av grupper av ~~skipreider~~, og fjerdingstingene der kan betraktes som fellessesjoner av skipreideting. Fjerdingstingene ble særlig benyttet som møteplasser for lensøvrighet-bygdefolk, men de kunne også behandle interne bygdesaker. Dessuten hadde de et visst preg av å være representasjonsting i og med at de enkelte skipreidene stilte med utvalg av lagrettemenn. Hvor gamle de sørvestnorske fjerdingstingene er, vet vi ikke, men ordningen med regionale bygdelagsting kan på Nordvestlandet dokumenteres tidlig på 1400-tallet, og kan godt være enda eldre. (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f. og s. 135ff.)		Noe enhetlig landsomfattende fjerdingsystem har altså ikke eksistert, men [[Gulatingsloven]] regner for Vestlandets del med en tingordning basert på tre geografiske nivåer: lagtinget for hele området, regionale bygdelagsting og lokale bygdeting. Det er uvisst hvorvidt det virkelig fantes slike regionale bygdelagsting vestafjells i høymiddelalderen, men på 1400-, 1500- og 1600-tallet kan de observeres fra [[Rogaland]] i sør til [[Namdalen]] i nord, og de kalles dels fylkesting, dels fjerdingsting. Rogalandsfjerdingene, som er best dokumentert, besto av grupper av ''[[Leksikon:skipreide\|skipreide]]r'', og fjerdingstingene der kan betraktes som fellessesjoner av ''[[Leksikon:skipreideting\|skipreideting]]''. Fjerdingstingene ble særlig benyttet som møteplasser for lensøvrighet-bygdefolk, men de kunne også behandle interne bygdesaker. Dessuten hadde de et visst preg av å være representasjonsting i og med at de enkelte skipreidene stilte med utvalg av lagrettemenn. Hvor gamle de sørvestnorske fjerdingstingene er, vet vi ikke, men ordningen med regionale bygdelagsting kan på Nordvestlandet dokumenteres tidlig på 1400-tallet, og kan godt være enda eldre. (S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme'' II s. 62f. og s. 135ff.)

	Østafjells er det først og fremst Eiker som kan vise til et relativt fast fjerdingssystem i nyere tid. Der tjente fjerdinger som oppebørselsdistrikter på 1600-tallet. Ellers gjenfinnes på 1600-tallet og senere eldre tiders fjerdinger først og fremst i sammensatte stedsnavn. Fjerdinger ble en tid på 1700- og 1800-tallet benyttet som betegnelse på skolekretser, eller entydig med rode (jf. ''[[Leksikon:rodemester\|rodemester]]'').		Østafjells er det først og fremst [[Eiker]] som kan vise til et relativt fast fjerdingssystem i nyere tid. Der tjente fjerdinger som oppebørselsdistrikter på 1600-tallet. Ellers gjenfinnes på 1600-tallet og senere eldre tiders fjerdinger først og fremst i sammensatte stedsnavn. Fjerdinger ble en tid på 1700- og 1800-tallet benyttet som betegnelse på skolekretser, eller entydig med rode (jf. ''[[Leksikon:rodemester\|rodemester]]'').

	'''II'''. I mål og vekt 1/4 av en større enhet, særlig ''[[Leksikon:tønne\|tønne]]'', ''[[Leksikon:mil\|mil]]'', ''[[Leksikon:alen\|alen]]'', ''[[Leksikon:skippund\|skippund]]'' (s.d.). {{sign\|S.I.}}		'''II'''. I mål og vekt 1/4 av en større enhet, særlig ''[[Leksikon:tønne\|tønne]]'', ''[[Leksikon:mil\|mil]]'', ''[[Leksikon:alen\|alen]]'', ''[[Leksikon:skippund\|skippund]]'' (s.d.). {{sign\|S.I.}}