Leksikon:Forordning - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:10:08Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:10
Linje 10:		Linje 10:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Offentlig sektor\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig sektor\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Lover\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lover\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»

2023-04-20T06:35:46Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:35
Linje 11:		Linje 11:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig sektor\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Lover\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lover\|{{PAGENAME}}]]
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Ola Alsvik på 31. mar. 2020 kl. 07:27

2020-03-31T07:27:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 07:27
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Lover\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lover\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Siri Iversen: -

2018-08-09T08:00:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|No-nb digibok 2013061708037 0027 1.jpg\|Utdrag dra Christian VIs forordning om møller og kverner fra 1746. \|Fra Skansen, Johannes P: "Bygdemøllene i Norge", 1958}}~~'''Forordning''',		'''Forordning''',

	'''I'''. Fra [[Christian IV]]’s tid (1588–1648) det samme som lov. I [[enevoldstiden]] (1660–1814) var forordning en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. ''Anordning'', ''åpent brev'', ''reglement'', ''fundats'', ''bekjentgjørelse'' ble brukt i samme betydning, også ''mandat'', ''patent'', ''plakat'', ''[[Leksikon:oktroi\|oktroi]]'' (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse og flere nevninger brukes om hverandre.		'''I'''. Fra [[Christian IV]]’s tid (1588–1648) det samme som lov. I [[enevoldstiden]] (1660–1814) var forordning en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. ''Anordning'', ''åpent brev'', ''reglement'', ''fundats'', ''bekjentgjørelse'' ble brukt i samme betydning, også ''mandat'', ''patent'', ''plakat'', ''[[Leksikon:oktroi\|oktroi]]'' (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse og flere nevninger brukes om hverandre.

Siri Iversen: satt inn bilde

2016-08-09T14:03:29Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2016 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Forordning''',		{{thumb\|No-nb digibok 2013061708037 0027 1.jpg\|Utdrag dra Christian VIs forordning om møller og kverner fra 1746. \|Fra Skansen, Johannes P: "Bygdemøllene i Norge", 1958}}'''Forordning''',

	'''I'''. Fra [[Christian IV]]’s tid (1588–1648) det samme som lov. I [[enevoldstiden]] (1660–1814) var forordning en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. ''Anordning'', ''åpent brev'', ''reglement'', ''fundats'', ''bekjentgjørelse'' ble brukt i samme betydning, også ''mandat'', ''patent'', ''plakat'', ''[[Leksikon:oktroi\|oktroi]]'' (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse og flere nevninger brukes om hverandre.		'''I'''. Fra [[Christian IV]]’s tid (1588–1648) det samme som lov. I [[enevoldstiden]] (1660–1814) var forordning en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. ''Anordning'', ''åpent brev'', ''reglement'', ''fundats'', ''bekjentgjørelse'' ble brukt i samme betydning, også ''mandat'', ''patent'', ''plakat'', ''[[Leksikon:oktroi\|oktroi]]'' (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse og flere nevninger brukes om hverandre.

Marthe Glad: forkortelse

2009-10-30T15:00:04Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2009 kl. 15:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Forordning''',		'''Forordning''',

	'''I'''. Fra [[Christian IV]]’s tid (1588–1648) ~~dss.~~ lov. I [[enevoldstiden]] (1660–1814) var forordning en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. ''Anordning'', ''åpent brev'', ''reglement'', ''fundats'', ''bekjentgjørelse'' ble brukt i samme betydning, også ''mandat'', ''patent'', ''plakat'', ''[[Leksikon:oktroi\|oktroi]]'' (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse ~~o. fl.~~ nevninger brukes om hverandre.		'''I'''. Fra [[Christian IV]]’s tid (1588–1648) det samme som lov. I [[enevoldstiden]] (1660–1814) var forordning en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. ''Anordning'', ''åpent brev'', ''reglement'', ''fundats'', ''bekjentgjørelse'' ble brukt i samme betydning, også ''mandat'', ''patent'', ''plakat'', ''[[Leksikon:oktroi\|oktroi]]'' (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse og flere nevninger brukes om hverandre.

	'''II'''. ~~Kgl.~~ lover kunne også kunngjøres i brev fra et regjeringskollegium. Slike kollegiebrev kunne kalles ''anordning'', ''forordning'', ''plakater'', ''promemoria'' ~~m.m~~. Anordning forekom også om ~~kgl.~~ bestemmelser som angikk enkeltpersoner. I Norge ble anordning etter 1814 bare brukt om provisoriske anordninger, som kongen ~~iflg. Grl.~~ § 17 kunne gi om handel, toll, næringsliv og politi. Disse måtte imidlertid ikke stride mot [[Stortinget]]s lover og gjaldt bare til neste storting.		'''II'''. Kongelige lover kunne også kunngjøres i brev fra et regjeringskollegium. Slike kollegiebrev kunne kalles ''anordning'', ''forordning'', ''plakater'', ''promemoria'' med mer. Anordning forekom også om fongelige bestemmelser som angikk enkeltpersoner. I Norge ble anordning etter [[1814]] bare brukt om provisoriske anordninger, som kongen ifølge Grunnlovens § 17 kunne gi om handel, toll, næringsliv og politi. Disse måtte imidlertid ikke stride mot [[Stortinget]]s lover og gjaldt bare til neste storting.

	'''III'''. ''Patent'' ble mer spesielt brukt om åpne brev som bekreftet eller anerkjente en rettighet (både for en eller flere personer/institusjoner, ~~f.eks.~~ befordringspatent), eller kunngjorde en høytidelig off. begivenhet. Til enkeltpersoner betegnet patent gjerne et dokument som bevitnet at innehaveren var i besittelse av en bestemt stilling, ~~f.eks.~~ offiserspatent, eller var berettiget til å drive en bestemt virksomhet, skipspatent.		'''III'''. ''Patent'' ble mer spesielt brukt om åpne brev som bekreftet eller anerkjente en rettighet (både for en eller flere personer/institusjoner, for eksempel befordringspatent), eller kunngjorde en høytidelig off. begivenhet. Til enkeltpersoner betegnet patent gjerne et dokument som bevitnet at innehaveren var i besittelse av en bestemt stilling, for eksempel offiserspatent, eller var berettiget til å drive en bestemt virksomhet, skipspatent.

	'''IV'''. ''Plakat'' ble også brukt om bekjentgjørelser av påbud/forbud fra lavere myndighetsinstanser, ~~f.eks.~~ rådstueplakat, utstedt av magistraten. (Se ''[[Leksikon:reskript\|reskript]]'', jf. også ''[[Leksikon:recess\|recess]]''.) {{sign\|S.I.}}		'''IV'''. ''Plakat'' ble også brukt om bekjentgjørelser av påbud/forbud fra lavere myndighetsinstanser, for eksempel rådstueplakat, utstedt av magistraten. (Se ''[[Leksikon:reskript\|reskript]]'', jf. også ''[[Leksikon:recess\|recess]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 28. aug. 2008 kl. 19:14

2008-08-28T19:14:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2008 kl. 19:14
Linje 1:		Linje 1:
	Forordning, ~~I. Fra Christian IV’s tid (1588–~~		'''Forordning''',
	1648) dss. lov. I enevoldstiden (1660–1814) var f. en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. Anordning, åpent brev, reglement, fundats, bekjentgjørelse ble brukt i samme betydning, også mandat, patent, plakat, oktroi (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse o. fl. nevninger brukes om hverandre.

	II. ~~Kgl~~. lover ~~kunne også kunngjøres~~ i brev ~~fra et regjeringskollegium. Slike kollegiebrev kunne kalles anordning~~, f., ~~plakater~~, ~~promemoria m~~.m. ~~Anordning~~ forekom ~~også om kgl. bestemmelser som angikk enkeltpersoner. I Norge ble a. etter 1814 bare~~ brukt om ~~provisoriske a~~., ~~som kongen iflg~~. ~~Grl~~. ~~§ 17 kunne gi~~ om ~~handel, toll, næringsliv og politi. Disse måtte imidlertid ikke stride mot Stortingets lover og gjaldt bare til neste storting~~.		'''I'''. Fra [[Christian IV]]’s tid (1588–1648) dss. lov. I [[enevoldstiden]] (1660–1814) var forordning en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. ''Anordning'', ''åpent brev'', ''reglement'', ''fundats'', ''bekjentgjørelse'' ble brukt i samme betydning, også ''mandat'', ''patent'', ''plakat'', ''[[Leksikon:oktroi\|oktroi]]'' (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse o. fl. nevninger brukes om hverandre.

	~~III~~. ~~Patent ble mer spesielt brukt om åpne~~ brev ~~som bekreftet eller anerkjente en rettighet (både for en eller flere personer/institusjoner~~, f.~~eks~~. ~~befordrings-p~~.~~), eller kunngjorde en høytidelig off. begivenhet. Til~~ enkeltpersoner ~~betegnet p~~. ~~gjerne et dokument~~ som ~~bevitnet at innehaveren var i besittelse av en bestemt stilling, f~~.~~eks~~. ~~offisers-p~~.~~, eller var berettiget~~ til ~~å drive en bestemt virksomhet, skipsp~~.		'''II'''. Kgl. lover kunne også kunngjøres i brev fra et regjeringskollegium. Slike kollegiebrev kunne kalles ''anordning'', ''forordning'', ''plakater'', ''promemoria'' m.m. Anordning forekom også om kgl. bestemmelser som angikk enkeltpersoner. I Norge ble anordning etter 1814 bare brukt om provisoriske anordninger, som kongen iflg. Grl. § 17 kunne gi om handel, toll, næringsliv og politi. Disse måtte imidlertid ikke stride mot [[Stortinget]]s lover og gjaldt bare til neste storting.

	IV. Plakat ble også brukt om bekjentgjørelser av påbud/forbud fra lavere myndighetsinstanser, f.eks. ~~rådstuep.~~, utstedt av magistraten. (Se reskript, jf. også recess.) S.I.		'''III'''. ''Patent'' ble mer spesielt brukt om åpne brev som bekreftet eller anerkjente en rettighet (både for en eller flere personer/institusjoner, f.eks. befordringspatent), eller kunngjorde en høytidelig off. begivenhet. Til enkeltpersoner betegnet patent gjerne et dokument som bevitnet at innehaveren var i besittelse av en bestemt stilling, f.eks. offiserspatent, eller var berettiget til å drive en bestemt virksomhet, skipspatent.

			'''IV'''. ''Plakat'' ble også brukt om bekjentgjørelser av påbud/forbud fra lavere myndighetsinstanser, f.eks. rådstueplakat, utstedt av magistraten. (Se ''[[Leksikon:reskript\|reskript]]'', jf. også ''[[Leksikon:recess\|recess]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Offentlig forvaltning\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Lover\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Forordning, I. Fra Christian IV’s tid (1588– 1648) dss. lov. I enevoldstiden (1660–1814) var f. en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldig...

2008-06-16T17:03:46Z

Ny side: Forordning, I. Fra Christian IV’s tid (1588– 1648) dss. lov. I enevoldstiden (1660–1814) var f. en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldig...

Ny side

Forordning, I. Fra Christian IV’s tid (1588–
1648) dss. lov. I enevoldstiden (1660–1814) var f. en av mange betegnelser som ble brukt om lover eller rettsforskrifter av allmenn gyldighet utstedt i kongens eget navn og under hans segl. Anordning, åpent brev, reglement, fundats, bekjentgjørelse ble brukt i samme betydning, også mandat, patent, plakat, oktroi (s.d.), resolusjon forekom brukt om allmenne lovforskrifter. Da den eneveldige konges lovgivningsmyndighet ikke var bundet til en enkelt form, kunne disse o. fl. nevninger brukes om hverandre.

II. Kgl. lover kunne også kunngjøres i brev fra et regjeringskollegium. Slike kollegiebrev kunne kalles anordning, f., plakater, promemoria m.m. Anordning forekom også om kgl. bestemmelser som angikk enkeltpersoner. I Norge ble a. etter 1814 bare brukt om provisoriske a., som kongen iflg. Grl. § 17 kunne gi om handel, toll, næringsliv og politi. Disse måtte imidlertid ikke stride mot Stortingets lover og gjaldt bare til neste storting.

III. Patent ble mer spesielt brukt om åpne brev som bekreftet eller anerkjente en rettighet (både for en eller flere personer/institusjoner, f.eks. befordrings-p.), eller kunngjorde en høytidelig off. begivenhet. Til enkeltpersoner betegnet p. gjerne et dokument som bevitnet at innehaveren var i besittelse av en bestemt stilling, f.eks. offisers-p., eller var berettiget til å drive en bestemt virksomhet, skipsp.

IV. Plakat ble også brukt om bekjentgjørelser av påbud/forbud fra lavere myndighetsinstanser, f.eks. rådstuep., utstedt av magistraten. (Se reskript, jf. også recess.) S.I.

{{nhl}}