Leksikon:Forvisning - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:10:11Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:10
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Straff\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Straff\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:17:12Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''Forvisning'''. Straff som på 1500–1600-tallet avløste middelalderens fredløshetsstraff (~~{{gno.}}~~ ''utlegd''). Den fredløse hadde tapt samfunnets rettsbeskyttelse idet han hadde begått handlinger som var ubotamål, så som nidingsverk og voldtekt. Fredløshet var ofte en subsidiærstraff som ble anvendt om den avtalte kompensasjon ikke ble tilført den skadelidte, eller straffen ble anvendt om gjerningsmannen rømte. På 1600-tallet ble rømte drapsmenn fremdeles dømt fredløse, men de skulle ikke lenger kunne utsettes for privat hevn eller eksekusjon, men fanges og bringes til lensherre/ fogd for avretting.		'''Forvisning'''. Straff som på 1500–1600-tallet avløste middelalderens fredløshetsstraff ([[norrønt]] ''utlegd''). Den fredløse hadde tapt samfunnets rettsbeskyttelse idet han hadde begått handlinger som var ubotamål, så som nidingsverk og voldtekt. Fredløshet var ofte en subsidiærstraff som ble anvendt om den avtalte kompensasjon ikke ble tilført den skadelidte, eller straffen ble anvendt om gjerningsmannen rømte. På 1600-tallet ble rømte drapsmenn fremdeles dømt fredløse, men de skulle ikke lenger kunne utsettes for privat hevn eller eksekusjon, men fanges og bringes til lensherre/ fogd for avretting.

	Forvisningsstraffen var en spesifikk straff, særlig brukt ved flere kategorier tyveri- og seksuallovbrudd. Forvisning skulle fjerne gjerningsmannen fra åstedet (by, len, stift, rike) for godt eller for en nærmere bestemt tidsperiode, og målsettingen var både av avskrekkende og preventiv art. Ved forvisningsstraff var [[dødsstraff]] ofte subsidiærstraff; den som ikke reiste bort, kunne fanges og henrettes, noe som også skjedde i praksis. Følgen var en raskt økende skare landstrykere som i seg selv ble et sosialt problem som ble gjenstand for skjerpet kriminalisering. {{sign\|H.N.}}		Forvisningsstraffen var en spesifikk straff, særlig brukt ved flere kategorier tyveri- og seksuallovbrudd. Forvisning skulle fjerne gjerningsmannen fra åstedet (by, len, stift, rike) for godt eller for en nærmere bestemt tidsperiode, og målsettingen var både av avskrekkende og preventiv art. Ved forvisningsstraff var [[dødsstraff]] ofte subsidiærstraff; den som ikke reiste bort, kunne fanges og henrettes, noe som også skjedde i praksis. Følgen var en raskt økende skare landstrykere som i seg selv ble et sosialt problem som ble gjenstand for skjerpet kriminalisering. {{sign\|H.N.}}

Cnyborg på 6. sep. 2008 kl. 13:13

2008-09-06T13:13:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2008 kl. 13:13
Linje 1:		Linje 1:
	Forvisning. Straff som på 1500–1600-tallet avløste middelalderens fredløshetsstraff (gno. utlegd). Den fredløse hadde tapt samfunnets rettsbeskyttelse idet han hadde begått handlinger som var ubotamål, så som nidingsverk og voldtekt. Fredløshet var ofte en subsidiærstraff som ble anvendt om den avtalte kompensasjon ikke ble tilført den skadelidte, eller straffen ble anvendt om gjerningsmannen rømte. På 1600-tallet ble rømte drapsmenn fremdeles dømt fredløse, men de skulle ikke lenger kunne utsettes for privat hevn eller eksekusjon, men fanges og bringes til lensherre/ fogd for avretting.		'''Forvisning'''. Straff som på 1500–1600-tallet avløste middelalderens fredløshetsstraff ({{gno.}} ''utlegd''). Den fredløse hadde tapt samfunnets rettsbeskyttelse idet han hadde begått handlinger som var ubotamål, så som nidingsverk og voldtekt. Fredløshet var ofte en subsidiærstraff som ble anvendt om den avtalte kompensasjon ikke ble tilført den skadelidte, eller straffen ble anvendt om gjerningsmannen rømte. På 1600-tallet ble rømte drapsmenn fremdeles dømt fredløse, men de skulle ikke lenger kunne utsettes for privat hevn eller eksekusjon, men fanges og bringes til lensherre/ fogd for avretting.

	~~F.straffen~~ var en spesifikk straff, særlig brukt ved flere kategorier tyveri- og seksuallovbrudd. F. skulle fjerne gjerningsmannen fra åstedet (by, len, stift, rike) for godt eller for en nærmere bestemt tidsperiode, og målsettingen var både av avskrekkende og preventiv art. Ved ~~f.straff~~ var dødsstraff ofte subsidiærstraff; den som ikke reiste bort, kunne fanges og henrettes, noe som også skjedde i praksis. Følgen var en raskt økende skare landstrykere som i seg selv ble et sosialt problem som ble gjenstand for skjerpet kriminalisering. H.N.		Forvisningsstraffen var en spesifikk straff, særlig brukt ved flere kategorier tyveri- og seksuallovbrudd. Forvisning skulle fjerne gjerningsmannen fra åstedet (by, len, stift, rike) for godt eller for en nærmere bestemt tidsperiode, og målsettingen var både av avskrekkende og preventiv art. Ved forvisningsstraff var [[dødsstraff]] ofte subsidiærstraff; den som ikke reiste bort, kunne fanges og henrettes, noe som også skjedde i praksis. Følgen var en raskt økende skare landstrykere som i seg selv ble et sosialt problem som ble gjenstand for skjerpet kriminalisering. {{sign\|H.N.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Straff\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Forvisning. Straff som på 1500–1600-tallet avløste middelalderens fredløshetsstraff (gno. utlegd). Den fredløse hadde tapt samfunnets rettsbeskyttelse idet han hadde begått handlinge...

2008-06-16T17:09:51Z

Ny side: Forvisning. Straff som på 1500–1600-tallet avløste middelalderens fredløshetsstraff (gno. utlegd). Den fredløse hadde tapt samfunnets rettsbeskyttelse idet han hadde begått handlinge...

Ny side

Forvisning. Straff som på 1500–1600-tallet avløste middelalderens fredløshetsstraff (gno. utlegd). Den fredløse hadde tapt samfunnets rettsbeskyttelse idet han hadde begått handlinger som var ubotamål, så som nidingsverk og voldtekt. Fredløshet var ofte en subsidiærstraff som ble anvendt om den avtalte kompensasjon ikke ble tilført den skadelidte, eller straffen ble anvendt om gjerningsmannen rømte. På 1600-tallet ble rømte drapsmenn fremdeles dømt fredløse, men de skulle ikke lenger kunne utsettes for privat hevn eller eksekusjon, men fanges og bringes til lensherre/ fogd for avretting.

F.straffen var en spesifikk straff, særlig brukt ved flere kategorier tyveri- og seksuallovbrudd. F. skulle fjerne gjerningsmannen fra åstedet (by, len, stift, rike) for godt eller for en nærmere bestemt tidsperiode, og målsettingen var både av avskrekkende og preventiv art. Ved f.straff var dødsstraff ofte subsidiærstraff; den som ikke reiste bort, kunne fanges og henrettes, noe som også skjedde i praksis. Følgen var en raskt økende skare landstrykere som i seg selv ble et sosialt problem som ble gjenstand for skjerpet kriminalisering. H.N.

{{nhl}}