Leksikon:Gamme - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:10:25Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:10
Linje 10:		Linje 10:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:30:38Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:30
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL121 1.jpg\|thumb\|Fig. a: Snitt gjennom rundgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL121 1.jpg\|thumb\|Fig. a: Snitt gjennom rundgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL121 2.jpg\|thumb\|Fig. b: Reisverket i en stavgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL121 2.jpg\|thumb\|Fig. b: Reisverket i en stavgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Gamme''', {{f.}}, nordnorsk hustype for folk og/eller krøtter. Med hensyn til konstruksjon kan en skjelne mellom rund- eller kroksperre-gamme ([[samisk]] ''bæl’lje'') og stav- eller sperre-gamme.		'''Gamme''', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', nordnorsk hustype for folk og/eller krøtter. Med hensyn til konstruksjon kan en skjelne mellom rund- eller kroksperre-gamme ([[samisk]] ''bæl’lje'') og stav- eller sperre-gamme.

	Kroksperre-typen er eldst. Den har oftest sirkelrund plan og ble bygd over et skjelett av naturlig bøyde sperrer. Sperrene ble rammet ned i jorda og festet til hverandre i toppen. Mellomrommene ble utfylt med bjørkestranger og liknende, overflaten ble tekket med never, og ytterst ble det lagt et lag med torv og stein. Gammen hadde [[Leksikon:ljore\|ljore]]. Rund-gammen hadde ildstedet midt på golvet, som i øvrig var dekket med ris. Foran døråpningen var det vanlig å ha et vindfang (samisk ''fæskir'', i norske kilder kalt strupe).		Kroksperre-typen er eldst. Den har oftest sirkelrund plan og ble bygd over et skjelett av naturlig bøyde sperrer. Sperrene ble rammet ned i jorda og festet til hverandre i toppen. Mellomrommene ble utfylt med bjørkestranger og liknende, overflaten ble tekket med never, og ytterst ble det lagt et lag med torv og stein. Gammen hadde [[Leksikon:ljore\|ljore]]. Rund-gammen hadde ildstedet midt på golvet, som i øvrig var dekket med ris. Foran døråpningen var det vanlig å ha et vindfang (samisk ''fæskir'', i norske kilder kalt strupe).

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:54:06Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:54
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~finner~~ og ~~kvener~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kvensk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kåter\| Gamme]]		[[Kategori:Kåter\| Gamme]]

Olve Utne på 21. jun. 2013 kl. 12:26

2013-06-21T12:26:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2013 kl. 12:26
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Kvensk byggeskikk~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:finner og kvener\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kåter\| Gamme]]		[[Kategori:Kåter\| Gamme]]

Olve Utne på 15. aug. 2012 kl. 22:39

2012-08-15T22:39:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2012 kl. 22:39
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kvensk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kvensk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kåter\| Gamme]]

Olve Utne: Kategori:Samisk byggeskikk Kategori:Kvensk byggeskikk

2011-07-26T12:49:26Z

Kategori:Samisk byggeskikk Kategori:Kvensk byggeskikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2011 kl. 12:49
Linje 12:		Linje 12:

	[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Samiske bygninger~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kvensk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: endret kategorier

2011-07-26T08:57:05Z

endret kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2011 kl. 08:57
Linje 11:		Linje 11:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Bygninger etter funksjon~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Samiske bygninger]]		[[Kategori:Samiske bygninger\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Samer~~\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T11:41:39Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 11:41
Linje 11:		Linje 11:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Bygningstyper~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Samiske bygninger]]
	[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og kategorisert.

2009-08-25T11:36:36Z

Skrevet forkortelser helt ut og kategorisert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2009 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL121 1.jpg\|thumb\|Fig. a: Snitt gjennom rundgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL121 1.jpg\|thumb\|Fig. a: Snitt gjennom rundgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL121 2.jpg\|thumb\|Fig. b: Reisverket i en stavgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL121 2.jpg\|thumb\|Fig. b: Reisverket i en stavgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Gamme''', {{f.}}, nordnorsk hustype for folk og/eller krøtter. ~~Mht.~~ konstruksjon kan en skjelne mellom rund- eller kroksperre-gamme ([[samisk]] ''bæl’lje'') og stav- eller sperre-gamme.		'''Gamme''', {{f.}}, nordnorsk hustype for folk og/eller krøtter. Med hensyn til konstruksjon kan en skjelne mellom rund- eller kroksperre-gamme ([[samisk]] ''bæl’lje'') og stav- eller sperre-gamme.

	Kroksperre-typen er eldst. Den har oftest sirkelrund plan og ble bygd over et skjelett av naturlig bøyde sperrer. Sperrene ble rammet ned i jorda og festet til hverandre i toppen. Mellomrommene ble utfylt med bjørkestranger ~~o.l.~~, overflaten ble tekket med never, og ytterst ble det lagt et lag med torv og stein. Gammen hadde [[Leksikon:ljore\|ljore]]. Rund-gammen hadde ildstedet midt på golvet, som i øvrig var dekket med ris. Foran døråpningen var det vanlig å ha et vindfang (samisk ''fæskir'', i norske kilder kalt strupe).		Kroksperre-typen er eldst. Den har oftest sirkelrund plan og ble bygd over et skjelett av naturlig bøyde sperrer. Sperrene ble rammet ned i jorda og festet til hverandre i toppen. Mellomrommene ble utfylt med bjørkestranger og liknende, overflaten ble tekket med never, og ytterst ble det lagt et lag med torv og stein. Gammen hadde [[Leksikon:ljore\|ljore]]. Rund-gammen hadde ildstedet midt på golvet, som i øvrig var dekket med ris. Foran døråpningen var det vanlig å ha et vindfang (samisk ''fæskir'', i norske kilder kalt strupe).

	Stav-gammen var visstnok ~~oppr.~~ en nordmanns-gamme, men ble tatt i bruk av sjø- og fjordsamer utover på 1800-tallet. Den var brukt av nordmenn i hvert fall fra 1600-årene. Denne gammetypen hadde rektangulært grunnplan. Fire hjørnestolper ble rammet ned i jorda og forbundet med hverandre ved hjelp av horisontale stokker. Taksperrene ble plassert et stykke inn fra kortveggene (valmtak) og parvis felt sammen i toppen. De ble avstivet med skråband til hjørnestolpene og med to sideåser. Det meste av rammeverket ble kledd med kløvde rekvedstokker og deretter torvtekt. Nordmanns-gammen fikk visstnok tidlig innvendig (stå)panel og steinlagt golv. Ildstedet var plassert i et hjørne.		Stav-gammen var visstnok opprinnelig en nordmanns-gamme, men ble tatt i bruk av sjø- og fjordsamer utover på [[1800-tallet]]. Den var brukt av nordmenn i hvert fall fra 1600-årene. Denne gammetypen hadde rektangulært grunnplan. Fire hjørnestolper ble rammet ned i jorda og forbundet med hverandre ved hjelp av horisontale stokker. Taksperrene ble plassert et stykke inn fra kortveggene ([[valmtak]]) og parvis felt sammen i toppen. De ble avstivet med skråband til hjørnestolpene og med to sideåser. Det meste av rammeverket ble kledd med kløvde rekvedstokker og deretter torvtekt. Nordmanns-gammen fikk visstnok tidlig innvendig (stå)panel og steinlagt golv. Ildstedet var plassert i et hjørne.

	Etter funksjonen kan man snakke om stue-gamme, fjøs-gamme, eldhus-gamme, ror-gamme ~~el.~~ robu-gamme Felles-gamme er brukt om gammer som rommet både folk og fe, med felles inngang midt på og oftest fjøs i den ene enden og bolig i den andre. ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:kåte\|kåte]]''. {{sign\|H.W.}}/ {{sign\|H.D.B.}}		Etter funksjonen kan man snakke om stue-gamme, fjøs-gamme, eldhus-gamme, ror-gamme eller robu-gamme Felles-gamme er brukt om gammer som rommet både folk og fe, med felles inngang midt på og oftest fjøs i den ene enden og bolig i den andre. Jamfør ''[[Leksikon:kåte\|kåte]]''. {{sign\|H.W.}}/ {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Samer\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: lenke, sign

2008-08-16T09:06:41Z

lenke, sign

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2008 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL121 1.jpg\|thumb\|Fig. a: Snitt gjennom rundgamme]]		[[Bilde:NHL121 1.jpg\|thumb\|Fig. a: Snitt gjennom rundgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL121 2.jpg\|thumb\|Fig. b: Reisverket i en stavgamme]]		[[Bilde:NHL121 2.jpg\|thumb\|Fig. b: Reisverket i en stavgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Gamme''', {{f.}}, nordnorsk hustype for folk og/eller krøtter. Mht. konstruksjon kan en skjelne mellom rund- eller kroksperre-gamme (samisk bæl’lje) og stav- eller sperre-gamme.		'''Gamme''', {{f.}}, nordnorsk hustype for folk og/eller krøtter. Mht. konstruksjon kan en skjelne mellom rund- eller kroksperre-gamme ([[samisk]] ''bæl’lje'') og stav- eller sperre-gamme.

	Kroksperre-typen er eldst. Den har oftest sirkelrund plan og ble bygd over et skjelett av naturlig bøyde sperrer. Sperrene ble rammet ned i jorda og festet til hverandre i toppen. Mellomrommene ble utfylt med bjørkestranger o.l., overflaten ble tekket med never, og ytterst ble det lagt et lag med torv og stein. Gammen hadde ljore. Rund-gammen hadde ildstedet midt på golvet, som i øvrig var dekket med ris. Foran døråpningen var det vanlig å ha et vindfang (samisk fæskir, i norske kilder kalt strupe).		Kroksperre-typen er eldst. Den har oftest sirkelrund plan og ble bygd over et skjelett av naturlig bøyde sperrer. Sperrene ble rammet ned i jorda og festet til hverandre i toppen. Mellomrommene ble utfylt med bjørkestranger o.l., overflaten ble tekket med never, og ytterst ble det lagt et lag med torv og stein. Gammen hadde [[Leksikon:ljore\|ljore]]. Rund-gammen hadde ildstedet midt på golvet, som i øvrig var dekket med ris. Foran døråpningen var det vanlig å ha et vindfang (samisk ''fæskir'', i norske kilder kalt strupe).

	Stav-gammen var visstnok oppr. en nordmanns-gamme, men ble tatt i bruk av sjø- og fjordsamer utover på 1800-tallet. Den var brukt av nordmenn i hvert fall fra 1600-årene. Denne gammetypen hadde rektangulært grunnplan. Fire hjørnestolper ble rammet ned i jorda og forbundet med hverandre ved hjelp av horisontale stokker. Taksperrene ble plassert et stykke inn fra kortveggene (valmtak) og parvis felt sammen i toppen. De ble avstivet med skråband til hjørnestolpene og med to sideåser. Det meste av rammeverket ble kledd med kløvde rekvedstokker og deretter torvtekt. Nordmanns-gammen fikk visstnok tidlig innvendig (stå)panel og steinlagt golv. Ildstedet var plassert i et hjørne.		Stav-gammen var visstnok oppr. en nordmanns-gamme, men ble tatt i bruk av sjø- og fjordsamer utover på 1800-tallet. Den var brukt av nordmenn i hvert fall fra 1600-årene. Denne gammetypen hadde rektangulært grunnplan. Fire hjørnestolper ble rammet ned i jorda og forbundet med hverandre ved hjelp av horisontale stokker. Taksperrene ble plassert et stykke inn fra kortveggene (valmtak) og parvis felt sammen i toppen. De ble avstivet med skråband til hjørnestolpene og med to sideåser. Det meste av rammeverket ble kledd med kløvde rekvedstokker og deretter torvtekt. Nordmanns-gammen fikk visstnok tidlig innvendig (stå)panel og steinlagt golv. Ildstedet var plassert i et hjørne.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:30
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHL121 1.jpg\|thumb\|Fig. a: Snitt gjennom rundgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL121 1.jpg\|thumb\|Fig. a: Snitt gjennom rundgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	[[Bilde:NHL121 2.jpg\|thumb\|Fig. b: Reisverket i en stavgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]		[[Bilde:NHL121 2.jpg\|thumb\|Fig. b: Reisverket i en stavgamme\|Ill.: {{sign\|K.R.}}]]
	'''Gamme''', {{f.}}, nordnorsk hustype for folk og/eller krøtter. Med hensyn til konstruksjon kan en skjelne mellom rund- eller kroksperre-gamme ([[samisk]] ''bæl’lje'') og stav- eller sperre-gamme.		'''Gamme''', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'', nordnorsk hustype for folk og/eller krøtter. Med hensyn til konstruksjon kan en skjelne mellom rund- eller kroksperre-gamme ([[samisk]] ''bæl’lje'') og stav- eller sperre-gamme.

	Kroksperre-typen er eldst. Den har oftest sirkelrund plan og ble bygd over et skjelett av naturlig bøyde sperrer. Sperrene ble rammet ned i jorda og festet til hverandre i toppen. Mellomrommene ble utfylt med bjørkestranger og liknende, overflaten ble tekket med never, og ytterst ble det lagt et lag med torv og stein. Gammen hadde [[Leksikon:ljore\|ljore]]. Rund-gammen hadde ildstedet midt på golvet, som i øvrig var dekket med ris. Foran døråpningen var det vanlig å ha et vindfang (samisk ''fæskir'', i norske kilder kalt strupe).		Kroksperre-typen er eldst. Den har oftest sirkelrund plan og ble bygd over et skjelett av naturlig bøyde sperrer. Sperrene ble rammet ned i jorda og festet til hverandre i toppen. Mellomrommene ble utfylt med bjørkestranger og liknende, overflaten ble tekket med never, og ytterst ble det lagt et lag med torv og stein. Gammen hadde [[Leksikon:ljore\|ljore]]. Rund-gammen hadde ildstedet midt på golvet, som i øvrig var dekket med ris. Foran døråpningen var det vanlig å ha et vindfang (samisk ''fæskir'', i norske kilder kalt strupe).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:54
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~finner~~ og ~~kvener~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kvensk historie og kultur\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kåter\| Gamme]]		[[Kategori:Kåter\| Gamme]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2013 kl. 12:26
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Kvensk byggeskikk~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:finner og kvener\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kåter\| Gamme]]		[[Kategori:Kåter\| Gamme]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2012 kl. 22:39
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kvensk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kvensk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kåter\| Gamme]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2011 kl. 12:49
Linje 12:		Linje 12:

	[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Samiske bygninger~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samisk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kvensk byggeskikk\|{{PAGENAME}}]]