Leksikon:Gudsdom - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:10:48Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:10
Linje 10:		Linje 10:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Trolldomsprosessene\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Trolldomsprosessene\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

2023-11-26T11:31:56Z

Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 11:31
Linje 11:		Linje 11:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~juridiske~~ termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Trolldomsprosessene\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Trolldomsprosessene\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»

2022-12-01T11:56:48Z

Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gudsdom''' (~~{{mlat.}}~~ ''ordalium''), var et (subsidiært) bevismiddel, hvor Gud på en nærmest mirakuløs måte grep inn gjennom forskjellige prøver som den anklagede kunne, eller helst måtte, underkaste seg. Fra vår [[Middelalderen\|middelalderhistorie]] er trolig jernbyrden den best kjente gudsdommen. Det å gå på, eller bære, glødende jern uten å få synlig skade var et slikt underverk, hvor Gud nødvendigvis måtte stå bak. [[Inga fra Varteig]] skal ifølge tradisjonen ha båret jernbyrd for å bevise at [[Håkon IV Håkonsson\|Håkon Håkonson]] var rett kongssønn.		'''Gudsdom''' ([[middelalderlatin]] ''ordalium''), var et (subsidiært) bevismiddel, hvor Gud på en nærmest mirakuløs måte grep inn gjennom forskjellige prøver som den anklagede kunne, eller helst måtte, underkaste seg. Fra vår [[Middelalderen\|middelalderhistorie]] er trolig jernbyrden den best kjente gudsdommen. Det å gå på, eller bære, glødende jern uten å få synlig skade var et slikt underverk, hvor Gud nødvendigvis måtte stå bak. [[Inga fra Varteig]] skal ifølge tradisjonen ha båret jernbyrd for å bevise at [[Håkon IV Håkonsson\|Håkon Håkonson]] var rett kongssønn.

	Normalt ble gudsdom bare anvendt i svært vanskelige saker, og helst etter at nektelsesed hadde falt uheldig ut (jamfør ''[[Leksikon:døl\|døl]]''). Gudsdom ble praktisert over det meste av Europa i middelalderen, men i Norge som for eksempel i England var det økende skepsis til gudsdom, og de gikk stort sett av bruk i løpet av [[1100-tallet\|1100-]] og tidlig [[1200-tallet\|1200-tall]].		Normalt ble gudsdom bare anvendt i svært vanskelige saker, og helst etter at nektelsesed hadde falt uheldig ut (jamfør ''[[Leksikon:døl\|døl]]''). Gudsdom ble praktisert over det meste av Europa i middelalderen, men i Norge som for eksempel i England var det økende skepsis til gudsdom, og de gikk stort sett av bruk i løpet av [[1100-tallet\|1100-]] og tidlig [[1200-tallet\|1200-tall]].

Cnyborg: lenkeretting

2013-01-07T14:46:13Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2013 kl. 14:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gudsdom''' ({{mlat.}} ''ordalium''), var et (subsidiært) bevismiddel, hvor Gud på en nærmest mirakuløs måte grep inn gjennom forskjellige prøver som den anklagede kunne, eller helst måtte, underkaste seg. Fra vår [[Middelalderen\|middelalderhistorie]] er trolig ~~[[jernbyrd]]en~~ den best kjente gudsdommen. Det å gå på, eller bære, glødende jern uten å få synlig skade var et slikt underverk, hvor Gud nødvendigvis måtte stå bak. [[Inga fra Varteig]] skal ifølge tradisjonen ha båret jernbyrd for å bevise at [[Håkon Håkonson]] var rett kongssønn.		'''Gudsdom''' ({{mlat.}} ''ordalium''), var et (subsidiært) bevismiddel, hvor Gud på en nærmest mirakuløs måte grep inn gjennom forskjellige prøver som den anklagede kunne, eller helst måtte, underkaste seg. Fra vår [[Middelalderen\|middelalderhistorie]] er trolig jernbyrden den best kjente gudsdommen. Det å gå på, eller bære, glødende jern uten å få synlig skade var et slikt underverk, hvor Gud nødvendigvis måtte stå bak. [[Inga fra Varteig]] skal ifølge tradisjonen ha båret jernbyrd for å bevise at [[Håkon IV Håkonsson\|Håkon Håkonson]] var rett kongssønn.

	Normalt ble gudsdom bare anvendt i svært vanskelige saker, og helst etter at nektelsesed hadde falt uheldig ut (jamfør ''[[Leksikon:døl\|døl]]''). Gudsdom ble praktisert over det meste av Europa i middelalderen, men i Norge som for eksempel i England var det økende skepsis til gudsdom, og de gikk stort sett av bruk i løpet av [[1100-tallet\|1100-]] og tidlig [[1200-tallet\|1200-tall]].		Normalt ble gudsdom bare anvendt i svært vanskelige saker, og helst etter at nektelsesed hadde falt uheldig ut (jamfør ''[[Leksikon:døl\|døl]]''). Gudsdom ble praktisert over det meste av Europa i middelalderen, men i Norge som for eksempel i England var det økende skepsis til gudsdom, og de gikk stort sett av bruk i løpet av [[1100-tallet\|1100-]] og tidlig [[1200-tallet\|1200-tall]].

Ida Tolgensbakk: Endrer kategori fra straff til juridiske termer.

2009-11-16T10:28:49Z

Endrer kategori fra straff til juridiske termer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2009 kl. 10:28
Linje 11:		Linje 11:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~straff~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Trolldomsprosessene\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Trolldomsprosessene\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-08-28T10:27:18Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2009 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gudsdom''' ({{mlat.}} ''ordalium''), var et (subsidiært) bevismiddel, hvor Gud på en nærmest mirakuløs måte grep inn gjennom forskjellige prøver som den anklagede kunne, eller helst måtte, underkaste seg. Fra vår middelalderhistorie er trolig ~~jernbyrden~~ den best kjente gudsdommen. Det å gå på, eller bære, glødende jern uten å få synlig skade var et slikt underverk, hvor Gud nødvendigvis måtte stå bak. [[Inga fra Varteig]] skal ifølge tradisjonen ha båret jernbyrd for å bevise at Håkon Håkonson var rett kongssønn.		'''Gudsdom''' ({{mlat.}} ''ordalium''), var et (subsidiært) bevismiddel, hvor Gud på en nærmest mirakuløs måte grep inn gjennom forskjellige prøver som den anklagede kunne, eller helst måtte, underkaste seg. Fra vår [[Middelalderen\|middelalderhistorie]] er trolig [[jernbyrd]]en den best kjente gudsdommen. Det å gå på, eller bære, glødende jern uten å få synlig skade var et slikt underverk, hvor Gud nødvendigvis måtte stå bak. [[Inga fra Varteig]] skal ifølge tradisjonen ha båret jernbyrd for å bevise at [[Håkon Håkonson]] var rett kongssønn.

	Normalt ble gudsdom bare anvendt i svært vanskelige saker, og helst etter at nektelsesed hadde falt uheldig ut (~~jf.~~ ''[[Leksikon:døl\|døl]]''). Gudsdom ble praktisert over det meste av Europa i [[middelalderen]], men i Norge som ~~f.eks.~~ i England var det økende skepsis til gudsdom, og de gikk stort sett av bruk i løpet av 1100-og tidlig 1200-tall.		Normalt ble gudsdom bare anvendt i svært vanskelige saker, og helst etter at nektelsesed hadde falt uheldig ut (jamfør ''[[Leksikon:døl\|døl]]''). Gudsdom ble praktisert over det meste av Europa i middelalderen, men i Norge som for eksempel i England var det økende skepsis til gudsdom, og de gikk stort sett av bruk i løpet av [[1100-tallet\|1100-]] og tidlig [[1200-tallet\|1200-tall]].

	På 1500-tallet ble gudsdom gjeninnført fra Tyskland og Danmark sammen med ''[[Leksikon:trolldomsprosessene\|trolldomsprosessene]]'' (~~s.d.~~). Det viste seg også at nektelseseden, som ellers opplevde en renessanse i første halvdel av 1600-tallet i forbindelse med drapsprossessen, fungerte heller dårlig i trolldomssakene. Gudsdom forekom likevel sjelden i Norge sammenlignet med landene på kontinentet. Eksempler på gudsdom finnes fra flere kanter av Norge, men de fleste tilfellene hører hjemme i Finnmark. Rolf Fladby utelukker ikke at gudsdom også kan ha forekommet i drapssaker (''Fra lensmannstjener til ~~Kgl.~~ Majestets Foged'' s. 119). Dette må i så fall ha vært rene unntak.		På [[1500-tallet]] ble gudsdom gjeninnført fra Tyskland og Danmark sammen med ''[[Leksikon:trolldomsprosessene\|trolldomsprosessene]]'' (se dette). Det viste seg også at nektelseseden, som ellers opplevde en renessanse i første halvdel av [[1600-tallet]] i forbindelse med drapsprossessen, fungerte heller dårlig i trolldomssakene. Gudsdom forekom likevel sjelden i Norge sammenlignet med landene på kontinentet. Eksempler på gudsdom finnes fra flere kanter av Norge, men de fleste tilfellene hører hjemme i [[Finnmark]]. [[Rolf Fladby]] utelukker ikke at gudsdom også kan ha forekommet i drapssaker (''Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged'' s. 119). Dette må i så fall ha vært rene unntak.

	Da gudsdom ble gjeninnført i Norge på 1500-tallet, var det nye og for nordmennene ukjente prøver som ble tatt i bruk, selv om mange av dem hadde vært i bruk ellers i Europa tidligere i middelalderen. Det gjaldt eksempelvis ~~vannprøven~~, som trolig var den mest brukte: Man bandt sammen delinkventens armer og bein og kastet ham på vannet. Fløt han, var han skyldig, sank han, var han uskyldig. Logikken var at det rene vann ville støte fra seg det som var urent og ondt, men ta til seg det rene og uskyldige. En annen prøve var ~~båreprøven~~. Den som var anklaget for å ha påført noen sykdom med døden til følge skulle berøre liket, og hvis dette framkalte blødning hos den døde, var dette et tegn på skyld. ~~Nåleprøven~~ besto i at anklagede ble stukket med nåler. Fant man et ufølsomt punkt, ble vedkommende betraktet som skyldig.		Da gudsdom ble gjeninnført i Norge på 1500-tallet, var det nye og for nordmennene ukjente prøver som ble tatt i bruk, selv om mange av dem hadde vært i bruk ellers i Europa tidligere i middelalderen. Det gjaldt eksempelvis [[vannprøve]]n, som trolig var den mest brukte: Man bandt sammen delinkventens armer og bein og kastet ham på vannet. Fløt han, var han skyldig, sank han, var han uskyldig. Logikken var at det rene vann ville støte fra seg det som var urent og ondt, men ta til seg det rene og uskyldige. En annen prøve var [[båreprøve]]n. Den som var anklaget for å ha påført noen sykdom med døden til følge skulle berøre liket, og hvis dette framkalte blødning hos den døde, var dette et tegn på skyld. [[Nåleprøve]]n besto i at anklagede ble stukket med nåler. Fant man et ufølsomt punkt, ble vedkommende betraktet som skyldig.

	Det er vanskelig å si hvor lenge gudsdom var i bruk i Norge. Prøvene forekom ennå i første halvdel av 1600-tallet, men har sannsynligvis forsvunnet fra prosessen snart etter 1650. Men i Sverige ble ~~f.eks.~~ båreprøven benyttet ennå så sent som på 1700-tallet. {{sign\|S.I.}}		Det er vanskelig å si hvor lenge gudsdom var i bruk i Norge. Prøvene forekom ennå i første halvdel av 1600-tallet, men har sannsynligvis forsvunnet fra prosessen snart etter 1650. Men i Sverige ble for eksempel båreprøven benyttet ennå så sent som på [[1700-tallet]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 14:31

2008-09-05T14:31:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 14:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Gudsdom''' (mlat. ''ordalium''), var et (subsidiært) bevismiddel, hvor Gud på en nærmest mirakuløs måte grep inn gjennom forskjellige prøver som den anklagede kunne, eller helst måtte, underkaste seg. Fra vår middelalderhistorie er trolig jernbyrden den best kjente gudsdommen. Det å gå på, eller bære, glødende jern uten å få synlig skade var et slikt underverk, hvor Gud nødvendigvis måtte stå bak. Inga fra Varteig skal ifølge tradisjonen ha båret jernbyrd for å bevise at Håkon Håkonson var rett kongssønn.		'''Gudsdom''' ({{mlat.}} ''ordalium''), var et (subsidiært) bevismiddel, hvor Gud på en nærmest mirakuløs måte grep inn gjennom forskjellige prøver som den anklagede kunne, eller helst måtte, underkaste seg. Fra vår middelalderhistorie er trolig jernbyrden den best kjente gudsdommen. Det å gå på, eller bære, glødende jern uten å få synlig skade var et slikt underverk, hvor Gud nødvendigvis måtte stå bak. [[Inga fra Varteig]] skal ifølge tradisjonen ha båret jernbyrd for å bevise at Håkon Håkonson var rett kongssønn.

	Normalt ble gudsdom bare anvendt i svært vanskelige saker, og helst etter at nektelsesed hadde falt uheldig ut (jf. ''[[Leksikon:døl\|døl]]''). Gudsdom ble praktisert over det meste av Europa i middelalderen, men i Norge som f.eks. i England var det økende skepsis til gudsdom, og de gikk stort sett av bruk i løpet av 1100-og tidlig 1200-tall.		Normalt ble gudsdom bare anvendt i svært vanskelige saker, og helst etter at nektelsesed hadde falt uheldig ut (jf. ''[[Leksikon:døl\|døl]]''). Gudsdom ble praktisert over det meste av Europa i [[middelalderen]], men i Norge som f.eks. i England var det økende skepsis til gudsdom, og de gikk stort sett av bruk i løpet av 1100-og tidlig 1200-tall.

	På 1500-tallet ble gudsdom gjeninnført fra Tyskland og Danmark sammen med ''[[Leksikon:trolldomsprosessene\|trolldomsprosessene]]'' (s.d.). Det viste seg også at nektelseseden, som ellers opplevde en renessanse i første halvdel av 1600-tallet i forbindelse med drapsprossessen, fungerte heller dårlig i trolldomssakene. Gudsdom forekom likevel sjelden i Norge sammenlignet med landene på kontinentet. Eksempler på gudsdom finnes fra flere kanter av Norge, men de fleste tilfellene hører hjemme i Finnmark. Rolf Fladby utelukker ikke at gudsdom også kan ha forekommet i drapssaker (Fra lensmannstjener til Kgl. Majestets Foged s. 119). Dette må i så fall ha vært rene unntak.		På 1500-tallet ble gudsdom gjeninnført fra Tyskland og Danmark sammen med ''[[Leksikon:trolldomsprosessene\|trolldomsprosessene]]'' (s.d.). Det viste seg også at nektelseseden, som ellers opplevde en renessanse i første halvdel av 1600-tallet i forbindelse med drapsprossessen, fungerte heller dårlig i trolldomssakene. Gudsdom forekom likevel sjelden i Norge sammenlignet med landene på kontinentet. Eksempler på gudsdom finnes fra flere kanter av Norge, men de fleste tilfellene hører hjemme i Finnmark. Rolf Fladby utelukker ikke at gudsdom også kan ha forekommet i drapssaker (''Fra lensmannstjener til Kgl. Majestets Foged'' s. 119). Dette må i så fall ha vært rene unntak.

	Da gudsdom ble gjeninnført i Norge på 1500-tallet, var det nye og for nordmennene ukjente prøver som ble tatt i bruk, selv om mange av dem hadde vært i bruk ellers i Europa tidligere i middelalderen. Det gjaldt eksempelvis vannprøven, som trolig var den mest brukte: Man bandt sammen delinkventens armer og bein og kastet ham på vannet. Fløt han, var han skyldig, sank han, var han uskyldig. Logikken var at det rene vann ville støte fra seg det som var urent og ondt, men ta til seg det rene og uskyldige. En annen prøve var båreprøven. Den som var anklaget for å ha påført noen sykdom med døden til følge skulle berøre liket, og hvis dette framkalte blødning hos den døde, var dette et tegn på skyld. Nåleprøven besto i at anklagede ble stukket med nåler. Fant man et ufølsomt punkt, ble vedkommende betraktet som skyldig.		Da gudsdom ble gjeninnført i Norge på 1500-tallet, var det nye og for nordmennene ukjente prøver som ble tatt i bruk, selv om mange av dem hadde vært i bruk ellers i Europa tidligere i middelalderen. Det gjaldt eksempelvis vannprøven, som trolig var den mest brukte: Man bandt sammen delinkventens armer og bein og kastet ham på vannet. Fløt han, var han skyldig, sank han, var han uskyldig. Logikken var at det rene vann ville støte fra seg det som var urent og ondt, men ta til seg det rene og uskyldige. En annen prøve var båreprøven. Den som var anklaget for å ha påført noen sykdom med døden til følge skulle berøre liket, og hvis dette framkalte blødning hos den døde, var dette et tegn på skyld. Nåleprøven besto i at anklagede ble stukket med nåler. Fant man et ufølsomt punkt, ble vedkommende betraktet som skyldig.

	Det er vanskelig å si hvor lenge gudsdom var i bruk i Norge. Prøvene forekom ennå i første halvdel av 1600-tallet, men har sannsynligvis forsvunnet fra prosessen snart etter 1650. Men i Sverige ble f.eks. båreprøven benyttet ennå så sent som på 1700-tallet. {{sign\|S.I.}}		Det er vanskelig å si hvor lenge gudsdom var i bruk i Norge. Prøvene forekom ennå i første halvdel av 1600-tallet, men har sannsynligvis forsvunnet fra prosessen snart etter 1650. Men i Sverige ble f.eks. båreprøven benyttet ennå så sent som på 1700-tallet. {{sign\|S.I.}}
	~~[[Kategori:straff]]~~
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:straff\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Trolldomsprosessene\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 5. sep. 2008 kl. 11:18

2008-09-05T11:18:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 11:18
Linje 8:		Linje 8:

	Det er vanskelig å si hvor lenge gudsdom var i bruk i Norge. Prøvene forekom ennå i første halvdel av 1600-tallet, men har sannsynligvis forsvunnet fra prosessen snart etter 1650. Men i Sverige ble f.eks. båreprøven benyttet ennå så sent som på 1700-tallet. {{sign\|S.I.}}		Det er vanskelig å si hvor lenge gudsdom var i bruk i Norge. Prøvene forekom ennå i første halvdel av 1600-tallet, men har sannsynligvis forsvunnet fra prosessen snart etter 1650. Men i Sverige ble f.eks. båreprøven benyttet ennå så sent som på 1700-tallet. {{sign\|S.I.}}
			[[Kategori:straff]]
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 5. sep. 2008 kl. 11:17

2008-09-05T11:17:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	Gudsdom (mlat. ordalium), var et (subsidiært) bevismiddel, hvor Gud på en nærmest mirakuløs måte grep inn gjennom forskjellige prøver som den anklagede kunne, eller helst måtte, underkaste seg. Fra vår middelalderhistorie er trolig jernbyrden den best kjente g. Det å gå på, eller bære, glødende jern uten å få synlig skade var et slikt underverk, hvor Gud nødvendigvis måtte stå bak. Inga fra Varteig skal ifølge tradisjonen ha båret jernbyrd for å bevise at Håkon Håkonson var rett kongssønn.		'''Gudsdom''' (mlat. ''ordalium''), var et (subsidiært) bevismiddel, hvor Gud på en nærmest mirakuløs måte grep inn gjennom forskjellige prøver som den anklagede kunne, eller helst måtte, underkaste seg. Fra vår middelalderhistorie er trolig jernbyrden den best kjente gudsdommen. Det å gå på, eller bære, glødende jern uten å få synlig skade var et slikt underverk, hvor Gud nødvendigvis måtte stå bak. Inga fra Varteig skal ifølge tradisjonen ha båret jernbyrd for å bevise at Håkon Håkonson var rett kongssønn.

			Normalt ble gudsdom bare anvendt i svært vanskelige saker, og helst etter at nektelsesed hadde falt uheldig ut (jf. ''[[Leksikon:døl\|døl]]''). Gudsdom ble praktisert over det meste av Europa i middelalderen, men i Norge som f.eks. i England var det økende skepsis til gudsdom, og de gikk stort sett av bruk i løpet av 1100-og tidlig 1200-tall.

	~~Normalt~~ ble ~~g. bare anvendt i svært vanskelige saker,~~ og ~~helst etter at nektelsesed hadde falt uheldig ut~~ (jf. ~~døl~~). ~~G. ble praktisert over det meste~~ av ~~Europa~~ i ~~middelalderen~~, ~~men~~ i Norge ~~som f~~.~~eks~~. i ~~England var det økende skepsis~~ til g.~~, og de gikk stort sett av bruk~~ i ~~løpet av 1100-og tidlig 1200-tall~~.		På 1500-tallet ble gudsdom gjeninnført fra Tyskland og Danmark sammen med ''[[Leksikon:trolldomsprosessene\|trolldomsprosessene]]'' (s.d.). Det viste seg også at nektelseseden, som ellers opplevde en renessanse i første halvdel av 1600-tallet i forbindelse med drapsprossessen, fungerte heller dårlig i trolldomssakene. Gudsdom forekom likevel sjelden i Norge sammenlignet med landene på kontinentet. Eksempler på gudsdom finnes fra flere kanter av Norge, men de fleste tilfellene hører hjemme i Finnmark. Rolf Fladby utelukker ikke at gudsdom også kan ha forekommet i drapssaker (Fra lensmannstjener til Kgl. Majestets Foged s. 119). Dette må i så fall ha vært rene unntak.

	På 1500-tallet ~~ble g. gjeninnført fra Tyskland~~ og ~~Danmark sammen med trolldomsprosessene (s.d.). Det viste seg også at nektelseseden,~~ som ~~ellers opplevde en renessanse~~ i ~~første halvdel~~ av ~~1600-tallet~~ i ~~forbindelse med drapsprossessen, fungerte heller dårlig~~ i ~~trolldomssakene~~. ~~G. forekom likevel sjelden i Norge sammenlignet med landene~~ på ~~kontinentet~~. ~~Eksempler på g~~. ~~finnes~~ fra ~~flere kanter av Norge~~, men ~~de fleste tilfellene hører hjemme i Finnmark~~. ~~Rolf Fladby utelukker ikke at g~~. ~~også kan~~ ha ~~forekommet i drapssaker (Fra lensmannstjener~~ til ~~Kgl~~. ~~Majestets Foged s~~. ~~119). Dette må i så fall ha vært rene unntak~~.		Da gudsdom ble gjeninnført i Norge på 1500-tallet, var det nye og for nordmennene ukjente prøver som ble tatt i bruk, selv om mange av dem hadde vært i bruk ellers i Europa tidligere i middelalderen. Det gjaldt eksempelvis vannprøven, som trolig var den mest brukte: Man bandt sammen delinkventens armer og bein og kastet ham på vannet. Fløt han, var han skyldig, sank han, var han uskyldig. Logikken var at det rene vann ville støte fra seg det som var urent og ondt, men ta til seg det rene og uskyldige. En annen prøve var båreprøven. Den som var anklaget for å ha påført noen sykdom med døden til følge skulle berøre liket, og hvis dette framkalte blødning hos den døde, var dette et tegn på skyld. Nåleprøven besto i at anklagede ble stukket med nåler. Fant man et ufølsomt punkt, ble vedkommende betraktet som skyldig.

	Da g. ble gjeninnført i Norge på 1500-tallet, var det nye og for nordmennene ukjente prøver som ble tatt i bruk, selv om mange av dem hadde vært i bruk ellers i Europa tidligere i middelalderen. Det gjaldt eksempelvis vannprøven, som trolig var den mest brukte: Man bandt sammen delinkventens armer og bein og kastet ham på vannet. Fløt han, var han skyldig, sank han, var han uskyldig. Logikken var at det rene vann ville støte fra seg det som var urent og ondt, men ta til seg det rene og uskyldige. En annen prøve var båreprøven. Den som var anklaget for å ha påført noen sykdom med døden til følge skulle berøre liket, og hvis dette framkalte blødning hos den døde, var dette et tegn på skyld. Nåleprøven besto i at anklagede ble stukket med nåler. Fant man et ufølsomt punkt, ble vedk. betraktet som skyldig.		Det er vanskelig å si hvor lenge gudsdom var i bruk i Norge. Prøvene forekom ennå i første halvdel av 1600-tallet, men har sannsynligvis forsvunnet fra prosessen snart etter 1650. Men i Sverige ble f.eks. båreprøven benyttet ennå så sent som på 1700-tallet. {{sign\|S.I.}}

	Det er vanskelig å si hvor lenge g. var i bruk i Norge. Prøvene forekom ennå i første halvdel av 1600-tallet, men har sannsynligvis forsvunnet fra prosessen snart etter 1650. Men i Sverige ble f.eks. båreprøven benyttet ennå så sent som på 1700-tallet. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Gudsdom (mlat. ordalium), var et (subsidiært) bevismiddel, hvor Gud på en nærmest mirakuløs måte grep inn gjennom forskjellige prøver som den anklagede kunne, eller helst måtte, unde...

2008-06-19T19:49:18Z

Ny side: Gudsdom (mlat. ordalium), var et (subsidiært) bevismiddel, hvor Gud på en nærmest mirakuløs måte grep inn gjennom forskjellige prøver som den anklagede kunne, eller helst måtte, unde...

Ny side

Gudsdom (mlat. ordalium), var et (subsidiært) bevismiddel, hvor Gud på en nærmest mirakuløs måte grep inn gjennom forskjellige prøver som den anklagede kunne, eller helst måtte, underkaste seg. Fra vår middelalderhistorie er trolig jernbyrden den best kjente g. Det å gå på, eller bære, glødende jern uten å få synlig skade var et slikt underverk, hvor Gud nødvendigvis måtte stå bak. Inga fra Varteig skal ifølge tradisjonen ha båret jernbyrd for å bevise at Håkon Håkonson var rett kongssønn.

Normalt ble g. bare anvendt i svært vanskelige saker, og helst etter at nektelsesed hadde falt uheldig ut (jf. døl). G. ble praktisert over det meste av Europa i middelalderen, men i Norge som f.eks. i England var det økende skepsis til g., og de gikk stort sett av bruk i løpet av 1100-og tidlig 1200-tall.

På 1500-tallet ble g. gjeninnført fra Tyskland og Danmark sammen med trolldomsprosessene (s.d.). Det viste seg også at nektelseseden, som ellers opplevde en renessanse i første halvdel av 1600-tallet i forbindelse med drapsprossessen, fungerte heller dårlig i trolldomssakene. G. forekom likevel sjelden i Norge sammenlignet med landene på kontinentet. Eksempler på g. finnes fra flere kanter av Norge, men de fleste tilfellene hører hjemme i Finnmark. Rolf Fladby utelukker ikke at g. også kan ha forekommet i drapssaker (Fra lensmannstjener til Kgl. Majestets Foged s. 119). Dette må i så fall ha vært rene unntak.

Da g. ble gjeninnført i Norge på 1500-tallet, var det nye og for nordmennene ukjente prøver som ble tatt i bruk, selv om mange av dem hadde vært i bruk ellers i Europa tidligere i middelalderen. Det gjaldt eksempelvis vannprøven, som trolig var den mest brukte: Man bandt sammen delinkventens armer og bein og kastet ham på vannet. Fløt han, var han skyldig, sank han, var han uskyldig. Logikken var at det rene vann ville støte fra seg det som var urent og ondt, men ta til seg det rene og uskyldige. En annen prøve var båreprøven. Den som var anklaget for å ha påført noen sykdom med døden til følge skulle berøre liket, og hvis dette framkalte blødning hos den døde, var dette et tegn på skyld. Nåleprøven besto i at anklagede ble stukket med nåler. Fant man et ufølsomt punkt, ble vedk. betraktet som skyldig.

Det er vanskelig å si hvor lenge g. var i bruk i Norge. Prøvene forekom ennå i første halvdel av 1600-tallet, men har sannsynligvis forsvunnet fra prosessen snart etter 1650. Men i Sverige ble f.eks. båreprøven benyttet ennå så sent som på 1700-tallet. S.I.

{{nhl}}