Leksikon:Høvedsmann - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:12:41Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:12
Linje 6:		Linje 6:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Lover\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lover\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:19:26Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Høvedsmann''' ([[norrønt]] ''hofuðsmaðr'', hovedmann)		'''Høvedsmann''' ([[norrønt]] ''hofuðsmaðr'', hovedmann)

	'''I.''' Høvedsmann brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. ''hofðingi'' {{m.}}), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbrytelse. I 1436 hører vi at en del av allmuen i bygdene rundt Oslofjorden hadde valgt seg Amund Sigurdsson til «høvedsmann og forsvar», trolig etter mønster fra Sverige, hvor Engelbrekt Engelbrektsson i egenskap av opprørsleder omtales som høvedsmann i 1434. I løpet av senmiddelalderen skulle det bli vanlig å kalle kongens fremste menn i landet, de som satt med store len og festninger, for høvedsmann eller slotts-høvedsmann, og denne terminologien holdt seg også etter reformasjonen (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]'').		'''I.''' Høvedsmann brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. ''hofðingi'' ''[[grammatisk kjønn\|m.]]''), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbrytelse. I 1436 hører vi at en del av allmuen i bygdene rundt Oslofjorden hadde valgt seg Amund Sigurdsson til «høvedsmann og forsvar», trolig etter mønster fra Sverige, hvor Engelbrekt Engelbrektsson i egenskap av opprørsleder omtales som høvedsmann i 1434. I løpet av senmiddelalderen skulle det bli vanlig å kalle kongens fremste menn i landet, de som satt med store len og festninger, for høvedsmann eller slotts-høvedsmann, og denne terminologien holdt seg også etter reformasjonen (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]'').

	'''II.''' Høvedsmann eller høvest (også omtalt som den som er eller sitter atti), lederen for mannskapet på en båt under et sesongfiske. Båteieren var vanligvis høvedsmann. Folk som eide båter de selv ikke drev, eller eide mer enn én båt, kunne leie en høvedsmann til å drive for seg. Vanligvis var det høvedsmannen som selv rekrutterte det øvrige mannskap. Høvedsmannen hadde stor myndighet innen laget, førte roret om bord, førte kommando i båten og var sjef i rorbua. Han bestemte utror og bruksforhold, førte forhandlinger med fiskekjøpere og ''[[Leksikon:landvert\|landvert]]'' (s.d.), og var økonomisk ansvarlig for innkjøp til laget. Ved ankomst til ''[[Leksikon:fiskeværet\|fiskeværet]]'' var han pliktig til å anmelde båten for oppsynet, og etter loven av 1816 hadde han i Lofoten stemmerett til det valgte oppsyn, som han selv var valgbar til. Etter lov 1857 skulle hver tiende høvedsmann av samtlige velges til tilsynsmenn, og som sådan var høvedsmannen med og vedtok vedtekter (i lovs form), bestemte utrorstid, havdeling osv. Ved lovbrudd på havet ble høvedsmannen gjort juridisk ansvarlig, f.eks. ved ulovlig bruk av line eller garn. Innen båtlaget hadde høvedsmannen likevel ingen ekstra godtgjørelse; han mottok ''[[Leksikon:lott\|lott]]'' (s.d.) på linje med de øvrige, men dersom høvedsmannen ikke var båteier og som sådan kunne innkassere båtlotten, fikk han gjerne et gratiale fra båteieren. {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|S.I.}}		'''II.''' Høvedsmann eller høvest (også omtalt som den som er eller sitter atti), lederen for mannskapet på en båt under et sesongfiske. Båteieren var vanligvis høvedsmann. Folk som eide båter de selv ikke drev, eller eide mer enn én båt, kunne leie en høvedsmann til å drive for seg. Vanligvis var det høvedsmannen som selv rekrutterte det øvrige mannskap. Høvedsmannen hadde stor myndighet innen laget, førte roret om bord, førte kommando i båten og var sjef i rorbua. Han bestemte utror og bruksforhold, førte forhandlinger med fiskekjøpere og ''[[Leksikon:landvert\|landvert]]'' (s.d.), og var økonomisk ansvarlig for innkjøp til laget. Ved ankomst til ''[[Leksikon:fiskeværet\|fiskeværet]]'' var han pliktig til å anmelde båten for oppsynet, og etter loven av 1816 hadde han i Lofoten stemmerett til det valgte oppsyn, som han selv var valgbar til. Etter lov 1857 skulle hver tiende høvedsmann av samtlige velges til tilsynsmenn, og som sådan var høvedsmannen med og vedtok vedtekter (i lovs form), bestemte utrorstid, havdeling osv. Ved lovbrudd på havet ble høvedsmannen gjort juridisk ansvarlig, f.eks. ved ulovlig bruk av line eller garn. Innen båtlaget hadde høvedsmannen likevel ingen ekstra godtgjørelse; han mottok ''[[Leksikon:lott\|lott]]'' (s.d.) på linje med de øvrige, men dersom høvedsmannen ikke var båteier og som sådan kunne innkassere båtlotten, fikk han gjerne et gratiale fra båteieren. {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|S.I.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:37:27Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Høvedsmann''' ([[norrønt]] ''~~hofu∂sma∂r~~'', hovedmann)		'''Høvedsmann''' ([[norrønt]] ''hofuðsmaðr'', hovedmann)

	'''I.''' Høvedsmann brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. ''~~hof∂ingi~~'' {{m.}}), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbrytelse. I 1436 hører vi at en del av allmuen i bygdene rundt Oslofjorden hadde valgt seg Amund Sigurdsson til «høvedsmann og forsvar», trolig etter mønster fra Sverige, hvor Engelbrekt Engelbrektsson i egenskap av opprørsleder omtales som høvedsmann i 1434. I løpet av senmiddelalderen skulle det bli vanlig å kalle kongens fremste menn i landet, de som satt med store len og festninger, for høvedsmann eller slotts-høvedsmann, og denne terminologien holdt seg også etter reformasjonen (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]'').		'''I.''' Høvedsmann brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. ''hofðingi'' {{m.}}), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbrytelse. I 1436 hører vi at en del av allmuen i bygdene rundt Oslofjorden hadde valgt seg Amund Sigurdsson til «høvedsmann og forsvar», trolig etter mønster fra Sverige, hvor Engelbrekt Engelbrektsson i egenskap av opprørsleder omtales som høvedsmann i 1434. I løpet av senmiddelalderen skulle det bli vanlig å kalle kongens fremste menn i landet, de som satt med store len og festninger, for høvedsmann eller slotts-høvedsmann, og denne terminologien holdt seg også etter reformasjonen (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]'').

	'''II.''' Høvedsmann eller høvest (også omtalt som den som er eller sitter atti), lederen for mannskapet på en båt under et sesongfiske. Båteieren var vanligvis høvedsmann. Folk som eide båter de selv ikke drev, eller eide mer enn én båt, kunne leie en høvedsmann til å drive for seg. Vanligvis var det høvedsmannen som selv rekrutterte det øvrige mannskap. Høvedsmannen hadde stor myndighet innen laget, førte roret om bord, førte kommando i båten og var sjef i rorbua. Han bestemte utror og bruksforhold, førte forhandlinger med fiskekjøpere og ''[[Leksikon:landvert\|landvert]]'' (s.d.), og var økonomisk ansvarlig for innkjøp til laget. Ved ankomst til ''[[Leksikon:fiskeværet\|fiskeværet]]'' var han pliktig til å anmelde båten for oppsynet, og etter loven av 1816 hadde han i Lofoten stemmerett til det valgte oppsyn, som han selv var valgbar til. Etter lov 1857 skulle hver tiende høvedsmann av samtlige velges til tilsynsmenn, og som sådan var høvedsmannen med og vedtok vedtekter (i lovs form), bestemte utrorstid, havdeling osv. Ved lovbrudd på havet ble høvedsmannen gjort juridisk ansvarlig, f.eks. ved ulovlig bruk av line eller garn. Innen båtlaget hadde høvedsmannen likevel ingen ekstra godtgjørelse; han mottok ''[[Leksikon:lott\|lott]]'' (s.d.) på linje med de øvrige, men dersom høvedsmannen ikke var båteier og som sådan kunne innkassere båtlotten, fikk han gjerne et gratiale fra båteieren. {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|S.I.}}		'''II.''' Høvedsmann eller høvest (også omtalt som den som er eller sitter atti), lederen for mannskapet på en båt under et sesongfiske. Båteieren var vanligvis høvedsmann. Folk som eide båter de selv ikke drev, eller eide mer enn én båt, kunne leie en høvedsmann til å drive for seg. Vanligvis var det høvedsmannen som selv rekrutterte det øvrige mannskap. Høvedsmannen hadde stor myndighet innen laget, førte roret om bord, førte kommando i båten og var sjef i rorbua. Han bestemte utror og bruksforhold, førte forhandlinger med fiskekjøpere og ''[[Leksikon:landvert\|landvert]]'' (s.d.), og var økonomisk ansvarlig for innkjøp til laget. Ved ankomst til ''[[Leksikon:fiskeværet\|fiskeværet]]'' var han pliktig til å anmelde båten for oppsynet, og etter loven av 1816 hadde han i Lofoten stemmerett til det valgte oppsyn, som han selv var valgbar til. Etter lov 1857 skulle hver tiende høvedsmann av samtlige velges til tilsynsmenn, og som sådan var høvedsmannen med og vedtok vedtekter (i lovs form), bestemte utrorstid, havdeling osv. Ved lovbrudd på havet ble høvedsmannen gjort juridisk ansvarlig, f.eks. ved ulovlig bruk av line eller garn. Innen båtlaget hadde høvedsmannen likevel ingen ekstra godtgjørelse; han mottok ''[[Leksikon:lott\|lott]]'' (s.d.) på linje med de øvrige, men dersom høvedsmannen ikke var båteier og som sådan kunne innkassere båtlotten, fikk han gjerne et gratiale fra båteieren. {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|S.I.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:16:34Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Høvedsmann''' (~~{{gno.}}~~ ''hofu∂sma∂r'', hovedmann)		'''Høvedsmann''' ([[norrønt]] ''hofu∂sma∂r'', hovedmann)

	'''I.''' Høvedsmann brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. ''hof∂ingi'' {{m.}}), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbrytelse. I 1436 hører vi at en del av allmuen i bygdene rundt Oslofjorden hadde valgt seg Amund Sigurdsson til «høvedsmann og forsvar», trolig etter mønster fra Sverige, hvor Engelbrekt Engelbrektsson i egenskap av opprørsleder omtales som høvedsmann i 1434. I løpet av senmiddelalderen skulle det bli vanlig å kalle kongens fremste menn i landet, de som satt med store len og festninger, for høvedsmann eller slotts-høvedsmann, og denne terminologien holdt seg også etter reformasjonen (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]'').		'''I.''' Høvedsmann brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. ''hof∂ingi'' {{m.}}), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbrytelse. I 1436 hører vi at en del av allmuen i bygdene rundt Oslofjorden hadde valgt seg Amund Sigurdsson til «høvedsmann og forsvar», trolig etter mønster fra Sverige, hvor Engelbrekt Engelbrektsson i egenskap av opprørsleder omtales som høvedsmann i 1434. I løpet av senmiddelalderen skulle det bli vanlig å kalle kongens fremste menn i landet, de som satt med store len og festninger, for høvedsmann eller slotts-høvedsmann, og denne terminologien holdt seg også etter reformasjonen (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]'').

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-12-01T07:44:39Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2011 kl. 07:44
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Samfunn~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Lover\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 21. jan. 2009 kl. 18:55

2009-01-21T18:55:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2009 kl. 18:55
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Beskjeftigelser\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 8. jan. 2009 kl. 11:35

2009-01-08T11:35:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2009 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	Høvedsmann (gno. hofu∂sma∂r, hovedmann) I. H. brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. hof∂ingi m.), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbrytelse. I 1436 hører vi at en del av allmuen i bygdene rundt Oslofjorden hadde valgt seg Amund Sigurdsson til «høvedsmann og forsvar», trolig etter mønster fra Sverige, hvor Engelbrekt Engelbrektsson i egenskap av opprørsleder omtales som høvedsmann i 1434. I løpet av senmiddelalderen skulle det bli vanlig å kalle kongens fremste menn i landet, de som satt med store len og festninger, for h. eller slotts-h, og denne terminologien holdt seg også etter reformasjonen (se lensvesen).		'''Høvedsmann''' ({{gno.}} ''hofu∂sma∂r'', hovedmann)

	II. H. eller høvest (også omtalt som den som er ~~el.~~ sitter atti), lederen for mannskapet på en båt under et sesongfiske. Båteieren var vanligvis h. Folk som eide båter de selv ikke drev, eller eide mer enn én båt, kunne leie en h. til å drive for seg. Vanligvis var det h. som selv rekrutterte det øvrige mannskap. H. hadde stor myndighet innen laget, førte roret om bord, førte kommando i båten og var sjef i rorbua. Han bestemte utror og bruksforhold, førte forhandlinger med fiskekjøpere og landvert (s.d.), og var økonomisk ansvarlig for innkjøp til laget. Ved ankomst til fiskeværet var han pliktig til å anmelde båten for oppsynet, og etter loven av 1816 hadde han i Lofoten stemmerett til det valgte oppsyn, som han selv var valgbar til. Etter lov 1857 skulle hver tiende h. av samtlige velges til tilsynsmenn, og som sådan var h. med og vedtok vedtekter (i lovs form), bestemte utrorstid, havdeling osv. Ved lovbrudd på havet ble h. gjort juridisk ansvarlig, f.eks. ved ulovlig bruk av line eller garn. Innen båtlaget hadde h. likevel ingen ekstra godtgjørelse; han mottok lott (s.d.) på linje med de øvrige, men dersom h. ikke var båteier og som sådan kunne innkassere båtlotten, fikk han gjerne et gratiale fra båteieren. H.D.B./S.I.		'''I.''' Høvedsmann brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. ''hof∂ingi'' {{m.}}), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbrytelse. I 1436 hører vi at en del av allmuen i bygdene rundt Oslofjorden hadde valgt seg Amund Sigurdsson til «høvedsmann og forsvar», trolig etter mønster fra Sverige, hvor Engelbrekt Engelbrektsson i egenskap av opprørsleder omtales som høvedsmann i 1434. I løpet av senmiddelalderen skulle det bli vanlig å kalle kongens fremste menn i landet, de som satt med store len og festninger, for høvedsmann eller slotts-høvedsmann, og denne terminologien holdt seg også etter reformasjonen (se ''[[Leksikon:lensvesen\|lensvesen]]'').

			'''II.''' Høvedsmann eller høvest (også omtalt som den som er eller sitter atti), lederen for mannskapet på en båt under et sesongfiske. Båteieren var vanligvis høvedsmann. Folk som eide båter de selv ikke drev, eller eide mer enn én båt, kunne leie en høvedsmann til å drive for seg. Vanligvis var det høvedsmannen som selv rekrutterte det øvrige mannskap. Høvedsmannen hadde stor myndighet innen laget, førte roret om bord, førte kommando i båten og var sjef i rorbua. Han bestemte utror og bruksforhold, førte forhandlinger med fiskekjøpere og ''[[Leksikon:landvert\|landvert]]'' (s.d.), og var økonomisk ansvarlig for innkjøp til laget. Ved ankomst til ''[[Leksikon:fiskeværet\|fiskeværet]]'' var han pliktig til å anmelde båten for oppsynet, og etter loven av 1816 hadde han i Lofoten stemmerett til det valgte oppsyn, som han selv var valgbar til. Etter lov 1857 skulle hver tiende høvedsmann av samtlige velges til tilsynsmenn, og som sådan var høvedsmannen med og vedtok vedtekter (i lovs form), bestemte utrorstid, havdeling osv. Ved lovbrudd på havet ble høvedsmannen gjort juridisk ansvarlig, f.eks. ved ulovlig bruk av line eller garn. Innen båtlaget hadde høvedsmannen likevel ingen ekstra godtgjørelse; han mottok ''[[Leksikon:lott\|lott]]'' (s.d.) på linje med de øvrige, men dersom høvedsmannen ikke var båteier og som sådan kunne innkassere båtlotten, fikk han gjerne et gratiale fra båteieren. {{sign\|H.D.B.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Beskjeftigelser\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Høvedsmann (gno. hofu∂sma∂r, hovedmann) I. H. brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. hof∂ingi m.), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbry...

2008-06-23T23:16:42Z

Ny side: Høvedsmann (gno. hofu∂sma∂r, hovedmann) I. H. brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. hof∂ingi m.), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbry...

Ny side

Høvedsmann (gno. hofu∂sma∂r, hovedmann) I. H. brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. hof∂ingi m.), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbrytelse. I 1436 hører vi at en del av allmuen i bygdene rundt Oslofjorden hadde valgt seg Amund Sigurdsson til «høvedsmann og forsvar», trolig etter mønster fra Sverige, hvor Engelbrekt Engelbrektsson i egenskap av opprørsleder omtales som høvedsmann i 1434. I løpet av senmiddelalderen skulle det bli vanlig å kalle kongens fremste menn i landet, de som satt med store len og festninger, for h. eller slotts-h, og denne terminologien holdt seg også etter reformasjonen (se lensvesen).

II. H. eller høvest (også omtalt som den som er el. sitter atti), lederen for mannskapet på en båt under et sesongfiske. Båteieren var vanligvis h. Folk som eide båter de selv ikke drev, eller eide mer enn én båt, kunne leie en h. til å drive for seg. Vanligvis var det h. som selv rekrutterte det øvrige mannskap. H. hadde stor myndighet innen laget, førte roret om bord, førte kommando i båten og var sjef i rorbua. Han bestemte utror og bruksforhold, førte forhandlinger med fiskekjøpere og landvert (s.d.), og var økonomisk ansvarlig for innkjøp til laget. Ved ankomst til fiskeværet var han pliktig til å anmelde båten for oppsynet, og etter loven av 1816 hadde han i Lofoten stemmerett til det valgte oppsyn, som han selv var valgbar til. Etter lov 1857 skulle hver tiende h. av samtlige velges til tilsynsmenn, og som sådan var h. med og vedtok vedtekter (i lovs form), bestemte utrorstid, havdeling osv. Ved lovbrudd på havet ble h. gjort juridisk ansvarlig, f.eks. ved ulovlig bruk av line eller garn. Innen båtlaget hadde h. likevel ingen ekstra godtgjørelse; han mottok lott (s.d.) på linje med de øvrige, men dersom h. ikke var båteier og som sådan kunne innkassere båtlotten, fikk han gjerne et gratiale fra båteieren. H.D.B./S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2009 kl. 18:55
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Samfunn\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Beskjeftigelser\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fiske\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nordland fylke\|{{PAGENAME}}]]