Leksikon:Hospital - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:12:26Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:12
Linje 6:		Linje 6:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T14:51:34Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hospital''' ([[norrønt]] ''spitall'', {{m.}}, ''spitali'', m., av [[latin]] ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, for eksempel oppbevaringssted for [[spedalske]] (gjaldt særlig de såkalte [[St. Jørgen hospital]]er), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig [[Magnus Lagabøte]], har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster\|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende [[hird]]menn.		'''Hospital''' ([[norrønt]] ''spitall'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', ''spitali'', m., av [[latin]] ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, for eksempel oppbevaringssted for [[spedalske]] (gjaldt særlig de såkalte [[St. Jørgen hospital]]er), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig [[Magnus Lagabøte]], har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster\|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende [[hird]]menn.

	Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter [[reformasjonen]] ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (se dette) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.		Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter [[reformasjonen]] ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (se dette) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:14:13Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hospital''' (~~{{gno.}}~~ ''spitall'', {{m.}}, ''spitali'', m., av [[latin]] ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, for eksempel oppbevaringssted for [[spedalske]] (gjaldt særlig de såkalte [[St. Jørgen hospital]]er), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig [[Magnus Lagabøte]], har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster\|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende [[hird]]menn.		'''Hospital''' ([[norrønt]] ''spitall'', {{m.}}, ''spitali'', m., av [[latin]] ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, for eksempel oppbevaringssted for [[spedalske]] (gjaldt særlig de såkalte [[St. Jørgen hospital]]er), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig [[Magnus Lagabøte]], har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster\|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende [[hird]]menn.

	Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter [[reformasjonen]] ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (se dette) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.		Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter [[reformasjonen]] ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (se dette) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

2022-12-01T10:29:26Z

Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hospital''' ({{gno.}} ''spitall'', {{m.}}, ''spitali'', m., av ~~{{lat.}}~~ ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, for eksempel oppbevaringssted for [[spedalske]] (gjaldt særlig de såkalte [[St. Jørgen hospital]]er), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig [[Magnus Lagabøte]], har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster\|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende [[hird]]menn.		'''Hospital''' ({{gno.}} ''spitall'', {{m.}}, ''spitali'', m., av [[latin]] ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, for eksempel oppbevaringssted for [[spedalske]] (gjaldt særlig de såkalte [[St. Jørgen hospital]]er), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig [[Magnus Lagabøte]], har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster\|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende [[hird]]menn.

	Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter [[reformasjonen]] ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (se dette) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.		Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter [[reformasjonen]] ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (se dette) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.

Marianne Wiig: kat.

2021-10-01T15:34:31Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 15:34
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Helseinstitusjoner~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk på 29. mai 2009 kl. 12:18

2009-05-29T12:18:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2009 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hospital''' ({{gno.}} ''spitall'', {{m.}}, ''spitali'', m., av {{lat.}} ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, ~~f.eks.~~ oppbevaringssted for spedalske (gjaldt særlig de såkalte St. Jørgen ~~hospitaler~~), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig Magnus Lagabøte, har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster\|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende ~~hirdmenn~~.		'''Hospital''' ({{gno.}} ''spitall'', {{m.}}, ''spitali'', m., av {{lat.}} ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, for eksempel oppbevaringssted for [[spedalske]] (gjaldt særlig de såkalte [[St. Jørgen hospital]]er), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig [[Magnus Lagabøte]], har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster\|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende [[hird]]menn.

	Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter ~~reformasjonen~~ ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (~~jf.~~ ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (~~s.d.~~) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (~~s.d.~~) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.		Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter [[reformasjonen]] ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (se dette) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.

	Kvesthus var fra 1600-tallet den vanlige betegnelsen på sykehus. Best kjent er kvesthuset på Bremerholm, som var et militærlasarett. Også i Norge ble det i 1679 opprettet et kvesthus, men vi vet intet om dets historie. Først fra midten av 1700-tallet ble det anlagt mer permanente sykehus. Magistraten i Kristiania startet et syke-fattighus i 1743, Akershus amt et i 1756 og Bergen et i 1792. I 1770-årene ble det også anlagt spesielle sykehus for syfilisrammede. Fra slutten av 1700-tallet ble hospital vanlig betegnelse på sykehus. Norge fikk sitt rikshospital i 1826 (~~jf.~~ ''[[Leksikon:tukthus\|tukthus]]'', ''[[Leksikon:fattigkommisjon\|fattigkommisjon]]'' og ''[[Leksikon:helsevesen\|helsevesen]]''). {{sign\|S.I.}}		Kvesthus var fra [[1600-tallet]] den vanlige betegnelsen på sykehus. Best kjent er kvesthuset på Bremerholm, som var et militærlasarett. Også i Norge ble det i 1679 opprettet et kvesthus, men vi vet intet om dets historie. Først fra midten av [[1700-tallet]] ble det anlagt mer permanente sykehus. Magistraten i Kristiania startet et syke-fattighus i 1743, Akershus amt et i 1756 og Bergen et i 1792. I 1770-årene ble det også anlagt spesielle sykehus for syfilisrammede. Fra slutten av 1700-tallet ble hospital vanlig betegnelse på sykehus. Norge fikk sitt rikshospital i 1826 (jamfør ''[[Leksikon:tukthus\|tukthus]]'', ''[[Leksikon:fattigkommisjon\|fattigkommisjon]]'' og ''[[Leksikon:helsevesen\|helsevesen]]''). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Helseinstitusjoner\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Helseinstitusjoner\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 5. des. 2008 kl. 22:16

2008-12-05T22:16:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 22:16
Linje 1:		Linje 1:
	Hospital (gno. spitall, m., spitali, m., av lat. hospitalis, gjestfri), i middelalderen fattig- eller sykehus, f.eks. oppbevaringssted for spedalske (gjaldt særlig de såkalte St. Jørgen h.), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. H. ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig Magnus Lagabøte, har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av h. Hospitalet ved Varna (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende hirdmenn.		'''Hospital''' ({{gno.}} ''spitall'', {{m.}}, ''spitali'', m., av {{lat.}} ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, f.eks. oppbevaringssted for spedalske (gjaldt særlig de såkalte St. Jørgen hospitaler), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig Magnus Lagabøte, har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster\|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende hirdmenn.

	Nesten alle norske h. lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 h. i Norge i middelalderen. Etter reformasjonen ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jf. stiftsdireksjonen), domkapitlene (s.d.) og byrådet/magistraten (s.d.) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.		Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter reformasjonen ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jf. ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (s.d.) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.

	Kvesthus var fra 1600-tallet den vanlige betegnelsen på sykehus. Best kjent er kvesthuset på Bremerholm, som var et militærlasarett. Også i Norge ble det i 1679 opprettet et kvesthus, men vi vet intet om dets historie. Først fra midten av 1700-tallet ble det anlagt mer permanente sykehus. Magistraten i Kristiania startet et syke-fattighus i 1743, Akershus amt et i 1756 og Bergen et i 1792. I 1770-årene ble det også anlagt spesielle sykehus for syfilisrammede. Fra slutten av 1700-tallet ble h. vanlig betegnelse på sykehus. Norge fikk sitt rikshospital i 1826 (jf. tukthus, ~~fattigkommisjon~~ og helsevesen). S.I.		Kvesthus var fra 1600-tallet den vanlige betegnelsen på sykehus. Best kjent er kvesthuset på Bremerholm, som var et militærlasarett. Også i Norge ble det i 1679 opprettet et kvesthus, men vi vet intet om dets historie. Først fra midten av 1700-tallet ble det anlagt mer permanente sykehus. Magistraten i Kristiania startet et syke-fattighus i 1743, Akershus amt et i 1756 og Bergen et i 1792. I 1770-årene ble det også anlagt spesielle sykehus for syfilisrammede. Fra slutten av 1700-tallet ble hospital vanlig betegnelse på sykehus. Norge fikk sitt rikshospital i 1826 (jf. ''[[Leksikon:tukthus\|tukthus]]'', ''[[Leksikon:fattigkommisjon\|fattigkommisjon]]'' og ''[[Leksikon:helsevesen\|helsevesen]]''). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Helseinstitusjoner\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Hospital (gno. spitall, m., spitali, m., av lat. hospitalis, gjestfri), i middelalderen fattig- eller sykehus, f.eks. oppbevaringssted for spedalske (gjaldt særlig de såkalte St. Jørgen ...

2008-06-23T19:10:02Z

Ny side: Hospital (gno. spitall, m., spitali, m., av lat. hospitalis, gjestfri), i middelalderen fattig- eller sykehus, f.eks. oppbevaringssted for spedalske (gjaldt særlig de såkalte St. Jørgen ...

Ny side

Hospital (gno. spitall, m., spitali, m., av lat. hospitalis, gjestfri), i middelalderen fattig- eller sykehus, f.eks. oppbevaringssted for spedalske (gjaldt særlig de såkalte St. Jørgen h.), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. H. ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig Magnus Lagabøte, har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av h. Hospitalet ved Varna (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende hirdmenn.

Nesten alle norske h. lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 h. i Norge i middelalderen. Etter reformasjonen ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jf. stiftsdireksjonen), domkapitlene (s.d.) og byrådet/magistraten (s.d.) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.

Kvesthus var fra 1600-tallet den vanlige betegnelsen på sykehus. Best kjent er kvesthuset på Bremerholm, som var et militærlasarett. Også i Norge ble det i 1679 opprettet et kvesthus, men vi vet intet om dets historie. Først fra midten av 1700-tallet ble det anlagt mer permanente sykehus. Magistraten i Kristiania startet et syke-fattighus i 1743, Akershus amt et i 1756 og Bergen et i 1792. I 1770-årene ble det også anlagt spesielle sykehus for syfilisrammede. Fra slutten av 1700-tallet ble h. vanlig betegnelse på sykehus. Norge fikk sitt rikshospital i 1826 (jf. tukthus, fattigkommisjon og helsevesen). S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2009 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hospital''' ({{gno.}} ''spitall'', {{m.}}, ''spitali'', m., av {{lat.}} ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, ~~f.eks.~~ oppbevaringssted for spedalske (gjaldt særlig de såkalte St. Jørgen ~~hospitaler~~), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig Magnus Lagabøte, har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster\|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende ~~hirdmenn~~.		'''Hospital''' ({{gno.}} ''spitall'', {{m.}}, ''spitali'', m., av {{lat.}} ''hospitalis'', gjestfri), i [[middelalderen]] fattig- eller sykehus, for eksempel oppbevaringssted for [[spedalske]] (gjaldt særlig de såkalte [[St. Jørgen hospital]]er), men skillet mellom fattig- og sykehus var aldri klart. Hospital ble drevet av kirkelige institusjoner, ofte klostre, og driften ble finansiert gjennom jordegods, gjerne donert av kongen eller verdslige stormenn. Flere av Sverreættens konger, særlig [[Magnus Lagabøte]], har spilt en aktiv rolle ved opprettelsen av hospitaler. Hospitalet ved [[Værne kloster\|Varna]] (Verne) kloster sto i en særstilling idet det skulle ta seg av trengende [[hird]]menn.

	Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter ~~reformasjonen~~ ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (~~jf.~~ ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (~~s.d.~~) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (~~s.d.~~) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.		Nesten alle norske hospital lå i byene, som var sentra for den geistlige administrasjon. I alt skal det ha vært rundt 20 hospital i Norge i middelalderen. Etter [[reformasjonen]] ble de fleste av dem nedlagt. De få som ble opprettholdt som egne stiftelser, ble underlagt statens administrasjon. Lensherren og biskopen (jamfør ''[[Leksikon:stiftsdireksjonen\|stiftsdireksjonen]]''), ''[[Leksikon:domkapitlene\|domkapitlene]]'' (se dette) og byrådet/''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (se dette) skulle føre det daglige tilsyn med stiftelsene.

	Kvesthus var fra 1600-tallet den vanlige betegnelsen på sykehus. Best kjent er kvesthuset på Bremerholm, som var et militærlasarett. Også i Norge ble det i 1679 opprettet et kvesthus, men vi vet intet om dets historie. Først fra midten av 1700-tallet ble det anlagt mer permanente sykehus. Magistraten i Kristiania startet et syke-fattighus i 1743, Akershus amt et i 1756 og Bergen et i 1792. I 1770-årene ble det også anlagt spesielle sykehus for syfilisrammede. Fra slutten av 1700-tallet ble hospital vanlig betegnelse på sykehus. Norge fikk sitt rikshospital i 1826 (~~jf.~~ ''[[Leksikon:tukthus\|tukthus]]'', ''[[Leksikon:fattigkommisjon\|fattigkommisjon]]'' og ''[[Leksikon:helsevesen\|helsevesen]]''). {{sign\|S.I.}}		Kvesthus var fra [[1600-tallet]] den vanlige betegnelsen på sykehus. Best kjent er kvesthuset på Bremerholm, som var et militærlasarett. Også i Norge ble det i 1679 opprettet et kvesthus, men vi vet intet om dets historie. Først fra midten av [[1700-tallet]] ble det anlagt mer permanente sykehus. Magistraten i Kristiania startet et syke-fattighus i 1743, Akershus amt et i 1756 og Bergen et i 1792. I 1770-årene ble det også anlagt spesielle sykehus for syfilisrammede. Fra slutten av 1700-tallet ble hospital vanlig betegnelse på sykehus. Norge fikk sitt rikshospital i 1826 (jamfør ''[[Leksikon:tukthus\|tukthus]]'', ''[[Leksikon:fattigkommisjon\|fattigkommisjon]]'' og ''[[Leksikon:helsevesen\|helsevesen]]''). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Helseinstitusjoner\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Helseinstitusjoner\|{{PAGENAME}}]]