Leksikon:Hustavlen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:12:32Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:12
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Bøker\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bøker\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-08-25T14:54:24Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2008 kl. 14:54
Linje 1:		Linje 1:
	Hustavlen, el. katekismens hustavle (se katekisme), er et tillegg til Martin Luthers Lille Katekisme (1529). H. er en samling bibelsitater tilpasset ansvar og plikter for de tre stender: prester, verdslig øvrighet og «husstanden». Kirke og samfunn oppfattes i H. som forhold mellom stendene og innenfor hver stand bygd på over- og underordning: prester og deres tilhørere, verdslig øvrighet og deres undersåtter, husfedre/husmødre og barn, tjenestefolk og enslige. H. gir dermed uttrykk for sentrale sider ved den lutherske lære om samfunnet; Gud styrte verden gjennom den verdslige øvrighet («det verdslige regimente») og gjennom kirkens forkynnelse av ord og sakrament («det åndelige regimente»), samtidig som alle mennesker hadde sin plass (stand) og sine oppgaver (kall) i verden og i kirken.		'''Hustavlen''', el. ''katekismens hustavle'' (se ''[[Leksikon:katekisme\|katekisme]]''), er et tillegg til Martin Luthers Lille Katekisme ([[1529]]). Hustavlen er en samling bibelsitater tilpasset ansvar og plikter for de tre stender: prester, verdslig øvrighet og «husstanden». Kirke og samfunn oppfattes i Hustavlen som forhold mellom stendene og innenfor hver stand bygd på over- og underordning: prester og deres tilhørere, verdslig øvrighet og deres undersåtter, husfedre/husmødre og barn, tjenestefolk og enslige. Hustavlen gir dermed uttrykk for sentrale sider ved den lutherske lære om samfunnet; Gud styrte verden gjennom den verdslige øvrighet («det verdslige regimente») og gjennom kirkens forkynnelse av ord og sakrament («det åndelige regimente»), samtidig som alle mennesker hadde sin plass (stand) og sine oppgaver (kall) i verden og i kirken.

	Hvor vanlig H. var i dansk-norske katekismeutgaver, er ikke klart, men den finnes f.eks. i H.P. Resens såkalte skoleutgaver på 1600-taller (se katekisme). H. er heller ikke uvanlig som salme- og bønneboksvedlegg (se disse). På et så viktig sted som i E. Pontoppidans «Sandhed til Gudfrygtighed» (1737) er ikke H. noen selvstendig del, men ~~H.s~~ tenkemåte og struktur er innarbeidet særlig under det fjerde bud. På 1800-tallet ser det ut til at H. fikk fornyet aktualitet i forbindelse med økte diskusjoner om endringer i samfunnslivet, og fra denne tid kjennes H. også som (illustrerte) ettbladstrykk. A.B.A.		Hvor vanlig Hustavlen var i dansk-norske katekismeutgaver, er ikke klart, men den finnes f.eks. i H.P. Resens såkalte skoleutgaver på 1600-taller (se katekisme). Hustavlen er heller ikke uvanlig som ''[[Leksikon:salmebøker\|salme-]]'' og ''[[Leksikon:bønnebøker\|bønneboksvedlegg]]'' (se disse). På et så viktig sted som i E. Pontoppidans «Sandhed til Gudfrygtighed» (1737) er ikke Hustavlen noen selvstendig del, men Hustavlens tenkemåte og struktur er innarbeidet særlig under det fjerde bud. På 1800-tallet ser det ut til at Hustavlen fikk fornyet aktualitet i forbindelse med økte diskusjoner om endringer i samfunnslivet, og fra denne tid kjennes Hustavlen også som (illustrerte) ettbladstrykk. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Bøker\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Hustavlen, el. katekismens hustavle (se katekisme), er et tillegg til Martin Luthers Lille Katekisme (1529). H. er en samling bibelsitater tilpasset ansvar og plikter for de tre stender: pr...

2008-06-23T21:28:13Z

Ny side: Hustavlen, el. katekismens hustavle (se katekisme), er et tillegg til Martin Luthers Lille Katekisme (1529). H. er en samling bibelsitater tilpasset ansvar og plikter for de tre stender: pr...

Ny side

Hustavlen, el. katekismens hustavle (se katekisme), er et tillegg til Martin Luthers Lille Katekisme (1529). H. er en samling bibelsitater tilpasset ansvar og plikter for de tre stender: prester, verdslig øvrighet og «husstanden». Kirke og samfunn oppfattes i H. som forhold mellom stendene og innenfor hver stand bygd på over- og underordning: prester og deres tilhørere, verdslig øvrighet og deres undersåtter, husfedre/husmødre og barn, tjenestefolk og enslige. H. gir dermed uttrykk for sentrale sider ved den lutherske lære om samfunnet; Gud styrte verden gjennom den verdslige øvrighet («det verdslige regimente») og gjennom kirkens forkynnelse av ord og sakrament («det åndelige regimente»), samtidig som alle mennesker hadde sin plass (stand) og sine oppgaver (kall) i verden og i kirken.

Hvor vanlig H. var i dansk-norske katekismeutgaver, er ikke klart, men den finnes f.eks. i H.P. Resens såkalte skoleutgaver på 1600-taller (se katekisme). H. er heller ikke uvanlig som salme- og bønneboksvedlegg (se disse). På et så viktig sted som i E. Pontoppidans «Sandhed til Gudfrygtighed» (1737) er ikke H. noen selvstendig del, men H.s tenkemåte og struktur er innarbeidet særlig under det fjerde bud. På 1800-tallet ser det ut til at H. fikk fornyet aktualitet i forbindelse med økte diskusjoner om endringer i samfunnslivet, og fra denne tid kjennes H. også som (illustrerte) ettbladstrykk. A.B.A.

{{nhl}}