Leksikon:Jekt - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:12:52Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:12
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Jekter\| ]]		[[Kategori:Jekter\| ]]
	[[Kategori:Nordnorske båter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nordnorske båter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 23. mar. 2015 kl. 12:14

2015-03-23T12:14:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 12:14
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Skipstyper~~\|~~{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Jekter\| ]]
	[[Kategori:~~Nord-Norge~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Nordnorske båter\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket.

2009-12-02T10:12:54Z

Lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2009 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jekt''' eller ''råseiljekt'' var den største nordnorske fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiskeværene i [[Lofoten]], dels til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]] (se ''[[Leksikon:Bergensseiling\|Bergensseiling]]'' og ''[[Leksikon:bygdefar\|bygdefar]]''). Jekten var uten dekk, bred og lav, avskåret bak (plattgatt), med en skanse akterut (kahytt eller veng med dekk over), og høy forstavn. Jekten var [[klinkbygd]], vanligvis av furu. Riggen besto av én mast med ett råseil, opprinnelig av vadmel eller klede. Jekten var vanskelig å krysse med, og egnet seg dårlig i trange farvann. Jekten skulle være på over 20 [[Leksikon:lester\|lester]]', men var ofte mer, helt opptil 60. Jekten egnet seg særlig godt som fraktebåt for de nordnorske hovedartiklene [[tørrfisk]] og tønnegods (tran og rogn), og kunne ta opptil 9000 [[Leksikon:våger\|våger]] last. Fordelen med det åpne lasterommet var at den lette tørrfisken kunne stues langt opp i skipet, høyt over rekka. Lasten ble bare dekt med løse treflak, og på sidene ble det reist skott for å hindre sjøskvett (opprinnelig løse sidebrett, siden fast tømret, bred gang mellom bakke og skanse). Til mannskap trengtes ofte 12 karer, på de mindre jektene 7–10. Jekten synes fullt utviklet på [[1500-tallet\|1500–]][[1600-tallet]], og var i bruk så lenge ''[[Leksikon:Nordlandshandelen\|Nordlandshandelen]]'' (se dette) gikk i sitt gamle spor, til henimot 1900. De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, ofte av sjøsamene, noen også i [[Møre]] og [[Trøndelag]]. Jamfør ''[[Leksikon:håsete\|håsete]]'' og ''[[Leksikon:skipper\|skipper]]''. {{sign\|H.D.B.}}		'''Jekt''' eller ''råseiljekt'' var den største nordnorske fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiskeværene i [[Lofoten]], dels til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]] (se ''[[Leksikon:Bergensseiling\|Bergensseiling]]'' og ''[[Leksikon:bygdefar\|bygdefar]]''). Jekten var uten dekk, bred og lav, avskåret bak (plattgatt), med en skanse akterut (kahytt eller veng med dekk over), og høy forstavn. Jekten var [[klinkbygd]], vanligvis av furu. Riggen besto av én mast med ett råseil, opprinnelig av vadmel eller klede. Jekten var vanskelig å krysse med, og egnet seg dårlig i trange farvann. Jekten skulle være på over 20 [[Leksikon:lester\|lester]]', men var ofte mer, helt opptil 60. Jekten egnet seg særlig godt som fraktebåt for de nordnorske hovedartiklene [[tørrfisk]] og tønnegods (tran og rogn), og kunne ta opptil 9000 [[Leksikon:våger\|våger]] last. Fordelen med det åpne lasterommet var at den lette tørrfisken kunne stues langt opp i skipet, høyt over rekka. Lasten ble bare dekt med løse treflak, og på sidene ble det reist skott for å hindre sjøskvett (opprinnelig løse sidebrett, siden fast tømret, bred gang mellom bakke og skanse). Til mannskap trengtes ofte 12 karer, på de mindre jektene 7–10. Jekten synes fullt utviklet på [[1500-tallet\|1500–]][[1600-tallet]], og var i bruk så lenge ''[[Leksikon:Nordlandshandelen\|Nordlandshandelen]]'' (se dette) gikk i sitt gamle spor, til henimot 1900. De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i [[Nordland]], ofte av [[Leksikon:samer\|sjøsamene]], noen også i [[Møre]] og [[Trøndelag]]. Jamfør ''[[Leksikon:håsete\|håsete]]'' og ''[[Leksikon:skipper\|skipper]]''. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-12-02T09:08:12Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2009 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jekt''' eller ''råseiljekt'' var den største nordnorske fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiskeværene i [[Lofoten]], dels til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]] (se ''[[Leksikon:Bergensseiling\|Bergensseiling]]'' og ''[[Leksikon:bygdefar\|bygdefar]]''). Jekten var uten dekk, bred og lav, avskåret bak (plattgatt), med en skanse akterut (kahytt eller veng med dekk over), og høy forstavn. Jekten var klinkbygd, vanligvis av furu. Riggen besto av én mast med ett råseil, opprinnelig av vadmel eller klede. Jekten var vanskelig å krysse med, og egnet seg dårlig i trange farvann. Jekten skulle være på over 20 [[Leksikon:lester\|lester]]', men var ofte mer, helt opptil 60. Jekten egnet seg særlig godt som fraktebåt for de nordnorske hovedartiklene tørrfisk og tønnegods (tran og rogn), og kunne ta opptil 9000 [[Leksikon:våger\|våger]] last. Fordelen med det åpne lasterommet var at den lette tørrfisken kunne stues langt opp i skipet, høyt over rekka. Lasten ble bare dekt med løse treflak, og på sidene ble det reist skott for å hindre sjøskvett (opprinnelig løse sidebrett, siden fast tømret, bred gang mellom bakke og skanse). Til mannskap trengtes ofte 12 karer, på de mindre jektene 7–10. Jekten synes fullt utviklet på ~~1500–1600~~-tallet, og var i bruk så lenge ''[[Leksikon:Nordlandshandelen\|Nordlandshandelen]]'' (~~s.d.~~) gikk i sitt gamle spor, til henimot 1900. De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, ofte av sjøsamene, noen også i [[Møre]] og [[Trøndelag]]. ~~Jf.~~ ''[[Leksikon:håsete\|håsete]]'' og ''[[Leksikon:skipper\|skipper]]''. {{sign\|H.D.B.}}		'''Jekt''' eller ''råseiljekt'' var den største nordnorske fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiskeværene i [[Lofoten]], dels til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]] (se ''[[Leksikon:Bergensseiling\|Bergensseiling]]'' og ''[[Leksikon:bygdefar\|bygdefar]]''). Jekten var uten dekk, bred og lav, avskåret bak (plattgatt), med en skanse akterut (kahytt eller veng med dekk over), og høy forstavn. Jekten var [[klinkbygd]], vanligvis av furu. Riggen besto av én mast med ett råseil, opprinnelig av vadmel eller klede. Jekten var vanskelig å krysse med, og egnet seg dårlig i trange farvann. Jekten skulle være på over 20 [[Leksikon:lester\|lester]]', men var ofte mer, helt opptil 60. Jekten egnet seg særlig godt som fraktebåt for de nordnorske hovedartiklene [[tørrfisk]] og tønnegods (tran og rogn), og kunne ta opptil 9000 [[Leksikon:våger\|våger]] last. Fordelen med det åpne lasterommet var at den lette tørrfisken kunne stues langt opp i skipet, høyt over rekka. Lasten ble bare dekt med løse treflak, og på sidene ble det reist skott for å hindre sjøskvett (opprinnelig løse sidebrett, siden fast tømret, bred gang mellom bakke og skanse). Til mannskap trengtes ofte 12 karer, på de mindre jektene 7–10. Jekten synes fullt utviklet på [[1500-tallet\|1500–]][[1600-tallet]], og var i bruk så lenge ''[[Leksikon:Nordlandshandelen\|Nordlandshandelen]]'' (se dette) gikk i sitt gamle spor, til henimot 1900. De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, ofte av sjøsamene, noen også i [[Møre]] og [[Trøndelag]]. Jamfør ''[[Leksikon:håsete\|håsete]]'' og ''[[Leksikon:skipper\|skipper]]''. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Olve Utne: {{sign|H.D.B.}}

2009-10-27T18:48:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2009 kl. 18:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jekt''' eller ''råseiljekt'' var den største nordnorske fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiskeværene i [[Lofoten]], dels til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]] (se ''[[Leksikon:Bergensseiling\|Bergensseiling]]'' og ''[[Leksikon:bygdefar\|bygdefar]]''). Jekten var uten dekk, bred og lav, avskåret bak (plattgatt), med en skanse akterut (kahytt eller veng med dekk over), og høy forstavn. Jekten var klinkbygd, vanligvis av furu. Riggen besto av én mast med ett råseil, opprinnelig av vadmel eller klede. Jekten var vanskelig å krysse med, og egnet seg dårlig i trange farvann. Jekten skulle være på over 20 [[Leksikon:lester\|lester]]', men var ofte mer, helt opptil 60. Jekten egnet seg særlig godt som fraktebåt for de nordnorske hovedartiklene tørrfisk og tønnegods (tran og rogn), og kunne ta opptil 9000 [[Leksikon:våger\|våger]] last. Fordelen med det åpne lasterommet var at den lette tørrfisken kunne stues langt opp i skipet, høyt over rekka. Lasten ble bare dekt med løse treflak, og på sidene ble det reist skott for å hindre sjøskvett (opprinnelig løse sidebrett, siden fast tømret, bred gang mellom bakke og skanse). Til mannskap trengtes ofte 12 karer, på de mindre jektene 7–10. Jekten synes fullt utviklet på 1500–1600-tallet, og var i bruk så lenge ''[[Leksikon:Nordlandshandelen\|Nordlandshandelen]]'' (s.d.) gikk i sitt gamle spor, til henimot 1900. De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, ofte av sjøsamene, noen også i [[Møre]] og [[Trøndelag]]. Jf. ''[[Leksikon:håsete\|håsete]]'' og ''[[Leksikon:skipper\|skipper]]''. {{H.D.B.}}		'''Jekt''' eller ''råseiljekt'' var den største nordnorske fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiskeværene i [[Lofoten]], dels til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]] (se ''[[Leksikon:Bergensseiling\|Bergensseiling]]'' og ''[[Leksikon:bygdefar\|bygdefar]]''). Jekten var uten dekk, bred og lav, avskåret bak (plattgatt), med en skanse akterut (kahytt eller veng med dekk over), og høy forstavn. Jekten var klinkbygd, vanligvis av furu. Riggen besto av én mast med ett råseil, opprinnelig av vadmel eller klede. Jekten var vanskelig å krysse med, og egnet seg dårlig i trange farvann. Jekten skulle være på over 20 [[Leksikon:lester\|lester]]', men var ofte mer, helt opptil 60. Jekten egnet seg særlig godt som fraktebåt for de nordnorske hovedartiklene tørrfisk og tønnegods (tran og rogn), og kunne ta opptil 9000 [[Leksikon:våger\|våger]] last. Fordelen med det åpne lasterommet var at den lette tørrfisken kunne stues langt opp i skipet, høyt over rekka. Lasten ble bare dekt med løse treflak, og på sidene ble det reist skott for å hindre sjøskvett (opprinnelig løse sidebrett, siden fast tømret, bred gang mellom bakke og skanse). Til mannskap trengtes ofte 12 karer, på de mindre jektene 7–10. Jekten synes fullt utviklet på 1500–1600-tallet, og var i bruk så lenge ''[[Leksikon:Nordlandshandelen\|Nordlandshandelen]]'' (s.d.) gikk i sitt gamle spor, til henimot 1900. De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, ofte av sjøsamene, noen også i [[Møre]] og [[Trøndelag]]. Jf. ''[[Leksikon:håsete\|håsete]]'' og ''[[Leksikon:skipper\|skipper]]''. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J: -italics

2008-08-18T10:08:24Z

-italics

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2008 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jekt''' eller ''råseiljekt'' var den største nordnorske fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiskeværene i [[Lofoten]], dels til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]] (se ''[[Leksikon:Bergensseiling\|Bergensseiling]]'' og ''[[Leksikon:bygdefar\|bygdefar]]''). Jekten var uten dekk, bred og lav, avskåret bak (plattgatt), med en skanse akterut (kahytt eller veng med dekk over), og høy forstavn. Jekten var klinkbygd, vanligvis av furu. Riggen besto av én mast med ett råseil, opprinnelig av vadmel eller klede. Jekten var vanskelig å krysse med, og egnet seg dårlig i trange farvann. Jekten skulle være på over 20 ''[[Leksikon:lester\|lester]]'', men var ofte mer, helt opptil 60. Jekten egnet seg særlig godt som fraktebåt for de nordnorske hovedartiklene tørrfisk og tønnegods (tran og rogn), og kunne ta opptil 9000 ''[[Leksikon:våger\|våger]]'' last. Fordelen med det åpne lasterommet var at den lette tørrfisken kunne stues langt opp i skipet, høyt over rekka. Lasten ble bare dekt med løse treflak, og på sidene ble det reist skott for å hindre sjøskvett (opprinnelig løse sidebrett, siden fast tømret, bred gang mellom bakke og skanse). Til mannskap trengtes ofte 12 karer, på de mindre jektene 7–10. Jekten synes fullt utviklet på 1500–1600-tallet, og var i bruk så lenge ''[[Leksikon:Nordlandshandelen\|Nordlandshandelen]]'' (s.d.) gikk i sitt gamle spor, til henimot 1900. De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, ofte av sjøsamene, noen også i [[Møre]] og [[Trøndelag]]. Jf. ''[[Leksikon:håsete\|håsete]]'' og ''[[Leksikon:skipper\|skipper]]''. {{H.D.B.}}		'''Jekt''' eller ''råseiljekt'' var den største nordnorske fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiskeværene i [[Lofoten]], dels til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]] (se ''[[Leksikon:Bergensseiling\|Bergensseiling]]'' og ''[[Leksikon:bygdefar\|bygdefar]]''). Jekten var uten dekk, bred og lav, avskåret bak (plattgatt), med en skanse akterut (kahytt eller veng med dekk over), og høy forstavn. Jekten var klinkbygd, vanligvis av furu. Riggen besto av én mast med ett råseil, opprinnelig av vadmel eller klede. Jekten var vanskelig å krysse med, og egnet seg dårlig i trange farvann. Jekten skulle være på over 20 [[Leksikon:lester\|lester]]', men var ofte mer, helt opptil 60. Jekten egnet seg særlig godt som fraktebåt for de nordnorske hovedartiklene tørrfisk og tønnegods (tran og rogn), og kunne ta opptil 9000 [[Leksikon:våger\|våger]] last. Fordelen med det åpne lasterommet var at den lette tørrfisken kunne stues langt opp i skipet, høyt over rekka. Lasten ble bare dekt med løse treflak, og på sidene ble det reist skott for å hindre sjøskvett (opprinnelig løse sidebrett, siden fast tømret, bred gang mellom bakke og skanse). Til mannskap trengtes ofte 12 karer, på de mindre jektene 7–10. Jekten synes fullt utviklet på 1500–1600-tallet, og var i bruk så lenge ''[[Leksikon:Nordlandshandelen\|Nordlandshandelen]]'' (s.d.) gikk i sitt gamle spor, til henimot 1900. De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, ofte av sjøsamene, noen også i [[Møre]] og [[Trøndelag]]. Jf. ''[[Leksikon:håsete\|håsete]]'' og ''[[Leksikon:skipper\|skipper]]''. {{H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J: wikify

2008-08-18T10:07:46Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2008 kl. 10:07
Linje 1:		Linje 1:
	Jekt eller råseiljekt var den største nordnorske fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiskeværene i Lofoten, dels til varetransport mellom Nord-Norge og Bergen (se Bergensseiling og ~~bygdefar~~). J. var uten dekk, bred og lav, avskåret bak (plattgatt), med en skanse akterut (kahytt eller veng med dekk over), og høy forstavn. J. var klinkbygd, vanligvis av furu. Riggen besto av én mast med ett råseil, opprinnelig av vadmel eller klede. J. var vanskelig å krysse med, og egnet seg dårlig i trange farvann. J. skulle være på over 20 lester, men var ofte mer, helt opptil 60. J. egnet seg særlig godt som fraktebåt for de nordnorske hovedartiklene tørrfisk og tønnegods (tran og rogn), og kunne ta opptil 9000 våger last. Fordelen med det åpne lasterommet var at den lette tørrfisken kunne stues langt opp i skipet, høyt over rekka. Lasten ble bare dekt med løse treflak, og på sidene ble det reist skott for å hindre sjøskvett (opprinnelig løse sidebrett, siden fast tømret, bred gang mellom bakke og skanse). Til mannskap trengtes ofte 12 karer, på de mindre j. 7–10. J. synes fullt utviklet på 1500–1600-tallet, og var i bruk så lenge Nordlandshandelen (s.d.) gikk i sitt gamle spor, til henimot 1900. De fleste j. ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, ofte av sjøsamene, noen også i Møre og Trøndelag. Jf. håsete og skipper. H.D.B.		'''Jekt''' eller ''råseiljekt'' var den største nordnorske fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiskeværene i [[Lofoten]], dels til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]] (se ''[[Leksikon:Bergensseiling\|Bergensseiling]]'' og ''[[Leksikon:bygdefar\|bygdefar]]''). Jekten var uten dekk, bred og lav, avskåret bak (plattgatt), med en skanse akterut (kahytt eller veng med dekk over), og høy forstavn. Jekten var klinkbygd, vanligvis av furu. Riggen besto av én mast med ett råseil, opprinnelig av vadmel eller klede. Jekten var vanskelig å krysse med, og egnet seg dårlig i trange farvann. Jekten skulle være på over 20 ''[[Leksikon:lester\|lester]]'', men var ofte mer, helt opptil 60. Jekten egnet seg særlig godt som fraktebåt for de nordnorske hovedartiklene tørrfisk og tønnegods (tran og rogn), og kunne ta opptil 9000 ''[[Leksikon:våger\|våger]]'' last. Fordelen med det åpne lasterommet var at den lette tørrfisken kunne stues langt opp i skipet, høyt over rekka. Lasten ble bare dekt med løse treflak, og på sidene ble det reist skott for å hindre sjøskvett (opprinnelig løse sidebrett, siden fast tømret, bred gang mellom bakke og skanse). Til mannskap trengtes ofte 12 karer, på de mindre jektene 7–10. Jekten synes fullt utviklet på 1500–1600-tallet, og var i bruk så lenge ''[[Leksikon:Nordlandshandelen\|Nordlandshandelen]]'' (s.d.) gikk i sitt gamle spor, til henimot 1900. De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, ofte av sjøsamene, noen også i [[Møre]] og [[Trøndelag]]. Jf. ''[[Leksikon:håsete\|håsete]]'' og ''[[Leksikon:skipper\|skipper]]''. {{H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Skipstyper\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Nord-Norge\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Jekt eller råseiljekt var den største nordnorske fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiskeværene i Lofoten, dels til varetransport mellom Nord-Norge og Bergen (se Bergensse...

2008-06-24T12:15:12Z

Ny side: Jekt eller råseiljekt var den største nordnorske fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiskeværene i Lofoten, dels til varetransport mellom Nord-Norge og Bergen (se Bergensse...

Ny side

Jekt eller råseiljekt var den største nordnorske fartøytypen, brukt dels som føringsbåt til fiskeværene i Lofoten, dels til varetransport mellom Nord-Norge og Bergen (se Bergensseiling og bygdefar). J. var uten dekk, bred og lav, avskåret bak (plattgatt), med en skanse akterut (kahytt eller veng med dekk over), og høy forstavn. J. var klinkbygd, vanligvis av furu. Riggen besto av én mast med ett råseil, opprinnelig av vadmel eller klede. J. var vanskelig å krysse med, og egnet seg dårlig i trange farvann. J. skulle være på over 20 lester, men var ofte mer, helt opptil 60. J. egnet seg særlig godt som fraktebåt for de nordnorske hovedartiklene tørrfisk og tønnegods (tran og rogn), og kunne ta opptil 9000 våger last. Fordelen med det åpne lasterommet var at den lette tørrfisken kunne stues langt opp i skipet, høyt over rekka. Lasten ble bare dekt med løse treflak, og på sidene ble det reist skott for å hindre sjøskvett (opprinnelig løse sidebrett, siden fast tømret, bred gang mellom bakke og skanse). Til mannskap trengtes ofte 12 karer, på de mindre j. 7–10. J. synes fullt utviklet på 1500–1600-tallet, og var i bruk så lenge Nordlandshandelen (s.d.) gikk i sitt gamle spor, til henimot 1900. De fleste j. ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, ofte av sjøsamene, noen også i Møre og Trøndelag. Jf. håsete og skipper. H.D.B.

{{nhl}}