Leksikon:Jordebok - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:12:54Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:12
Linje 19:		Linje 19:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Verktøyboden}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Jordebøker\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jordebøker\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Verktøyboden}}~~

Marianne Wiig: forkortelser

2020-03-31T12:32:46Z

forkortelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 12:32
Linje 9:		Linje 9:
	Blant jordebøkene fra tiden etter reformasjonen er de mest brukte de som er eldst i sitt slag, og dessuten enkelte nyere som er særlig innholdsrike. Den følgende oversikten tar hensyn til begge deler. De fleste i listen er i Riksarkivet, men nesten alle eldre enn 1570 kan brukes i trykte utgaver. De som står oppført uten anmerkninger, er utrykt og i Riksarkivet.		Blant jordebøkene fra tiden etter reformasjonen er de mest brukte de som er eldst i sitt slag, og dessuten enkelte nyere som er særlig innholdsrike. Den følgende oversikten tar hensyn til begge deler. De fleste i listen er i Riksarkivet, men nesten alle eldre enn 1570 kan brukes i trykte utgaver. De som står oppført uten anmerkninger, er utrykt og i Riksarkivet.

	''Lens-jordebøkene'' Akershus 1557–58 og 1560–61, her også [[Hovedøy kloster\|Hovedøy]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]; 1577–78, 1616–17. Idd og Marker 1624 (''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' og ''[[Leksikon:foring\|foring]]''). Rakkestad og Mossedal 1624 (do.). Tune og Åbygge 1616–17. [[Verne kloster]] 1599–1600. Tønsberg 1616–17. Brunla 1627. Bratsberg 1585–86. Nedenes, Mandal og Råbyggelaget 1601–02. Lista 1604–05, ca. 1618. Jæren og Dalane 1615–16. Ryfylke 1602–03. Utstein kloster 1649–50. Bergenhus 1566–67<ref>''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' IV</ref>, størstedelen av lenet 1590–91; 1626. [[Lysekloster]] 1626. [[Halsnøy kloster]] 1615. [[Munkeliv kloster]] 1591. Apostelkirken 1626. Allehelgenskirken 1647. Trondheim 1548–49<ref>''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' VI</ref>, her også [[Nidarholm kloster\|Nidarholm]] og [[Elgeseter kloster]]; 1590–91. [[Reins kloster]] ca. 1550.<ref>''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' X, 738</ref> [[Tautra kloster]] ca. 1550.<ref>''Diplomatarium Norvegicum'' XI, 678</ref> Bakke kloster 1624. Nordlandene 1566–67<ref>''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' V</ref>, 1611–12.		''Lens-jordebøkene:'' Akershus 1557–58 og 1560–61, her også [[Hovedøy kloster\|Hovedøy]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]; 1577–78, 1616–17. Idd og Marker 1624 (''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' og ''[[Leksikon:foring\|foring]]''). Rakkestad og Mossedal 1624 (do.). Tune og Åbygge 1616–17. [[Verne kloster]] 1599–1600. Tønsberg 1616–17. Brunla 1627. Bratsberg 1585–86. Nedenes, Mandal og Råbyggelaget 1601–02. Lista 1604–05, ca. 1618. Jæren og Dalane 1615–16. Ryfylke 1602–03. Utstein kloster 1649–50. Bergenhus 1566–67<ref>''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' IV</ref>, størstedelen av lenet 1590–91; 1626. [[Lysekloster]] 1626. [[Halsnøy kloster]] 1615. [[Munkeliv kloster]] 1591. Apostelkirken 1626. Allehelgenskirken 1647. Trondheim 1548–49<ref>''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' VI</ref>, her også [[Nidarholm kloster\|Nidarholm]] og [[Elgeseter kloster]]; 1590–91. [[Reins kloster]] ca. 1550.<ref>''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' X, 738</ref> [[Tautra kloster]] ca. 1550.<ref>''Diplomatarium Norvegicum'' XI, 678</ref> Bakke kloster 1624. Nordlandene 1566–67<ref>''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' V</ref>, 1611–12.

	''Institusjons-jordebøker:'' Mariakirkens prosti og kommune 1542.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' IV</ref> Mariakirken og domkirken i Oslo 1549.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' V</ref> Laurentiuskirken i Tønsberg 1555 <ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' V</ref>. Oslo kapitel 1595<ref>''Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen'' II</ref>, 1618. Oslo og Hamar bispedømmes jordebøker 1574–77 (lokalkirkelig gods) <ref>''Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen'' I</ref>. Hamars kommunsgods 1540.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' IV</ref> Geistlig gods i Stavanger stift 1590-årene. Stavanger kapitel 1618. Stavanger stift («Grågås») ca. 1620 (Agder Historielag 1986). Bergen stift. Bispe-, kapitels- og lokalkirkelig gods, slutten av 1500-årene (Statsarkivet i Bergen). Bergens kapitel 1618. Lokalkirkelig 1654. Trondheim domkapitel ca. 1558<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' V</ref>, Trondhjems Reformats 1589 (som egentlig er en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i stiftet<ref>''Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen'' II</ref>, Lokalkirkelig 1654. Alle bispedømmer 1624–26. Lagstolene på Østlandet 1601.		''Institusjons-jordebøker:'' Mariakirkens prosti og kommune 1542.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' IV</ref> Mariakirken og domkirken i Oslo 1549.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' V</ref> Laurentiuskirken i Tønsberg 1555 <ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' V</ref>. Oslo kapitel 1595<ref>''Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen'' II</ref>, 1618. Oslo og Hamar bispedømmes jordebøker 1574–77 (lokalkirkelig gods) <ref>''Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen'' I</ref>. Hamars kommunsgods 1540.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' IV</ref> Geistlig gods i Stavanger stift 1590-årene. Stavanger kapitel 1618. Stavanger stift («Grågås») ca. 1620 (Agder Historielag 1986). Bergen stift. Bispe-, kapitels- og lokalkirkelig gods, slutten av 1500-årene (Statsarkivet i Bergen). Bergens kapitel 1618. Lokalkirkelig 1654. Trondheim domkapitel ca. 1558<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' V</ref>, Trondhjems Reformats 1589 (som egentlig er en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i stiftet<ref>''Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen'' II</ref>, Lokalkirkelig 1654. Alle bispedømmer 1624–26. Lagstolene på Østlandet 1601.

	Jordebøker over privatgods. Vincens Lunge 1535.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' IV</ref> Gørvel Fadersdatter 1563 (~~v. P~~-Ø. Sandberg Kjeldeskriftfondet Oslo 1986) Adels-jordebøker. 1624–25, 1633–39, 1648–49. Odels-j. 1615 (store deler av landet), 1624–26. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}		Jordebøker over privatgods. Vincens Lunge 1535.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' IV</ref> Gørvel Fadersdatter 1563 (ved Per-Øivind Sandberg Kjeldeskriftfondet Oslo 1986) Adels-jordebøker. 1624–25, 1633–39, 1648–49. Odels-jordebøker. 1615 (store deler av landet), 1624–26. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}

	=== Fotnoter ===		=== Fotnoter ===

Marianne Wiig på 31. mar. 2020 kl. 12:28

2020-03-31T12:28:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 12:28
Linje 14:		Linje 14:

	Jordebøker over privatgods. Vincens Lunge 1535.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' IV</ref> Gørvel Fadersdatter 1563 (v. P-Ø. Sandberg Kjeldeskriftfondet Oslo 1986) Adels-jordebøker. 1624–25, 1633–39, 1648–49. Odels-j. 1615 (store deler av landet), 1624–26. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}		Jordebøker over privatgods. Vincens Lunge 1535.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' IV</ref> Gørvel Fadersdatter 1563 (v. P-Ø. Sandberg Kjeldeskriftfondet Oslo 1986) Adels-jordebøker. 1624–25, 1633–39, 1648–49. Odels-j. 1615 (store deler av landet), 1624–26. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}

			=== Fotnoter ===
			<references/>

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marianne Wiig: lenker

2020-03-31T12:27:24Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 12:27
Linje 9:		Linje 9:
	Blant jordebøkene fra tiden etter reformasjonen er de mest brukte de som er eldst i sitt slag, og dessuten enkelte nyere som er særlig innholdsrike. Den følgende oversikten tar hensyn til begge deler. De fleste i listen er i Riksarkivet, men nesten alle eldre enn 1570 kan brukes i trykte utgaver. De som står oppført uten anmerkninger, er utrykt og i Riksarkivet.		Blant jordebøkene fra tiden etter reformasjonen er de mest brukte de som er eldst i sitt slag, og dessuten enkelte nyere som er særlig innholdsrike. Den følgende oversikten tar hensyn til begge deler. De fleste i listen er i Riksarkivet, men nesten alle eldre enn 1570 kan brukes i trykte utgaver. De som står oppført uten anmerkninger, er utrykt og i Riksarkivet.

	''Lens-jordebøkene'' Akershus 1557–58 og 1560–61, her også [[Hovedøy kloster\|Hovedøy]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]; 1577–78, 1616–17. Idd og Marker 1624 (''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' og ''[[Leksikon:foring\|foring]]''). Rakkestad og Mossedal 1624 (do.). Tune og Åbygge 1616–17. [[Verne kloster]] 1599–1600. Tønsberg 1616–17. Brunla 1627. Bratsberg 1585–86. Nedenes, Mandal og Råbyggelaget 1601–02. Lista 1604–05, ca. 1618. Jæren og Dalane 1615–16. Ryfylke 1602–03. Utstein kloster 1649–50. Bergenhus 1566–67 (''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' IV), størstedelen av lenet 1590–91; 1626. [[Lysekloster]] 1626. [[Halsnøy kloster]] 1615. [[Munkeliv kloster]] 1591. Apostelkirken 1626. Allehelgenskirken 1647. Trondheim 1548–49 (''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' VI), her også [[Nidarholm kloster\|Nidarholm]] og [[Elgeseter kloster]]; 1590–91. [[Reins kloster]] ca. 1550 (''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' X, 738). [[Tautra kloster]] ca. 1550 (''Diplomatarium Norvegicum'' XI, 678). Bakke kloster 1624. Nordlandene 1566–67 (''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' V), 1611–12.		''Lens-jordebøkene'' Akershus 1557–58 og 1560–61, her også [[Hovedøy kloster\|Hovedøy]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]; 1577–78, 1616–17. Idd og Marker 1624 (''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' og ''[[Leksikon:foring\|foring]]''). Rakkestad og Mossedal 1624 (do.). Tune og Åbygge 1616–17. [[Verne kloster]] 1599–1600. Tønsberg 1616–17. Brunla 1627. Bratsberg 1585–86. Nedenes, Mandal og Råbyggelaget 1601–02. Lista 1604–05, ca. 1618. Jæren og Dalane 1615–16. Ryfylke 1602–03. Utstein kloster 1649–50. Bergenhus 1566–67<ref>''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' IV</ref>, størstedelen av lenet 1590–91; 1626. [[Lysekloster]] 1626. [[Halsnøy kloster]] 1615. [[Munkeliv kloster]] 1591. Apostelkirken 1626. Allehelgenskirken 1647. Trondheim 1548–49<ref>''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' VI</ref>, her også [[Nidarholm kloster\|Nidarholm]] og [[Elgeseter kloster]]; 1590–91. [[Reins kloster]] ca. 1550.<ref>''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' X, 738</ref> [[Tautra kloster]] ca. 1550.<ref>''Diplomatarium Norvegicum'' XI, 678</ref> Bakke kloster 1624. Nordlandene 1566–67<ref>''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' V</ref>, 1611–12.

	''Institusjons-jordebøker:'' Mariakirkens prosti og kommune 1542 (''~~NRJ~~'' IV). Mariakirken og domkirken i Oslo 1549 (''~~NRJ~~'' V). Laurentiuskirken i Tønsberg 1555 (''~~NRJ~~'' V). Oslo kapitel 1595 (''~~NKJ~~'' II), 1618. Oslo og Hamar bispedømmes jordebøker 1574–77 (lokalkirkelig gods) (''~~NKJ~~'' I). Hamars kommunsgods 1540 (''~~NRJ~~'' IV). Geistlig gods i Stavanger stift 1590-årene. Stavanger kapitel 1618. Stavanger stift («Grågås») ca. 1620 (Agder Historielag 1986). Bergen stift. Bispe-, kapitels- og lokalkirkelig gods, slutten av 1500-årene (SA Bergen). Bergens kapitel 1618. Lokalkirkelig 1654. Trondheim domkapitel ca. 1558 ~~(NRJ~~ V), Trondhjems Reformats 1589 (som egentlig er en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i stiftet, ''~~NKJ~~'' II), Lokalkirkelig 1654. Alle bispedømmer 1624–26. Lagstolene på Østlandet 1601.		''Institusjons-jordebøker:'' Mariakirkens prosti og kommune 1542.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' IV</ref> Mariakirken og domkirken i Oslo 1549.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' V</ref> Laurentiuskirken i Tønsberg 1555 <ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' V</ref>. Oslo kapitel 1595<ref>''Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen'' II</ref>, 1618. Oslo og Hamar bispedømmes jordebøker 1574–77 (lokalkirkelig gods) <ref>''Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen'' I</ref>. Hamars kommunsgods 1540.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' IV</ref> Geistlig gods i Stavanger stift 1590-årene. Stavanger kapitel 1618. Stavanger stift («Grågås») ca. 1620 (Agder Historielag 1986). Bergen stift. Bispe-, kapitels- og lokalkirkelig gods, slutten av 1500-årene (Statsarkivet i Bergen). Bergens kapitel 1618. Lokalkirkelig 1654. Trondheim domkapitel ca. 1558<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' V</ref>, Trondhjems Reformats 1589 (som egentlig er en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i stiftet<ref>''Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen'' II</ref>, Lokalkirkelig 1654. Alle bispedømmer 1624–26. Lagstolene på Østlandet 1601.

	Jordebøker over privatgods. Vincens Lunge 1535 (''~~NRJ~~'' IV). Gørvel Fadersdatter 1563 (v. P-Ø. Sandberg Kjeldeskriftfondet Oslo 1986) Adels-jordebøker. 1624–25, 1633–39, 1648–49. Odels-j. 1615 (store deler av landet), 1624–26. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}		Jordebøker over privatgods. Vincens Lunge 1535.<ref>''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'' IV</ref> Gørvel Fadersdatter 1563 (v. P-Ø. Sandberg Kjeldeskriftfondet Oslo 1986) Adels-jordebøker. 1624–25, 1633–39, 1648–49. Odels-j. 1615 (store deler av landet), 1624–26. {{sign\|K.J.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marianne Wiig: lenker

2020-03-31T12:16:10Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jordebok''', det er fortegnelse over fast eiendom og rettigheter knyttet til fast eiendom. Navnet jordebok er av etterreformatorisk opphav, men fenomenet jordebok forekom alt i høymiddelalderen, og vi har bevart flere jordebøker fra tiden etter 1350. Privatpersoners og institusjoners jordebøker inneholder til vanlig, foruten eiendommens navn, opplysninger om de faste jorddrottlige rettighetene (''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'', grunnleie etc.). I kronens jordebøker er foruten oppgaver over ''[[Leksikon:krongodset\|krongodset]]'' i vedkommende distrikt og de faste inntektene av det, også normalt tatt med oppgaver over stående skatter og offentlige avgifter knyttet til fast eiendom (se jordeboksskatter). Også i enkelte kirkelige jordebøker er andre årvisse inntekter, så som ''[[Leksikon:tienden\|tienden]]'', ført inn.		'''Jordebok''', det er fortegnelse over fast eiendom og rettigheter knyttet til fast eiendom. Navnet jordebok er av etterreformatorisk opphav, men fenomenet jordebok forekom alt i høymiddelalderen, og vi har bevart flere jordebøker fra tiden etter 1350. Privatpersoners og institusjoners jordebøker inneholder til vanlig, foruten eiendommens navn, opplysninger om de faste [[Jorddrott\|jorddrottlige]] rettighetene (''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'', grunnleie etc.). I [[Jordebøker#Kongelige jordebøker\|kronens jordebøker]] er foruten oppgaver over ''[[Leksikon:krongodset\|krongodset]]'' i vedkommende distrikt og de faste inntektene av det, også normalt tatt med oppgaver over stående skatter og offentlige avgifter knyttet til fast eiendom (se [[Leksikon:Jordeboksskatter\|jordeboksskatter]]). Også i enkelte [[Jordebøker#Kirkelige jordebøker\|kirkelige jordebøker]] er andre årvisse inntekter, så som ''[[Leksikon:tienden\|tienden]]'', ført inn.

	En jordebok skiller seg fra et inntektsregnskap ved at den førte opp de årlige inntektene som forutsattes å komme inn, uten hensyn til restanser og andre uregelmessigheter. En jordeboksavskrift kunne likevel med de nødvendige tilføyelser fungere som et regnskap. Jordebok ble også brukt som betegnelse på dokumenter som inneholdt opplysninger ut over det vanlige for jordebøkene, for eksempel. Landkommisjonens jordebok 1661 og matriklene av 1665.		En jordebok skiller seg fra et inntektsregnskap ved at den førte opp de årlige inntektene som forutsattes å komme inn, uten hensyn til restanser og andre uregelmessigheter. En jordeboksavskrift kunne likevel med de nødvendige tilføyelser fungere som et regnskap. Jordebok ble også brukt som betegnelse på dokumenter som inneholdt opplysninger ut over det vanlige for jordebøkene, for eksempel [[Landkommissariatet\|Landkommisjonens]] jordebok 1661 og [[Leksikon:Matrikkel\|matriklene]] av 1665.

	Jordeboken var et viktig redskap i kirkens og statens økonomiske forvaltning. I 1500–1600-tallets lens-jordebøker svarte jordeboksrettighetene til den visse rente, det vil si de faste, årvisse inntektene av lenet. En rekke av de jordebøkene over institusjoners og privatpersoners gods som er bevart etter reformasjonen, skyldes også påbud fra statens side.		Jordeboken var et viktig redskap i kirkens og statens økonomiske forvaltning. I 1500–1600-tallets lens-jordebøker svarte [[Jordeboksrettigheter\|jordeboksrettighetene]] til den visse rente, det vil si de faste, årvisse inntektene av [[Leksikon:Len\|lenet]]. En rekke av de jordebøkene over institusjoners og privatpersoners gods som er bevart etter reformasjonen, skyldes også påbud fra statens side.

	Det er ikke bevart mer enn et fåtall fragmenter etter kongelige jordebøker fra tiden før 1537, selv om vi har opplysninger som tyder på at det har vært ført registre over kronens eiendommer og faste inntekter. Det er først og fremst kirkens jordebøker vi har bevart fra tiden før reformasjonen. Viktigst er bispedømme-jordebøkene for Bergen ([[Bergens kalvskinn]] ca. 1360), Oslo ([[Raudeboka]] ca. 1390) og Nidaros ([[Aslak ~~Bolt~~]] 1430-årene, [[Gaute Ivarsson]] ca. 1500 og [[Olav Engelbrektsson]] 1520–30-årene). Alle er publisert. (For en fullstendig oversikt over middelalderens kirkelige jordebøker se Lars Hamre: ''Jordebog i ~~KLNM~~'' bd. VII, sp. 646–53.) Det må nevnes at vi fra de første tiårene etter reformasjonen har bevart en rekke domkapitel-jordebøker, samt oversikter over klostergods (ofte tatt inn i lensregnskapene), som gir god oversikt over senmiddelaldersituasjonen for disse institusjonene (se ellers oversikten over jordebøker etter 1537 nedenfor).		Det er ikke bevart mer enn et fåtall fragmenter etter kongelige jordebøker fra tiden før 1537, selv om vi har opplysninger som tyder på at det har vært ført registre over kronens eiendommer og faste inntekter. Det er først og fremst kirkens jordebøker vi har bevart fra tiden før reformasjonen. Viktigst er bispedømme-jordebøkene for Bergen ([[Bergens kalvskinn]] ca. 1360), Oslo ([[Raudeboka]] ca. 1390) og Nidaros ([[Aslak Bolts jordebok]] 1430-årene, [[Gaute Ivarsson]] ca. 1500 og [[Olav Engelbrektsson]] 1520–30-årene). Alle er publisert. (For en fullstendig oversikt over middelalderens kirkelige jordebøker se Lars Hamre: ''Jordebog i [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]]'' bd. VII, sp. 646–53.) Det må nevnes at vi fra de første tiårene etter reformasjonen har bevart en rekke domkapitel-jordebøker, samt oversikter over klostergods (ofte tatt inn i [[Leksikon:Lensregnskap\|lensregnskapene]]), som gir god oversikt over senmiddelaldersituasjonen for disse institusjonene (se ellers oversikten over jordebøker etter 1537 nedenfor).

	Blant jordebøkene fra tiden etter reformasjonen er de mest brukte de som er eldst i sitt slag, og dessuten enkelte nyere som er særlig innholdsrike. Den følgende oversikten tar hensyn til begge deler. De fleste i listen er i Riksarkivet, men nesten alle eldre enn 1570 kan brukes i trykte utgaver. De som står oppført uten anmerkninger, er utrykt og i Riksarkivet.		Blant jordebøkene fra tiden etter reformasjonen er de mest brukte de som er eldst i sitt slag, og dessuten enkelte nyere som er særlig innholdsrike. Den følgende oversikten tar hensyn til begge deler. De fleste i listen er i Riksarkivet, men nesten alle eldre enn 1570 kan brukes i trykte utgaver. De som står oppført uten anmerkninger, er utrykt og i Riksarkivet.

	''Lens-jordebøkene'' Akershus 1557–58 og 1560–61 ~~(''NLR'' I og II)~~, her også [[Hovedøy kloster\|Hovedøy]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]; 1577–78, 1616–17. Idd og Marker 1624 (''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' og ''[[Leksikon:foring\|foring]]''). Rakkestad og Mossedal 1624 (do.). Tune og Åbygge 1616–17. [[Verne kloster]] 1599–1600. Tønsberg 1616–17. Brunla 1627. Bratsberg 1585–86. Nedenes, Mandal og Råbyggelaget 1601–02. Lista 1604–05, ca. 1618. Jæren og Dalane 1615–16. Ryfylke 1602–03. Utstein kloster 1649–50. Bergenhus 1566–67 (''~~NLR~~'' IV), størstedelen av lenet 1590–91; 1626. [[Lysekloster]] 1626. [[Halsnøy kloster]] 1615. [[Munkeliv kloster]] 1591. Apostelkirken 1626. Allehelgenskirken 1647. Trondheim 1548–49 (''~~NLR~~'' VI), her også [[Nidarholm kloster\|Nidarholm]] og [[Elgeseter kloster]]; 1590–91. [[Reins kloster]] ca. 1550 (''DN'' X, 738). [[Tautra kloster]] ca. 1550 (''DN'' XI, 678). Bakke kloster 1624. Nordlandene 1566–67 (''~~NLR~~'' V), 1611–12.		''Lens-jordebøkene'' Akershus 1557–58 og 1560–61, her også [[Hovedøy kloster\|Hovedøy]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]; 1577–78, 1616–17. Idd og Marker 1624 (''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' og ''[[Leksikon:foring\|foring]]''). Rakkestad og Mossedal 1624 (do.). Tune og Åbygge 1616–17. [[Verne kloster]] 1599–1600. Tønsberg 1616–17. Brunla 1627. Bratsberg 1585–86. Nedenes, Mandal og Råbyggelaget 1601–02. Lista 1604–05, ca. 1618. Jæren og Dalane 1615–16. Ryfylke 1602–03. Utstein kloster 1649–50. Bergenhus 1566–67 (''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' IV), størstedelen av lenet 1590–91; 1626. [[Lysekloster]] 1626. [[Halsnøy kloster]] 1615. [[Munkeliv kloster]] 1591. Apostelkirken 1626. Allehelgenskirken 1647. Trondheim 1548–49 (''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' VI), her også [[Nidarholm kloster\|Nidarholm]] og [[Elgeseter kloster]]; 1590–91. [[Reins kloster]] ca. 1550 (''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' X, 738). [[Tautra kloster]] ca. 1550 (''Diplomatarium Norvegicum'' XI, 678). Bakke kloster 1624. Nordlandene 1566–67 (''Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567'' V), 1611–12.

	''Institusjons-jordebøker:'' Mariakirkens prosti og kommune 1542 (''NRJ'' IV). Mariakirken og domkirken i Oslo 1549 (''NRJ'' V). Laurentiuskirken i Tønsberg 1555 (''NRJ'' V). Oslo kapitel 1595 (''NKJ'' II), 1618. Oslo og Hamar bispedømmes jordebøker 1574–77 (lokalkirkelig gods) (''NKJ'' I). Hamars kommunsgods 1540 (''NRJ'' IV). Geistlig gods i Stavanger stift 1590-årene. Stavanger kapitel 1618. Stavanger stift («Grågås») ca. 1620 (Agder Historielag 1986). Bergen stift. Bispe-, kapitels- og lokalkirkelig gods, slutten av 1500-årene (SA Bergen). Bergens kapitel 1618. Lokalkirkelig 1654. Trondheim domkapitel ca. 1558 (NRJ V), Trondhjems Reformats 1589 (som egentlig er en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i stiftet, ''NKJ'' II), Lokalkirkelig 1654. Alle bispedømmer 1624–26. Lagstolene på Østlandet 1601.		''Institusjons-jordebøker:'' Mariakirkens prosti og kommune 1542 (''NRJ'' IV). Mariakirken og domkirken i Oslo 1549 (''NRJ'' V). Laurentiuskirken i Tønsberg 1555 (''NRJ'' V). Oslo kapitel 1595 (''NKJ'' II), 1618. Oslo og Hamar bispedømmes jordebøker 1574–77 (lokalkirkelig gods) (''NKJ'' I). Hamars kommunsgods 1540 (''NRJ'' IV). Geistlig gods i Stavanger stift 1590-årene. Stavanger kapitel 1618. Stavanger stift («Grågås») ca. 1620 (Agder Historielag 1986). Bergen stift. Bispe-, kapitels- og lokalkirkelig gods, slutten av 1500-årene (SA Bergen). Bergens kapitel 1618. Lokalkirkelig 1654. Trondheim domkapitel ca. 1558 (NRJ V), Trondhjems Reformats 1589 (som egentlig er en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i stiftet, ''NKJ'' II), Lokalkirkelig 1654. Alle bispedømmer 1624–26. Lagstolene på Østlandet 1601.

Hans P. Hosar på 7. feb. 2020 kl. 09:20

2020-02-07T09:20:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2020 kl. 09:20
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Jordebøker\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jordebøker\|{{PAGENAME}}]]
			{{Verktøyboden}}

Cnyborg: lenkeretting

2013-02-15T19:26:49Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2013 kl. 19:26
Linje 9:		Linje 9:
	Blant jordebøkene fra tiden etter reformasjonen er de mest brukte de som er eldst i sitt slag, og dessuten enkelte nyere som er særlig innholdsrike. Den følgende oversikten tar hensyn til begge deler. De fleste i listen er i Riksarkivet, men nesten alle eldre enn 1570 kan brukes i trykte utgaver. De som står oppført uten anmerkninger, er utrykt og i Riksarkivet.		Blant jordebøkene fra tiden etter reformasjonen er de mest brukte de som er eldst i sitt slag, og dessuten enkelte nyere som er særlig innholdsrike. Den følgende oversikten tar hensyn til begge deler. De fleste i listen er i Riksarkivet, men nesten alle eldre enn 1570 kan brukes i trykte utgaver. De som står oppført uten anmerkninger, er utrykt og i Riksarkivet.

	''Lens-jordebøkene'' Akershus 1557–58 og 1560–61 (''NLR'' I og II), her også [[Hovedøy kloster\|Hovedøy]] og [[Nonneseter kloster]]; 1577–78, 1616–17. Idd og Marker 1624 (''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' og ''[[Leksikon:foring\|foring]]''). Rakkestad og Mossedal 1624 (do.). Tune og Åbygge 1616–17. [[Verne kloster]] 1599–1600. Tønsberg 1616–17. Brunla 1627. Bratsberg 1585–86. Nedenes, Mandal og Råbyggelaget 1601–02. Lista 1604–05, ca. 1618. Jæren og Dalane 1615–16. Ryfylke 1602–03. Utstein kloster 1649–50. Bergenhus 1566–67 (''NLR'' IV), størstedelen av lenet 1590–91; 1626. [[Lysekloster]] 1626. [[Halsnøy kloster]] 1615. [[Munkeliv kloster]] 1591. Apostelkirken 1626. Allehelgenskirken 1647. Trondheim 1548–49 (''NLR'' VI), her også [[Nidarholm kloster\|Nidarholm]] og [[Elgeseter kloster]]; 1590–91. [[Reins kloster]] ca. 1550 (''DN'' X, 738). [[Tautra kloster]] ca. 1550 (''DN'' XI, 678). Bakke kloster 1624. Nordlandene 1566–67 (''NLR'' V), 1611–12.		''Lens-jordebøkene'' Akershus 1557–58 og 1560–61 (''NLR'' I og II), her også [[Hovedøy kloster\|Hovedøy]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]; 1577–78, 1616–17. Idd og Marker 1624 (''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' og ''[[Leksikon:foring\|foring]]''). Rakkestad og Mossedal 1624 (do.). Tune og Åbygge 1616–17. [[Verne kloster]] 1599–1600. Tønsberg 1616–17. Brunla 1627. Bratsberg 1585–86. Nedenes, Mandal og Råbyggelaget 1601–02. Lista 1604–05, ca. 1618. Jæren og Dalane 1615–16. Ryfylke 1602–03. Utstein kloster 1649–50. Bergenhus 1566–67 (''NLR'' IV), størstedelen av lenet 1590–91; 1626. [[Lysekloster]] 1626. [[Halsnøy kloster]] 1615. [[Munkeliv kloster]] 1591. Apostelkirken 1626. Allehelgenskirken 1647. Trondheim 1548–49 (''NLR'' VI), her også [[Nidarholm kloster\|Nidarholm]] og [[Elgeseter kloster]]; 1590–91. [[Reins kloster]] ca. 1550 (''DN'' X, 738). [[Tautra kloster]] ca. 1550 (''DN'' XI, 678). Bakke kloster 1624. Nordlandene 1566–67 (''NLR'' V), 1611–12.

	''Institusjons-jordebøker:'' Mariakirkens prosti og kommune 1542 (''NRJ'' IV). Mariakirken og domkirken i Oslo 1549 (''NRJ'' V). Laurentiuskirken i Tønsberg 1555 (''NRJ'' V). Oslo kapitel 1595 (''NKJ'' II), 1618. Oslo og Hamar bispedømmes jordebøker 1574–77 (lokalkirkelig gods) (''NKJ'' I). Hamars kommunsgods 1540 (''NRJ'' IV). Geistlig gods i Stavanger stift 1590-årene. Stavanger kapitel 1618. Stavanger stift («Grågås») ca. 1620 (Agder Historielag 1986). Bergen stift. Bispe-, kapitels- og lokalkirkelig gods, slutten av 1500-årene (SA Bergen). Bergens kapitel 1618. Lokalkirkelig 1654. Trondheim domkapitel ca. 1558 (NRJ V), Trondhjems Reformats 1589 (som egentlig er en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i stiftet, ''NKJ'' II), Lokalkirkelig 1654. Alle bispedømmer 1624–26. Lagstolene på Østlandet 1601.		''Institusjons-jordebøker:'' Mariakirkens prosti og kommune 1542 (''NRJ'' IV). Mariakirken og domkirken i Oslo 1549 (''NRJ'' V). Laurentiuskirken i Tønsberg 1555 (''NRJ'' V). Oslo kapitel 1595 (''NKJ'' II), 1618. Oslo og Hamar bispedømmes jordebøker 1574–77 (lokalkirkelig gods) (''NKJ'' I). Hamars kommunsgods 1540 (''NRJ'' IV). Geistlig gods i Stavanger stift 1590-årene. Stavanger kapitel 1618. Stavanger stift («Grågås») ca. 1620 (Agder Historielag 1986). Bergen stift. Bispe-, kapitels- og lokalkirkelig gods, slutten av 1500-årene (SA Bergen). Bergens kapitel 1618. Lokalkirkelig 1654. Trondheim domkapitel ca. 1558 (NRJ V), Trondhjems Reformats 1589 (som egentlig er en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i stiftet, ''NKJ'' II), Lokalkirkelig 1654. Alle bispedømmer 1624–26. Lagstolene på Østlandet 1601.

Hanne Lillevold: Fjernet overordnet kategori

2012-06-21T12:50:31Z

Fjernet overordnet kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2012 kl. 12:50
Linje 17:		Linje 17:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	~~[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Jordebøker\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jordebøker\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-11T13:06:16Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 13:06
Linje 17:		Linje 17:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Jordebøker\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jordebøker\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: lenke

2011-06-17T11:59:16Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2011 kl. 11:59
Linje 9:		Linje 9:
	Blant jordebøkene fra tiden etter reformasjonen er de mest brukte de som er eldst i sitt slag, og dessuten enkelte nyere som er særlig innholdsrike. Den følgende oversikten tar hensyn til begge deler. De fleste i listen er i Riksarkivet, men nesten alle eldre enn 1570 kan brukes i trykte utgaver. De som står oppført uten anmerkninger, er utrykt og i Riksarkivet.		Blant jordebøkene fra tiden etter reformasjonen er de mest brukte de som er eldst i sitt slag, og dessuten enkelte nyere som er særlig innholdsrike. Den følgende oversikten tar hensyn til begge deler. De fleste i listen er i Riksarkivet, men nesten alle eldre enn 1570 kan brukes i trykte utgaver. De som står oppført uten anmerkninger, er utrykt og i Riksarkivet.

	''Lens-jordebøkene'' Akershus 1557–58 og 1560–61 (''NLR'' I og II), her også [[Hovedøy kloster\|Hovedøy]] og [[Nonneseter kloster]]; 1577–78, 1616–17. Idd og Marker 1624 (''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' og ''[[Leksikon:foring\|foring]]''). Rakkestad og Mossedal 1624 (do.). Tune og Åbygge 1616–17. [[Verne kloster]] 1599–1600. Tønsberg 1616–17. Brunla 1627. Bratsberg 1585–86. Nedenes, Mandal og Råbyggelaget 1601–02. Lista 1604–05, ca. 1618. Jæren og Dalane 1615–16. Ryfylke 1602–03. Utstein kloster 1649–50. Bergenhus 1566–67 (''NLR'' IV), størstedelen av lenet 1590–91; 1626. [[Lysekloster]] 1626. [[Halsnøy kloster]] 1615. [[Munkeliv kloster]] 1591. Apostelkirken 1626. Allehelgenskirken 1647. Trondheim 1548–49 (''NLR'' VI), her også [[Nidarholm kloster\|Nidarholm]] og [[Elgeseter kloster]]; 1590–91. [[Reins kloster]] ca. 1550 (''DN'' X, 738). Tautra kloster ca. 1550 (''DN'' XI, 678). Bakke kloster 1624. Nordlandene 1566–67 (''NLR'' V), 1611–12.		''Lens-jordebøkene'' Akershus 1557–58 og 1560–61 (''NLR'' I og II), her også [[Hovedøy kloster\|Hovedøy]] og [[Nonneseter kloster]]; 1577–78, 1616–17. Idd og Marker 1624 (''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' og ''[[Leksikon:foring\|foring]]''). Rakkestad og Mossedal 1624 (do.). Tune og Åbygge 1616–17. [[Verne kloster]] 1599–1600. Tønsberg 1616–17. Brunla 1627. Bratsberg 1585–86. Nedenes, Mandal og Råbyggelaget 1601–02. Lista 1604–05, ca. 1618. Jæren og Dalane 1615–16. Ryfylke 1602–03. Utstein kloster 1649–50. Bergenhus 1566–67 (''NLR'' IV), størstedelen av lenet 1590–91; 1626. [[Lysekloster]] 1626. [[Halsnøy kloster]] 1615. [[Munkeliv kloster]] 1591. Apostelkirken 1626. Allehelgenskirken 1647. Trondheim 1548–49 (''NLR'' VI), her også [[Nidarholm kloster\|Nidarholm]] og [[Elgeseter kloster]]; 1590–91. [[Reins kloster]] ca. 1550 (''DN'' X, 738). [[Tautra kloster]] ca. 1550 (''DN'' XI, 678). Bakke kloster 1624. Nordlandene 1566–67 (''NLR'' V), 1611–12.

	''Institusjons-jordebøker:'' Mariakirkens prosti og kommune 1542 (''NRJ'' IV). Mariakirken og domkirken i Oslo 1549 (''NRJ'' V). Laurentiuskirken i Tønsberg 1555 (''NRJ'' V). Oslo kapitel 1595 (''NKJ'' II), 1618. Oslo og Hamar bispedømmes jordebøker 1574–77 (lokalkirkelig gods) (''NKJ'' I). Hamars kommunsgods 1540 (''NRJ'' IV). Geistlig gods i Stavanger stift 1590-årene. Stavanger kapitel 1618. Stavanger stift («Grågås») ca. 1620 (Agder Historielag 1986). Bergen stift. Bispe-, kapitels- og lokalkirkelig gods, slutten av 1500-årene (SA Bergen). Bergens kapitel 1618. Lokalkirkelig 1654. Trondheim domkapitel ca. 1558 (NRJ V), Trondhjems Reformats 1589 (som egentlig er en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i stiftet, ''NKJ'' II), Lokalkirkelig 1654. Alle bispedømmer 1624–26. Lagstolene på Østlandet 1601.		''Institusjons-jordebøker:'' Mariakirkens prosti og kommune 1542 (''NRJ'' IV). Mariakirken og domkirken i Oslo 1549 (''NRJ'' V). Laurentiuskirken i Tønsberg 1555 (''NRJ'' V). Oslo kapitel 1595 (''NKJ'' II), 1618. Oslo og Hamar bispedømmes jordebøker 1574–77 (lokalkirkelig gods) (''NKJ'' I). Hamars kommunsgods 1540 (''NRJ'' IV). Geistlig gods i Stavanger stift 1590-årene. Stavanger kapitel 1618. Stavanger stift («Grågås») ca. 1620 (Agder Historielag 1986). Bergen stift. Bispe-, kapitels- og lokalkirkelig gods, slutten av 1500-årene (SA Bergen). Bergens kapitel 1618. Lokalkirkelig 1654. Trondheim domkapitel ca. 1558 (NRJ V), Trondhjems Reformats 1589 (som egentlig er en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i stiftet, ''NKJ'' II), Lokalkirkelig 1654. Alle bispedømmer 1624–26. Lagstolene på Østlandet 1601.