Leksikon:Jordeiendomsforhold - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:12:55Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:12
Linje 15:		Linje 15:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:e» til «[[Kategori:E»

2023-11-25T23:25:15Z

Teksterstatting – «[[Kategori:e» til «[[Kategori:E»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2023 kl. 23:25
Linje 16:		Linje 16:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~eiendomsforhold~~]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Ola Alsvik på 17. jan. 2020 kl. 14:18

2020-01-17T14:18:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 14:18
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:eiendomsforhold]]		[[Kategori:eiendomsforhold]]
			{{Klasserommet}}

Kallrustad på 12. okt. 2015 kl. 18:18

2015-10-12T18:18:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2015 kl. 18:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|08a-c.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: I. Bonde- og borgergods. II. Adelsgods. III. Krongods.}}		{{thumb\|08a-c.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: I. Bonde- og borgergods. II. Adelsgods. III. Krongods.}}
	{{thumb\|08d-f.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: IV. Kirkegods. V. Samlet offentlig gods (krongods og kirkegods). VI. Lokalt eksempel fra Fet på Romerike.}}		{{thumb\|08d-f.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: IV. Kirkegods. V. Samlet offentlig gods (krongods og kirkegods). VI. Lokalt eksempel fra Fet på Romerike.}}
	{{thumb\|08g-h.png\|Overgangen til ~~bondeselvsie~~. I. 1661. II. 1801.}}		{{thumb\|08g-h.png\|Overgangen til bondeselveie. I. 1661. II. 1801.}}
	'''Jordeiendomsforhold'''. Om jordeier og leilending, kontraktforhold, leieinntekter o.a., se ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'', ''[[Leksikon:leilending\|leilending]]'' og ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]''.		'''Jordeiendomsforhold'''. Om jordeier og leilending, kontraktforhold, leieinntekter o.a., se ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'', ''[[Leksikon:leilending\|leilending]]'' og ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]''.

Olve Utne: Kategori:eiendomsforhold

2015-07-09T11:38:56Z

Kategori:eiendomsforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2015 kl. 11:38
Linje 16:		Linje 16:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:eiendomsforhold]]

Olve Utne på 26. apr. 2010 kl. 13:05

2010-04-26T13:05:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2010 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|08a-c.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: I. Bonde- og borgergods. II. Adelsgods. III. Krongods.}}		{{thumb\|08a-c.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: I. Bonde- og borgergods. II. Adelsgods. III. Krongods.}}
	{{thumb\|08d-f.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: IV. Kirkegods. V. Samlet offentlig gods (krongods og kirkegods). VI. Lokalt eksempel fra Fet på Romerike..}}		{{thumb\|08d-f.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: IV. Kirkegods. V. Samlet offentlig gods (krongods og kirkegods). VI. Lokalt eksempel fra Fet på Romerike.}}
			{{thumb\|08g-h.png\|Overgangen til bondeselvsie. I. 1661. II. 1801.}}
	'''Jordeiendomsforhold'''. Om jordeier og leilending, kontraktforhold, leieinntekter o.a., se ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'', ''[[Leksikon:leilending\|leilending]]'' og ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]''.		'''Jordeiendomsforhold'''. Om jordeier og leilending, kontraktforhold, leieinntekter o.a., se ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'', ''[[Leksikon:leilending\|leilending]]'' og ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]''.

Olve Utne på 26. apr. 2010 kl. 13:04

2010-04-26T13:04:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2010 kl. 13:04
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|08a-c.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: I. Bonde- og borgergods. II. Adelsgods. III. Krongods.}}
			{{thumb\|08d-f.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: IV. Kirkegods. V. Samlet offentlig gods (krongods og kirkegods). VI. Lokalt eksempel fra Fet på Romerike..}}
	'''Jordeiendomsforhold'''. Om jordeier og leilending, kontraktforhold, leieinntekter o.a., se ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'', ''[[Leksikon:leilending\|leilending]]'' og ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]''.		'''Jordeiendomsforhold'''. Om jordeier og leilending, kontraktforhold, leieinntekter o.a., se ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'', ''[[Leksikon:leilending\|leilending]]'' og ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]''.

Ida Tolgensbakk: Endrer kategori.

2009-11-06T10:32:33Z

Endrer kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2009 kl. 10:32
Linje 13:		Linje 13:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Eiendom~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify - trenger kart!

2009-05-02T20:34:04Z

wikify - trenger kart!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2009 kl. 20:34
Linje 1:		Linje 1:
	Jordeiendomsforhold. Om jordeier og leilending, kontraktforhold, leieinntekter o.a., se ~~landskyld~~, leilending og bygsel.		'''Jordeiendomsforhold'''. Om jordeier og leilending, kontraktforhold, leieinntekter o.a., se ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'', ''[[Leksikon:leilending\|leilending]]'' og ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]''.

	Landskylda blir brukt som målestokk for hvor mye jord som tilhørte ulike grupper av eiere, både i middelalderen og i foreningstiden. En har pålitelige oppgaver over eierne og deres andeler i 1661, både på landsbasis og distriktsvis (se matrikkel). Det har vært arbeidet så mye for å rekonstruere eiendomsforholdene umiddelbart før reformasjonen at tallene for den tiden også er ganske velbegrunnede. Videre kjenner en hovedtrekkene av utviklingen i enevoldstiden, men talloppgaver har en ikke før ca. 1820.		Landskylda blir brukt som målestokk for hvor mye jord som tilhørte ulike grupper av eiere, både i [[middelalderen]] og i [[foreningstiden]]. En har pålitelige oppgaver over eierne og deres andeler i 1661, både på landsbasis og distriktsvis (se ''[[Leksikon:matrikkel\|matrikkel]]''). Det har vært arbeidet så mye for å rekonstruere eiendomsforholdene umiddelbart før [[reformasjonen]] at tallene for den tiden også er ganske velbegrunnede. Videre kjenner en hovedtrekkene av utviklingen i enevoldstiden, men talloppgaver har en ikke før ca. 1820.

	Før reformasjonen eide kronen ca. 4 % av jorda. Til kirken lå i alt ca. 44%. Av dette hørte 7–		Før reformasjonen eide kronen ca. 4 % av jorda. Til kirken lå i alt ca. 44%. Av dette hørte 7–8 % til ''[[Leksikon:bispegods\|bispestolene]]'', like mye til ''[[Leksikon:domkapitler\|domkapitler]]'' og hospitaler, klostrene hadde 10–11 %, de kongelige kapellene 3–4 % og lokale prestebol og kirker 14–15 %. Adelen eide ca. 12 %, og andre privatfolk, mest bønder, ca. 40 %. Reformasjonen lot det lokalkirkelige godset på det nærmeste urørt, likeledes i praksis kapitels- og hospitalsgodset. Resten av kirkens gods tilfalt kronen, som anvendte deler av det som forleningsgods til embetsmenn. Etter hvert brukte kronen deler av kapitelsgodset til samme formål; det som var tilbake, var delt mellom personalet ved domkirkene, biskopene, ''[[Leksikon:katedralskolene\|katedralskolene]]'' og lærerne der. Krongodset fikk dessuten tilvekst fra adelsgodset gjennom betydelige gaver, og ved skyldsetting av nyrydninger.
	8 % til bispestolene, like mye til domkapitler og hospitaler, klostrene hadde 10–11 %, de kongelige kapellene 3–4 % og lokale prestebol og kirker 14–15 %. Adelen eide ca. 12 %, og andre privatfolk, mest bønder, ca. 40 %. Reformasjonen lot det lokalkirkelige godset på det nærmeste urørt, likeledes i praksis kapitels- og hospitalsgodset. Resten av kirkens gods tilfalt kronen, som anvendte deler av det som forleningsgods til embetsmenn. Etter hvert brukte kronen deler av kapitelsgodset til samme formål; det som var tilbake, var delt mellom personalet ved domkirkene, biskopene, katedralskolene og lærerne der. Krongodset fikk dessuten tilvekst fra adelsgodset gjennom betydelige gaver, og ved skyldsetting av nyrydninger.

	I 1661 er ca. 31 % av jorda regnet som krongods, og 21% som kirkelig gods (alt kapitelsgodset medregnet). Adelsgodset var på ca. 8 %, og det privateide godset ellers ca. 40 %. Omtrent halvparten av dette var bondeselveie, dvs. jordeiendom som eierne selv brukte. Av den andre halvdelen var det meste bondegods, slikt som bondeeiere leide bort til andre. Borgere og embetsmenn hadde foreløpig lite jordeiendom, kanskje rundt 5% av det hele.		I 1661 er ca. 31 % av jorda regnet som krongods, og 21% som kirkelig gods (alt kapitelsgodset medregnet). Adelsgodset var på ca. 8 %, og det privateide godset ellers ca. 40 %. Omtrent halvparten av dette var bondeselveie, dvs. jordeiendom som eierne selv brukte. Av den andre halvdelen var det meste bondegods, slikt som bondeeiere leide bort til andre. Borgere og embetsmenn hadde foreløpig lite jordeiendom, kanskje rundt 5% av det hele.
Linje 10:		Linje 9:
	Det var store forskjeller mellom distriktene. Mest adelsgods var det i Nord-Norge, i den ytre delen av Vestlandet og rundt Oslofjorden. Bøndene eide mest på Agder og i Østlandsdalene, mens det offentlige godset dominerte fullstendig i Nord-Norge og i Trøndelag og var godt representert på Vestlandet og i flatbygdene på Østlandet.		Det var store forskjeller mellom distriktene. Mest adelsgods var det i Nord-Norge, i den ytre delen av Vestlandet og rundt Oslofjorden. Bøndene eide mest på Agder og i Østlandsdalene, mens det offentlige godset dominerte fullstendig i Nord-Norge og i Trøndelag og var godt representert på Vestlandet og i flatbygdene på Østlandet.

	Adelsgodset og leilendingsgodset til bøndene smuldret bort i løpet av noen tiår deretter; det gikk i smått over til andre private eiere. I 1660- og 70-årene ble mye off. gods avhendet i store partier. Krongodssalgene omfattet størstedelen av krongodset og det verdslige forleningsgodset. Borgere og borgerlige embetsmenn kjøpte det meste, men de begynte ganske snart å selge videre til leilendingene, og satte dermed fart i den prosessen som kalles overgangen til selveie. Den begynte først på Østlandet, noe etter 1700 i Trøndelag og i de indre Vestlandsbygdene, og fikk tilvekst ved at mer krongods og det meste av skole- og hospitalsgodset gjennom 1700-årene og rundt 1800 ble solgt direkte til brukerne. Omkring 1820 var det på landsbasis omtrent 65 % bondeselveie, 20 % tilhørte private godseiere, proprietærer, og 15 % var offentlig gods. Av det siste var det bare ubetydelige rester igjen omkring 1900, mest som embetsgårder, etter at prestebordsgodset var solgt til selveie. Proprietærgodset holdt seg lengst i Nord-Norge, her og der på Vestlandet (Rosendal), i det tidligere grevskapet Larvik og ved en del sagbruk, jernverk o.l. på Østlandet og i Trøndelag. Men også dette var på det nærmeste avviklet ved siste århundreskifte. Se kart s. 180-182. Jf. kirkegods, prestebordsgods. K.J.		Adelsgodset og leilendingsgodset til bøndene smuldret bort i løpet av noen tiår deretter; det gikk i smått over til andre private eiere. I 1660- og 70-årene ble mye off. gods avhendet i store partier. Krongodssalgene omfattet størstedelen av krongodset og det verdslige forleningsgodset. Borgere og borgerlige embetsmenn kjøpte det meste, men de begynte ganske snart å selge videre til leilendingene, og satte dermed fart i den prosessen som kalles overgangen til selveie. Den begynte først på Østlandet, noe etter 1700 i Trøndelag og i de indre Vestlandsbygdene, og fikk tilvekst ved at mer krongods og det meste av skole- og hospitalsgodset gjennom 1700-årene og rundt 1800 ble solgt direkte til brukerne. Omkring 1820 var det på landsbasis omtrent 65 % bondeselveie, 20 % tilhørte private godseiere, proprietærer, og 15 % var offentlig gods. Av det siste var det bare ubetydelige rester igjen omkring 1900, mest som embetsgårder, etter at prestebordsgodset var solgt til selveie. Proprietærgodset holdt seg lengst i Nord-Norge, her og der på Vestlandet (Rosendal), i det tidligere [[grevskapet Larvik]] og ved en del sagbruk, jernverk o.l. på Østlandet og i Trøndelag. Men også dette var på det nærmeste avviklet ved siste århundreskifte. Se kart s. 180-182. Jf. ''[[Leksikon:kirkegods\|kirkegods]]'', ''[[Leksikon:prestebordsgods\|prestebordsgods]]''. {{sign\|K.J.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Eiendom\|{{PAGENAME}}]]

Kristian Hunskaar: LeksikonJordeiendomsforhold flyttet til Leksikon:Jordeiendomsforhold: manglende kolon

2008-06-25T13:34:04Z

LeksikonJordeiendomsforhold flyttet til Leksikon:Jordeiendomsforhold: manglende kolon

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. jun. 2008 kl. 13:34
(Ingen forskjell)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2015 kl. 18:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|08a-c.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: I. Bonde- og borgergods. II. Adelsgods. III. Krongods.}}		{{thumb\|08a-c.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: I. Bonde- og borgergods. II. Adelsgods. III. Krongods.}}
	{{thumb\|08d-f.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: IV. Kirkegods. V. Samlet offentlig gods (krongods og kirkegods). VI. Lokalt eksempel fra Fet på Romerike.}}		{{thumb\|08d-f.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: IV. Kirkegods. V. Samlet offentlig gods (krongods og kirkegods). VI. Lokalt eksempel fra Fet på Romerike.}}
	{{thumb\|08g-h.png\|Overgangen til ~~bondeselvsie~~. I. 1661. II. 1801.}}		{{thumb\|08g-h.png\|Overgangen til bondeselveie. I. 1661. II. 1801.}}
	'''Jordeiendomsforhold'''. Om jordeier og leilending, kontraktforhold, leieinntekter o.a., se ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'', ''[[Leksikon:leilending\|leilending]]'' og ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]''.		'''Jordeiendomsforhold'''. Om jordeier og leilending, kontraktforhold, leieinntekter o.a., se ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'', ''[[Leksikon:leilending\|leilending]]'' og ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2010 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|08a-c.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: I. Bonde- og borgergods. II. Adelsgods. III. Krongods.}}		{{thumb\|08a-c.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: I. Bonde- og borgergods. II. Adelsgods. III. Krongods.}}
	{{thumb\|08d-f.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: IV. Kirkegods. V. Samlet offentlig gods (krongods og kirkegods). VI. Lokalt eksempel fra Fet på Romerike..}}		{{thumb\|08d-f.png\|Jordeiendomsfordelingen 1661: IV. Kirkegods. V. Samlet offentlig gods (krongods og kirkegods). VI. Lokalt eksempel fra Fet på Romerike.}}
			{{thumb\|08g-h.png\|Overgangen til bondeselvsie. I. 1661. II. 1801.}}
	'''Jordeiendomsforhold'''. Om jordeier og leilending, kontraktforhold, leieinntekter o.a., se ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'', ''[[Leksikon:leilending\|leilending]]'' og ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]''.		'''Jordeiendomsforhold'''. Om jordeier og leilending, kontraktforhold, leieinntekter o.a., se ''[[Leksikon:landskyld\|landskyld]]'', ''[[Leksikon:leilending\|leilending]]'' og ''[[Leksikon:bygsel\|bygsel]]''.