Leksikon:Kalender - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:13:03Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:13
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-11-23T14:35:37Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 14:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kalender''', regler for fastsettelse av årets lengde. Før år 1700 brukte en i Norge ''den julianske kalender'', som var innført av Julius Cæsar år 46 ~~f. Kr.~~, og som kom til Norden med kristendommen. Dette kalenderåret var imidlertid noe for langt, slik at det i tidens løp oppsto en betydelig uoverensstemmelse med solåret. I slutten av 1500-årene var feilen blitt så stor som ti dager, og fra 1583 ble det i de katolske land etter hvert innført en revidert kalender etter initiativ av pave Gregor XIII. De protestantiske land var lenge uvillige til å følge etter, men i året [[1700]] ble ''den gregorianske kalender'' tatt i bruk i Danmark og Norge. Det skjedde ved å utelate en del dager, slik at man gikk rett fra søndag [[18. feb.]] til [[1. mars]], som da ble mandag. Datering etter den gregorianske kalender kan i kildene bli presisert ved tilføyelsen «ny stil». Det er ikke vanlig å endre dateringer gitt etter den «gamle stil» før 1700; Holbergs fødselsdag blir stadig angitt til [[3. des.]], til tross for at den etter den gregorianske kalender fant sted 13. des. Overgangen til ny kalender i 1700 ble ikke umiddelbart fulgt av folk flest. I folkelig tidsregning kunne en derfor langt senere finne spor av juliansk tidsregning, ved at en rekke hellig- og merkedager til dels ble lagt 11–14 dager for sent i forhold til gjeldende kalender (~~f.eks.~~ «gamle juledag» [[5. januar\|5.]] eller [[6. jan.]]). {{sign\|H.W.}}		'''Kalender''', regler for fastsettelse av årets lengde. Før år [[1700]] brukte en i Norge ''den julianske kalender'', som var innført av Julius Cæsar år 46 før Kristus, og som kom til Norden med kristendommen. Dette kalenderåret var imidlertid noe for langt, slik at det i tidens løp oppsto en betydelig uoverensstemmelse med solåret. I slutten av 1500-årene var feilen blitt så stor som ti dager, og fra [[1583]] ble det i de katolske land etter hvert innført en revidert kalender etter initiativ av pave Gregor XIII. De protestantiske land var lenge uvillige til å følge etter, men i året 1700 ble ''den gregorianske kalender'' tatt i bruk i Danmark og Norge. Det skjedde ved å utelate en del dager, slik at man gikk rett fra søndag [[18. feb.]] til [[1. mars]], som da ble mandag. Datering etter den gregorianske kalender kan i kildene bli presisert ved tilføyelsen «ny stil». Det er ikke vanlig å endre dateringer gitt etter den «gamle stil» før 1700; Holbergs fødselsdag blir stadig angitt til [[3. des.]], til tross for at den etter den gregorianske kalender fant sted 13. des. Overgangen til ny kalender i 1700 ble ikke umiddelbart fulgt av folk flest. I folkelig tidsregning kunne en derfor langt senere finne spor av juliansk tidsregning, ved at en rekke hellig- og merkedager til dels ble lagt 11–14 dager for sent i forhold til gjeldende kalender (for eksempel «gamle juledag» [[5. januar\|5.]] eller [[6. jan.]]). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 6. jul. 2008 kl. 04:15

2008-07-06T04:15:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2008 kl. 04:15
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kronologi\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 6. jul. 2008 kl. 04:15

2008-07-06T04:15:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2008 kl. 04:15
Linje 1:		Linje 1:
	Kalender, regler for fastsettelse av årets lengde. Før år 1700 brukte en i Norge den julianske k., som var innført av Julius Cæsar år 46 f. Kr., og som kom til Norden med kristendommen. Dette ~~k.året~~ var imidlertid noe for langt, slik at det i tidens løp oppsto en betydelig uoverensstemmelse med solåret. I slutten av 1500-årene var feilen blitt så stor som ti dager, og fra 1583 ble det i de katolske land etter hvert innført en revidert k. etter initiativ av pave Gregor XIII. De protestantiske land var lenge uvillige til å følge etter, men i året 1700 ble den gregorianske k. tatt i bruk i Danmark og Norge. Det skjedde ved å utelate en del dager, slik at man gikk rett fra søndag 18. feb. til 1. mars, som da ble mandag. Datering etter den gregorianske k. kan i kildene bli presisert ved tilføyelsen «ny stil». Det er ikke vanlig å endre dateringer gitt etter den «gamle stil» før 1700; Holbergs fødselsdag blir stadig angitt til 3. des., til tross for at den etter den gregorianske k. fant sted 13. des. Overgangen til ny k. i 1700 ble ikke umiddelbart fulgt av folk flest. I folkelig tidsregning kunne en derfor langt senere finne spor av juliansk tidsregning, ved at en rekke hellig- og merkedager til dels ble lagt 11–14 dager for sent i forhold til gjeldende k. (f.eks. «gamle juledag» 5. eller 6. jan.). H.W.		'''Kalender''', regler for fastsettelse av årets lengde. Før år 1700 brukte en i Norge ''den julianske kalender'', som var innført av Julius Cæsar år 46 f. Kr., og som kom til Norden med kristendommen. Dette kalenderåret var imidlertid noe for langt, slik at det i tidens løp oppsto en betydelig uoverensstemmelse med solåret. I slutten av 1500-årene var feilen blitt så stor som ti dager, og fra 1583 ble det i de katolske land etter hvert innført en revidert kalender etter initiativ av pave Gregor XIII. De protestantiske land var lenge uvillige til å følge etter, men i året [[1700]] ble ''den gregorianske kalender'' tatt i bruk i Danmark og Norge. Det skjedde ved å utelate en del dager, slik at man gikk rett fra søndag [[18. feb.]] til [[1. mars]], som da ble mandag. Datering etter den gregorianske kalender kan i kildene bli presisert ved tilføyelsen «ny stil». Det er ikke vanlig å endre dateringer gitt etter den «gamle stil» før 1700; Holbergs fødselsdag blir stadig angitt til [[3. des.]], til tross for at den etter den gregorianske kalender fant sted 13. des. Overgangen til ny kalender i 1700 ble ikke umiddelbart fulgt av folk flest. I folkelig tidsregning kunne en derfor langt senere finne spor av juliansk tidsregning, ved at en rekke hellig- og merkedager til dels ble lagt 11–14 dager for sent i forhold til gjeldende kalender (f.eks. «gamle juledag» [[5. januar\|5.]] eller [[6. jan.]]). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg: Ny side: Kalender, regler for fastsettelse av årets lengde. Før år 1700 brukte en i Norge den julianske k., som var innført av Julius Cæsar år 46 f. Kr., og som kom til Norden med kristendomme...

2008-06-24T17:10:40Z

Ny side: Kalender, regler for fastsettelse av årets lengde. Før år 1700 brukte en i Norge den julianske k., som var innført av Julius Cæsar år 46 f. Kr., og som kom til Norden med kristendomme...

Ny side

Kalender, regler for fastsettelse av årets lengde. Før år 1700 brukte en i Norge den julianske k., som var innført av Julius Cæsar år 46 f. Kr., og som kom til Norden med kristendommen. Dette k.året var imidlertid noe for langt, slik at det i tidens løp oppsto en betydelig uoverensstemmelse med solåret. I slutten av 1500-årene var feilen blitt så stor som ti dager, og fra 1583 ble det i de katolske land etter hvert innført en revidert k. etter initiativ av pave Gregor XIII. De protestantiske land var lenge uvillige til å følge etter, men i året 1700 ble den gregorianske k. tatt i bruk i Danmark og Norge. Det skjedde ved å utelate en del dager, slik at man gikk rett fra søndag 18. feb. til 1. mars, som da ble mandag. Datering etter den gregorianske k. kan i kildene bli presisert ved tilføyelsen «ny stil». Det er ikke vanlig å endre dateringer gitt etter den «gamle stil» før 1700; Holbergs fødselsdag blir stadig angitt til 3. des., til tross for at den etter den gregorianske k. fant sted 13. des. Overgangen til ny k. i 1700 ble ikke umiddelbart fulgt av folk flest. I folkelig tidsregning kunne en derfor langt senere finne spor av juliansk tidsregning, ved at en rekke hellig- og merkedager til dels ble lagt 11–14 dager for sent i forhold til gjeldende k. (f.eks. «gamle juledag» 5. eller 6. jan.). H.W.

{{nhl}}