Leksikon:Kemner - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:14:32Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:14
Linje 8:		Linje 8:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 30. aug. 2023 kl. 09:18

2023-08-30T09:18:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 09:18
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kemnere~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»

2022-12-01T17:23:53Z

Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 17:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kemner''' (~~{{mnty.}}~~ ''kemener'', fra [[middelalderlatin]] ''camerarius'' til ''camera'', skattkammer). Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet egne kemnerverv i de norske byene. Kemneren skulle kreve inn og føre regnskap for byens inntekter. Dette var oppgaver som tidligere hadde vært utført av ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.), som fremdeles skulle kreve inn sakefallet (bøtene).		'''Kemner''' ([[mellomnedertysk]] ''kemener'', fra [[middelalderlatin]] ''camerarius'' til ''camera'', skattkammer). Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet egne kemnerverv i de norske byene. Kemneren skulle kreve inn og føre regnskap for byens inntekter. Dette var oppgaver som tidligere hadde vært utført av ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.), som fremdeles skulle kreve inn sakefallet (bøtene).

	Kemneren var kommunal ''[[Leksikon:bestillingsmann\|bestillingsmann]]'' (s.d.). Rådet og borgermestrene, senere ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.), skulle hvert år oppnevne én eller flere gode borgere til kemner. Kemnerens regnskaper skulle revideres av magistraten og noen borgere for til slutt å forelegges stiftamtmannen til godkjennelse. (Jf. Christian IV.s store recess av 1643 2–3–2 og [[C.5. no. lov]] 3–5.)		Kemneren var kommunal ''[[Leksikon:bestillingsmann\|bestillingsmann]]'' (s.d.). Rådet og borgermestrene, senere ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.), skulle hvert år oppnevne én eller flere gode borgere til kemner. Kemnerens regnskaper skulle revideres av magistraten og noen borgere for til slutt å forelegges stiftamtmannen til godkjennelse. (Jf. Christian IV.s store recess av 1643 2–3–2 og [[C.5. no. lov]] 3–5.)

Cnyborg: Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»

2022-12-01T11:57:01Z

Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 11:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kemner''' ({{mnty.}} ''kemener'', fra ~~{{mlat.}}~~ ''camerarius'' til ''camera'', skattkammer). Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet egne kemnerverv i de norske byene. Kemneren skulle kreve inn og føre regnskap for byens inntekter. Dette var oppgaver som tidligere hadde vært utført av ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.), som fremdeles skulle kreve inn sakefallet (bøtene).		'''Kemner''' ({{mnty.}} ''kemener'', fra [[middelalderlatin]] ''camerarius'' til ''camera'', skattkammer). Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet egne kemnerverv i de norske byene. Kemneren skulle kreve inn og føre regnskap for byens inntekter. Dette var oppgaver som tidligere hadde vært utført av ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.), som fremdeles skulle kreve inn sakefallet (bøtene).

	Kemneren var kommunal ''[[Leksikon:bestillingsmann\|bestillingsmann]]'' (s.d.). Rådet og borgermestrene, senere ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.), skulle hvert år oppnevne én eller flere gode borgere til kemner. Kemnerens regnskaper skulle revideres av magistraten og noen borgere for til slutt å forelegges stiftamtmannen til godkjennelse. (Jf. Christian IV.s store recess av 1643 2–3–2 og [[C.5. no. lov]] 3–5.)		Kemneren var kommunal ''[[Leksikon:bestillingsmann\|bestillingsmann]]'' (s.d.). Rådet og borgermestrene, senere ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.), skulle hvert år oppnevne én eller flere gode borgere til kemner. Kemnerens regnskaper skulle revideres av magistraten og noen borgere for til slutt å forelegges stiftamtmannen til godkjennelse. (Jf. Christian IV.s store recess av 1643 2–3–2 og [[C.5. no. lov]] 3–5.)

Hanne Lillevold: dobb.kat.

2012-07-25T08:12:43Z

dobb.kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2012 kl. 08:12
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Kemnere\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kemnere\|{{PAGENAME}}]]
	~~[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]~~

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-26T10:52:41Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2012 kl. 10:52
Linje 9:		Linje 9:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Verdslige embeter~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kemnere\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-09-12T13:42:17Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2008 kl. 13:42
Linje 1:		Linje 1:
	Kemner (mnty. kemener, fra mlat. camerarius til camera, skattkammer). Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet egne ~~k.verv~~ i de norske byene. K. skulle kreve inn og føre regnskap for byens inntekter. Dette var oppgaver som tidligere hadde vært utført av byfogden (s.d.), som fremdeles skulle kreve inn sakefallet (bøtene).		'''Kemner''' ({{mnty.}} ''kemener'', fra {{mlat.}} ''camerarius'' til ''camera'', skattkammer). Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet egne kemnerverv i de norske byene. Kemneren skulle kreve inn og føre regnskap for byens inntekter. Dette var oppgaver som tidligere hadde vært utført av ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.), som fremdeles skulle kreve inn sakefallet (bøtene).

	K. var kommunal bestillingsmann (s.d.). Rådet og borgermestrene, senere magistraten (s.d.), skulle hvert år oppnevne én eller flere gode borgere til k. ~~K.s~~ regnskaper skulle revideres av magistraten og noen borgere for til slutt å forelegges stiftamtmannen til godkjennelse. (Jf. Christian IV.s store recess av 1643 2–3–2 og C.5. no. lov 3–5.)		Kemneren var kommunal ''[[Leksikon:bestillingsmann\|bestillingsmann]]'' (s.d.). Rådet og borgermestrene, senere ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.), skulle hvert år oppnevne én eller flere gode borgere til kemner. Kemnerens regnskaper skulle revideres av magistraten og noen borgere for til slutt å forelegges stiftamtmannen til godkjennelse. (Jf. Christian IV.s store recess av 1643 2–3–2 og [[C.5. no. lov]] 3–5.)

	Magistraten var etter 1660 ansvarlig for oppebørselen av statens inntekter i byen, med unntak av toll og konsumpsjonsavgift som ble innkrevd av egne statstjenestemenn, og sakefallet, som byfogden oppebar. Den første tiden lot magistraten imidlertid k. kreve inn disse pengene.		Magistraten var etter 1660 ansvarlig for oppebørselen av statens inntekter i byen, med unntak av toll og konsumpsjonsavgift som ble innkrevd av egne statstjenestemenn, og sakefallet, som byfogden oppebar. Den første tiden lot magistraten imidlertid kemneren kreve inn disse pengene.
	På 1800-tallet ble ~~k.ombudet~~ en fast kommunal stilling som innehaveren besatt på livstid. K. ble nå leder for byens kassakontor. S.I.
			På 1800-tallet ble kemnerombudet en fast kommunal stilling som innehaveren besatt på livstid. Kemneren ble nå leder for byens kassakontor. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Verdslige embeter\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Kemner (mnty. kemener, fra mlat. camerarius til camera, skattkammer). Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet egne k.verv i de norske byene. K. skulle kreve inn og føre regnskap f...

2008-06-24T20:53:46Z

Ny side: Kemner (mnty. kemener, fra mlat. camerarius til camera, skattkammer). Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet egne k.verv i de norske byene. K. skulle kreve inn og føre regnskap f...

Ny side

Kemner (mnty. kemener, fra mlat. camerarius til camera, skattkammer). Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet egne k.verv i de norske byene. K. skulle kreve inn og føre regnskap for byens inntekter. Dette var oppgaver som tidligere hadde vært utført av byfogden (s.d.), som fremdeles skulle kreve inn sakefallet (bøtene).

K. var kommunal bestillingsmann (s.d.). Rådet og borgermestrene, senere magistraten (s.d.), skulle hvert år oppnevne én eller flere gode borgere til k. K.s regnskaper skulle revideres av magistraten og noen borgere for til slutt å forelegges stiftamtmannen til godkjennelse. (Jf. Christian IV.s store recess av 1643 2–3–2 og C.5. no. lov 3–5.)

Magistraten var etter 1660 ansvarlig for oppebørselen av statens inntekter i byen, med unntak av toll og konsumpsjonsavgift som ble innkrevd av egne statstjenestemenn, og sakefallet, som byfogden oppebar. Den første tiden lot magistraten imidlertid k. kreve inn disse pengene.
På 1800-tallet ble k.ombudet en fast kommunal stilling som innehaveren besatt på livstid. K. ble nå leder for byens kassakontor. S.I.

{{nhl}}