Leksikon:Kirkestue - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:14:36Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:14
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Religiøse bygninger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Religiøse bygninger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: endret kategori

2011-07-26T09:03:41Z

endret kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2011 kl. 09:03
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Kristendom~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Religiøse bygninger\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]

Veslemøy: flyttes

2011-07-01T11:45:16Z

flyttes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2011 kl. 11:45
Linje 2:		Linje 2:

	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:~~Bygningstyper~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygninger etter funksjon\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-12-14T12:56:11Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2009 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kirkestue''', i Nord-Norge betegnelse på et lite overnattingshus som er bygd på kirkestedet av folk fra andre bygder. Slike kirkestuer har eksistert ved en rekke kirker langs kysten av Troms, særlig Nord-Troms, der det var små kirkestuebyer på 15–20 hus eller mer (i Tromsø ca. 60), foruten i Vest-Finnmark og den nordligste del av Nordland. Kirkestuer ble særlig brukt i de store, årlige kirkehelgene (se ''[[Leksikon:storhelg\|storhelg]]''). Kirkestuer er kjent fra 1600-tallet, og de siste var i bruk til ca. 1920. I den sørlige delen av Nordland finnes i de indre fjorder et lignende system med små bygninger, oftest kalt ''kirkebuer'', som ble benyttet av dalbøndene både ved kirkeferd, handelsferd og til opplag for fiskeutstyr ~~osv~~. I Hattfjelldal var det 40 finnebuer ved kirken, brukt i lapphelga, visstnok til beboelse. Kirkestuer og kirkebuer ble mot slutten av 1800-tallet gjerne tatt til fast beboelse av strandsittere og andre, og dannet kjernen i flere tettbebyggelser, liksom kirkestuene i Tromsø fra bygrunnleggelsen 1794 delvis ble tatt i bruk som boliger for byens håndverkere og dagleiere. {{sign\|H.D.B.}}		'''Kirkestue''', i Nord-Norge betegnelse på et lite overnattingshus som er bygd på kirkestedet av folk fra andre bygder. Slike kirkestuer har eksistert ved en rekke kirker langs kysten av Troms, særlig Nord-Troms, der det var små kirkestuebyer på 15–20 hus eller mer (i Tromsø ca. 60), foruten i Vest-[[Finnmark]] og den nordligste del av [[Nordland]]. Kirkestuer ble særlig brukt i de store, årlige kirkehelgene (se ''[[Leksikon:storhelg\|storhelg]]''). [[Kirkestuer]] er kjent fra 1600-tallet, og de siste var i bruk til ca. 1920. I den sørlige delen av [[Nordland]] finnes i de indre fjorder et lignende system med små bygninger, oftest kalt ''kirkebuer'', som ble benyttet av dalbøndene både ved kirkeferd, handelsferd og til opplag for fiskeutstyr og så videre. I [[Hattfjelldal]] var det 40 finnebuer ved kirken, brukt i lapphelga, visstnok til beboelse. Kirkestuer og kirkebuer ble mot slutten av 1800-tallet gjerne tatt til fast beboelse av strandsittere og andre, og dannet kjernen i flere tettbebyggelser, liksom kirkestuene i Tromsø fra bygrunnleggelsen [[1794]] delvis ble tatt i bruk som boliger for byens håndverkere og dagleiere. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]
	{{~~ukategorisert~~}}		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 14. jul. 2008 kl. 22:13

2008-07-14T22:13:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2008 kl. 22:13
Linje 3:		Linje 3:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]
			{{ukategorisert}}

Siri J på 14. jul. 2008 kl. 22:12

2008-07-14T22:12:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2008 kl. 22:12
Linje 1:		Linje 1:
	Kirkestue, i Nord-Norge betegnelse på et lite overnattingshus som er bygd på kirkestedet av folk fra andre bygder. Slike k. har eksistert ved en rekke kirker langs kysten av Troms, særlig Nord-Troms, der det var små ~~k.byer~~ på 15–20 hus eller mer (i Tromsø ca. 60), foruten i Vest-Finnmark og den nordligste del av Nordland. K. ble særlig brukt i de store, årlige kirkehelgene (se storhelg). K. er kjent fra 1600-tallet, og de siste var i bruk til ca. 1920. I den sørlige delen av Nordland finnes i de indre fjorder et lignende system med små bygninger, oftest kalt kirkebuer, som ble benyttet av dalbøndene både ved kirkeferd, handelsferd og til opplag for fiskeutstyr osv. I Hattfjelldal var det 40 finnebuer ved kirken, brukt i lapphelga, visstnok til beboelse. K. og kirkebuer ble mot slutten av 1800-tallet gjerne tatt til fast beboelse av strandsittere og andre, og dannet kjernen i flere tettbebyggelser, liksom k. i Tromsø fra bygrunnleggelsen 1794 delvis ble tatt i bruk som boliger for byens håndverkere og dagleiere. H.D.B.		'''Kirkestue''', i Nord-Norge betegnelse på et lite overnattingshus som er bygd på kirkestedet av folk fra andre bygder. Slike kirkestuer har eksistert ved en rekke kirker langs kysten av Troms, særlig Nord-Troms, der det var små kirkestuebyer på 15–20 hus eller mer (i Tromsø ca. 60), foruten i Vest-Finnmark og den nordligste del av Nordland. Kirkestuer ble særlig brukt i de store, årlige kirkehelgene (se ''[[Leksikon:storhelg\|storhelg]]''). Kirkestuer er kjent fra 1600-tallet, og de siste var i bruk til ca. 1920. I den sørlige delen av Nordland finnes i de indre fjorder et lignende system med små bygninger, oftest kalt ''kirkebuer'', som ble benyttet av dalbøndene både ved kirkeferd, handelsferd og til opplag for fiskeutstyr osv. I Hattfjelldal var det 40 finnebuer ved kirken, brukt i lapphelga, visstnok til beboelse. Kirkestuer og kirkebuer ble mot slutten av 1800-tallet gjerne tatt til fast beboelse av strandsittere og andre, og dannet kjernen i flere tettbebyggelser, liksom kirkestuene i Tromsø fra bygrunnleggelsen 1794 delvis ble tatt i bruk som boliger for byens håndverkere og dagleiere. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}
			[[Kategori:Bygningstyper\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Kirkestue, i Nord-Norge betegnelse på et lite overnattingshus som er bygd på kirkestedet av folk fra andre bygder. Slike k. har eksistert ved en rekke kirker langs kysten av Troms, særli...

2008-06-25T22:16:03Z

Ny side: Kirkestue, i Nord-Norge betegnelse på et lite overnattingshus som er bygd på kirkestedet av folk fra andre bygder. Slike k. har eksistert ved en rekke kirker langs kysten av Troms, særli...

Ny side

Kirkestue, i Nord-Norge betegnelse på et lite overnattingshus som er bygd på kirkestedet av folk fra andre bygder. Slike k. har eksistert ved en rekke kirker langs kysten av Troms, særlig Nord-Troms, der det var små k.byer på 15–20 hus eller mer (i Tromsø ca. 60), foruten i Vest-Finnmark og den nordligste del av Nordland. K. ble særlig brukt i de store, årlige kirkehelgene (se storhelg). K. er kjent fra 1600-tallet, og de siste var i bruk til ca. 1920. I den sørlige delen av Nordland finnes i de indre fjorder et lignende system med små bygninger, oftest kalt kirkebuer, som ble benyttet av dalbøndene både ved kirkeferd, handelsferd og til opplag for fiskeutstyr osv. I Hattfjelldal var det 40 finnebuer ved kirken, brukt i lapphelga, visstnok til beboelse. K. og kirkebuer ble mot slutten av 1800-tallet gjerne tatt til fast beboelse av strandsittere og andre, og dannet kjernen i flere tettbebyggelser, liksom k. i Tromsø fra bygrunnleggelsen 1794 delvis ble tatt i bruk som boliger for byens håndverkere og dagleiere. H.D.B.

{{nhl}}