Leksikon:Kongehylling - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:14:56Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:14
Linje 6:		Linje 6:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Monarki\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Monarki\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 30. mar. 2020 kl. 12:49

2020-03-30T12:49:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 12:49
Linje 3:		Linje 3:
	Etter overgangen til [[valgmonarki]] i 1449/50 fikk kongehyllingen dels ny betydning som akklamasjon av den valgte kongen og som samtykke til ''[[Leksikon:riksrådet\|riksrådet]]s'' kongvalg. Fra [[1483]], men kanskje allerede i 1450, var det kroningen som markerte den utvalgte kongens endelige overtagelse av kongemakten (se ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]'').		Etter overgangen til [[valgmonarki]] i 1449/50 fikk kongehyllingen dels ny betydning som akklamasjon av den valgte kongen og som samtykke til ''[[Leksikon:riksrådet\|riksrådet]]s'' kongvalg. Fra [[1483]], men kanskje allerede i 1450, var det kroningen som markerte den utvalgte kongens endelige overtagelse av kongemakten (se ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]'').

	Egne norske kongehyllinger ble beholdt etter selvstendighetstapet. I [[1548]] kom således [[kronprins Frederik]] til [[Oslo]] og mottok hylling på sin fars, [[Christian III\|Christian III.s]], vegne. Denne og de følgende kongehyllingsmøtene ble nasjonale begivenheter hvor viktige saker ble forhandlet mellom nordmennene og danske myndigheter. Delegater fra de forskjellige landsdelene og stendene ble sendt til hyllingsmøtene, som etter 1537 alltid fant sted i Oslo/Kristiania (''Akts. no. st. hist.'' I s. 1–25, s. 37–119, II s. 1–306). Kongehyllingen ble avskaffet i og med innføringen av [[enevelde]] i [[1660]] (se ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge]]''). {{sign\|S.I.}}		Egne norske kongehyllinger ble beholdt etter selvstendighetstapet. I [[1548]] kom således [[Frederik II\|kronprins Frederik]] til [[Oslo]] og mottok hylling på sin fars, [[Christian III\|Christian III.s]], vegne. Denne og de følgende kongehyllingsmøtene ble nasjonale begivenheter hvor viktige saker ble forhandlet mellom nordmennene og danske myndigheter. Delegater fra de forskjellige landsdelene og stendene ble sendt til hyllingsmøtene, som etter 1537 alltid fant sted i Oslo/Kristiania (''Akts. no. st. hist.'' I s. 1–25, s. 37–119, II s. 1–306). Kongehyllingen ble avskaffet i og med innføringen av [[enevelde]] i [[1660]] (se ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge]]''). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Monarki\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Monarki\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 30. mar. 2020 kl. 12:48

2020-03-30T12:48:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kongehylling''' fant regelmessig sted i Norge fra høymiddelalderen og fram til [[1648]]. Den opprinnelige kongehyllingen, kalt ''konungstekja'', hørte hjemme i den gammelnorske arverikeforfatningen som fant sin endelige form i [[tronfølgeloven av 1273]] (''NglL'' II s. 21–32, jf. ''NglL'' I s. 263–64 og ''NglL'' III s. 44–49). Hyllingen var den seremonielle innsettelsen av arvekongen i hans embete; under denne seremonien, som er beskrevet i [[Hirdskråen]] (kap 5. ff., ''NglL'' II s. 395–99) ble arvekongen gitt kongsnavn, han avga sitt kongeløfte og folket sverget ham troskap. Etter loven skulle konungstekja finne sted i [[Trondheim]], men kunne også avholdes andre steder, som f.eks. Tønsberg i [[1319]] og Lödöse i [[1442]].		'''Kongehylling''' fant regelmessig sted i Norge fra høymiddelalderen og fram til [[1648]]. Den opprinnelige kongehyllingen, kalt ''konungstekja'', hørte hjemme i den gammelnorske arverikeforfatningen som fant sin endelige form i [[tronfølgeloven av 1273]] (''[[NglL]]'' II s. 21–32, jf. ''[[NglL]]'' I s. 263–64 og ''[[NglL]]'' III s. 44–49). Hyllingen var den seremonielle innsettelsen av arvekongen i hans embete; under denne seremonien, som er beskrevet i [[Hirdskråen]] (kap 5. ff., ''[[NglL]]'' II s. 395–99) ble arvekongen gitt kongsnavn, han avga sitt kongeløfte og folket sverget ham troskap. Etter loven skulle konungstekja finne sted i [[Trondheim]], men kunne også avholdes andre steder, som f.eks. Tønsberg i [[1319]] og Lödöse i [[1442]].

	Etter overgangen til [[valgmonarki]] i 1449/50 fikk kongehyllingen dels ny betydning som akklamasjon av den valgte kongen og som samtykke til ''[[Leksikon:riksrådet\|riksrådet]]s'' kongvalg. Fra [[1483]], men kanskje allerede i 1450, var det kroningen som markerte den utvalgte kongens endelige overtagelse av kongemakten (se ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]'').		Etter overgangen til [[valgmonarki]] i 1449/50 fikk kongehyllingen dels ny betydning som akklamasjon av den valgte kongen og som samtykke til ''[[Leksikon:riksrådet\|riksrådet]]s'' kongvalg. Fra [[1483]], men kanskje allerede i 1450, var det kroningen som markerte den utvalgte kongens endelige overtagelse av kongemakten (se ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]'').

Cnyborg på 20. mai 2014 kl. 12:47

2014-05-20T12:47:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 12:47
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kongehuset~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Monarki\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-25T10:17:09Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2011 kl. 10:17
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Monarki~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kongehuset\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: plukk og miks

2009-12-10T12:31:29Z

plukk og miks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2009 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kongehylling''' fant regelmessig sted i Norge fra høymiddelalderen og fram til 1648. Den opprinnelige kongehyllingen, kalt ''konungstekja'', hørte hjemme i den ~~gno.~~ arverikeforfatningen som fant sin endelige form i tronfølgeloven av 1273 (''NglL'' II s. 21–32, jf. ''NglL'' I s. 263–64 og ''NglL'' III s. 44–49). Hyllingen var den seremonielle innsettelsen av arvekongen i hans embete; under denne seremonien, som er beskrevet i [[Hirdskråen]] (kap 5. ff., ''NglL'' II s. 395–99) ble arvekongen gitt kongsnavn, han avga sitt kongeløfte og folket sverget ham troskap. Etter loven skulle konungstekja finne sted i Trondheim, men kunne også avholdes andre steder, som f.eks. Tønsberg i 1319 og Lödöse i 1442.		'''Kongehylling''' fant regelmessig sted i Norge fra høymiddelalderen og fram til [[1648]]. Den opprinnelige kongehyllingen, kalt ''konungstekja'', hørte hjemme i den gammelnorske arverikeforfatningen som fant sin endelige form i [[tronfølgeloven av 1273]] (''NglL'' II s. 21–32, jf. ''NglL'' I s. 263–64 og ''NglL'' III s. 44–49). Hyllingen var den seremonielle innsettelsen av arvekongen i hans embete; under denne seremonien, som er beskrevet i [[Hirdskråen]] (kap 5. ff., ''NglL'' II s. 395–99) ble arvekongen gitt kongsnavn, han avga sitt kongeløfte og folket sverget ham troskap. Etter loven skulle konungstekja finne sted i [[Trondheim]], men kunne også avholdes andre steder, som f.eks. Tønsberg i [[1319]] og Lödöse i [[1442]].

	Etter overgangen til valgmonarki i 1449/50 fikk kongehyllingen dels ny betydning som akklamasjon av den valgte kongen og som samtykke til ''[[Leksikon:riksrådet\|riksrådet]]s'' kongvalg. Fra 1483, men kanskje allerede i 1450, var det kroningen som markerte den utvalgte kongens endelige overtagelse av kongemakten (se ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]'').		Etter overgangen til [[valgmonarki]] i 1449/50 fikk kongehyllingen dels ny betydning som akklamasjon av den valgte kongen og som samtykke til ''[[Leksikon:riksrådet\|riksrådet]]s'' kongvalg. Fra [[1483]], men kanskje allerede i 1450, var det kroningen som markerte den utvalgte kongens endelige overtagelse av kongemakten (se ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]'').

	Egne norske kongehyllinger ble beholdt etter selvstendighetstapet. I 1548 kom således kronprins Frederik til Oslo og mottok hylling på sin fars, [[Christian III\|Christian III.s]], vegne. Denne og de følgende kongehyllingsmøtene ble nasjonale begivenheter hvor viktige saker ble forhandlet mellom nordmennene og danske myndigheter. Delegater fra de forskjellige landsdelene og stendene ble sendt til hyllingsmøtene, som etter 1537 alltid fant sted i Oslo/Kristiania (''Akts. no. st. hist.'' I s. 1–25, s. 37–119, II s. 1–306). Kongehyllingen ble avskaffet i og med innføringen av enevelde i 1660 (se ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge]]''). {{sign\|S.I.}}		Egne norske kongehyllinger ble beholdt etter selvstendighetstapet. I [[1548]] kom således [[kronprins Frederik]] til [[Oslo]] og mottok hylling på sin fars, [[Christian III\|Christian III.s]], vegne. Denne og de følgende kongehyllingsmøtene ble nasjonale begivenheter hvor viktige saker ble forhandlet mellom nordmennene og danske myndigheter. Delegater fra de forskjellige landsdelene og stendene ble sendt til hyllingsmøtene, som etter 1537 alltid fant sted i Oslo/Kristiania (''Akts. no. st. hist.'' I s. 1–25, s. 37–119, II s. 1–306). Kongehyllingen ble avskaffet i og med innføringen av [[enevelde]] i [[1660]] (se ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge]]''). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Monarki\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Monarki\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 2. nov. 2008 kl. 09:41

2008-11-02T09:41:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2008 kl. 09:41
Linje 1:		Linje 1:
	Kongehylling fant regelmessig sted i Norge fra høymiddelalderen og fram til 1648. Den opprinnelige k., kalt konungstekja, hørte hjemme i den gno. arverikeforfatningen som fant sin endelige form i tronfølgeloven av 1273 (NglL II s. 21–32, jf. NglL I s. 263–64 og NglL III s. 44–49). Hyllingen var den seremonielle innsettelsen av arvekongen i hans embete; under denne seremonien, som er beskrevet i Hirdskråen (kap 5. ff., NglL II s. 395–99) ble arvekongen gitt kongsnavn, han avga sitt kongeløfte og folket sverget ham troskap. Etter loven skulle konungstekja finne sted i Trondheim, men kunne også avholdes andre steder, som f.eks. Tønsberg i 1319 og Lödöse i 1442.		'''Kongehylling''' fant regelmessig sted i Norge fra høymiddelalderen og fram til 1648. Den opprinnelige kongehyllingen, kalt ''konungstekja'', hørte hjemme i den gno. arverikeforfatningen som fant sin endelige form i tronfølgeloven av 1273 (''NglL'' II s. 21–32, jf. ''NglL'' I s. 263–64 og ''NglL'' III s. 44–49). Hyllingen var den seremonielle innsettelsen av arvekongen i hans embete; under denne seremonien, som er beskrevet i [[Hirdskråen]] (kap 5. ff., ''NglL'' II s. 395–99) ble arvekongen gitt kongsnavn, han avga sitt kongeløfte og folket sverget ham troskap. Etter loven skulle konungstekja finne sted i Trondheim, men kunne også avholdes andre steder, som f.eks. Tønsberg i 1319 og Lödöse i 1442.

	Etter overgangen til valgmonarki i 1449/50 fikk k. dels ny betydning som akklamasjon av den valgte kongen og som samtykke til ~~riksrådets~~ kongvalg. Fra 1483, men kanskje allerede i 1450, var det kroningen som markerte den utvalgte kongens endelige overtagelse av kongemakten (se kroning).		Etter overgangen til valgmonarki i 1449/50 fikk kongehyllingen dels ny betydning som akklamasjon av den valgte kongen og som samtykke til ''[[Leksikon:riksrådet\|riksrådet]]s'' kongvalg. Fra 1483, men kanskje allerede i 1450, var det kroningen som markerte den utvalgte kongens endelige overtagelse av kongemakten (se ''[[Leksikon:kroning\|kroning]]'').

	Egne norske k. ble beholdt etter selvstendighetstapet. I 1548 kom således kronprins Frederik til Oslo og mottok hylling på sin fars, Christian III.s, vegne. Denne og de følgende ~~k.møtene~~ ble nasjonale begivenheter hvor viktige saker ble forhandlet mellom nordmennene og danske myndigheter. Delegater fra de forskjellige landsdelene og stendene ble sendt til hyllingsmøtene, som etter 1537 alltid fant sted i Oslo/Kristiania (Akts. no. st. hist. I s. 1–25, s. 37–119, II s. 1–306). K. ble avskaffet i og med innføringen av enevelde i 1660 (se tronfølge). S.I.		Egne norske kongehyllinger ble beholdt etter selvstendighetstapet. I 1548 kom således kronprins Frederik til Oslo og mottok hylling på sin fars, [[Christian III\|Christian III.s]], vegne. Denne og de følgende kongehyllingsmøtene ble nasjonale begivenheter hvor viktige saker ble forhandlet mellom nordmennene og danske myndigheter. Delegater fra de forskjellige landsdelene og stendene ble sendt til hyllingsmøtene, som etter 1537 alltid fant sted i Oslo/Kristiania (''Akts. no. st. hist.'' I s. 1–25, s. 37–119, II s. 1–306). Kongehyllingen ble avskaffet i og med innføringen av enevelde i 1660 (se ''[[Leksikon:tronfølge\|tronfølge]]''). {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Monarki\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Kongehylling fant regelmessig sted i Norge fra høymiddelalderen og fram til 1648. Den opprinnelige k., kalt konungstekja, hørte hjemme i den gno. arverikeforfatningen som fant sin endelig...

2008-06-27T09:11:42Z

Ny side: Kongehylling fant regelmessig sted i Norge fra høymiddelalderen og fram til 1648. Den opprinnelige k., kalt konungstekja, hørte hjemme i den gno. arverikeforfatningen som fant sin endelig...

Ny side

Kongehylling fant regelmessig sted i Norge fra høymiddelalderen og fram til 1648. Den opprinnelige k., kalt konungstekja, hørte hjemme i den gno. arverikeforfatningen som fant sin endelige form i tronfølgeloven av 1273 (NglL II s. 21–32, jf. NglL I s. 263–64 og NglL III s. 44–49). Hyllingen var den seremonielle innsettelsen av arvekongen i hans embete; under denne seremonien, som er beskrevet i Hirdskråen (kap 5. ff., NglL II s. 395–99) ble arvekongen gitt kongsnavn, han avga sitt kongeløfte og folket sverget ham troskap. Etter loven skulle konungstekja finne sted i Trondheim, men kunne også avholdes andre steder, som f.eks. Tønsberg i 1319 og Lödöse i 1442.

Etter overgangen til valgmonarki i 1449/50 fikk k. dels ny betydning som akklamasjon av den valgte kongen og som samtykke til riksrådets kongvalg. Fra 1483, men kanskje allerede i 1450, var det kroningen som markerte den utvalgte kongens endelige overtagelse av kongemakten (se kroning).

Egne norske k. ble beholdt etter selvstendighetstapet. I 1548 kom således kronprins Frederik til Oslo og mottok hylling på sin fars, Christian III.s, vegne. Denne og de følgende k.møtene ble nasjonale begivenheter hvor viktige saker ble forhandlet mellom nordmennene og danske myndigheter. Delegater fra de forskjellige landsdelene og stendene ble sendt til hyllingsmøtene, som etter 1537 alltid fant sted i Oslo/Kristiania (Akts. no. st. hist. I s. 1–25, s. 37–119, II s. 1–306). K. ble avskaffet i og med innføringen av enevelde i 1660 (se tronfølge). S.I.

{{nhl}}