Leksikon:Konsumpsjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:14:59Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:14
Linje 24:		Linje 24:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-12-11T09:54:51Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2009 kl. 09:54
Linje 19:		Linje 19:
	'''B'''. ''Stallskatt'' eller ''hesteskatt'' skulle ifælge forordning 8. november [[1680]] svares av ikke-bønder som hadde staller på landet. Avgiften ble i regelen betalt med faste satser pr. stall, men for privilegerte sageiere ble den ved forordn. 22. desember [[1761]] satt til 10 sk. pr. tusen bord de hadde bevilling til å skjære. Stallavgiften bortfalt (inntil videre) ved forordn. 9. juli [[1813]] § 13.		'''B'''. ''Stallskatt'' eller ''hesteskatt'' skulle ifælge forordning 8. november [[1680]] svares av ikke-bønder som hadde staller på landet. Avgiften ble i regelen betalt med faste satser pr. stall, men for privilegerte sageiere ble den ved forordn. 22. desember [[1761]] satt til 10 sk. pr. tusen bord de hadde bevilling til å skjære. Stallavgiften bortfalt (inntil videre) ved forordn. 9. juli [[1813]] § 13.

	'''C'''. Folkeskatten på landet ble betalt med faste satser pr. person av alle tjenestefolk, unntatt de som tjente hos bønder (forordning 8. november [[1680]]). Ved forordning 24. februar [[1682]] ble også utskrevne soldater og matroser uttrykkelig fritatt. Forordning 22. desmber [[1761]] fritok videre [[husmenn]], [[lærere]], ''[[~~Leksikon:klokkere\|~~klokkere]]'', tjenestegjørende offiserer, fattige enker og de fleste håndverkere. Til gjengjeld ble det nå krevd folkeskatt blant annet av en del kårfolk (under 60 år) og av innerster. Folkeskatten ble tatt bort (inntil videre) ved forordning 9. juli [[1813]] § 13.		'''C'''. Folkeskatten på landet ble betalt med faste satser pr. person av alle tjenestefolk, unntatt de som tjente hos bønder (forordning 8. november [[1680]]). Ved forordning 24. februar [[1682]] ble også utskrevne soldater og matroser uttrykkelig fritatt. Forordning 22. desmber [[1761]] fritok videre [[husmenn]], [[lærere]], [[klokkere]], tjenestegjørende offiserer, fattige enker og de fleste håndverkere. Til gjengjeld ble det nå krevd folkeskatt blant annet av en del kårfolk (under 60 år) og av innerster. Folkeskatten ble tatt bort (inntil videre) ved forordning 9. juli [[1813]] § 13.

	III. Til konsumpsjon hørte også ''copulasjons''- eller ''vielsespenger'' som var en avgift på ekteskapsinngåelse, påbudt for en del befolkningsgrupper ved forordning 8. november [[1680]]. Den skulle betales av brudgommen, og satsen varierte med hans rang eller stilling. Fritatt var bønder og almue på landet, soldater og matroser. Flere ble fritatt ved forordning 22. desember [[1761]], og avgiften ble helt avskaffet i Norge ved forordning 12. september [[1792]]. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}		III. Til konsumpsjon hørte også ''copulasjons''- eller ''vielsespenger'' som var en avgift på ekteskapsinngåelse, påbudt for en del befolkningsgrupper ved forordning 8. november [[1680]]. Den skulle betales av brudgommen, og satsen varierte med hans rang eller stilling. Fritatt var bønder og almue på landet, soldater og matroser. Flere ble fritatt ved forordning 22. desember [[1761]], og avgiften ble helt avskaffet i Norge ved forordning 12. september [[1792]]. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

Marthe Glad: forkortelse

2009-12-11T09:54:26Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2009 kl. 09:54
Linje 3:		Linje 3:
	'''I'''. Konsumpsjon i byene:		'''I'''. Konsumpsjon i byene:

	'''A'''. Kjøpstadskonsumpsjonen var en avgift (ev. i tillegg til innførselstollen) på matvarer som ble ført inn i byene, ~~dvs.~~ ''[[Leksikon:kjøpstedene\|kjøpstedene]]'', samt enkelte ''[[Leksikon:ladesteder\|ladesteder]]''. Avgiften ble påbudt i forbindelse med krigen mot Sverige (jf. forordn. 21. juli [[1657]], ordinans 15. aug. 1657 og ~~reskr.~~ 14. nov. 1657, NRR XIII s. 106). Som varig avgift ble konsumpsjon innført ved ~~forordn.~~ 8. nov. 1680 og 24. jan. 1682, som begge inneholder lister over konsumpsjonspliktige varer og gir avgiftssatser pr. enhet. Fra 1682 ble konsumpsjon for korn tatt bort og erstattet av en formalingsavgift (''maleverkskonsumpsjon''). Ved ~~forordn.~~ 10. ~~feb.~~ 1702 ble det krevd konsumpsjon også av vin, vineddik og fremmed brennevin.		'''A'''. Kjøpstadskonsumpsjonen var en avgift (ev. i tillegg til innførselstollen) på matvarer som ble ført inn i byene, det vil si ''[[Leksikon:kjøpstedene\|kjøpstedene]]'', samt enkelte ''[[Leksikon:ladesteder\|ladesteder]]''. Avgiften ble påbudt i forbindelse med krigen mot Sverige (jf. forordn. 21. juli [[1657]], ordinans 15. aug. 1657 og reskrips 14. nov. 1657, NRR XIII s. 106). Som varig avgift ble konsumpsjon innført ved forordning 8. nov. 1680 og 24. jan. 1682, som begge inneholder lister over konsumpsjonspliktige varer og gir avgiftssatser pr. enhet. Fra 1682 ble konsumpsjon for korn tatt bort og erstattet av en formalingsavgift (''maleverkskonsumpsjon''). Ved forordning 10. februar 1702 ble det krevd konsumpsjon også av vin, vineddik og fremmed brennevin.

	Den første tiden ble konsumpsjonen administrert av ''[[Leksikon:tollvesenet\|tollvesenet]]'' (s.d.). Enkelte steder ble det ansatt egne konsumpsjonstjenestemenn som skrivere, kontrollører, visitører og forskjellige betjenter. Ordningen varierte noe fra sted til sted. Etter noen år ble oppkrevingen av konsumpsjonen overlatt til private mot en fast årlig avgift til kongen. Men flere steder fortsatte tolleren å føre et visst tilsyn med konsumpsjonsforvaltningen. Da det i 1702 ble lagt konsumpsjon på eddik og vin, ble denne unndratt forpaktning og lagt under tollvesenet. Omkring 1780 overtok det ~~off.~~ igjen konsumpsjonsadministrasjonen. Ved de større tollstedene ble det tilsatt egne konsumpsjonskasserere og konsumpsjonsinspektører, ~~m.a.o.~~ oppsyns- og oppebørselsfunksjonene ble atskilt, et prinsipp som senere ble lagt til grunn ved reformen av tollvesenet. På de mindre tollstedene sto tollerne for ~~k.administrasjonen~~. I 1790-årene ble konsumpsjonsadministrasjonen fullstendig integrert i tollvesenet. En toll- og konsumpsjonsinspektør skulle lede oppsynstjenesten, mens en toll- og konsumpsjonskasserer skulle stå for oppebørselen og regnskapsvesenet.		Den første tiden ble konsumpsjonen administrert av ''[[Leksikon:tollvesenet\|tollvesenet]]'' (s.d.). Enkelte steder ble det ansatt egne konsumpsjonstjenestemenn som skrivere, kontrollører, visitører og forskjellige betjenter. Ordningen varierte noe fra sted til sted. Etter noen år ble oppkrevingen av konsumpsjonen overlatt til private mot en fast årlig avgift til kongen. Men flere steder fortsatte tolleren å føre et visst tilsyn med konsumpsjonsforvaltningen. Da det i 1702 ble lagt konsumpsjon på eddik og vin, ble denne unndratt forpaktning og lagt under tollvesenet. Omkring 1780 overtok det offentlige igjen konsumpsjonsadministrasjonen. Ved de større tollstedene ble det tilsatt egne konsumpsjonskasserere og konsumpsjonsinspektører, med andre ord oppsyns- og oppebørselsfunksjonene ble atskilt, et prinsipp som senere ble lagt til grunn ved reformen av tollvesenet. På de mindre tollstedene sto tollerne for konsumpsjonsadministrasjonen. I 1790-årene ble konsumpsjonsadministrasjonen fullstendig integrert i tollvesenet. En toll- og konsumpsjonsinspektør skulle lede oppsynstjenesten, mens en toll- og konsumpsjonskasserer skulle stå for oppebørselen og regnskapsvesenet.

	Kjøpstadskonsumpsjonen ble opphevet 1. jan. [[1828]] (lov 7. aug. 1827 (nr. 6) § 2).		Kjøpstadskonsumpsjonen ble opphevet 1. jan. [[1828]] (lov 7. aug. 1827 (nr. 6) § 2).

	'''B'''. Folkeskatten i kjøpstedene (samt i enkelte ladesteder) var en personskatt som ~~iflg. forordn.~~ 8. ~~nov.~~ [[1680]] lå på de fleste kategorier tjenestefolk, og som ble betalt med faste satser pr. person. Ved ~~resol.~~ 23. aug. 1777 (Wessel Berg II s. 731) ble det gitt nøyere forskrifter. Denne avgiften ble tatt bort igjen ved ~~forordn.~~ 1. feb. [[1797]] § 21.		'''B'''. Folkeskatten i kjøpstedene (samt i enkelte ladesteder) var en personskatt som ifølge forordning 8. november [[1680]] lå på de fleste kategorier tjenestefolk, og som ble betalt med faste satser pr. person. Ved resolusjon 23. aug. 1777 (Wessel Berg II s. 731) ble det gitt nøyere forskrifter. Denne avgiften ble tatt bort igjen ved forordning 1. feb. [[1797]] § 21.

	'''C'''. ''Milepenger'' var en avgift på varetransport med hestekjøretøy. I ~~forordn.~~ 21. juli [[1657]] ble den satt til 1 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' pr. lass for profesjonelle vognmenn. Ved ~~forordn.~~ 1. ~~feb.~~ [[1797]] ble milepengene bestemt til 4. sk. pr. mil pr. 2 hester eller vogn med 2 hester. Avgiften ble forhøyet med til sammen 1/4 ved forordn. 21. ~~okt.~~ [[1803]] og 6. juni [[1806]]. Den ble tatt bort 1. jan. [[1828]].		'''C'''. ''Milepenger'' var en avgift på varetransport med hestekjøretøy. I forordning 21. juli [[1657]] ble den satt til 1 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' pr. lass for profesjonelle vognmenn. Ved forordning 1. februar [[1797]] ble milepengene bestemt til 4. sk. pr. mil pr. 2 hester eller vogn med 2 hester. Avgiften ble forhøyet med til sammen 1/4 ved forordn. 21. oktober [[1803]] og 6. juni [[1806]]. Den ble tatt bort 1. jan. [[1828]].

	'''II'''. Konsumpsjon på landet:		'''II'''. Konsumpsjon på landet:

	'''A'''. Familieskatten, også kalt personell konsumpsjon, var en personskatt, først og fremst pålagt alle ikke-bønder som eide gårder på landet; den ble betalt for hvert familiemedlem og for hver tjener (forordn. 8. nov. 1680). Satsene varierte etter hovedpersonens rang eller stilling. Sogneprester var fritatt for sin egen person, fordi manntallsføringen ble lagt ~~bl.a.~~ på dem. Ved ~~forordn.~~ 22. ~~des.~~ [[1761]] ble aldersgrensen for de husholdningsmedlemmer det skulle svares skatt av, satt til 12 år. Avgiften ble opphevet (inntil videre) ved ~~forordn.~~ 9. juli [[1813]] § 13 (Schou XVI s. 366f.).		'''A'''. Familieskatten, også kalt personell konsumpsjon, var en personskatt, først og fremst pålagt alle ikke-bønder som eide gårder på landet; den ble betalt for hvert familiemedlem og for hver tjener (forordn. 8. nov. 1680). Satsene varierte etter hovedpersonens rang eller stilling. Sogneprester var fritatt for sin egen person, fordi manntallsføringen ble lagt blant annet på dem. Ved forordning 22. desember [[1761]] ble aldersgrensen for de husholdningsmedlemmer det skulle svares skatt av, satt til 12 år. Avgiften ble opphevet (inntil videre) ved forordning 9. juli [[1813]] § 13 (Schou XVI s. 366f.).

	'''B'''. ''Stallskatt'' eller ''hesteskatt'' skulle ~~iflg. forordn.~~ 8. ~~nov.~~ 1680 svares av ikke-bønder som hadde staller på landet. Avgiften ble i regelen betalt med faste satser pr. stall, men for privilegerte sageiere ble den ved forordn. 22. ~~des.~~ [[1761]] satt til 10 sk. pr. tusen bord de hadde bevilling til å skjære. Stallavgiften bortfalt (inntil videre) ved forordn. 9. juli [[1813]] § 13.		'''B'''. ''Stallskatt'' eller ''hesteskatt'' skulle ifælge forordning 8. november [[1680]] svares av ikke-bønder som hadde staller på landet. Avgiften ble i regelen betalt med faste satser pr. stall, men for privilegerte sageiere ble den ved forordn. 22. desember [[1761]] satt til 10 sk. pr. tusen bord de hadde bevilling til å skjære. Stallavgiften bortfalt (inntil videre) ved forordn. 9. juli [[1813]] § 13.

	'''C'''. Folkeskatten på landet ble betalt med faste satser pr. person av alle tjenestefolk, unntatt de som tjente hos bønder (~~forordn.~~ 8. ~~nov.~~ [[1680]]). Ved ~~forordn.~~ 24. ~~feb.~~ [[1682]] ble også utskrevne soldater og matroser uttrykkelig fritatt. ~~Forordn.~~ 22. ~~des.~~ 1761 fritok videre husmenn, lærere, klokkere, tjenestegjørende offiserer, fattige enker og de fleste håndverkere. Til gjengjeld ble det nå krevd folkeskatt ~~bl.a.~~ av en del kårfolk (under 60 år) og av innerster. Folkeskatten ble tatt bort (inntil videre) ved ~~forordn.~~ 9. juli [[1813]] § 13.		'''C'''. Folkeskatten på landet ble betalt med faste satser pr. person av alle tjenestefolk, unntatt de som tjente hos bønder (forordning 8. november [[1680]]). Ved forordning 24. februar [[1682]] ble også utskrevne soldater og matroser uttrykkelig fritatt. Forordning 22. desmber [[1761]] fritok videre [[husmenn]], [[lærere]], ''[[Leksikon:klokkere\|klokkere]]'', tjenestegjørende offiserer, fattige enker og de fleste håndverkere. Til gjengjeld ble det nå krevd folkeskatt blant annet av en del kårfolk (under 60 år) og av innerster. Folkeskatten ble tatt bort (inntil videre) ved forordning 9. juli [[1813]] § 13.

	III. Til konsumpsjon hørte også ''copulasjons''- eller ''vielsespenger'' som var en avgift på ekteskapsinngåelse, påbudt for en del befolkningsgrupper ved ~~forordn.~~ 8. ~~nov.~~ [[1680]]. Den skulle betales av brudgommen, og satsen varierte med hans rang eller stilling. Fritatt var bønder og almue på landet, soldater og matroser. Flere ble fritatt ved ~~forordn.~~ 22. ~~des.~~ [[1761]], og avgiften ble helt avskaffet i Norge ved ~~forordn.~~ 12. ~~sept.~~ [[1792]]. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}		III. Til konsumpsjon hørte også ''copulasjons''- eller ''vielsespenger'' som var en avgift på ekteskapsinngåelse, påbudt for en del befolkningsgrupper ved forordning 8. november [[1680]]. Den skulle betales av brudgommen, og satsen varierte med hans rang eller stilling. Fritatt var bønder og almue på landet, soldater og matroser. Flere ble fritatt ved forordning 22. desember [[1761]], og avgiften ble helt avskaffet i Norge ved forordning 12. september [[1792]]. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 6. jul. 2008 kl. 18:46

2008-07-06T18:46:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2008 kl. 18:46
Linje 1:		Linje 1:
	Konsumpsjon, fellesbetegnelse på en rekke skatter og avgifter.		'''Konsumpsjon''', fellesbetegnelse på en rekke skatter og avgifter.

	I. K. i byene:		'''I'''. Konsumpsjon i byene:

	A. ~~Kjøpstads-k.~~ var en avgift (ev. i tillegg til innførselstollen) på matvarer som ble ført inn i byene, dvs. kjøpstedene, samt enkelte ladesteder. Avgiften ble påbudt i forbindelse med krigen mot Sverige (jf. forordn. 21. juli 1657, ordinans 15. aug. 1657 og reskr. 14. nov. 1657, NRR XIII s. 106). Som varig avgift ble k. innført ved forordn. 8. nov. 1680 og 24. jan. 1682, som begge inneholder lister over ~~k.pliktige~~ varer og gir avgiftssatser pr. enhet. Fra 1682 ble k. for korn tatt bort og erstattet av en formalingsavgift (~~maleverks-k.~~). Ved forordn. 10. feb. 1702 ble det krevd k. også av vin, vineddik og fremmed brennevin.		'''A'''. Kjøpstadskonsumpsjonen var en avgift (ev. i tillegg til innførselstollen) på matvarer som ble ført inn i byene, dvs. ''[[Leksikon:kjøpstedene\|kjøpstedene]]'', samt enkelte ''[[Leksikon:ladesteder\|ladesteder]]''. Avgiften ble påbudt i forbindelse med krigen mot Sverige (jf. forordn. 21. juli [[1657]], ordinans 15. aug. 1657 og reskr. 14. nov. 1657, NRR XIII s. 106). Som varig avgift ble konsumpsjon innført ved forordn. 8. nov. 1680 og 24. jan. 1682, som begge inneholder lister over konsumpsjonspliktige varer og gir avgiftssatser pr. enhet. Fra 1682 ble konsumpsjon for korn tatt bort og erstattet av en formalingsavgift (''maleverkskonsumpsjon''). Ved forordn. 10. feb. 1702 ble det krevd konsumpsjon også av vin, vineddik og fremmed brennevin.

	Den første tiden ble k. administrert av tollvesenet (s.d.). Enkelte steder ble det ansatt egne ~~k.tjenestemenn~~ som skrivere, kontrollører, visitører og forskjellige betjenter. Ordningen varierte noe fra sted til sted. Etter noen år ble oppkrevingen av k. overlatt til private mot en fast årlig avgift til kongen. Men flere steder fortsatte tolleren å føre et visst tilsyn med ~~k.forvaltningen~~. Da det i 1702 ble lagt k. på eddik og vin, ble denne unndratt forpaktning og lagt under tollvesenet. Omkring 1780 overtok det off. igjen ~~k.administrasjonen~~. Ved de større tollstedene ble det tilsatt egne ~~k.kasserere~~ og ~~k.inspektører~~, m.a.o. oppsyns- og oppebørselsfunksjonene ble atskilt, et prinsipp som senere ble lagt til grunn ved reformen av tollvesenet. På de mindre tollstedene sto tollerne for k.administrasjonen. I 1790-årene ble ~~k.administrasjonen~~ fullstendig integrert i tollvesenet. En toll- og ~~k.inspektør~~ skulle lede oppsynstjenesten, mens en toll- og ~~k.kasserer~~ skulle stå for oppebørselen og regnskapsvesenet.		Den første tiden ble konsumpsjonen administrert av ''[[Leksikon:tollvesenet\|tollvesenet]]'' (s.d.). Enkelte steder ble det ansatt egne konsumpsjonstjenestemenn som skrivere, kontrollører, visitører og forskjellige betjenter. Ordningen varierte noe fra sted til sted. Etter noen år ble oppkrevingen av konsumpsjonen overlatt til private mot en fast årlig avgift til kongen. Men flere steder fortsatte tolleren å føre et visst tilsyn med konsumpsjonsforvaltningen. Da det i 1702 ble lagt konsumpsjon på eddik og vin, ble denne unndratt forpaktning og lagt under tollvesenet. Omkring 1780 overtok det off. igjen konsumpsjonsadministrasjonen. Ved de større tollstedene ble det tilsatt egne konsumpsjonskasserere og konsumpsjonsinspektører, m.a.o. oppsyns- og oppebørselsfunksjonene ble atskilt, et prinsipp som senere ble lagt til grunn ved reformen av tollvesenet. På de mindre tollstedene sto tollerne for k.administrasjonen. I 1790-årene ble konsumpsjonsadministrasjonen fullstendig integrert i tollvesenet. En toll- og konsumpsjonsinspektør skulle lede oppsynstjenesten, mens en toll- og konsumpsjonskasserer skulle stå for oppebørselen og regnskapsvesenet.

	~~Kjøpstads-k.~~ ble opphevet 1. jan. 1828 (lov 7. aug. 1827 (nr. 6) § 2).		Kjøpstadskonsumpsjonen ble opphevet 1. jan. [[1828]] (lov 7. aug. 1827 (nr. 6) § 2).

	B. Folkeskatten i kjøpstedene (samt i enkelte ladesteder) var en personskatt som iflg. forordn. 8. nov. 1680 lå på de fleste kategorier tjenestefolk, og som ble betalt med faste satser pr. person. Ved resol. 23. aug. 1777 (Wessel Berg II s. 731) ble det gitt nøyere forskrifter. Denne avgiften ble tatt bort igjen ved forordn. 1. feb. 1797 § 21.		'''B'''. Folkeskatten i kjøpstedene (samt i enkelte ladesteder) var en personskatt som iflg. forordn. 8. nov. [[1680]] lå på de fleste kategorier tjenestefolk, og som ble betalt med faste satser pr. person. Ved resol. 23. aug. 1777 (Wessel Berg II s. 731) ble det gitt nøyere forskrifter. Denne avgiften ble tatt bort igjen ved forordn. 1. feb. [[1797]] § 21.

	C. Milepenger var en avgift på varetransport med hestekjøretøy. I forordn. 21. juli 1657 ble den satt til 1 sk. pr. lass for profesjonelle vognmenn. Ved forordn. 1. feb. 1797 ble milepengene bestemt til 4. sk. pr. mil pr. 2 hester eller vogn med 2 hester. Avgiften ble forhøyet med til sammen 1/4 ved forordn. 21. okt. 1803 og 6. juni 1806. Den ble tatt bort 1. jan. 1828.		'''C'''. ''Milepenger'' var en avgift på varetransport med hestekjøretøy. I forordn. 21. juli [[1657]] ble den satt til 1 ''[[Leksikon:sk.\|sk.]]'' pr. lass for profesjonelle vognmenn. Ved forordn. 1. feb. [[1797]] ble milepengene bestemt til 4. sk. pr. mil pr. 2 hester eller vogn med 2 hester. Avgiften ble forhøyet med til sammen 1/4 ved forordn. 21. okt. [[1803]] og 6. juni [[1806]]. Den ble tatt bort 1. jan. [[1828]].

	II. K. på landet:		'''II'''. Konsumpsjon på landet:

	A. Familieskatten, også kalt personell k., var en personskatt, først og fremst pålagt alle ikke-bønder som eide gårder på landet; den ble betalt for hvert familiemedlem og for hver tjener (forordn. 8. nov. 1680). Satsene varierte etter hovedpersonens rang eller stilling. Sogneprester var fritatt for sin egen person, fordi manntallsføringen ble lagt bl.a. på dem. Ved forordn. 22. des. 1761 ble aldersgrensen for de husholdningsmedlemmer det skulle svares skatt av, satt til 12 år. Avgiften ble opphevet (inntil videre) ved forordn. 9. juli 1813 § 13 (Schou XVI s. 366f.).		'''A'''. Familieskatten, også kalt personell konsumpsjon, var en personskatt, først og fremst pålagt alle ikke-bønder som eide gårder på landet; den ble betalt for hvert familiemedlem og for hver tjener (forordn. 8. nov. 1680). Satsene varierte etter hovedpersonens rang eller stilling. Sogneprester var fritatt for sin egen person, fordi manntallsføringen ble lagt bl.a. på dem. Ved forordn. 22. des. [[1761]] ble aldersgrensen for de husholdningsmedlemmer det skulle svares skatt av, satt til 12 år. Avgiften ble opphevet (inntil videre) ved forordn. 9. juli [[1813]] § 13 (Schou XVI s. 366f.).

	B. Stallskatt eller hesteskatt skulle iflg. forordn. 8. nov. 1680 svares av ikke-bønder som hadde staller på landet. Avgiften ble i regelen betalt med faste satser pr. stall, men for privilegerte sageiere ble den ved forordn. 22. des. 1761 satt til 10 sk. pr. tusen bord de hadde bevilling til å skjære. Stallavgiften bortfalt (inntil videre) ved forordn. 9. juli 1813 § 13.		'''B'''. ''Stallskatt'' eller ''hesteskatt'' skulle iflg. forordn. 8. nov. 1680 svares av ikke-bønder som hadde staller på landet. Avgiften ble i regelen betalt med faste satser pr. stall, men for privilegerte sageiere ble den ved forordn. 22. des. [[1761]] satt til 10 sk. pr. tusen bord de hadde bevilling til å skjære. Stallavgiften bortfalt (inntil videre) ved forordn. 9. juli [[1813]] § 13.

	C. Folkeskatten på landet ble betalt med faste satser pr. person av alle tjenestefolk, unntatt de som tjente hos bønder (forordn. 8. nov. 1680). Ved forordn. 24. feb. 1682 ble også utskrevne soldater og matroser uttrykkelig fritatt. Forordn. 22. des. 1761 fritok videre husmenn, lærere, klokkere, tjenestegjørende offiserer, fattige enker og de fleste håndverkere. Til gjengjeld ble det nå krevd folkeskatt bl.a. av en del kårfolk (under 60 år) og av innerster. Folkeskatten ble tatt bort (inntil videre) ved forordn. 9. juli 1813 § 13.		'''C'''. Folkeskatten på landet ble betalt med faste satser pr. person av alle tjenestefolk, unntatt de som tjente hos bønder (forordn. 8. nov. [[1680]]). Ved forordn. 24. feb. [[1682]] ble også utskrevne soldater og matroser uttrykkelig fritatt. Forordn. 22. des. 1761 fritok videre husmenn, lærere, klokkere, tjenestegjørende offiserer, fattige enker og de fleste håndverkere. Til gjengjeld ble det nå krevd folkeskatt bl.a. av en del kårfolk (under 60 år) og av innerster. Folkeskatten ble tatt bort (inntil videre) ved forordn. 9. juli [[1813]] § 13.

	III. Til k. hørte også copulasjons- eller vielsespenger som var en avgift på ekteskapsinngåelse, påbudt for en del befolkningsgrupper ved forordn. 8. nov. 1680. Den skulle betales av brudgommen, og satsen varierte med hans rang eller stilling. Fritatt var bønder og almue på landet, soldater og matroser. Flere ble fritatt ved forordn. 22. des. 1761, og avgiften ble helt avskaffet i Norge ved forordn. 12. sept. 1792. H.W./S.I.		III. Til konsumpsjon hørte også ''copulasjons''- eller ''vielsespenger'' som var en avgift på ekteskapsinngåelse, påbudt for en del befolkningsgrupper ved forordn. 8. nov. [[1680]]. Den skulle betales av brudgommen, og satsen varierte med hans rang eller stilling. Fritatt var bønder og almue på landet, soldater og matroser. Flere ble fritatt ved forordn. 22. des. [[1761]], og avgiften ble helt avskaffet i Norge ved forordn. 12. sept. [[1792]]. {{sign\|H.W.}}/{{sign\|S.I.}}

			{{nhl}}

			[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Avgifter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Konsumpsjon, fellesbetegnelse på en rekke skatter og avgifter. I. K. i byene: A. Kjøpstads-k. var en avgift (ev. i tillegg til innførselstollen) på matvarer som ble ført inn i byene,...

2008-06-27T09:20:09Z

Ny side: Konsumpsjon, fellesbetegnelse på en rekke skatter og avgifter. I. K. i byene: A. Kjøpstads-k. var en avgift (ev. i tillegg til innførselstollen) på matvarer som ble ført inn i byene,...

Ny side

Konsumpsjon, fellesbetegnelse på en rekke skatter og avgifter.

I. K. i byene:

A. Kjøpstads-k. var en avgift (ev. i tillegg til innførselstollen) på matvarer som ble ført inn i byene, dvs. kjøpstedene, samt enkelte ladesteder. Avgiften ble påbudt i forbindelse med krigen mot Sverige (jf. forordn. 21. juli 1657, ordinans 15. aug. 1657 og reskr. 14. nov. 1657, NRR XIII s. 106). Som varig avgift ble k. innført ved forordn. 8. nov. 1680 og 24. jan. 1682, som begge inneholder lister over k.pliktige varer og gir avgiftssatser pr. enhet. Fra 1682 ble k. for korn tatt bort og erstattet av en formalingsavgift (maleverks-k.). Ved forordn. 10. feb. 1702 ble det krevd k. også av vin, vineddik og fremmed brennevin.

Den første tiden ble k. administrert av tollvesenet (s.d.). Enkelte steder ble det ansatt egne k.tjenestemenn som skrivere, kontrollører, visitører og forskjellige betjenter. Ordningen varierte noe fra sted til sted. Etter noen år ble oppkrevingen av k. overlatt til private mot en fast årlig avgift til kongen. Men flere steder fortsatte tolleren å føre et visst tilsyn med k.forvaltningen. Da det i 1702 ble lagt k. på eddik og vin, ble denne unndratt forpaktning og lagt under tollvesenet. Omkring 1780 overtok det off. igjen k.administrasjonen. Ved de større tollstedene ble det tilsatt egne k.kasserere og k.inspektører, m.a.o. oppsyns- og oppebørselsfunksjonene ble atskilt, et prinsipp som senere ble lagt til grunn ved reformen av tollvesenet. På de mindre tollstedene sto tollerne for k.administrasjonen. I 1790-årene ble k.administrasjonen fullstendig integrert i tollvesenet. En toll- og k.inspektør skulle lede oppsynstjenesten, mens en toll- og k.kasserer skulle stå for oppebørselen og regnskapsvesenet.

Kjøpstads-k. ble opphevet 1. jan. 1828 (lov 7. aug. 1827 (nr. 6) § 2).

B. Folkeskatten i kjøpstedene (samt i enkelte ladesteder) var en personskatt som iflg. forordn. 8. nov. 1680 lå på de fleste kategorier tjenestefolk, og som ble betalt med faste satser pr. person. Ved resol. 23. aug. 1777 (Wessel Berg II s. 731) ble det gitt nøyere forskrifter. Denne avgiften ble tatt bort igjen ved forordn. 1. feb. 1797 § 21.

C. Milepenger var en avgift på varetransport med hestekjøretøy. I forordn. 21. juli 1657 ble den satt til 1 sk. pr. lass for profesjonelle vognmenn. Ved forordn. 1. feb. 1797 ble milepengene bestemt til 4. sk. pr. mil pr. 2 hester eller vogn med 2 hester. Avgiften ble forhøyet med til sammen 1/4 ved forordn. 21. okt. 1803 og 6. juni 1806. Den ble tatt bort 1. jan. 1828.

II. K. på landet:

A. Familieskatten, også kalt personell k., var en personskatt, først og fremst pålagt alle ikke-bønder som eide gårder på landet; den ble betalt for hvert familiemedlem og for hver tjener (forordn. 8. nov. 1680). Satsene varierte etter hovedpersonens rang eller stilling. Sogneprester var fritatt for sin egen person, fordi manntallsføringen ble lagt bl.a. på dem. Ved forordn. 22. des. 1761 ble aldersgrensen for de husholdningsmedlemmer det skulle svares skatt av, satt til 12 år. Avgiften ble opphevet (inntil videre) ved forordn. 9. juli 1813 § 13 (Schou XVI s. 366f.).

B. Stallskatt eller hesteskatt skulle iflg. forordn. 8. nov. 1680 svares av ikke-bønder som hadde staller på landet. Avgiften ble i regelen betalt med faste satser pr. stall, men for privilegerte sageiere ble den ved forordn. 22. des. 1761 satt til 10 sk. pr. tusen bord de hadde bevilling til å skjære. Stallavgiften bortfalt (inntil videre) ved forordn. 9. juli 1813 § 13.

C. Folkeskatten på landet ble betalt med faste satser pr. person av alle tjenestefolk, unntatt de som tjente hos bønder (forordn. 8. nov. 1680). Ved forordn. 24. feb. 1682 ble også utskrevne soldater og matroser uttrykkelig fritatt. Forordn. 22. des. 1761 fritok videre husmenn, lærere, klokkere, tjenestegjørende offiserer, fattige enker og de fleste håndverkere. Til gjengjeld ble det nå krevd folkeskatt bl.a. av en del kårfolk (under 60 år) og av innerster. Folkeskatten ble tatt bort (inntil videre) ved forordn. 9. juli 1813 § 13.

III. Til k. hørte også copulasjons- eller vielsespenger som var en avgift på ekteskapsinngåelse, påbudt for en del befolkningsgrupper ved forordn. 8. nov. 1680. Den skulle betales av brudgommen, og satsen varierte med hans rang eller stilling. Fritatt var bønder og almue på landet, soldater og matroser. Flere ble fritatt ved forordn. 22. des. 1761, og avgiften ble helt avskaffet i Norge ved forordn. 12. sept. 1792. H.W./S.I.