Leksikon:Kontoret - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:15:00Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:15
Linje 6:		Linje 6:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Hansaforbundet\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Hansaforbundet\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Etableringer på 1300-tallet\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Etableringer på 1300-tallet\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Opphør i 1899\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Opphør i 1899\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket, rettet og skrevet forkotelser helt ut.

2009-11-06T15:44:58Z

Lenket, rettet og skrevet forkotelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2009 kl. 15:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kontoret''' kaltes hanseatenes organisasjon på Bryggen i Bergen. Det ble opprettet ved midten av 1300-tallet og endelig nedlagt først i 1760-årene. Tilsvarende hansekontorer fantes i Brügge, London og Novgorod. Mindre betydningsfulle hanseatiske handelsstasjoner ble kalt ''[[Leksikon:faktorier\|faktorier]]''. Kontoret i Bergen ble et effektivt organ for fremme av hanseatiske interesser i Norge helt fram til slutten av 1500-tallet. Grunnlaget for hanseatenes sterke stilling i norsk økonomi i senmiddelalderen var herredømmet over importen av korn fra østersjølandene og eksporten av norsk tørrfisk.		'''Kontoret''' kaltes hanseatenes organisasjon på [[Bryggen i Bergen]]. Det ble opprettet ved midten av 1300-tallet og endelig nedlagt først i [[1760-årene]]. Tilsvarende hansekontorer fantes i Brügge, London og Novgorod. Mindre betydningsfulle hanseatiske handelsstasjoner ble kalt ''[[Leksikon:faktorier\|faktorier]]''. Kontoret i Bergen ble et effektivt organ for fremme av hanseatiske interesser i Norge helt fram til slutten av [[1500-tallet]]. Grunnlaget for hanseatenes sterke stilling i norsk økonomi i senmiddelalderen var herredømmet over importen av korn fra østersjølandene og eksporten av norsk [[tørrfisk]].

	Mellom de tyske kjøpmennene i Bergen og fiskerbefolkningen i Nord-Norge besto det et gjensidig avhengighetsforhold basert på hanseatenes kreditt og fiskernes leveranser av tørrfisk. Dette forholdet ble gradvis oppløst ut gjennom 1500-årene, da det bergenske borgerskapet tok over de tyske kjøpmennenes forhold til de nordnorske fiskerne, samtidig som dansk-norske myndigheter maktet å bryte hanseatenes maktstilling. Med hanseforbundets oppløsning i 1630 var for lengst Kontorets storhetstid over. Langt på vei oppnådde hanseatene i Bergen ekstraterritorialitet i senmiddelalderen, det vil si administrativ og rettslig uavhengighet i forhold til norske myndigheter for Kontoret og kontorets folk. Blant annet utøvde hanseatiske myndigheter vedtektsmyndighet i Bergen (''NglL'' 2.r. I-II). Kontoret ble styrt av en gruppe ''[[Leksikon:oldermenn\|oldermenn]]'', ved slutten av 1300-tallet seks stk., senere to, sammen med et utvalg av 18 kjøpmenn, såkalte ''[[Leksikon:akteiner\|akteiner]]''. Sammen med oldermennene og kontorets sekretær utgjorde de kontorets råd. Forsamlingen av alle kjøpmenn kaltes «die Morgensprache». Kontoret var igjen delt inn i enkeltgårder, som var inndelt etter stuer i såkalte «Gesellschaften» eller «societeter» under ledelse av en husbond. Også sosialt forsøkte hanseatene å isolere seg fra det omliggende bergenske samfunn idet det var forbud mot ekteskap mellom Kontorets folk, inklusive tilreisende hansekjøpmenn, og norske kvinner. Også denne sosiale eksklusiviteten gikk i oppløsning etter reformasjonen. {{sign\|S.I.}}		Mellom de tyske kjøpmennene i Bergen og fiskerbefolkningen i [[Nord-Norge]] besto det et gjensidig avhengighetsforhold basert på hanseatenes kreditt og fiskernes leveranser av tørrfisk. Dette forholdet ble gradvis oppløst ut gjennom 1500-årene, da det bergenske borgerskapet tok over de tyske kjøpmennenes forhold til de nordnorske fiskerne, samtidig som dansk-norske myndigheter maktet å bryte hanseatenes maktstilling. Med hanseforbundets oppløsning i [[1630]] var for lengst Kontorets storhetstid over. Langt på vei oppnådde hanseatene i Bergen ekstraterritorialitet i [[senmiddelalderen]], det vil si administrativ og rettslig uavhengighet i forhold til norske myndigheter for Kontoret og kontorets folk. Blant annet utøvde hanseatiske myndigheter vedtektsmyndighet i Bergen (''NglL'' 2.r. I-II). Kontoret ble styrt av en gruppe ''[[Leksikon:oldermenn\|oldermenn]]'', ved slutten av 1300-tallet seks stk., senere to, sammen med et utvalg av 18 kjøpmenn, såkalte ''[[Leksikon:akteiner\|akteiner]]''. Sammen med oldermennene og kontorets sekretær utgjorde de kontorets råd. Forsamlingen av alle kjøpmenn kaltes «die Morgensprache». Kontoret var igjen delt inn i enkeltgårder, som var inndelt etter stuer i såkalte «Gesellschaften» eller «societeter» under ledelse av en husbond. Også sosialt forsøkte hanseatene å isolere seg fra det omliggende bergenske samfunn idet det var forbud mot ekteskap mellom Kontorets folk, inklusive tilreisende hansekjøpmenn, og norske kvinner. Også denne sosiale eksklusiviteten gikk i oppløsning etter [[reformasjonen]]. {{sign\|S.I.}}

	Fra ~~ca.~~ 1550 begynte som nevnt oppløsningen av Kontoret. Handelsstuene ble solgt til norske borgere (den siste i 1766), og organisasjonen ble helt avviklet. De norske borgerne følte også behovet for en lignende sammenslutning, og i 1739 kom det såkalte '''kontorske program''', som var en rent merkantil sammenslutning med avtale om priser, handelskutymer ~~m. v~~. Dette gikk over i '''Det norske kontor''', også kalt '''Det tyske''' eller '''Det nordiske kontor''', med reglement approbert av kongen 7. ~~okt.~~ 1754. Dette kontoret eksisterte nesten uendret til 1867, og ble endelig oppløst i 1899. {{sign\|H.D.B.}}		Fra cirka 1550 begynte som nevnt oppløsningen av Kontoret. Handelsstuene ble solgt til norske borgere (den siste i [[1766]]), og organisasjonen ble helt avviklet. De norske borgerne følte også behovet for en lignende sammenslutning, og i [[1739]] kom det såkalte ''kontorske program'', som var en rent merkantil sammenslutning med avtale om priser, handelskutymer med videre. Dette gikk over i ''Det norske kontor'', også kalt ''Det tyske'' eller ''Det nordiske kontor'', med reglement approbert av kongen 7. oktober [[1754]]. Dette kontoret eksisterte nesten uendret til [[1867]], og ble endelig oppløst i [[1899]]. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 11:06

2009-01-24T11:06:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 11:06
Linje 1:		Linje 1:
	Kontoret kaltes hanseatenes organisasjon på Bryggen i Bergen. Det ble opprettet ved midten av 1300-tallet og endelig nedlagt først i 1760-årene. Tilsvarende hansekontorer fantes i Brügge, London og Novgorod. Mindre betydningsfulle hanseatiske handelsstasjoner ble kalt faktorier. K. i Bergen ble et effektivt organ for fremme av hanseatiske interesser i Norge helt fram til slutten av 1500-tallet. Grunnlaget for hanseatenes sterke stilling i norsk økonomi i senmiddelalderen var herredømmet over importen av korn fra østersjølandene og eksporten av norsk tørrfisk.		'''Kontoret''' kaltes hanseatenes organisasjon på Bryggen i Bergen. Det ble opprettet ved midten av 1300-tallet og endelig nedlagt først i 1760-årene. Tilsvarende hansekontorer fantes i Brügge, London og Novgorod. Mindre betydningsfulle hanseatiske handelsstasjoner ble kalt ''[[Leksikon:faktorier\|faktorier]]''. Kontoret i Bergen ble et effektivt organ for fremme av hanseatiske interesser i Norge helt fram til slutten av 1500-tallet. Grunnlaget for hanseatenes sterke stilling i norsk økonomi i senmiddelalderen var herredømmet over importen av korn fra østersjølandene og eksporten av norsk tørrfisk.

	Mellom de tyske kjøpmennene i Bergen og fiskerbefolkningen i Nord-Norge besto det et gjensidig avhengighetsforhold basert på hanseatenes kreditt og fiskernes leveranser av tørrfisk. Dette forholdet ble gradvis oppløst ut gjennom 1500-årene, da det bergenske borgerskapet tok over de tyske kjøpmennenes forhold til de nordnorske fiskerne, samtidig som dansk-norske myndigheter maktet å bryte hanseatenes maktstilling. Med hanseforbundets oppløsning i 1630 var for lengst Kontorets storhetstid over. Langt på vei oppnådde hanseatene i Bergen ekstraterritorialitet i senmiddelalderen, det vil si administrativ og rettslig uavhengighet i forhold til norske myndigheter for Kontoret og kontorets folk. Blant annet utøvde hanseatiske myndigheter vedtektsmyndighet i Bergen (NglL 2.r. I-II). Kontoret ble styrt av en gruppe oldermenn, ved slutten av 1300-tallet seks stk., senere to, sammen med et utvalg av 18 kjøpmenn, såkalte akteiner. Sammen med oldermennene og kontorets sekretær utgjorde de kontorets råd. Forsamlingen av alle kjøpmenn kaltes «die Morgensprache». Kontoret var igjen delt inn i enkeltgårder, som var inndelt etter stuer i såkalte «Gesellschaften» eller «societeter» under ledelse av en husbond. Også sosialt forsøkte hanseatene å isolere seg fra det omliggende bergenske samfunn idet det var forbud mot ekteskap mellom ~~K.s~~ folk, inklusive tilreisende hansekjøpmenn, og norske kvinner. Også denne sosiale eksklusiviteten gikk i oppløsning etter reformasjonen. S.I.		Mellom de tyske kjøpmennene i Bergen og fiskerbefolkningen i Nord-Norge besto det et gjensidig avhengighetsforhold basert på hanseatenes kreditt og fiskernes leveranser av tørrfisk. Dette forholdet ble gradvis oppløst ut gjennom 1500-årene, da det bergenske borgerskapet tok over de tyske kjøpmennenes forhold til de nordnorske fiskerne, samtidig som dansk-norske myndigheter maktet å bryte hanseatenes maktstilling. Med hanseforbundets oppløsning i 1630 var for lengst Kontorets storhetstid over. Langt på vei oppnådde hanseatene i Bergen ekstraterritorialitet i senmiddelalderen, det vil si administrativ og rettslig uavhengighet i forhold til norske myndigheter for Kontoret og kontorets folk. Blant annet utøvde hanseatiske myndigheter vedtektsmyndighet i Bergen (''NglL'' 2.r. I-II). Kontoret ble styrt av en gruppe ''[[Leksikon:oldermenn\|oldermenn]]'', ved slutten av 1300-tallet seks stk., senere to, sammen med et utvalg av 18 kjøpmenn, såkalte ''[[Leksikon:akteiner\|akteiner]]''. Sammen med oldermennene og kontorets sekretær utgjorde de kontorets råd. Forsamlingen av alle kjøpmenn kaltes «die Morgensprache». Kontoret var igjen delt inn i enkeltgårder, som var inndelt etter stuer i såkalte «Gesellschaften» eller «societeter» under ledelse av en husbond. Også sosialt forsøkte hanseatene å isolere seg fra det omliggende bergenske samfunn idet det var forbud mot ekteskap mellom Kontorets folk, inklusive tilreisende hansekjøpmenn, og norske kvinner. Også denne sosiale eksklusiviteten gikk i oppløsning etter reformasjonen. {{sign\|S.I.}}

	Fra ca. 1550 begynte som nevnt oppløsningen av K. Handelsstuene ble solgt til norske borgere (den siste i 1766), og organisasjonen ble helt avviklet. De norske borgerne følte også behovet for en lignende sammenslutning, og i 1739 kom det såkalte kontorske program, som var en rent merkantil sammenslutning med avtale om priser, handelskutymer m. v. Dette gikk over i Det norske kontor, også kalt Det tyske eller Det nordiske kontor, med reglement approbert av kongen 7. okt. 1754. Dette k. eksisterte nesten uendret til 1867, og ble endelig oppløst i 1899. H.D.B.		Fra ca. 1550 begynte som nevnt oppløsningen av Kontoret. Handelsstuene ble solgt til norske borgere (den siste i 1766), og organisasjonen ble helt avviklet. De norske borgerne følte også behovet for en lignende sammenslutning, og i 1739 kom det såkalte '''kontorske program''', som var en rent merkantil sammenslutning med avtale om priser, handelskutymer m. v. Dette gikk over i '''Det norske kontor''', også kalt '''Det tyske''' eller '''Det nordiske kontor''', med reglement approbert av kongen 7. okt. 1754. Dette kontoret eksisterte nesten uendret til 1867, og ble endelig oppløst i 1899. {{sign\|H.D.B.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Hansaforbundet\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Etableringer på 1300-tallet\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Opphør i 1899\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Kontoret kaltes hanseatenes organisasjon på Bryggen i Bergen. Det ble opprettet ved midten av 1300-tallet og endelig nedlagt først i 1760-årene. Tilsvarende hansekontorer fantes i Brü...

2008-06-27T09:21:10Z

Ny side: Kontoret kaltes hanseatenes organisasjon på Bryggen i Bergen. Det ble opprettet ved midten av 1300-tallet og endelig nedlagt først i 1760-årene. Tilsvarende hansekontorer fantes i Brü...

Ny side

Kontoret kaltes hanseatenes organisasjon på Bryggen i Bergen. Det ble opprettet ved midten av 1300-tallet og endelig nedlagt først i 1760-årene. Tilsvarende hansekontorer fantes i Brügge, London og Novgorod. Mindre betydningsfulle hanseatiske handelsstasjoner ble kalt faktorier. K. i Bergen ble et effektivt organ for fremme av hanseatiske interesser i Norge helt fram til slutten av 1500-tallet. Grunnlaget for hanseatenes sterke stilling i norsk økonomi i senmiddelalderen var herredømmet over importen av korn fra østersjølandene og eksporten av norsk tørrfisk.

Mellom de tyske kjøpmennene i Bergen og fiskerbefolkningen i Nord-Norge besto det et gjensidig avhengighetsforhold basert på hanseatenes kreditt og fiskernes leveranser av tørrfisk. Dette forholdet ble gradvis oppløst ut gjennom 1500-årene, da det bergenske borgerskapet tok over de tyske kjøpmennenes forhold til de nordnorske fiskerne, samtidig som dansk-norske myndigheter maktet å bryte hanseatenes maktstilling. Med hanseforbundets oppløsning i 1630 var for lengst Kontorets storhetstid over. Langt på vei oppnådde hanseatene i Bergen ekstraterritorialitet i senmiddelalderen, det vil si administrativ og rettslig uavhengighet i forhold til norske myndigheter for Kontoret og kontorets folk. Blant annet utøvde hanseatiske myndigheter vedtektsmyndighet i Bergen (NglL 2.r. I-II). Kontoret ble styrt av en gruppe oldermenn, ved slutten av 1300-tallet seks stk., senere to, sammen med et utvalg av 18 kjøpmenn, såkalte akteiner. Sammen med oldermennene og kontorets sekretær utgjorde de kontorets råd. Forsamlingen av alle kjøpmenn kaltes «die Morgensprache». Kontoret var igjen delt inn i enkeltgårder, som var inndelt etter stuer i såkalte «Gesellschaften» eller «societeter» under ledelse av en husbond. Også sosialt forsøkte hanseatene å isolere seg fra det omliggende bergenske samfunn idet det var forbud mot ekteskap mellom K.s folk, inklusive tilreisende hansekjøpmenn, og norske kvinner. Også denne sosiale eksklusiviteten gikk i oppløsning etter reformasjonen. S.I.

Fra ca. 1550 begynte som nevnt oppløsningen av K. Handelsstuene ble solgt til norske borgere (den siste i 1766), og organisasjonen ble helt avviklet. De norske borgerne følte også behovet for en lignende sammenslutning, og i 1739 kom det såkalte kontorske program, som var en rent merkantil sammenslutning med avtale om priser, handelskutymer m. v. Dette gikk over i Det norske kontor, også kalt Det tyske eller Det nordiske kontor, med reglement approbert av kongen 7. okt. 1754. Dette k. eksisterte nesten uendret til 1867, og ble endelig oppløst i 1899. H.D.B.

{{nhl}}

Leksikon:Kontoret - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

Ida Tolgensbakk: Lenket, rettet og skrevet forkotelser helt ut.

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 11:06

Cnyborg: Ny side: Kontoret kaltes hanseatenes organisasjon på Bryggen i Bergen. Det ble opprettet ved midten av 1300-tallet og endelig nedlagt først i 1760-­årene. Tilsvarende hansekontorer fantes i Brü...

Cnyborg: Ny side: Kontoret kaltes hanseatenes organisasjon på Bryggen i Bergen. Det ble opprettet ved midten av 1300-tallet og endelig nedlagt først i 1760-årene. Tilsvarende hansekontorer fantes i Brü...