Leksikon:Konventikkel - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:15:00Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:15
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

2022-12-01T10:25:25Z

Teksterstatting – «{{lat.}}» til «latin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 10:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Konventikkel''', (~~{{lat.}}~~ ''conventiculum'', ‘liten sammenkomst’) særlig om private, religiøse møter og samlinger; på 1600–1700-tallet brukes gjerne uttrykket «gudelig forsamling», «(for-)samling i husene». Lovverket var basert på det prinsipp at den tillatte religionsutøvelse var luthersk, kom til syne i gudstjeneste og hjem, ble forvaltet av den ordinerte prest og av husholdningens overhode (se ''[[Leksikon:husandakt\|husandakt]]''). En forordn. 24/11 1655 forbød landets innbyggere privat og offentlig å utøve ikke-lutherske seremonier, mens forordn. 2/10 1706 forbød «forsamlinger i husene».		'''Konventikkel''', ([[latin]] ''conventiculum'', ‘liten sammenkomst’) særlig om private, religiøse møter og samlinger; på 1600–1700-tallet brukes gjerne uttrykket «gudelig forsamling», «(for-)samling i husene». Lovverket var basert på det prinsipp at den tillatte religionsutøvelse var luthersk, kom til syne i gudstjeneste og hjem, ble forvaltet av den ordinerte prest og av husholdningens overhode (se ''[[Leksikon:husandakt\|husandakt]]''). En forordn. 24/11 1655 forbød landets innbyggere privat og offentlig å utøve ikke-lutherske seremonier, mens forordn. 2/10 1706 forbød «forsamlinger i husene».

	Hovedbestemmelsen ble forordn. 13/1 1741, også kalt '''konventikkelplakaten''', som forbød uordinerte predikanter å reise rundt, og overlot ansvar og tilsyn med konventikklene til prestene. Konventikkel skulle helst holdes på søn- og helligdager, lekfolk kunne samles om de ville, men presten skulle ha beskjed og regelmessig kontrollere virksomheten. Helst burde presten selv arrangere konventikkel for sin menighet. Denne forordningen – og en rekke andre bestemmelser fra 1740-årene – ble en balansegang mellom det myndighetene ønsket: styrket privat fromhet, og det de fryktet: religiøs protest og ''[[Leksikon:separatisme\|separatisme]]'' (s.d.). I realiteten åpnet man dermed for en viss samvittighetsfrihet (sml. reskr. 5/3 1745) og mulighet til å la seg betjene av andre enn stedets prester (forordn. 13/7 1741). Konventikkelreguleringene ble først rettet mot ''[[Leksikon:herrnhutere\|herrnhutere]]'' (s.d.) og gjendøpere, men fikk fornyet aktualitet i forbindelse med [[Leksikon:haugianismen\|haugianismen]] fra [[1790-årene]]. Konventikkelplakaten var imidlertid reelt satt ut av kraft da den etter lang politisk strid ble opphevet i [[1842]]. {{sign\|A.B.A.}}		Hovedbestemmelsen ble forordn. 13/1 1741, også kalt '''konventikkelplakaten''', som forbød uordinerte predikanter å reise rundt, og overlot ansvar og tilsyn med konventikklene til prestene. Konventikkel skulle helst holdes på søn- og helligdager, lekfolk kunne samles om de ville, men presten skulle ha beskjed og regelmessig kontrollere virksomheten. Helst burde presten selv arrangere konventikkel for sin menighet. Denne forordningen – og en rekke andre bestemmelser fra 1740-årene – ble en balansegang mellom det myndighetene ønsket: styrket privat fromhet, og det de fryktet: religiøs protest og ''[[Leksikon:separatisme\|separatisme]]'' (s.d.). I realiteten åpnet man dermed for en viss samvittighetsfrihet (sml. reskr. 5/3 1745) og mulighet til å la seg betjene av andre enn stedets prester (forordn. 13/7 1741). Konventikkelreguleringene ble først rettet mot ''[[Leksikon:herrnhutere\|herrnhutere]]'' (s.d.) og gjendøpere, men fikk fornyet aktualitet i forbindelse med [[Leksikon:haugianismen\|haugianismen]] fra [[1790-årene]]. Konventikkelplakaten var imidlertid reelt satt ut av kraft da den etter lang politisk strid ble opphevet i [[1842]]. {{sign\|A.B.A.}}

Ida Tolgensbakk: Rydding: Religion og livssyn.

2011-04-18T08:06:57Z

Rydding: Religion og livssyn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2011 kl. 08:06
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Kristne samfunn~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kristendom\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-08-25T14:35:54Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2008 kl. 14:35
Linje 1:		Linje 1:
	Konventikkel, (lat. conventiculum, ‘liten sammenkomst’) særlig om private, religiøse møter og samlinger; på 1600–1700-tallet brukes gjerne uttrykket «gudelig forsamling», «(for-)samling i husene». Lovverket var basert på det prinsipp at den tillatte religionsutøvelse var luthersk, kom til syne i gudstjeneste og hjem, ble forvaltet av den ordinerte prest og av husholdningens overhode (se husandakt). En forordn. 24/11 1655 forbød landets innbyggere privat og offentlig å utøve ikke-lutherske seremonier, mens forordn. 2/10 1706 forbød «forsamlinger i husene».		'''Konventikkel''', ({{lat.}} ''conventiculum'', ‘liten sammenkomst’) særlig om private, religiøse møter og samlinger; på 1600–1700-tallet brukes gjerne uttrykket «gudelig forsamling», «(for-)samling i husene». Lovverket var basert på det prinsipp at den tillatte religionsutøvelse var luthersk, kom til syne i gudstjeneste og hjem, ble forvaltet av den ordinerte prest og av husholdningens overhode (se ''[[Leksikon:husandakt\|husandakt]]''). En forordn. 24/11 1655 forbød landets innbyggere privat og offentlig å utøve ikke-lutherske seremonier, mens forordn. 2/10 1706 forbød «forsamlinger i husene».

	Hovedbestemmelsen ble forordn. 13/1 1741, også kalt konventikkelplakaten, som forbød uordinerte predikanter å reise rundt, og overlot ansvar og tilsyn med k. til prestene. K. skulle helst holdes på søn- og helligdager, lekfolk kunne samles om de ville, men presten skulle ha beskjed og regelmessig kontrollere virksomheten. Helst burde presten selv arrangere k. for sin menighet. Denne ~~forordn.~~ – og en rekke andre bestemmelser fra 1740-årene – ble en balansegang mellom det myndighetene ønsket: styrket privat fromhet, og det de fryktet: religiøs protest og separatisme (s.d.). I realiteten åpnet man dermed for en viss samvittighetsfrihet (sml. reskr. 5/3 1745) og mulighet til å la seg betjene av andre enn stedets prester (forordn. 13/7 1741). ~~K.reguleringene~~ ble først rettet mot herrnhutere (s.d.) og gjendøpere, men fikk fornyet aktualitet i forbindelse med haugianismen fra 1790-årene. ~~K.plakaten~~ var imidlertid reelt satt ut av kraft da den etter lang politisk strid ble opphevet i 1842. A.B.A.		Hovedbestemmelsen ble forordn. 13/1 1741, også kalt '''konventikkelplakaten''', som forbød uordinerte predikanter å reise rundt, og overlot ansvar og tilsyn med konventikklene til prestene. Konventikkel skulle helst holdes på søn- og helligdager, lekfolk kunne samles om de ville, men presten skulle ha beskjed og regelmessig kontrollere virksomheten. Helst burde presten selv arrangere konventikkel for sin menighet. Denne forordningen – og en rekke andre bestemmelser fra 1740-årene – ble en balansegang mellom det myndighetene ønsket: styrket privat fromhet, og det de fryktet: religiøs protest og ''[[Leksikon:separatisme\|separatisme]]'' (s.d.). I realiteten åpnet man dermed for en viss samvittighetsfrihet (sml. reskr. 5/3 1745) og mulighet til å la seg betjene av andre enn stedets prester (forordn. 13/7 1741). Konventikkelreguleringene ble først rettet mot ''[[Leksikon:herrnhutere\|herrnhutere]]'' (s.d.) og gjendøpere, men fikk fornyet aktualitet i forbindelse med [[Leksikon:haugianismen\|haugianismen]] fra [[1790-årene]]. Konventikkelplakaten var imidlertid reelt satt ut av kraft da den etter lang politisk strid ble opphevet i [[1842]]. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Kristne samfunn\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Konventikkel, (lat. conventiculum, ‘liten sammenkomst’) særlig om private, religiøse møter og samlinger; på 1600–1700-tallet brukes gjerne uttrykket «gudelig forsamling», «(for...

2008-06-27T09:22:38Z

Ny side: Konventikkel, (lat. conventiculum, ‘liten sammenkomst’) særlig om private, religiøse møter og samlinger; på 1600–1700-tallet brukes gjerne uttrykket «gudelig forsamling», «(for...

Ny side

Konventikkel, (lat. conventiculum, ‘liten sammenkomst’) særlig om private, religiøse møter og samlinger; på 1600–1700-tallet brukes gjerne uttrykket «gudelig forsamling», «(for-)samling i husene». Lovverket var basert på det prinsipp at den tillatte religionsutøvelse var luthersk, kom til syne i gudstjeneste og hjem, ble forvaltet av den ordinerte prest og av husholdningens overhode (se husandakt). En forordn. 24/11 1655 forbød landets innbyggere privat og offentlig å utøve ikke-lutherske seremonier, mens forordn. 2/10 1706 forbød «forsamlinger i husene».

Hovedbestemmelsen ble forordn. 13/1 1741, også kalt konventikkelplakaten, som forbød uordinerte predikanter å reise rundt, og overlot ansvar og tilsyn med k. til prestene. K. skulle helst holdes på søn- og helligdager, lekfolk kunne samles om de ville, men presten skulle ha beskjed og regelmessig kontrollere virksomheten. Helst burde presten selv arrangere k. for sin menighet. Denne forordn. – og en rekke andre bestemmelser fra 1740-årene – ble en balansegang mellom det myndighetene ønsket: styrket privat fromhet, og det de fryktet: religiøs protest og separatisme (s.d.). I realiteten åpnet man dermed for en viss samvittighetsfrihet (sml. reskr. 5/3 1745) og mulighet til å la seg betjene av andre enn stedets prester (forordn. 13/7 1741). K.reguleringene ble først rettet mot herrnhutere (s.d.) og gjendøpere, men fikk fornyet aktualitet i forbindelse med haugianismen fra 1790-årene. K.plakaten var imidlertid reelt satt ut av kraft da den etter lang politisk strid ble opphevet i 1842. A.B.A.

{{nhl}}