Leksikon:Løe - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:17:21Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:17
Linje 14:		Linje 14:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Løer\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Løer\| {{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:19:51Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:19
Linje 7:		Linje 7:
	Par-løer var vanlig på gårder av middels størrelse. Særlig på husmannsplasser var løen som regel mindre og besto ofte av låve (med eventuell underlåve) og ett golv. På større gårder forekom løer med 2 låver og 3 golv og mer.		Par-løer var vanlig på gårder av middels størrelse. Særlig på husmannsplasser var løen som regel mindre og besto ofte av låve (med eventuell underlåve) og ett golv. På større gårder forekom løer med 2 låver og 3 golv og mer.

	Særlig i [[Numedal]] hadde løene ofte sval (skåle, {{m.}}) på forsiden foran golvet (golvene). På Østlandets flatbygder var det vanlig med enkle tilbygg av bord (skikuer).		Særlig i [[Numedal]] hadde løene ofte sval (skåle, ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'') på forsiden foran golvet (golvene). På Østlandets flatbygder var det vanlig med enkle tilbygg av bord (skikuer).

	I eldre skriftlige kilder er løene, som andre tømmerhus, ofte karakterisert ved antall tømmervegger (husmanns-løene var femvegget, par-løene seksvegget og så videre). Fra 1700-tallet ble det mer vanlig å telle antall laftepunkter (femvegget = sekslaftet, seksvegget = åttelaftet og så videre).		I eldre skriftlige kilder er løene, som andre tømmerhus, ofte karakterisert ved antall tømmervegger (husmanns-løene var femvegget, par-løene seksvegget og så videre). Fra 1700-tallet ble det mer vanlig å telle antall laftepunkter (femvegget = sekslaftet, seksvegget = åttelaftet og så videre).

Olve Utne: Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

2023-02-10T14:56:16Z

Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Løe''', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' ([[norrønt]] ''hlaða'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''), men på [[Vestlandet]] var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), og i [[Nordland]] forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus\|skjelterhus]]'').		'''Løe''', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' ([[norrønt]] ''hlaða'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''), men på [[Vestlandet]] var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), og i [[Nordland]] forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus\|skjelterhus]]'').

	En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, {{n.}}, på Østlandet, stål, {{n.}}, nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne blant annet være brukt som stall.		En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', på Østlandet, stål, ''[[grammatisk kjønn\|n.]]'', nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne blant annet være brukt som stall.

	Bruken av golvene varierte. Der løen skulle romme både høy og korn, ble det enten lagt høy i bunnen og korn over, eller høy og korn fikk hvert sitt golv. Under større forhold ble hvert kornslag plassert i golv for seg.		Bruken av golvene varierte. Der løen skulle romme både høy og korn, ble det enten lagt høy i bunnen og korn over, eller høy og korn fikk hvert sitt golv. Under større forhold ble hvert kornslag plassert i golv for seg.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:27:50Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''Løe''', {{f.}} ([[norrønt]] ''hlaða'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''), men på [[Vestlandet]] var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), og i [[Nordland]] forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus\|skjelterhus]]'').		'''Løe''', ''[[grammatisk kjønn\|f.]]'' ([[norrønt]] ''hlaða'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''), men på [[Vestlandet]] var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), og i [[Nordland]] forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus\|skjelterhus]]'').

	En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, {{n.}}, på Østlandet, stål, {{n.}}, nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne blant annet være brukt som stall.		En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, {{n.}}, på Østlandet, stål, {{n.}}, nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne blant annet være brukt som stall.

Olve Utne: Teksterstatting – «∂» til «ð»

2022-12-01T22:38:31Z

Teksterstatting – «∂» til «ð»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Løe''', {{f.}} ([[norrønt]] ''~~hla∂a~~'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''), men på [[Vestlandet]] var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), og i [[Nordland]] forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus\|skjelterhus]]'').		'''Løe''', {{f.}} ([[norrønt]] ''hlaða'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''), men på [[Vestlandet]] var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), og i [[Nordland]] forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus\|skjelterhus]]'').

	En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, {{n.}}, på Østlandet, stål, {{n.}}, nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne blant annet være brukt som stall.		En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, {{n.}}, på Østlandet, stål, {{n.}}, nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne blant annet være brukt som stall.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:13:13Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Løe''', {{f.}} (~~{{gno.}}~~ ''hla∂a'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''), men på [[Vestlandet]] var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), og i [[Nordland]] forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus\|skjelterhus]]'').		'''Løe''', {{f.}} ([[norrønt]] ''hla∂a'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''), men på [[Vestlandet]] var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), og i [[Nordland]] forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus\|skjelterhus]]'').

	En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, {{n.}}, på Østlandet, stål, {{n.}}, nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne blant annet være brukt som stall.		En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, {{n.}}, på Østlandet, stål, {{n.}}, nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne blant annet være brukt som stall.

Hanne Lillevold: Fjernet overordnet kategori

2012-03-16T12:49:53Z

Fjernet overordnet kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2012 kl. 12:49
Linje 15:		Linje 15:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	~~[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]~~
	[[Kategori:Løer\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Løer\| {{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

2009-12-28T15:08:10Z

Lenket og skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2009 kl. 15:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Løe''', {{f.}} ({{gno.}} ''hla∂a'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på Østlandet og i Trøndelag kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (~~jf.~~ ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''), men på Vestlandet var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), og i Nordland forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus\|skjelterhus]]'').		'''Løe''', {{f.}} ({{gno.}} ''hla∂a'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jamfør ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''), men på [[Vestlandet]] var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), og i [[Nordland]] forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus\|skjelterhus]]'').

	En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, {{n.}}, på Østlandet, stål, {{n.}}, nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne ~~bl.a.~~ være brukt som stall.		En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, {{n.}}, på Østlandet, stål, {{n.}}, nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne blant annet være brukt som stall.

	Bruken av golvene varierte. Der løen skulle romme både høy og korn, ble det enten lagt høy i bunnen og korn over, eller høy og korn fikk hvert sitt golv. Under større forhold ble hvert kornslag plassert i golv for seg.		Bruken av golvene varierte. Der løen skulle romme både høy og korn, ble det enten lagt høy i bunnen og korn over, eller høy og korn fikk hvert sitt golv. Under større forhold ble hvert kornslag plassert i golv for seg.

	Par-løer var vanlig på gårder av middels størrelse. Særlig på husmannsplasser var løen som regel mindre og besto ofte av låve (med ~~ev.~~ underlåve) og ett golv. På større gårder forekom løer med 2 låver og 3 golv og mer.		Par-løer var vanlig på gårder av middels størrelse. Særlig på husmannsplasser var løen som regel mindre og besto ofte av låve (med eventuell underlåve) og ett golv. På større gårder forekom løer med 2 låver og 3 golv og mer.

	Særlig i Numedal hadde løene ofte sval (skåle, {{m.}}) på forsiden foran golvet (golvene). På Østlandets flatbygder var det vanlig med enkle tilbygg av bord (skikuer).		Særlig i [[Numedal]] hadde løene ofte sval (skåle, {{m.}}) på forsiden foran golvet (golvene). På Østlandets flatbygder var det vanlig med enkle tilbygg av bord (skikuer).

	I eldre skriftlige kilder er løene, som andre tømmerhus, ofte karakterisert ved antall tømmervegger (husmanns-løene var femvegget, par-løene seksvegget ~~osv.~~). Fra 1700-tallet ble det mer vanlig å telle antall laftepunkter (femvegget = sekslaftet, seksvegget = åttelaftet ~~osv.~~).		I eldre skriftlige kilder er løene, som andre tømmerhus, ofte karakterisert ved antall tømmervegger (husmanns-løene var femvegget, par-løene seksvegget og så videre). Fra 1700-tallet ble det mer vanlig å telle antall laftepunkter (femvegget = sekslaftet, seksvegget = åttelaftet og så videre).

	Løe i betydningen ''ut-løe'' betegnet som regel et ettroms hus på slåttemark (utslått), utelukkende til lagring av høy (eller lauv). {{sign\|H.W.}}		Løe i betydningen ''ut-løe'' betegnet som regel et ettroms hus på slåttemark (utslått), utelukkende til lagring av høy (eller lauv). {{sign\|H.W.}}

Siri J på 6. des. 2008 kl. 00:05

2008-12-06T00:05:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2008 kl. 00:05
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Løer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Løer\| {{PAGENAME}}]]

Siri J på 6. des. 2008 kl. 00:02

2008-12-06T00:02:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2008 kl. 00:02
Linje 1:		Linje 1:
	Løe, f. (gno. hla∂a f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på Østlandet og i Trøndelag kalt låve. Over det meste av landet var l. en tømret bygning (jf. laftehus), men på Vestlandet var den normalt stavbygd (se stavbygging), og i Nordland forekom l. i skjelterverk (se skjelterhus).		'''Løe''', {{f.}} ({{gno.}} ''hla∂a'' f.), oppbevaringshus for høy og utresket korn, på Østlandet og i Trøndelag kalt ''låve''. Over det meste av landet var løe en tømret bygning (jf. ''[[Leksikon:laftehus\|laftehus]]''), men på Vestlandet var den normalt stavbygd (se ''[[Leksikon:stavbygging\|stavbygging]]''), og i Nordland forekom løer i skjelterverk (se ''[[Leksikon:skjelterhus\|skjelterhus]]'').

	En vanlig ~~l.type~~ var par-l., som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, treskelåve, ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, n., på Østlandet, stål, n., nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (låveglugge) i sideveggen (låvebrik, f.) inn i golvet. Tømrede l. har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (underlåve), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne bl.a. være brukt som stall.		En vanlig løetype var par-løen, som hadde tredelt grunnplan. I midtrommet, som kaltes låve, ''treskelåve'', ble som regel kornet tresket. På hver side av låven var det et rom for avlingen, åpent fra bakken til mønet, kalt golv, {{n.}}, på Østlandet, stål, {{n.}}, nordafjells, og brot, n., eller tuft, f., på Vestlandet. Avlingen ble oftest ført inn på låven og derfra gjennom en åpning (''låveglugge'') i sideveggen (''låvebrik'', f.) inn i golvet. Tømrede løer har i nyere tid som regel hatt et rom under låven (''underlåve''), og kjørebru opp til låven. Underlåven kunne bl.a. være brukt som stall.

	Bruken av golvene varierte. Der l. skulle romme både høy og korn, ble det enten lagt høy i bunnen og korn over, eller høy og korn fikk hvert sitt golv. Under større forhold ble hvert kornslag plassert i golv for seg.		Bruken av golvene varierte. Der løen skulle romme både høy og korn, ble det enten lagt høy i bunnen og korn over, eller høy og korn fikk hvert sitt golv. Under større forhold ble hvert kornslag plassert i golv for seg.

	Par-l. var vanlig på gårder av middels størrelse. Særlig på husmannsplasser var l. som regel mindre og besto ofte av låve (med ev. underlåve) og ett golv. På større gårder forekom l. med 2 låver og 3 golv og mer.		Par-løer var vanlig på gårder av middels størrelse. Særlig på husmannsplasser var løen som regel mindre og besto ofte av låve (med ev. underlåve) og ett golv. På større gårder forekom løer med 2 låver og 3 golv og mer.

	Særlig i Numedal hadde l. ofte sval (skåle, m.) på forsiden foran golvet (golvene). På Østlandets flatbygder var det vanlig med enkle tilbygg av bord (skikuer).		Særlig i Numedal hadde løene ofte sval (skåle, {{m.}}) på forsiden foran golvet (golvene). På Østlandets flatbygder var det vanlig med enkle tilbygg av bord (skikuer).

	I eldre skriftlige kilder er l., som andre tømmerhus, ofte karakterisert ved antall tømmervegger (husmanns-l. var femvegget, par-l. seksvegget osv.). Fra 1700-tallet ble det mer vanlig å telle antall laftepunkter (femvegget = sekslaftet, seksvegget = åttelaftet osv.).		I eldre skriftlige kilder er løene, som andre tømmerhus, ofte karakterisert ved antall tømmervegger (husmanns-løene var femvegget, par-løene seksvegget osv.). Fra 1700-tallet ble det mer vanlig å telle antall laftepunkter (femvegget = sekslaftet, seksvegget = åttelaftet osv.).

	L. i betydningen ut-l. betegnet som regel et ettroms hus på slåttemark (utslått), utelukkende til lagring av høy (eller lauv). H.W.		Løe i betydningen ''ut-løe'' betegnet som regel et ettroms hus på slåttemark (utslått), utelukkende til lagring av høy (eller lauv). {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Landbruk\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Løer\|{{PAGENAME}}]]