Leksikon:Lagalder - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:16:51Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:16
Linje 12:		Linje 12:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-23T12:15:47Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 12:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagalder''', ~~d.e.~~ den lovbestemte myndighetsalderen. Lagalder var i [[Landsloven]] (V,22) 20 år. I Erik ~~Magnussons~~ store [[retterbot]] av 1280 (art. 9) ble det bestemt at mannen etter fylte 15 år likevel skulle kunne være vitnefør og rettslig ansvarlig for sine handlinger (NglL III s. 6 ff.). Videre ble det bestemt (ibid. art. 30) at enker eller enkemenn under 20 år skulle kunne stå for sitt eget vergemål, altså råde over seg selv og sitt som myndige. Disse bestemmelsene ble inntatt i [[C.4. no. lov]] 1604 (IV, 21). Ved en forordn. av 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år, og denne bestemmelsen ble stående ved lag inntil lov av 27. mars 1869 senket lagalder til 21 år.		'''Lagalder''', det er den lovbestemte myndighetsalderen. Lagalder var i [[Landsloven]] (V,22) 20 år. I [[Erik Magnusson]]s store [[retterbot]] av [[1280]] (art. 9) ble det bestemt at mannen etter fylte 15 år likevel skulle kunne være vitnefør og rettslig ansvarlig for sine handlinger (NglL III s. 6 ff.). Videre ble det bestemt (ibid. art. 30) at enker eller enkemenn under 20 år skulle kunne stå for sitt eget vergemål, altså råde over seg selv og sitt som myndige. Disse bestemmelsene ble inntatt i [[C.4. no. lov]] 1604 (IV, 21). Ved en forordn. av [[1619]] ble myndighetsalderen hevet til 25 år, og denne bestemmelsen ble stående ved lag inntil lov av 27. mars [[1869]] senket lagalder til 21 år.

	Som en følge av den høyere lagalder fra 1619 ble det utpå 1600-tallet innført et nytt rettsinstitutt: ''kuratel''. De umyndige ble delt i to grupper. Gruppen mellom 18 og 25 år ble kalt for mindreårige, og de ble regnet for personlig myndige. Men en kurator skulle føre tilsyn med den mindreåriges formuesforvaltning. (Lovens bestemmelser om kuratel: [[C.5. no. lov]] 3–19–34. Kuratel ble avskaffet først med vergemålsloven av 1927.)		Som en følge av den høyere lagalder fra [[1619]] ble det utpå 1600-tallet innført et nytt rettsinstitutt: ''kuratel''. De umyndige ble delt i to grupper. Gruppen mellom 18 og 25 år ble kalt for mindreårige, og de ble regnet for personlig myndige. Men en kurator skulle føre tilsyn med den mindreåriges formuesforvaltning. (Lovens bestemmelser om kuratel: [[C.5. no. lov]] 3–19–34. Kuratel ble avskaffet først med vergemålsloven av 1927.)

	I enevoldstiden kunne kongen gjøre folk som ikke hadde oppnådd lagalder, myndige. Denne bestemmelsen forsvant i 1814.		I enevoldstiden kunne kongen gjøre folk som ikke hadde oppnådd lagalder, myndige. Denne bestemmelsen forsvant i [[1814]].

	Foruten barn og mindreårige ble kvinner fra 1604 regnet for umyndige. Bestemmelsen stammet fra Danmark og ble opphevet i 1863 for ugifte kvinner, for gifte kvinner først i 1888. Også sinnssyke var umyndige, og andre, ~~f.eks.~~ gamle, kunne umyndiggjøres. Det var amtmannen som skulle avgjøre spørsmål om umyndiggjøring.		Foruten barn og mindreårige ble kvinner fra [[1604]] regnet for umyndige. Bestemmelsen stammet fra Danmark og ble opphevet i 1863 for ugifte kvinner, for gifte kvinner først i [[1888]]. Også sinnssyke var umyndige, og andre, for eksempel gamle, kunne umyndiggjøres. Det var amtmannen som skulle avgjøre spørsmål om umyndiggjøring.

	Alle umyndige skulle ha verge. (Verger for enker ble vanligvis kalt lagverge, den etter loven påbudte verge.) I enevoldstiden ble det opprettet et overformyndervesen som skulle ha oppsyn med vergene. (Jf. ''[[Leksikon:overformynderi\|overformynderi]]''. Lovens bestemmelser om lagalder, vergemål og overformynderi C.5. no. lov 3–19, 3–20.)		Alle umyndige skulle ha verge. (Verger for enker ble vanligvis kalt lagverge, den etter loven påbudte verge.) I enevoldstiden ble det opprettet et overformyndervesen som skulle ha oppsyn med vergene. (Jf. ''[[Leksikon:overformynderi\|overformynderi]]''. Lovens bestemmelser om lagalder, vergemål og overformynderi C.5. no. lov 3–19, 3–20.)

Ida Tolgensbakk: Rødlenker retterbot.

2009-11-06T15:31:58Z

Rødlenker retterbot.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2009 kl. 15:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagalder''', d.e. den lovbestemte myndighetsalderen. Lagalder var i [[Landsloven]] (V,22) 20 år. I Erik Magnussons store retterbot av 1280 (art. 9) ble det bestemt at mannen etter fylte 15 år likevel skulle kunne være vitnefør og rettslig ansvarlig for sine handlinger (NglL III s. 6 ff.). Videre ble det bestemt (ibid. art. 30) at enker eller enkemenn under 20 år skulle kunne stå for sitt eget vergemål, altså råde over seg selv og sitt som myndige. Disse bestemmelsene ble inntatt i [[C.4. no. lov]] 1604 (IV, 21). Ved en forordn. av 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år, og denne bestemmelsen ble stående ved lag inntil lov av 27. mars 1869 senket lagalder til 21 år.		'''Lagalder''', d.e. den lovbestemte myndighetsalderen. Lagalder var i [[Landsloven]] (V,22) 20 år. I Erik Magnussons store [[retterbot]] av 1280 (art. 9) ble det bestemt at mannen etter fylte 15 år likevel skulle kunne være vitnefør og rettslig ansvarlig for sine handlinger (NglL III s. 6 ff.). Videre ble det bestemt (ibid. art. 30) at enker eller enkemenn under 20 år skulle kunne stå for sitt eget vergemål, altså råde over seg selv og sitt som myndige. Disse bestemmelsene ble inntatt i [[C.4. no. lov]] 1604 (IV, 21). Ved en forordn. av 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år, og denne bestemmelsen ble stående ved lag inntil lov av 27. mars 1869 senket lagalder til 21 år.

	Som en følge av den høyere lagalder fra 1619 ble det utpå 1600-tallet innført et nytt rettsinstitutt: ''kuratel''. De umyndige ble delt i to grupper. Gruppen mellom 18 og 25 år ble kalt for mindreårige, og de ble regnet for personlig myndige. Men en kurator skulle føre tilsyn med den mindreåriges formuesforvaltning. (Lovens bestemmelser om kuratel: [[C.5. no. lov]] 3–19–34. Kuratel ble avskaffet først med vergemålsloven av 1927.)		Som en følge av den høyere lagalder fra 1619 ble det utpå 1600-tallet innført et nytt rettsinstitutt: ''kuratel''. De umyndige ble delt i to grupper. Gruppen mellom 18 og 25 år ble kalt for mindreårige, og de ble regnet for personlig myndige. Men en kurator skulle føre tilsyn med den mindreåriges formuesforvaltning. (Lovens bestemmelser om kuratel: [[C.5. no. lov]] 3–19–34. Kuratel ble avskaffet først med vergemålsloven av 1927.)

Cnyborg på 1. jul. 2008 kl. 14:20

2008-07-01T14:20:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2008 kl. 14:20
Linje 1:		Linje 1:
	Lagalder, d.e. den lovbestemte myndighetsalderen. L. var i Landsloven (V,22) 20 år. I Erik Magnussons store retterbot av 1280 (art. 9) ble det bestemt at mannen etter fylte 15 år likevel skulle kunne være vitnefør og rettslig ansvarlig for sine handlinger (NglL III s. 6 ff.). Videre ble det bestemt (ibid. art. 30) at enker eller enkemenn under 20 år skulle kunne stå for sitt eget vergemål, altså råde over seg selv og sitt som myndige. Disse bestemmelsene ble inntatt i C.4. no. lov 1604 (IV, 21). Ved en forordn. av 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år, og denne bestemmelsen ble stående ved lag inntil lov av 27. mars 1869 senket l. til 21 år.		'''Lagalder''', d.e. den lovbestemte myndighetsalderen. Lagalder var i [[Landsloven]] (V,22) 20 år. I Erik Magnussons store retterbot av 1280 (art. 9) ble det bestemt at mannen etter fylte 15 år likevel skulle kunne være vitnefør og rettslig ansvarlig for sine handlinger (NglL III s. 6 ff.). Videre ble det bestemt (ibid. art. 30) at enker eller enkemenn under 20 år skulle kunne stå for sitt eget vergemål, altså råde over seg selv og sitt som myndige. Disse bestemmelsene ble inntatt i [[C.4. no. lov]] 1604 (IV, 21). Ved en forordn. av 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år, og denne bestemmelsen ble stående ved lag inntil lov av 27. mars 1869 senket lagalder til 21 år.

	Som en følge av den høyere l. fra 1619 ble det utpå 1600-tallet innført et nytt rettsinstitutt: kuratel. De umyndige ble delt i to grupper. Gruppen mellom 18 og 25 år ble kalt for mindreårige, og de ble regnet for personlig myndige. Men en kurator skulle føre tilsyn med den mindreåriges formuesforvaltning. (Lovens bestemmelser om kuratel: C.5. no. lov 3–19–34. Kuratel ble avskaffet først med vergemålsloven av 1927.)		Som en følge av den høyere lagalder fra 1619 ble det utpå 1600-tallet innført et nytt rettsinstitutt: ''kuratel''. De umyndige ble delt i to grupper. Gruppen mellom 18 og 25 år ble kalt for mindreårige, og de ble regnet for personlig myndige. Men en kurator skulle føre tilsyn med den mindreåriges formuesforvaltning. (Lovens bestemmelser om kuratel: [[C.5. no. lov]] 3–19–34. Kuratel ble avskaffet først med vergemålsloven av 1927.)

	I enevoldstiden kunne kongen gjøre folk som ikke hadde oppnådd l., myndige. Denne bestemmelsen forsvant i 1814.		I enevoldstiden kunne kongen gjøre folk som ikke hadde oppnådd lagalder, myndige. Denne bestemmelsen forsvant i 1814.

	Foruten barn og mindreårige ble kvinner fra 1604 regnet for umyndige. Bestemmelsen stammet fra Danmark og ble opphevet i 1863 for ugifte kvinner, for gifte kvinner først i 1888. Også sinnssyke var umyndige, og andre, f.eks. gamle, kunne umyndiggjøres. Det var amtmannen som skulle avgjøre spørsmål om umyndiggjøring.		Foruten barn og mindreårige ble kvinner fra 1604 regnet for umyndige. Bestemmelsen stammet fra Danmark og ble opphevet i 1863 for ugifte kvinner, for gifte kvinner først i 1888. Også sinnssyke var umyndige, og andre, f.eks. gamle, kunne umyndiggjøres. Det var amtmannen som skulle avgjøre spørsmål om umyndiggjøring.

	Alle umyndige skulle ha verge. (Verger for enker ble vanligvis kalt lagverge, den etter loven påbudte verge.) I enevoldstiden ble det opprettet et overformyndervesen som skulle ha oppsyn med vergene. (Jf. overformynderi. Lovens bestemmelser om lagalder, vergemål og overformynderi C.5. no. lov 3–19, 3–20.)		Alle umyndige skulle ha verge. (Verger for enker ble vanligvis kalt lagverge, den etter loven påbudte verge.) I enevoldstiden ble det opprettet et overformyndervesen som skulle ha oppsyn med vergene. (Jf. ''[[Leksikon:overformynderi\|overformynderi]]''. Lovens bestemmelser om lagalder, vergemål og overformynderi C.5. no. lov 3–19, 3–20.)

	Den kriminelle l. var fram til 1687 15 år. I C.5. no. lov (6–6–18) ble den senket til 10 år. Denne bestemmelsen gjaldt fram til 1896. S.I.		Den kriminelle lagalder var fram til 1687 15 år. I C.5. no. lov (6–6–18) ble den senket til 10 år. Denne bestemmelsen gjaldt fram til 1896. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Ny side: Lagalder, d.e. den lovbestemte myndighetsalderen. L. var i Landsloven (V,22) 20 år. I Erik Magnussons store retterbot av 1280 (art. 9) ble det bestemt at mannen etter fylte 15 år likeve...

2008-06-27T19:05:10Z

Ny side: Lagalder, d.e. den lovbestemte myndighetsalderen. L. var i Landsloven (V,22) 20 år. I Erik Magnussons store retterbot av 1280 (art. 9) ble det bestemt at mannen etter fylte 15 år likeve...

Ny side

Lagalder, d.e. den lovbestemte myndighetsalderen. L. var i Landsloven (V,22) 20 år. I Erik Magnussons store retterbot av 1280 (art. 9) ble det bestemt at mannen etter fylte 15 år likevel skulle kunne være vitnefør og rettslig ansvarlig for sine handlinger (NglL III s. 6 ff.). Videre ble det bestemt (ibid. art. 30) at enker eller enkemenn under 20 år skulle kunne stå for sitt eget vergemål, altså råde over seg selv og sitt som myndige. Disse bestemmelsene ble inntatt i C.4. no. lov 1604 (IV, 21). Ved en forordn. av 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år, og denne bestemmelsen ble stående ved lag inntil lov av 27. mars 1869 senket l. til 21 år.

Som en følge av den høyere l. fra 1619 ble det utpå 1600-tallet innført et nytt rettsinstitutt: kuratel. De umyndige ble delt i to grupper. Gruppen mellom 18 og 25 år ble kalt for mindreårige, og de ble regnet for personlig myndige. Men en kurator skulle føre tilsyn med den mindreåriges formuesforvaltning. (Lovens bestemmelser om kuratel: C.5. no. lov 3–19–34. Kuratel ble avskaffet først med vergemålsloven av 1927.)

I enevoldstiden kunne kongen gjøre folk som ikke hadde oppnådd l., myndige. Denne bestemmelsen forsvant i 1814.

Foruten barn og mindreårige ble kvinner fra 1604 regnet for umyndige. Bestemmelsen stammet fra Danmark og ble opphevet i 1863 for ugifte kvinner, for gifte kvinner først i 1888. Også sinnssyke var umyndige, og andre, f.eks. gamle, kunne umyndiggjøres. Det var amtmannen som skulle avgjøre spørsmål om umyndiggjøring.

Alle umyndige skulle ha verge. (Verger for enker ble vanligvis kalt lagverge, den etter loven påbudte verge.) I enevoldstiden ble det opprettet et overformyndervesen som skulle ha oppsyn med vergene. (Jf. overformynderi. Lovens bestemmelser om lagalder, vergemål og overformynderi C.5. no. lov 3–19, 3–20.)

Den kriminelle l. var fram til 1687 15 år. I C.5. no. lov (6–6–18) ble den senket til 10 år. Denne bestemmelsen gjaldt fram til 1896. S.I.

{{nhl}}

Leksikon:Lagalder - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

Marthe Glad: forkortelse

Ida Tolgensbakk: Rødlenker retterbot.

Cnyborg på 1. jul. 2008 kl. 14:20

Cnyborg: Ny side: Lagalder, d.e. den lovbestemte myndighets­alderen. L. var i Landsloven (V,22) 20 år. I Erik Magnussons store retterbot av 1280 (art. 9) ble det bestemt at mannen etter fylte 15 år likeve...

Cnyborg: Ny side: Lagalder, d.e. den lovbestemte myndighetsalderen. L. var i Landsloven (V,22) 20 år. I Erik Magnussons store retterbot av 1280 (art. 9) ble det bestemt at mannen etter fylte 15 år likeve...