Leksikon:Lagdømme - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:16:51Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:16
Linje 18:		Linje 18:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:10:11Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 19:		Linje 19:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

2023-02-10T14:35:56Z

Teksterstatting – «{{f.}}» til «''f.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 14:35
Linje 11:		Linje 11:
	Denne gamle lagdømmeordningen ble i tiden etter [[Magnus Lagabøte]] supplert med nye lagtingskretser knyttet til lagmannsembetene, og det er vanlig antatt at disse har sitt opphav i en lagtingreform fra [[Håkon V]]’s tid som siktet mot å gi hver [[Leksikon:lagmann\|lagmann]] et eget lagting. Foruten Gulatinget, Frostatinget, Eidsivatinget og Borgartinget dreier det seg om lagtingene på [[Båholm]] (Konghelle), i [[Oslo]] og på Hamar, i [[Tønsberg]] (som i perioder kom til å true Sarpsborgs posisjon), på [[Avaldsnes]], som dekket hele Sør- og Sørvestlandet, og endelig lagtinget på [[Steigen]], som nordlendingene sognet til. Dessuten var det i perioder egne bylagmenn i Bergen og Trondheim. Etter 1300 ble også Gulatinget flyttet til Bergen, mens Frosta som tingsted synes å ha holdt noe bedre stand vis-à-vis Trondheim.		Denne gamle lagdømmeordningen ble i tiden etter [[Magnus Lagabøte]] supplert med nye lagtingskretser knyttet til lagmannsembetene, og det er vanlig antatt at disse har sitt opphav i en lagtingreform fra [[Håkon V]]’s tid som siktet mot å gi hver [[Leksikon:lagmann\|lagmann]] et eget lagting. Foruten Gulatinget, Frostatinget, Eidsivatinget og Borgartinget dreier det seg om lagtingene på [[Båholm]] (Konghelle), i [[Oslo]] og på Hamar, i [[Tønsberg]] (som i perioder kom til å true Sarpsborgs posisjon), på [[Avaldsnes]], som dekket hele Sør- og Sørvestlandet, og endelig lagtinget på [[Steigen]], som nordlendingene sognet til. Dessuten var det i perioder egne bylagmenn i Bergen og Trondheim. Etter 1300 ble også Gulatinget flyttet til Bergen, mens Frosta som tingsted synes å ha holdt noe bedre stand vis-à-vis Trondheim.

	Denne nye tingordningen bidro til å bryte opp de gamle lagdømmene i mindre enheter, kalt ''lagsogn'' ([[norrønt]] ''logsogn'' {{f.}}), det vil si lagmannens embetsdistrikt. Eksempelvis ble lagmannsdomstolene i Oslo og Hamar viktigere enn det gamle tinget på Eidsvoll. Ikke desto mindre ble det ennå i 1600-årene avholdt rettsmøter på Eidsvoll, kalt lagting, under ledelse av lagmannen i Oslo. Også Borgartingslagen ble som vi har sett spaltet i lagsogn, 4 stk., hvert med sentrum i de viktigste byene rundt Viken: Tønsberg, Sarpsborg, Skien og Konghelle (lagsognene i den gamle Borgartingslagen varierte en del før ca. 1550). Men fortsatt ble det ca. 1550 også avholdt større fellessesjoner for bygdene rundt Oslofjorden i Sarpsborg, om ikke for hele det gamle lovområdet. Tilsvarende utskilling av lagsogn fant som vist også sted i Gulatingslagen og Frostatingslagen (Avaldsnes, Steigen), men de gamle lagdømmene og de gamle lagtingene vesta- og nordafjells synes å ha holdt seg bedre enn lagtingene på Østlandet. Eksempelvis ble det avholdt store representasjonsting med navn av Frostating og Gulating gjennom det meste av 1500-tallet, hvor frostatingsmenn og gulatingsmenn har hatt samtaler med øvrigheten. Faktisk framtrer disse tingene som en slags landsdelsstendermøter etter reformasjonen.		Denne nye tingordningen bidro til å bryte opp de gamle lagdømmene i mindre enheter, kalt ''lagsogn'' ([[norrønt]] ''logsogn'' ''[[grammatisk kjønn\|f.]]''), det vil si lagmannens embetsdistrikt. Eksempelvis ble lagmannsdomstolene i Oslo og Hamar viktigere enn det gamle tinget på Eidsvoll. Ikke desto mindre ble det ennå i 1600-årene avholdt rettsmøter på Eidsvoll, kalt lagting, under ledelse av lagmannen i Oslo. Også Borgartingslagen ble som vi har sett spaltet i lagsogn, 4 stk., hvert med sentrum i de viktigste byene rundt Viken: Tønsberg, Sarpsborg, Skien og Konghelle (lagsognene i den gamle Borgartingslagen varierte en del før ca. 1550). Men fortsatt ble det ca. 1550 også avholdt større fellessesjoner for bygdene rundt Oslofjorden i Sarpsborg, om ikke for hele det gamle lovområdet. Tilsvarende utskilling av lagsogn fant som vist også sted i Gulatingslagen og Frostatingslagen (Avaldsnes, Steigen), men de gamle lagdømmene og de gamle lagtingene vesta- og nordafjells synes å ha holdt seg bedre enn lagtingene på Østlandet. Eksempelvis ble det avholdt store representasjonsting med navn av Frostating og Gulating gjennom det meste av 1500-tallet, hvor frostatingsmenn og gulatingsmenn har hatt samtaler med øvrigheten. Faktisk framtrer disse tingene som en slags landsdelsstendermøter etter reformasjonen.

	Domstolsreformene mellom 1590 og 1607 skulle imidlertid besegle den gamle tingordningens skjebne. Som rettskrets for overretten i det nye domstolsapparatet overtok lagmannens embetsdistrikt definitivt de gamle lagdømmenes plass. For tiden etter 1607 bruker vi begrepet lagdømme entydig i betydningen lagmannsdømme eller lagsogn. Med små justeringer ble lagsogninndelingen fra 1500-tallet fast etter århundreskiftet.		Domstolsreformene mellom 1590 og 1607 skulle imidlertid besegle den gamle tingordningens skjebne. Som rettskrets for overretten i det nye domstolsapparatet overtok lagmannens embetsdistrikt definitivt de gamle lagdømmenes plass. For tiden etter 1607 bruker vi begrepet lagdømme entydig i betydningen lagmannsdømme eller lagsogn. Med små justeringer ble lagsogninndelingen fra 1500-tallet fast etter århundreskiftet.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:18:36Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:18
Linje 11:		Linje 11:
	Denne gamle lagdømmeordningen ble i tiden etter [[Magnus Lagabøte]] supplert med nye lagtingskretser knyttet til lagmannsembetene, og det er vanlig antatt at disse har sitt opphav i en lagtingreform fra [[Håkon V]]’s tid som siktet mot å gi hver [[Leksikon:lagmann\|lagmann]] et eget lagting. Foruten Gulatinget, Frostatinget, Eidsivatinget og Borgartinget dreier det seg om lagtingene på [[Båholm]] (Konghelle), i [[Oslo]] og på Hamar, i [[Tønsberg]] (som i perioder kom til å true Sarpsborgs posisjon), på [[Avaldsnes]], som dekket hele Sør- og Sørvestlandet, og endelig lagtinget på [[Steigen]], som nordlendingene sognet til. Dessuten var det i perioder egne bylagmenn i Bergen og Trondheim. Etter 1300 ble også Gulatinget flyttet til Bergen, mens Frosta som tingsted synes å ha holdt noe bedre stand vis-à-vis Trondheim.		Denne gamle lagdømmeordningen ble i tiden etter [[Magnus Lagabøte]] supplert med nye lagtingskretser knyttet til lagmannsembetene, og det er vanlig antatt at disse har sitt opphav i en lagtingreform fra [[Håkon V]]’s tid som siktet mot å gi hver [[Leksikon:lagmann\|lagmann]] et eget lagting. Foruten Gulatinget, Frostatinget, Eidsivatinget og Borgartinget dreier det seg om lagtingene på [[Båholm]] (Konghelle), i [[Oslo]] og på Hamar, i [[Tønsberg]] (som i perioder kom til å true Sarpsborgs posisjon), på [[Avaldsnes]], som dekket hele Sør- og Sørvestlandet, og endelig lagtinget på [[Steigen]], som nordlendingene sognet til. Dessuten var det i perioder egne bylagmenn i Bergen og Trondheim. Etter 1300 ble også Gulatinget flyttet til Bergen, mens Frosta som tingsted synes å ha holdt noe bedre stand vis-à-vis Trondheim.

	Denne nye tingordningen bidro til å bryte opp de gamle lagdømmene i mindre enheter, kalt ''lagsogn'' (~~{{gno.}}~~ ''logsogn'' {{f.}}), det vil si lagmannens embetsdistrikt. Eksempelvis ble lagmannsdomstolene i Oslo og Hamar viktigere enn det gamle tinget på Eidsvoll. Ikke desto mindre ble det ennå i 1600-årene avholdt rettsmøter på Eidsvoll, kalt lagting, under ledelse av lagmannen i Oslo. Også Borgartingslagen ble som vi har sett spaltet i lagsogn, 4 stk., hvert med sentrum i de viktigste byene rundt Viken: Tønsberg, Sarpsborg, Skien og Konghelle (lagsognene i den gamle Borgartingslagen varierte en del før ca. 1550). Men fortsatt ble det ca. 1550 også avholdt større fellessesjoner for bygdene rundt Oslofjorden i Sarpsborg, om ikke for hele det gamle lovområdet. Tilsvarende utskilling av lagsogn fant som vist også sted i Gulatingslagen og Frostatingslagen (Avaldsnes, Steigen), men de gamle lagdømmene og de gamle lagtingene vesta- og nordafjells synes å ha holdt seg bedre enn lagtingene på Østlandet. Eksempelvis ble det avholdt store representasjonsting med navn av Frostating og Gulating gjennom det meste av 1500-tallet, hvor frostatingsmenn og gulatingsmenn har hatt samtaler med øvrigheten. Faktisk framtrer disse tingene som en slags landsdelsstendermøter etter reformasjonen.		Denne nye tingordningen bidro til å bryte opp de gamle lagdømmene i mindre enheter, kalt ''lagsogn'' ([[norrønt]] ''logsogn'' {{f.}}), det vil si lagmannens embetsdistrikt. Eksempelvis ble lagmannsdomstolene i Oslo og Hamar viktigere enn det gamle tinget på Eidsvoll. Ikke desto mindre ble det ennå i 1600-årene avholdt rettsmøter på Eidsvoll, kalt lagting, under ledelse av lagmannen i Oslo. Også Borgartingslagen ble som vi har sett spaltet i lagsogn, 4 stk., hvert med sentrum i de viktigste byene rundt Viken: Tønsberg, Sarpsborg, Skien og Konghelle (lagsognene i den gamle Borgartingslagen varierte en del før ca. 1550). Men fortsatt ble det ca. 1550 også avholdt større fellessesjoner for bygdene rundt Oslofjorden i Sarpsborg, om ikke for hele det gamle lovområdet. Tilsvarende utskilling av lagsogn fant som vist også sted i Gulatingslagen og Frostatingslagen (Avaldsnes, Steigen), men de gamle lagdømmene og de gamle lagtingene vesta- og nordafjells synes å ha holdt seg bedre enn lagtingene på Østlandet. Eksempelvis ble det avholdt store representasjonsting med navn av Frostating og Gulating gjennom det meste av 1500-tallet, hvor frostatingsmenn og gulatingsmenn har hatt samtaler med øvrigheten. Faktisk framtrer disse tingene som en slags landsdelsstendermøter etter reformasjonen.

	Domstolsreformene mellom 1590 og 1607 skulle imidlertid besegle den gamle tingordningens skjebne. Som rettskrets for overretten i det nye domstolsapparatet overtok lagmannens embetsdistrikt definitivt de gamle lagdømmenes plass. For tiden etter 1607 bruker vi begrepet lagdømme entydig i betydningen lagmannsdømme eller lagsogn. Med små justeringer ble lagsogninndelingen fra 1500-tallet fast etter århundreskiftet.		Domstolsreformene mellom 1590 og 1607 skulle imidlertid besegle den gamle tingordningens skjebne. Som rettskrets for overretten i det nye domstolsapparatet overtok lagmannens embetsdistrikt definitivt de gamle lagdømmenes plass. For tiden etter 1607 bruker vi begrepet lagdømme entydig i betydningen lagmannsdømme eller lagsogn. Med små justeringer ble lagsogninndelingen fra 1500-tallet fast etter århundreskiftet.

Ola Alsvik på 19. mar. 2020 kl. 11:53

2020-03-19T11:53:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2020 kl. 11:53
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Cnyborg: korr

2013-01-03T09:07:05Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:09.png\|thumb\|~~350opx~~]]		[[Fil:09.png\|thumb\|350px]]
	[[Fil:E.png\|thumb\|350px]]		[[Fil:E.png\|thumb\|350px]]
	'''Lagdømme''' er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en [[Leksikon:lagmannsrett\|lagmannsrett]] har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke lagdømme om de gamle lov- og lagtingsområdene [[Gulatingslag]], [[Frostatingslag]], [[Eidsivatingslag]] og [[Borgartingslag]], som igjen har navn etter tingstedene, [[Gulen]] i [[Sogn]], [[Frosta]] i [[Trøndelag]], [[Eidsvoll]] på øvre [[Romerike]] og [[Sarpsborg\|Borg]] ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som [[Leksikon:lagting\|lagting]], det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler ([[Vestlandet]], [[Trøndelag]], [[Opplandene]] og [[Viken]]) ved utgangen av [[vikingtiden]]. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatingslagen til [[Håkon den gode]]s tid (ca. 960), mens de to østnorske lagdømmene knyttes til [[Olav Haraldsson]]s rikssamlingsverk (1015–30).		'''Lagdømme''' er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en [[Leksikon:lagmannsrett\|lagmannsrett]] har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke lagdømme om de gamle lov- og lagtingsområdene [[Gulatingslag]], [[Frostatingslag]], [[Eidsivatingslag]] og [[Borgartingslag]], som igjen har navn etter tingstedene, [[Gulen]] i [[Sogn]], [[Frosta]] i [[Trøndelag]], [[Eidsvoll]] på øvre [[Romerike]] og [[Sarpsborg\|Borg]] ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som [[Leksikon:lagting\|lagting]], det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler ([[Vestlandet]], [[Trøndelag]], [[Opplandene]] og [[Viken]]) ved utgangen av [[vikingtiden]]. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatingslagen til [[Håkon den gode]]s tid (ca. 960), mens de to østnorske lagdømmene knyttes til [[Olav Haraldsson]]s rikssamlingsverk (1015–30).

Cnyborg: + kart

2013-01-03T09:06:49Z

+ kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:09.png\|thumb\|350opx]]
			[[Fil:E.png\|thumb\|350px]]
	'''Lagdømme''' er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en [[Leksikon:lagmannsrett\|lagmannsrett]] har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke lagdømme om de gamle lov- og lagtingsområdene [[Gulatingslag]], [[Frostatingslag]], [[Eidsivatingslag]] og [[Borgartingslag]], som igjen har navn etter tingstedene, [[Gulen]] i [[Sogn]], [[Frosta]] i [[Trøndelag]], [[Eidsvoll]] på øvre [[Romerike]] og [[Sarpsborg\|Borg]] ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som [[Leksikon:lagting\|lagting]], det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler ([[Vestlandet]], [[Trøndelag]], [[Opplandene]] og [[Viken]]) ved utgangen av [[vikingtiden]]. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatingslagen til [[Håkon den gode]]s tid (ca. 960), mens de to østnorske lagdømmene knyttes til [[Olav Haraldsson]]s rikssamlingsverk (1015–30).		'''Lagdømme''' er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en [[Leksikon:lagmannsrett\|lagmannsrett]] har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke lagdømme om de gamle lov- og lagtingsområdene [[Gulatingslag]], [[Frostatingslag]], [[Eidsivatingslag]] og [[Borgartingslag]], som igjen har navn etter tingstedene, [[Gulen]] i [[Sogn]], [[Frosta]] i [[Trøndelag]], [[Eidsvoll]] på øvre [[Romerike]] og [[Sarpsborg\|Borg]] ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som [[Leksikon:lagting\|lagting]], det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler ([[Vestlandet]], [[Trøndelag]], [[Opplandene]] og [[Viken]]) ved utgangen av [[vikingtiden]]. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatingslagen til [[Håkon den gode]]s tid (ca. 960), mens de to østnorske lagdømmene knyttes til [[Olav Haraldsson]]s rikssamlingsverk (1015–30).

Marthe Glad: forkortelse

2009-11-23T12:21:06Z

forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2009 kl. 12:21
Linje 13:		Linje 13:
	Domstolsreformene mellom 1590 og 1607 skulle imidlertid besegle den gamle tingordningens skjebne. Som rettskrets for overretten i det nye domstolsapparatet overtok lagmannens embetsdistrikt definitivt de gamle lagdømmenes plass. For tiden etter 1607 bruker vi begrepet lagdømme entydig i betydningen lagmannsdømme eller lagsogn. Med små justeringer ble lagsogninndelingen fra 1500-tallet fast etter århundreskiftet.		Domstolsreformene mellom 1590 og 1607 skulle imidlertid besegle den gamle tingordningens skjebne. Som rettskrets for overretten i det nye domstolsapparatet overtok lagmannens embetsdistrikt definitivt de gamle lagdømmenes plass. For tiden etter 1607 bruker vi begrepet lagdømme entydig i betydningen lagmannsdømme eller lagsogn. Med små justeringer ble lagsogninndelingen fra 1500-tallet fast etter århundreskiftet.

	Vi regner med ~~flg.~~ lagdømmer/''[[Leksikon:lagstoler\|lagstoler]]'' (s.d.) i 1600–1700-årene: Viken, [[Fredrikstad]] (tidligere i Sarpsborg), Oslo (Kristiania), Opplandene, Tønsberg, Skien, [[Agdesiden]], [[Stavanger]], Bergen, Trondheim, Jemtland og Steigen. (Viken og Jemtland falt vekk med svenskenes erobringer ved midten av 1600-tallet.) Ved opprettelsen av grevskapene Larvik (1671) og Griffenfeldt/ Tønsberg (1673) falt det meste av Tønsberg lagdømme inn under grevskapenes birkejurisdiksjon. Ved nyopprettelsen av [[Jarlsberg grevskap]] i 1684 ble byene i det gamle [[Tønsberg amt]] pluss [[Sandsvær]], [[Eiker]], [[Modum]] og [[Sigdal]] holdt utenfor grevenes jurisdiksjon og opprettholdt som eget lagdømme. Dette reduserte Tønsberg lagdømme ble i [[1696]] slått sammen med Fredrikstad lagdømme. {{sign\|S.I.}}		Vi regner med følgende lagdømmer/''[[Leksikon:lagstoler\|lagstoler]]'' (s.d.) i 1600–1700-årene: [[Viken]], [[Fredrikstad]] (tidligere i Sarpsborg), Oslo ([[Kristiania]]), [[Opplandene]], [[Tønsberg]], [[Skien]], [[Agdesiden]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Jemtland]] og [[Steigen]]. (Viken og Jemtland falt vekk med svenskenes erobringer ved midten av 1600-tallet.) Ved opprettelsen av grevskapene Larvik (1671) og Griffenfeldt/ Tønsberg (1673) falt det meste av Tønsberg lagdømme inn under grevskapenes birkejurisdiksjon. Ved nyopprettelsen av [[Jarlsberg grevskap]] i 1684 ble byene i det gamle [[Tønsberg amt]] pluss [[Sandsvær]], [[Eiker]], [[Modum]] og [[Sigdal]] holdt utenfor grevenes jurisdiksjon og opprettholdt som eget lagdømme. Dette reduserte Tønsberg lagdømme ble i [[1696]] slått sammen med Fredrikstad lagdømme. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ida Tolgensbakk: Lenket.

2009-08-19T12:53:11Z

Lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2009 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lagdømme''' er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en [[Leksikon:lagmannsrett\|lagmannsrett]] har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke lagdømme om de gamle lov- og lagtingsområdene [[Gulatingslag]], [[Frostatingslag]], [[Eidsivatingslag]] og [[Borgartingslag]], som igjen har navn etter tingstedene, [[Gulen]] i [[Sogn]], [[Frosta]] i [[Trøndelag]], [[Eidsvoll]] på øvre [[Romerike]] og [[Sarpsborg\|Borg]] ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som [[Leksikon:lagting\|lagting]], det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler ([[Vestlandet]], [[Trøndelag]], [[Opplandene]] og [[Viken]]) ved utgangen av [[vikingtiden]]. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatingslagen til [[Håkon den gode]]s tid (ca. 960), mens de to østnorske lagdømmene knyttes til [[Olav Haraldsson]]s rikssamlingsverk (1015–30).		'''Lagdømme''' er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en [[Leksikon:lagmannsrett\|lagmannsrett]] har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke lagdømme om de gamle lov- og lagtingsområdene [[Gulatingslag]], [[Frostatingslag]], [[Eidsivatingslag]] og [[Borgartingslag]], som igjen har navn etter tingstedene, [[Gulen]] i [[Sogn]], [[Frosta]] i [[Trøndelag]], [[Eidsvoll]] på øvre [[Romerike]] og [[Sarpsborg\|Borg]] ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som [[Leksikon:lagting\|lagting]], det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler ([[Vestlandet]], [[Trøndelag]], [[Opplandene]] og [[Viken]]) ved utgangen av [[vikingtiden]]. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatingslagen til [[Håkon den gode]]s tid (ca. 960), mens de to østnorske lagdømmene knyttes til [[Olav Haraldsson]]s rikssamlingsverk (1015–30).

	Om ikke dateringen er sikker er det i alle fall rimelig å anta at opprettelsen av slike representasjonsting har sammenheng med rikssamlingsprosessen, og kan ses som et uttrykk for samarbeid rikskongedømme-bondesamfunn. Når det gjelder Gulatinget og Frostatinget som felles allting for bygdene i det midtre vestlandsområdet respektive de gamle trønderfylkene, er de nok enda eldre enn rikskongedømmet også, slik at den lagtingsordningen som ble opprettet nordafjells hadde dype røtter i det gamle bondesamfunnets rettsorganisasjon. Tilsvarende historisk rotfeste kan knapt de to sønnafjelske lagtingene sies å ha hatt, selv om det kan påvises sammenheng mellom det nye eidsvollstinget og det gamle hedmarkstinget i Åkersvika utenfor [[Hamar]].		Om ikke dateringen er sikker er det i alle fall rimelig å anta at opprettelsen av slike representasjonsting har sammenheng med rikssamlingsprosessen, og kan ses som et uttrykk for samarbeid rikskongedømme-bondesamfunn. Når det gjelder Gulatinget og Frostatinget som felles allting for bygdene i det midtre vestlandsområdet respektive de gamle trønderfylkene, er de nok enda eldre enn [[rikskongedømmet]] også, slik at den lagtingsordningen som ble opprettet nordafjells hadde dype røtter i det gamle bondesamfunnets rettsorganisasjon. Tilsvarende historisk rotfeste kan knapt de to sønnafjelske lagtingene sies å ha hatt, selv om det kan påvises sammenheng mellom det nye eidsvollstinget og det gamle hedmarkstinget i Åkersvika utenfor [[Hamar]].

	På [[Landsloven]]s tid ([[1270-årene]]) omfattet Eidsivatingslagen Opplandene med [[Gudbrandsdalen]] og [[Østerdalen]]. ([[Valdres]] og [[Hallingdal]] derimot hørte under Gulatingslagen fram til 1400-tallet.) Borgartingslagen omfattet bygdene rundt Oslofjorden, fra Göta elv og til [[Agder]]. Også innlandsbygdene [[Telemark]] og [[Numedal]] hørte til Borgartingslagen, mens [[Råbyggelaget]] og Agder sognet til Gulatinget. Gulatingslagen omfattet med andre ord hele Sør- og Vestlandet opp til Nordmøre, samt dalfører som vi i dag regner som østnorske. [[Nordmøre]], [[Romsdal]], [[Fosen]] og Namdalen hørte sammen med det historiske Trøndelag til Frostatingslagen (Landsloven I,2). Hvilket lagting folk nord og øst for Trøndelag sognet til, sies det ingenting om i Landsloven.		På [[Landsloven]]s tid ([[1270-årene]]) omfattet Eidsivatingslagen Opplandene med [[Gudbrandsdalen]] og [[Østerdalen]]. ([[Valdres]] og [[Hallingdal]] derimot hørte under Gulatingslagen fram til 1400-tallet.) Borgartingslagen omfattet bygdene rundt Oslofjorden, fra Göta elv og til [[Agder]]. Også innlandsbygdene [[Telemark]] og [[Numedal]] hørte til Borgartingslagen, mens [[Råbyggelaget]] og Agder sognet til Gulatinget. Gulatingslagen omfattet med andre ord hele Sør- og Vestlandet opp til Nordmøre, samt dalfører som vi i dag regner som østnorske. [[Nordmøre]], [[Romsdal]], [[Fosen]] og Namdalen hørte sammen med det historiske Trøndelag til Frostatingslagen (Landsloven I,2). Hvilket lagting folk nord og øst for Trøndelag sognet til, sies det ingenting om i Landsloven.

Siri J: wikify

2008-08-23T00:35:04Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2008 kl. 00:35
Linje 1:		Linje 1:
	Lagdømme er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en lagmannsrett har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke l. om de gamle lov- og lagtingsområdene Gulatingslag, Frostatingslag, Eidsivatingslag og Borgartingslag, som igjen har navn etter tingstedene, Gulen i Sogn, Frosta i Trøndelag, Eidsvoll på øvre Romerike og Borg ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som lagting, det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler (Vestlandet, Trøndelag, Opplandene og Viken) ved utgangen av vikingtiden. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatingslagen til Håkon den ~~godes~~ tid (ca. 960), mens de to østnorske l. knyttes til Olav ~~Haraldssons~~ rikssamlingsverk (1015–30).		'''Lagdømme''' er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en [[Leksikon:lagmannsrett\|lagmannsrett]] har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke lagdømme om de gamle lov- og lagtingsområdene [[Gulatingslag]], [[Frostatingslag]], [[Eidsivatingslag]] og [[Borgartingslag]], som igjen har navn etter tingstedene, [[Gulen]] i [[Sogn]], [[Frosta]] i [[Trøndelag]], [[Eidsvoll]] på øvre [[Romerike]] og [[Sarpsborg\|Borg]] ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som [[Leksikon:lagting\|lagting]], det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler ([[Vestlandet]], [[Trøndelag]], [[Opplandene]] og [[Viken]]) ved utgangen av [[vikingtiden]]. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatingslagen til [[Håkon den gode]]s tid (ca. 960), mens de to østnorske lagdømmene knyttes til [[Olav Haraldsson]]s rikssamlingsverk (1015–30).

	Om ikke dateringen er sikker er det i alle fall rimelig å anta at opprettelsen av slike representasjonsting har sammenheng med rikssamlingsprosessen, og kan ses som et uttrykk for samarbeid rikskongedømme-bondesamfunn. Når det gjelder Gulatinget og Frostatinget som felles allting for bygdene i det midtre vestlandsområdet respektive de gamle trønderfylkene, er de nok enda eldre enn rikskongedømmet også, slik at den lagtingsordningen som ble opprettet nordafjells hadde dype røtter i det gamle bondesamfunnets rettsorganisasjon. Tilsvarende historisk rotfeste kan knapt de to sønnafjelske lagtingene sies å ha hatt, selv om det kan påvises sammenheng mellom det nye eidsvollstinget og det gamle hedmarkstinget i Åkersvika utenfor Hamar.		Om ikke dateringen er sikker er det i alle fall rimelig å anta at opprettelsen av slike representasjonsting har sammenheng med rikssamlingsprosessen, og kan ses som et uttrykk for samarbeid rikskongedømme-bondesamfunn. Når det gjelder Gulatinget og Frostatinget som felles allting for bygdene i det midtre vestlandsområdet respektive de gamle trønderfylkene, er de nok enda eldre enn rikskongedømmet også, slik at den lagtingsordningen som ble opprettet nordafjells hadde dype røtter i det gamle bondesamfunnets rettsorganisasjon. Tilsvarende historisk rotfeste kan knapt de to sønnafjelske lagtingene sies å ha hatt, selv om det kan påvises sammenheng mellom det nye eidsvollstinget og det gamle hedmarkstinget i Åkersvika utenfor [[Hamar]].

	På ~~Landslovens~~ tid (1270-årene) omfattet Eidsivatingslagen Opplandene med Gudbrandsdalen og Østerdalen. (Valdres og Hallingdal derimot hørte under Gulatingslagen fram til 1400-tallet.) Borgartingslagen omfattet bygdene rundt Oslofjorden, fra Göta elv og til Agder. Også innlandsbygdene Telemark og Numedal hørte til Borgartingslagen, mens Råbyggelaget og Agder sognet til Gulatinget. Gulatingslagen omfattet med andre ord hele Sør- og Vestlandet opp til Nordmøre, samt dalfører som vi i dag regner som østnorske. Nordmøre, Romsdal, Fosen og Namdalen hørte sammen med det historiske Trøndelag til Frostatingslagen (Landsloven I,2). Hvilket lagting folk nord og øst for Trøndelag sognet til, sies det ingenting om i Landsloven.		På [[Landsloven]]s tid ([[1270-årene]]) omfattet Eidsivatingslagen Opplandene med [[Gudbrandsdalen]] og [[Østerdalen]]. ([[Valdres]] og [[Hallingdal]] derimot hørte under Gulatingslagen fram til 1400-tallet.) Borgartingslagen omfattet bygdene rundt Oslofjorden, fra Göta elv og til [[Agder]]. Også innlandsbygdene [[Telemark]] og [[Numedal]] hørte til Borgartingslagen, mens [[Råbyggelaget]] og Agder sognet til Gulatinget. Gulatingslagen omfattet med andre ord hele Sør- og Vestlandet opp til Nordmøre, samt dalfører som vi i dag regner som østnorske. [[Nordmøre]], [[Romsdal]], [[Fosen]] og Namdalen hørte sammen med det historiske Trøndelag til Frostatingslagen (Landsloven I,2). Hvilket lagting folk nord og øst for Trøndelag sognet til, sies det ingenting om i Landsloven.

	Skattlandene utgjorde egne lagtingsområder, delvis også egne lovområder, eksempelvis Island. Shetland ble imidlertid lovmessig sett regnet til Gulatingslagen, selv om øyene hadde eget lagting og egen lagmann. Ennå så sent som i slutten av 1530-årene er shetlandske saker blitt stevnet for Gulatinget i Bergen. Også på Orknøyene og Færøyene gjaldt trolig Gulatingsloven inntil Landsloven ble innført som felleslov etter 1274, dog med visse særtillegg som f.eks. det såkalte Sauebrevet på Færøyene. Jemtene kan også ha hatt egen lov, selv om de etter hvert i hovedsak kom til å følge Frostatingsloven, men også de med viktige særlover, f.eks. om elgjakt. Verken Færøyene eller Jemtland hadde egne lagting i høymiddelalderen, men fikk representasjonsting i henholdsvis begynnelsen og slutten av 1400-tallet. Gjennom hele senmiddelalderen ser det imidlertid ut til at jemtene også har søkt Frostatinget, noe de fortsatte med utover 1500-tallet. Fra 1597 til begynnelsen av 1630-årene hadde Jemtland og Trøndelag felles lagmann.		Skattlandene utgjorde egne lagtingsområder, delvis også egne lovområder, eksempelvis Island. Shetland ble imidlertid lovmessig sett regnet til Gulatingslagen, selv om øyene hadde eget lagting og egen lagmann. Ennå så sent som i slutten av 1530-årene er shetlandske saker blitt stevnet for Gulatinget i [[Bergen]]. Også på Orknøyene og Færøyene gjaldt trolig Gulatingsloven inntil Landsloven ble innført som felleslov etter 1274, dog med visse særtillegg som f.eks. det såkalte Sauebrevet på [[Færøyene]]. Jemtene kan også ha hatt egen lov, selv om de etter hvert i hovedsak kom til å følge Frostatingsloven, men også de med viktige særlover, f.eks. om elgjakt. Verken Færøyene eller [[Jemtland]] hadde egne lagting i høymiddelalderen, men fikk representasjonsting i henholdsvis begynnelsen og slutten av 1400-tallet. Gjennom hele senmiddelalderen ser det imidlertid ut til at jemtene også har søkt Frostatinget, noe de fortsatte med utover 1500-tallet. Fra 1597 til begynnelsen av 1630-årene hadde Jemtland og Trøndelag felles lagmann.

	Denne gamle ~~l.ordningen~~ ble i tiden etter Magnus Lagabøte supplert med nye lagtingskretser knyttet til lagmannsembetene, og det er vanlig antatt at disse har sitt opphav i en lagtingreform fra Håkon ~~V’s~~ tid som siktet mot å gi hver lagmann et eget lagting. Foruten Gulatinget, Frostatinget, Eidsivatinget og Borgartinget dreier det seg om lagtingene på Båholm (Konghelle), i Oslo og på Hamar, i Tønsberg (som i perioder kom til å true Sarpsborgs posisjon), på Avaldsnes, som dekket hele Sør- og Sørvestlandet, og endelig lagtinget på Steigen, som nordlendingene sognet til. Dessuten var det i perioder egne bylagmenn i Bergen og Trondheim. Etter 1300 ble også Gulatinget flyttet til Bergen, mens Frosta som tingsted synes å ha holdt noe bedre stand vis-à-vis Trondheim.		Denne gamle lagdømmeordningen ble i tiden etter [[Magnus Lagabøte]] supplert med nye lagtingskretser knyttet til lagmannsembetene, og det er vanlig antatt at disse har sitt opphav i en lagtingreform fra [[Håkon V]]’s tid som siktet mot å gi hver [[Leksikon:lagmann\|lagmann]] et eget lagting. Foruten Gulatinget, Frostatinget, Eidsivatinget og Borgartinget dreier det seg om lagtingene på [[Båholm]] (Konghelle), i [[Oslo]] og på Hamar, i [[Tønsberg]] (som i perioder kom til å true Sarpsborgs posisjon), på [[Avaldsnes]], som dekket hele Sør- og Sørvestlandet, og endelig lagtinget på [[Steigen]], som nordlendingene sognet til. Dessuten var det i perioder egne bylagmenn i Bergen og Trondheim. Etter 1300 ble også Gulatinget flyttet til Bergen, mens Frosta som tingsted synes å ha holdt noe bedre stand vis-à-vis Trondheim.

	Denne nye tingordningen bidro til å bryte opp de gamle l. i mindre enheter, kalt lagsogn (gno. logsogn f.), det vil si lagmannens embetsdistrikt. Eksempelvis ble lagmannsdomstolene i Oslo og Hamar viktigere enn det gamle tinget på Eidsvoll. Ikke desto mindre ble det ennå i 1600-årene avholdt rettsmøter på Eidsvoll, kalt lagting, under ledelse av lagmannen i Oslo. Også Borgartingslagen ble som vi har sett spaltet i lagsogn, 4 stk., hvert med sentrum i de viktigste byene rundt Viken: Tønsberg, Sarpsborg, Skien og Konghelle (lagsognene i den gamle Borgartingslagen varierte en del før ca. 1550). Men fortsatt ble det ca. 1550 også avholdt større fellessesjoner for bygdene rundt Oslofjorden i Sarpsborg, om ikke for hele det gamle lovområdet. Tilsvarende utskilling av lagsogn fant som vist også sted i Gulatingslagen og Frostatingslagen (Avaldsnes, Steigen), men de gamle l. og de gamle lagtingene vesta- og nordafjells synes å ha holdt seg bedre enn lagtingene på Østlandet. Eksempelvis ble det avholdt store representasjonsting med navn av Frostating og Gulating gjennom det meste av 1500-tallet, hvor frostatingsmenn og gulatingsmenn har hatt samtaler med øvrigheten. Faktisk framtrer disse tingene som en slags landsdelsstendermøter etter reformasjonen.		Denne nye tingordningen bidro til å bryte opp de gamle lagdømmene i mindre enheter, kalt ''lagsogn'' ({{gno.}} ''logsogn'' {{f.}}), det vil si lagmannens embetsdistrikt. Eksempelvis ble lagmannsdomstolene i Oslo og Hamar viktigere enn det gamle tinget på Eidsvoll. Ikke desto mindre ble det ennå i 1600-årene avholdt rettsmøter på Eidsvoll, kalt lagting, under ledelse av lagmannen i Oslo. Også Borgartingslagen ble som vi har sett spaltet i lagsogn, 4 stk., hvert med sentrum i de viktigste byene rundt Viken: Tønsberg, Sarpsborg, Skien og Konghelle (lagsognene i den gamle Borgartingslagen varierte en del før ca. 1550). Men fortsatt ble det ca. 1550 også avholdt større fellessesjoner for bygdene rundt Oslofjorden i Sarpsborg, om ikke for hele det gamle lovområdet. Tilsvarende utskilling av lagsogn fant som vist også sted i Gulatingslagen og Frostatingslagen (Avaldsnes, Steigen), men de gamle lagdømmene og de gamle lagtingene vesta- og nordafjells synes å ha holdt seg bedre enn lagtingene på Østlandet. Eksempelvis ble det avholdt store representasjonsting med navn av Frostating og Gulating gjennom det meste av 1500-tallet, hvor frostatingsmenn og gulatingsmenn har hatt samtaler med øvrigheten. Faktisk framtrer disse tingene som en slags landsdelsstendermøter etter reformasjonen.

	Domstolsreformene mellom 1590 og 1607 skulle imidlertid besegle den gamle tingordningens skjebne. Som rettskrets for overretten i det nye domstolsapparatet overtok lagmannens embetsdistrikt definitivt de gamle l. plass. For tiden etter 1607 bruker vi begrepet l. entydig i betydningen lagmannsdømme eller lagsogn. Med små justeringer ble lagsogninndelingen fra 1500-tallet fast etter århundreskiftet.		Domstolsreformene mellom 1590 og 1607 skulle imidlertid besegle den gamle tingordningens skjebne. Som rettskrets for overretten i det nye domstolsapparatet overtok lagmannens embetsdistrikt definitivt de gamle lagdømmenes plass. For tiden etter 1607 bruker vi begrepet lagdømme entydig i betydningen lagmannsdømme eller lagsogn. Med små justeringer ble lagsogninndelingen fra 1500-tallet fast etter århundreskiftet.

	Vi regner med flg. l./lagstoler (s.d.) i 1600–1700-årene: Viken, Fredrikstad (tidligere i Sarpsborg), Oslo (Kristiania), Opplandene, Tønsberg, Skien, Agdesiden, Stavanger, Bergen, Trondheim, Jemtland og Steigen. (Viken og Jemtland falt vekk med svenskenes erobringer ved midten av 1600-tallet.) Ved opprettelsen av grevskapene Larvik (1671) og Griffenfeldt/ Tønsberg (1673) falt det meste av Tønsberg l. inn under grevskapenes birkejurisdiksjon. Ved nyopprettelsen av Jarlsberg grevskap i 1684 ble byene i det gamle Tønsberg amt pluss Sandsvær, Eiker, Modum og Sigdal holdt utenfor grevenes jurisdiksjon og opprettholdt som eget l. Dette reduserte Tønsberg l. ble i 1696 slått sammen med Fredrikstad l. S.I.		Vi regner med flg. lagdømmer/''[[Leksikon:lagstoler\|lagstoler]]'' (s.d.) i 1600–1700-årene: Viken, [[Fredrikstad]] (tidligere i Sarpsborg), Oslo (Kristiania), Opplandene, Tønsberg, Skien, [[Agdesiden]], [[Stavanger]], Bergen, Trondheim, Jemtland og Steigen. (Viken og Jemtland falt vekk med svenskenes erobringer ved midten av 1600-tallet.) Ved opprettelsen av grevskapene Larvik (1671) og Griffenfeldt/ Tønsberg (1673) falt det meste av Tønsberg lagdømme inn under grevskapenes birkejurisdiksjon. Ved nyopprettelsen av [[Jarlsberg grevskap]] i 1684 ble byene i det gamle [[Tønsberg amt]] pluss [[Sandsvær]], [[Eiker]], [[Modum]] og [[Sigdal]] holdt utenfor grevenes jurisdiksjon og opprettholdt som eget lagdømme. Dette reduserte Tønsberg lagdømme ble i [[1696]] slått sammen med Fredrikstad lagdømme. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Verdslig inndeling\|{{PAGENAME}}]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2013 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:09.png\|thumb\|~~350opx~~]]		[[Fil:09.png\|thumb\|350px]]
	[[Fil:E.png\|thumb\|350px]]		[[Fil:E.png\|thumb\|350px]]
	'''Lagdømme''' er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en [[Leksikon:lagmannsrett\|lagmannsrett]] har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke lagdømme om de gamle lov- og lagtingsområdene [[Gulatingslag]], [[Frostatingslag]], [[Eidsivatingslag]] og [[Borgartingslag]], som igjen har navn etter tingstedene, [[Gulen]] i [[Sogn]], [[Frosta]] i [[Trøndelag]], [[Eidsvoll]] på øvre [[Romerike]] og [[Sarpsborg\|Borg]] ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som [[Leksikon:lagting\|lagting]], det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler ([[Vestlandet]], [[Trøndelag]], [[Opplandene]] og [[Viken]]) ved utgangen av [[vikingtiden]]. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatingslagen til [[Håkon den gode]]s tid (ca. 960), mens de to østnorske lagdømmene knyttes til [[Olav Haraldsson]]s rikssamlingsverk (1015–30).		'''Lagdømme''' er et relativt nytt ord og betegner det distriktet hvor en [[Leksikon:lagmannsrett\|lagmannsrett]] har domsmyndighet. Imidlertid er det blant historikere også blitt vanlig å bruke lagdømme om de gamle lov- og lagtingsområdene [[Gulatingslag]], [[Frostatingslag]], [[Eidsivatingslag]] og [[Borgartingslag]], som igjen har navn etter tingstedene, [[Gulen]] i [[Sogn]], [[Frosta]] i [[Trøndelag]], [[Eidsvoll]] på øvre [[Romerike]] og [[Sarpsborg\|Borg]] ved Sarpsfossen. Disse tingene ble trolig organisert som [[Leksikon:lagting\|lagting]], det vil si representasjonsting, for sine respektive landsdeler ([[Vestlandet]], [[Trøndelag]], [[Opplandene]] og [[Viken]]) ved utgangen av [[vikingtiden]]. Ifølge tradisjonen knyttes organiseringen av Gulatingslagen og Frostatingslagen til [[Håkon den gode]]s tid (ca. 960), mens de to østnorske lagdømmene knyttes til [[Olav Haraldsson]]s rikssamlingsverk (1015–30).